Friesia IV, 1-2

NORDISK MYKOLOGISK TIDSSKRIFT 

BIND IV HEFTE 1-2 

KØBENHAVN 1949-50

INDHOLD 

Side 

F. H. Møller: Danish PsaZliota Species. Preliminary Studies for 

a Monograph on the Danish Psalliotae. 1 

Morten Lange and Erik Bille Hansen: Notes on Danish Fungi. 

(Resume: Interessante Svampefund i Kongelunden) . ... 

Morten Lange: Bidrag til Danmarks Gasteromycet-Flora. (Sum- 

61 

mary: Notes on Danish Gasteromucetes), 66 

Paul Neergaard: Mycological Notes III. 7. Colletotrichum go 

detiae Neerg. 8. Phoma bellidis Neerg. 9. Zygosporium 

parasiticum (Grove) Bunting & Mason. 10. Peronospora 

dianthicola Barthelet. .................................... 72 

Frede Terkelsem Sjældnere Svampefund i 1948. (Summary : 

Notes on rare Fungi in Denmark). 81 

V. Hertz: Russula adusta Fr. (Summary: Russula adusta Fr.). 85 

M. P. Christiansen: Bidrag til Kendskabet af Danmarks resupinate 

Svampe. I. (Summary : Contributions to the resupinate 

fungus-flora of Denmark). 89 

Notitser .... .................................................. 98 

Meddelelser fra Foreningen til Svampekundskabens Fremme 

(1948-1949) 105 

* 

REDAKTION: 

N. F. BUCHWALD F. H. MØLLER 

* 

Udgivet af Foreningen til Svampekundskabens Fremme 

Rolighedsvej 23, København V. 

Trykningen afsluttet Maj 1950. 

PDF scanning and OCR by the Danish Mycological Society 2010 - www.svampe.com 

REDAKTION: 

N.F. BUCHWALD F. H. MØLLER 

*

DANISH PSALLIOTA SPECIES 

Preliminary Studies for a Monograph 

on the Danish Psalliotae 

BY F. H. MØLLER 

INTRODUCTION 

c o Il a b o r a t o r s. .The present contribution to the systematics 

of the genus Psolliota, for the publication of which a grant has 

been received from the Carlsberg Foundation and the Rask-Ørsted 

Foundation, is based on observations made during the last 30 years, 

particularly the periods 1920-1924 and 1933-1949. During these 

years the author had the good fortune to collaborate, inter alia 

with Mr. Jakob E. Lange (1920-1941) and Julius Schaf 

f e r (1933-1944), by the exchange of specimens, drawings, de 

scriptions, and literature. Valuable information has likewise been 

received from Mr. N. F. Buchwald, Copenhagen (e.g. numerous 

specimens, literature), Mr. J. J. Geiger, Winterthur (1iterature), 

Mr. R. H a Ile r, Aarau (descriptions, drawings, literature), Mr. P. 

H e i n e m a n n, Brussels (descriptions, drawings, literature), Mr. 

Z o l t an K a l m ar, Budapest (descriptions, literature) , Mr. M o r 

ten Lange, Copenhagen (e.g. literature), Mr. A. A. Pearson, 

Hindhead, England (valuable specimens, many descriptions and 

drawings, . literature), Mr. A l b e r t P i l at, Prague (particulars 

concerning Psalliota auqus ta, P. Benesii and P. haemorrhouiarui) , 

Mr. R. R y d b e r g, Stockholm (e. g. photographs of Swedish Psal 

liota species in the Edulis group), Mr. A l e x a n d e r H. S m i t h, 

Michigan (valuable literature) , and Mr. ø. W i n g e, Copenhagen 

(specimens, descriptions, drawings). Mrs. A n e M a r i e H e s t e 

h a v e, Torup, Frederiksværk (Denmark) , has given the author 

some very fine water-colours (several of them showing interesting 

Danish Psalliota species) executed by her deceased husband Mr. 

-1 -

-2- 

R. H e s t e h a v e. In addition numerous species of mushrooms have 

during the last few years been received for identification from many 

Danish botanists and others interested in fungi. The names of these 

collaborators will in many cases appear under the description of 

t he species. In the preparation of thi s publication Professors N. ' . 

Bu chwal d, K n u d J essen, and ø. Wi n ge have given valuable 

assistance, and Mr. E . B r o c k m e y e r has revise d t he Latin diagnoses 

of the new species. 

C o Il e c t i v eS p e c i e s. When working on the sys tematics of 

t he genus one soon discovers that, though new species have during 

t he last fe w decades bee n segregated from the old ones (e. g. 

Psalliota cæmpestris, P. aroensis, P. siloaiica, and others) , the latter 

are still so rich in forms t hat it will re quire several years intensive 

work before they can be fully investigat ed; they do indeed present 

a peculiar contrast t o the narrowly defined species of moder n 

authors. These collective species may with some justification be 

introduced into popular books but should be dealt with by spe 

cialists in more detail. After careful and prolonged study, both in 

the field and the laboratory, we find that they must be divided 

up into separate units, whether we call them species, subspecies, 

varieties, or forms. The author is not sure that he has found the 

right designation in all instances (Cp. J a k o b E. L a n g e, Fl. Ag. 

Dan. IV, p. 54). 

G o o d M a t e r i a l f o r I n ves t i g a t i o n. In the description 

or the identification of Psalliota species, it is necessary to have 

young fresh fruit bodies, as the gills especially are apt to fade and 

turn greyish a few hours after gathering because the dark spores 

ripen so quickly that it is impossible to classify the red colour while 

it is still vivid and pure, which is normally the case at the time 

when the pileus expands. Other characters too (i. a. the smell and 

the change of colour in the flesh or pellicle when touched or broken) 

are easily lost if the fungi are left overnight, particularly in a warm 

room. Mushrooms received by post are as a rule of little value for 

painting or description, although they can of course be used for 

microscopic examination. On the other hand, in the late, cool and 

damp autumn, when the attacks of larvae have stopped, young 

newly gathered fruit bodies can be kept fairly fresh for a couple 

of days, if placed in the shade on a damp lawn. 

The reddening Flesh and yellowing Surface of

-3- 

t h e P i l e u s. Of great systematic value is the change of colour 

that takes place in the flesh and skin of the pileus when broken 

or touched (rubbed) . Smell too is important, and the colour re 

action mentioned below. As will appear from the key to t he groups, 

t hese characters are used for the division of the genus into two 

main group s of almost the same size : Rubescentes and Flavescentes. 

T h e R i n g. In establish ing the species considerable import ance 

must also be attache d to t he character s of t he ring. In some species 

the ring is only sli ghtly developed, thin, and without scales on the 

underside (a simple ring), bu t in a number of other species 

(especially under Flavescentes) an out er veil is seen on the under 

side of the 'ring which becomes stellately r uptured during the 

growth ("co g-wheel ring") or forms coarse scales (underside of 

r ing areolat ely squamose). But above all , the position of the ring 

on the stem should be noted, since it will sometimes be peronate 

(Fries: Annulus inferus) - though in few cases only - , and some 

times sheathed above (Fries: Annulus superus).*) 

T h e C o lou r o f t h e G i II s. This is of much the same im 

portance in the systematics of the genus Psalliota as in Cortina 

rius. In quite young closed fruit bodies the gills are pale or merely 

faintly reddish and when old almost uniformly dark, so that in this 

late stage the colour of the gills is of small interest for identifica 

tion. Conversely, the red tinge of the gills in the expanding stage 

is extremely important. In the descriptions that follow the colour 

is deseribed as seen from below, that is to say, not observed on the 

surfaee of the gills where it is a Iittle darker than at the gill edge, 

because the paIe cystidia on the edge here subdue the red colour. 

When describing the colour it is also necessary to take into account 

that the gills in a particular species are often more vividly red when 

the fruit bodies have grown quickly, after a heavy rainfall for in 

stance, but they are considerably paler if the ground or the weather 

is dry. The experienced fungus gatherer will, however, easily be 

able to deeide whether or not the fruit bodies ,have been exposed 

to dryness so that in any case the red shade of the gills may be a 

. guide to him in his determination. 

The Surfaee of the Pileus. Often loose flocci (P. sub 

jloccosa) occur on the surfaee of the cap as well as the stem, which 

must be interpreted as originating from a rudimentary universal 

* ) See E l i a s F r i e s, Sveriges Åt!. och Gift. Svampar, p. 25, note. 

1*

-5- 

T h e S h a p e a n d C o n s i s t e n c y o f t h e S t e m. As a rule 

slender species, often growing in woods, have at any rate when old 

markedly hollow stems, and are often bulbous at the base, while 

t he low thiek-sternmed species frequently have a solid, pithy or 

slightly hollow stem and are without a conspicuously bulbous base. 

Since these stem characters are very significant they have been 

used in the succeeding keys t o t he groups and species. 

@@® (§) 

oOJJo 

7 

Fig. 2. Spores (500:1 ) and cystidia (250:1) of: 1. Psalliota squamulitera. 

2. P. depauperata. 3. P . lanipes (type) . 4. P. [usco-iibrillosa. 5. P. Langei . 

6. P . mediotusca. 7. P. v arie ga t a. 8. P. haemorrhoidaria. 9. P . silvatica 

(type) . 

T h e C y s t i d i ao n t h e G ill E d g e. Where the macroscopic 

characters fail, it is fortunate that an examination of the cells of 

the gill edge and the spores may be decisive. The majority of species 

has cystidia on the gill edge (see, however, the Campestris group) ;

-6- 

systematic importance must be attached to these, not only because 

of their form (hair-shaped, clavate, balloon-shaped, or globate) and 

size, but also on account of their numerical proportion in the various 

species. Thus they may occur in such large numbers that they form 

a wide light-coloured, flocculose border along the edge. But where 

the cystidia are absent or sparse the gills assume a more vivid hue 

(rosy flesh colour) so that the two extremes may be employed as 

good macroscopical characters (e. g. P. Langei and P. variegata as 

opposed to P. silvaticaJ' P. campestris as opposed to P. edulis and 

P. spissa). 

T h e S p o r e s. Fortunately the spores toa are of great con 

stance in the identification. It should, however, be taken into ae 

count that often, especiaIly late in the year, there may occur fruit 

bodies of normal 4-spored species with a larger average spore 

measurement than usual, because among the 4-spored basidia there 

are many basidia bearing 1-3 spores. In that case the spores can 

not of course be counted on as a reliable character (see also p.35). 

A species of frequent occurrence, P . bispora, of which, as is well 

known, there are cultivated forms, unlike what is normal for other 

Psalliota species has always 2-spored basidia and can thus easily 

be distinguished from the very similar P. subjloccosa; which is 

4-spored. 

T h e C o lou r o f t h e S p o r e P o w d e r. When the spore pow 

der is deposited in a thick layer on clean white paper the colour 

is more or less dark brown in most of the species. It is as a rule 

constant for each species provided that thick deposits are com 

pared, but the shades come very close to each other, and .only if 

they are determined by means of a colour plate can they give a 

little help in the identification, For this purpose the author has 

used R. R i d g w a y, Color Standards and Color Nomenelature 

(1912), J a k o b E. L a n g e's colour table in "Studies in the Agarics 

of Denmark" VI (1926), and E. S eg u y, Code universel des cou 

leurs (1936) .+:.) 

* ) Where the names of colours are placed in quotation marks in the 

sequel they are the names from R i d g w a y's book, while the ab 

breviations L and S denote L a n g e and S e g u y. Since L a n g e's 

colour plate is not so rich in brown shades the indications must in 

certain cases be approximate. Thus g 8 in L a n g e is a little more 

reddish than the colours in the other two colour plates with which 

they are compared.

-7 

Fig . 3. Spores (500:1) of: 1. Psalliota altipes. 2. P. decorata. 3. P . aesti 

v alis. 4. P. aestivalis var. flavotacta. 5. P . livido-niJtida. 6. P. porphyrea . 

7. P . cupr eo-brunnea. 8. P. cam/pestris (type). 9. P. campestris var. eque 

stris. 10. P. campestris var. floccipes. 11. P . cam pe st r i s var. [usco-p ilo 

se ua. 12. P. campestris var. squarnuloso.: 13. P . campestris var. i sabellina. 

T h e C o lou r R e a c t i o n. On the other hand, chemical reac 

tions may be very helpful. By means of these it is possible to 

distinguish two such similar looking species as P. xanthoderma and 

P. silvicola. This may be done amongst other things by the socalled 

"cr oss-marking reaction" or "Schåff'er reaction" .x.) which is 

negative in the former species but positive in the latter. The cross 

marking is done with a glass rod. Dipping it in anilin oil a line is 

drawn across the pellicle of the capo Another line is drawn across 

it with concentrated nitric acid. At the confluence of the two fluids 

in the point of intersection a flame coloured spot will then at once 

appear in the almond-scented P. siloicola, while this colour does not 

appear in P. xanthoderma which smells faintly of carbolic or ink. 

All other species smelling distinctly of almonds also show a vigorous 

positive colour reaction when marked in this way. In the text to 

follow this reaction will be called the "Schåff er reaction". 

* ) See J u 1. S c h li f f e r: Spezifische Merkmale bei Champignons, 

Schweiz. Zeitschr. f. Pilzkunde, pp. 137-140, 1933.

-8- 

THE PSALLIOTA GROUPS 

A. R u b e s c e n t e s. Flesh turning more or less red when broken. 

Pileus rarely becoming yellow when touched. Smell when fresh 

often acidulous, not like carbolic or distinctly almond-like. 

Schåffer re action as a rule negative. 

B. F l a ves c e n t e s. Pileus t urning more or less yellow when 

touched. Smell like almonds. Schåffer reaction positive (except 

in the Xanthoderma gr oup, which smells of ink or faint ly 

of carbolic, and shows negative Schåffer reaction). 

N o t e. Sometimes the p ellicle of the cap in certain forms of the 

Sp issa and Campestr is groups (see the key to the R ubescentes ) turns 

yellow when touched, but these for m s diff er from species of Flav escentes 

by the presence of hypha-like cystidia on the gill edge (Spissa group ) 

or .by f ertile gill edge (Campestr is group ) as well as by the thin, simple 

ring, not coarsely a reolate-squamose on the underside or dentate. Further, 

in some of the species of Flav escentes the flesh of the stem turns slightly 

red; these differ from species of R ubescentes by their smell like almonds, 

carbolic or ink, and by broad cystidia on the gill edge. 

A. Ring peronate. 

B. Ring sheated above. 

A. RUBESCENTES 

KEY TO GROUPS 

I. The Edulis group. Cystidia on gill edge narrow, cla 

vate to hair-shaped. Spores roundish ovate to roundish. 

Mostly outside woods. Type P. edulis p. 9 

a. Gill edge lined with cystidia. 

a. Cystidia on gill edge broad, balloon-shaped to clavate. 

II. The Sil'vat-ica group. Flesh often turning bright red. 

Pileus often brown, squamose. In woods. Type P . sil- 

vatica p. 19 

/3. Cystidia on edge narrow, hypha-like to narrowly clavate. 

Gills narrow, at first flesh-coloured. Spores shortly ovate 

to roundish.

- 12 

P i l e u s 5-9 cm, convex with flattened or slightly depressed 

centre, silky, at first greyish white ("Tilleul Buff"), soon alittIe 

darker with fleshy tinge ("Avellaneous"). Smooth, at first with 

small, scattered, pale, adpressed velum seaIes near the margin, then 

also with broad adpressed scales formed by the rupture of the stiff 

pellicle (as shown in B r e s a d o l a). Margin less strongly involute 

but with thick white dentate edge. G i Il s free, crowded, fairly 

thick, narrow, somewhat dry, paIe rose ("Flesh Pink"), finally 

blackish brown with sterile, Iight -coloured, denticulate edge. S t e ro 

4-5 cm X 10-20 mm , cylindrical or slightly bulbous at base, pithy, 

fin ally fistulose, white, later reddish grey below ring like the cap, 

floccose just under the ring. R i n g peronate, white, thick, narrow, 

spreading, flocco se on the underside, and with a squamulous zone 

from the universal veil. F l e s h firm, white, when broken strongly 

flesh-coloured ("Vinaceous-Fawn"), the pith of the stem, as in 

other species with pithy stems, persistently white. S m e Il acidulous, 

later somewhat unpleasant, sometimes like licorice or with an aci 

dulous scent. S c h af f e r r e a c t i o n negative. S p o r e p o w d e r 

dark brown ("Mummy Brown"; L. g 8; S. 701) . 

Spores ovato-globate with small guttae, 5-7.5 X 3.75-5p. 

Basidia 4-spored, 24-35 X 7-9 p . Cystidia on gill edge nu 

merous, tufted, broadly clavate, hyaline or brown, 26-54 X 8-18 p , 

mostly 10-12 p broad. . 

Gregarious in light spruce plantations, rather infrequent. June 

October. 

Falster: Korselitzeskovene by Garrethusene; Lindeskoven; at 

the south end of Virket Sø. - Fyn: Bøllevænge near Nyborg. 

Lolland: Krageskov near Priorskov; Lindet Skov; Ryde Skov. 

Møen: Klinteskoven near Slumrehulen (G. E b b e s e n). - Sjælland: 

Garden in Køge (M. P . Christiansen, K. Elleby). 

The species is both macroscopically and microscopically quite 

distinct from P. bispora and is also characterized by its growth on 

spruce needles. Tf.the ring is taken into consideration, it eannot be 

mistaken for P. squamulifera which also grows under spruce. The 

figure cited from B r e s a d o l a does not show the characteristic 

flocci on the cap, and the flesh turns a more vivid red in the fresh 

fruit bodies of P . subjloccosa. However, B r e s a d o l a figures 4 

spored basidia, and the dimensions of his cystidia (45-60 X 10 

12 p) agree better with P. subjloccosa than with P. bispora; 

I 

I 

I 

I \ 

I 

I

-13 - 

3. Psalliota edulis (VITT.) BUCHW. 

N. F. B u c h w a l d, Spise- og Giftsvampe, p. 125, 1937. 

Syn.: Agaricus campestris A edulis Vitt. 1835. 

bitorquis Quel, 1883. 

Rodmani Peek 1884. 

non Agaricus Bernardii Quel. 1878; non Chitonia Pequinii 

Boud. 1901. 

leon.: V i t t a d i n i, Funghi Mang., p. 41, t. 6, 1835. 

B r e s a d o l a, leon. Mye., t. 825 (P. campestris L. var. edulis 

Vitt.) , t. 824 (P. campestris L. var. alba Fr.) , 1931. 

L a n g e, Fl. Ag. Dan. IV, p. 59, t. 138 D, 1939. 

J. S c h li f f e r: Michael, Flihrer f. Pilzfr., no. 49, 1939. 

Non H a n s Wa l ty, Sehweizer-Pilztafeln TI, t. 28, 1944 (the 

ring is not peronate). 

P i l e u s 4-8 cm, eonvex, with flat to slightly depressed centre 

at first, glittering, firm, whitish, then light alutaeeous ("Cartridge 

Buff"), oehraeeous or with sulphurous spots when touched, and 

often with a thin, adnate membrane derived from the universal veil 

on the dise. Margin more or less elosely involute for a longer or 

shorter period, with thiekened and outwardly striate edge. G i Il s 

free, very erowded, narrow, light flesh eolour ("PaIe Cinnamon 

Pink"), at length blaekish brown with sterile, pale edge, S t e m 

4-6 cm X 20-35 mm, eylindrical or slightly swollen towards the 

base whieh is often somewhat pointed, rooting, solid, with the 

same eolour as the eap, smooth. R i n g double: (l) a broader, and 

thieker upper ring whieh is peronate, rigid and spreading, often 

striate on the upper side, naked and unstriped on the underside, 

and (2) a quite narrow and thin, sheating, erect, lower ring. Flesh 

firm and dense both in the cap and the stem, white, very slightly 

wine red ("PaIe Vinaceous Fawn") when broken. S m e Il acidulous 

or, when the pellicle has beeome yellow by bruising, almond-like. 

S c h li f f e r r e a c t i o n negative, very rarely slightly positive. 

Spore powder brownish black ("Bone Brown"; L. c3; S. 117). 

Spores roundish, 1-2 guttulate, 5-6.25{-7) X 4-5{-6)p. 

B a s i d i a 4-spored, (22-)28-40 X 6-9(-12) p. S t e r i g m a t a 

2.5-3 p long. C y s t i d i a on edge numerous, broadly clavate, 

hyaline or slightly brownish, 11-40 X 5-16 p.

-14 - 

Gregarious, frequent on sandy and manured soil near roads and 

streets, in graveyards, in gardens, not in woods. May-October. 

The species varies a good deal. Sometimes the margin of the cap 

is very closely involute and at first rolled far under the gills, in 

which case the upper ring is torn off narrowly when it expands ; 

sometimes the margin of the cap is less involute and the upper ring 

broader. The stocking-like covering of the stem below has not un 

commonly been ruptured so that a naked zone is seen. Exceptionally 

the lower ring is absent (see B r e s a d o l a, t. 824) , and t he upper 

r ing may be placed near the base of the stem. On r ich soil (garbage 

dumps) the following variety occurs : 

3a. Psalliota edulis (VITT.) BUCHW. var. valida var. n. 

A typo differt statura robustiore, carne fraeta distincte incarnata. 

Caespitosa, in pratis pinguibus Daniae, mense Augusto. 

P i l e u s 10-15 cm. S t e m double-ringed, short and thick, 5 cm X 

30-40 mm, f'inally tawny at base. F l e s h compact, thick, when 

broken vivid flesh colour ("Buff Pink"). In other respects like 

the type. 

In tufts in rich meadows, garbage dumps and the like. August. 

Falster: Korselitze on roadsides; Nykøbing F. sportsground (for 

mer garbage dump) in tufts of 3-5 fruit bodies. 

4. Psalliota Bernardii Q UELET. 

Fig. 4. Plate VII. 

Q u e l e t in Cooke et Quelet, Clavus Hym., p. 89, 1878. 

Icon. : Q u e l e t, Soc. bot. XXV, t. 3, fig. 12, 1878. 

B e r n a r d, Champ. Roch., t. 23, figs. 1, 2, 1882. 

R o Il a n d, Atlas des Champ. de France, Suisse, Belgique, 

t. 71, no. 158, 1906-10. 

Pileus 8-15(-20) cm, firm and remarkably thick-fleshed, 

semiglobate at first, then often with flattened, sometimes slightly 

depressed centre, silky, white, or paIe leather tan, when older often 

with a purplish grey or argillaceous tinge ("Vinaceous-Buff") be 

coming reddish when touched ("Light Vinaceous-Lilac"); the pel- 

I 

I l 

I \ 

I

-15 - 

Fig. 4. Psalliota B ernardii. 

To the lef't an old very squamose fruit body. 

licIe and the underlying flesh very soon breaking up into large, 

more rarely small, thick, areolate scales between which the slightly 

lighter-coloured flesh is visible, or forming imbricate, coarse seaIes ; 

the margin abruptly incurved at first, so closely and broadly that 

it adjoins the apex of the stem; when expanding a felty, soft, thick 

roll is formed, striate on the underside (outer side), which far 

exceeds the gills, and from the downward-turned underside of which 

the ring is torn off. G i Il s free, crowded, very narrow, paIe greyish 

flesh colour ("Light Greyish Vinaceous"), at length blackish brown, 

edge sterile, light, floccose. S t e m short, 5-7 cm X 25-40 mm , 

often subfusiform, sometimes cylindrical with pointed base, solid, 

whitish, the base often shot with purplish grey or brown, silky, 

firm, smooth and unstriped above, but the lower half of the stem 

as a rule with an ochraceous scaly zone or (rarely) a rudimentary, 

membranaceous, erect lower ring, slighter than the lower ring in 

P. edulis. Placed near the apex is seen a peronate white, fairly thin,

-17 - 

P. Bernardii is not poisonous and is often eaten. But many people 

have a distaste for it, on account of the unpleasant smell, which 

some regard as carbolic-like. It is also indigestible because the flesh 

is firm and often tough especiaIly when old. It is better,as done 

by people from the neighbourhood of Frederiksværk (R. H e s t e 

h a v e), to use only the juice. It is a faet, however, that fungus 

gatherers as a rule give it a wide berth when they are looking for 

mushrooms, so that the large white fairy rings are left to decay 

slowly - at a distance they look like light shore birds. 

5. Psalliota ingrata sp. n. 

Fig. 5. Plate VIII. 

D i a g n o s i S. Pileus 6--10cm, convexo-expansus, compactus, 

argillaeeus vel alutaceus, primo sublevis vel fibrilloso-squamulosus, 

dein squamis latioribus, adpressis, tenuibus radiatim obtectus, mar 

gine albo, diu valde involuto, sulcato-striato ut in Psalliota Bernardii. 

LamelIae liberae, confertae, . angustae, e dilute griseo-incarnatis 

obscure fuscae, acie sterili, alba. Stipes 5-7 cm X 20-30 mm, inae 

qualis, interdum fere rapiformis, saepe ad basim curte acuminatus 

et curvatus, solidus, albus, apice levi, sub annulo interdum adpresse 

ochraceo-squamulosus vel fulvo-maeulatus. Annulus inferus, albus, 

tenuis, simplex, supra ex parte striatus, infra levis. Caro eompaeta, 

alba, fraeta laete rosea. Odor subnauseosus, fere ut e piseibus vel 

avibus piscivoris sicut Phalacrocorace carbone. 

Sporae acervatim fuseae, subglobosae, uniguttulatae, 5.5-7(-8) 

X 4.5-5.5(-6),u. Basidia 4-sterigmatiea, elavata, 26-36 X 7-10,u. 

Sterigmata 5,u longa. Cystidia aciei lamellarum numerosa, fusoidea 

vel clavata, saepe flexuosa, hyalina, 30-64 X 6-20,u. 

Gregatim vel solitaria ad terram nu dam sub arboribus frondosis 

et coniferis juxta vias, in hortis, fruticetis etc., non circulos for 

mans in pratis juxta mare ut Psalliota Bernardii, cum qua ceterum 

valde affinis est. 

D e s c r i p t i o n. P i l e-u s 6-10 cm, thiek-fleshed, eonvex, argillaceous 

or buff ("Deep Olive-Buff", "Olive-Buff") but whitish to 

wards the margin, almost smooth when young, then radially 

breaking up into adpressed seales, giving the pellicle a bark-like 

appearance, though without deep cracks in the flesh, the scales 

being thin. Margin as in P. Bernardii, though often less involute.

- 18 - 

Fig. 5. Ps allio t a ingrata sp. n. 

G i Il s also as in that species, but perhaps a brighter red ("Light 

Congo Pink"). Stem 5-7 cm X 20-30 mm, subfusiform or thicker 

below with pointed,often curved base, solid, whitish, with age fulvous 

(L. g 6) at base, firm, naked or with argillaceous scales below 

(remnants of the universal veil) , but without any distinct lower 

ring. R i n g peronate, white, thin, and often ruptured, with partly 

fluted upper side, without scales on the underside. F l e s h thick 

and firm, white, bright rose colour ("Vinaceous-Pink") when cut. 

S m e Il fishy, stinking. S c h af f e r r e a c t i o n negative. S p o r e 

p o w d e r brownish black ("Bone Brown"; L. c 3; S. 117). 

S p o r e s roundish, with large gutta, 5.5-7(-8) X 4.5-5.5 

(-6) p. Basidia mostly 4-spored, c1avate, 26-36 X 7-10 p. 

Sterigmata 5p long. Cystidia on sterile gill edge numerous, 

fusiform to clavate, often flexuose, hyaline, 30-64 X 6-20 p.

-19 - 

Solitary or gregarious (1-5 fruit bodies) on bare soil under 

deciduous or coniferous trees in gardens and hedges, but not in 

rings on seaside meadows as P. Bernardii. Rare. June-September. 

Falster: Kragelyngen near Skørringegård ; Nykøbing: Vester 

skov; hedge row near the cattle show grounds; Nørre Skoles Skole 

have ; Prinsholm in garden (Taxus). - Lolland: Krenkerup Park 

(under Ttuxu«, L i n d h a r d H a n s e n) ; Lindelse near Nakskov 

(under Picea, C. H. Westergaard). 

P . ingrata is nearly allied to OT perhaps identical with the P . 

al godor a briefly deseribed in Swedish ad interim (i. e. without La 

tin diagnosis) by Ln g e l s t r om & Rydberg in 1940 (Ingel 

s t r om, Svampflora, p. 105). According to R y d b e r g the latter 

is not rare in Sweden; it seems to be a little larger and to have a 

more fibrillose capo Further it is stated to smell of seaweed and the 

flesh finally becomes greyish pink in the whole fungus. The latter 

two characters have not been observed in P . ingr at a. 

II. TUE SILVATICA GROUP 

Medium-sized, often slender species. Pileus brown scaly or brown 

fibrillose. Gills often narrow, flesh colour or bright pink. Gill edge 

sterile, light. Ring sheathed above. Flesh frequently turning a deep 

red. Smell acidulous. Cystidia on gill edge balloon-shaped to broadly 

clavate. Spores ellipsoid. Schåffer reaction negative. In woods. 

N o t e. Some darkscaled species of the Xanthoderma group resemble 

strikingly Psalliota silvatica. However, they are more related to the 

Arvensis group (Flavescentes ) . 

1. { 

2. { 

2* 

( a. 

l b. 

( a. 

l b. 

KEY TO SPECIES 

Pileus whitish or pale, obsoletely scaly or slightly fibril- 

lose . 

Pileus brown, very scaly or strongly fibrillose . 

Pileus 6-10 cm, thick-fleshed. Ring thick, coarsely den- 

tate on the underside .. 

Pileus 4-6 cm, thin-fleshed. Ring thin . 

2 

5 

3 

4

3. 

4. 

5. 

- 20- 

a. Stem hollow, tall. Cap smooth at first . 

PsaZliota Benesti 

b. Stem solid, rather short. Cap and stem with pale or 

light brown squamules. In Picea-woods or meadows ... 

1. Psalliota squamulifera 

a. Flesh turning strongly red when cut. Stem slender, with 

bulbous base. Spores 5-6 X 3-3.5p. Spruce woods ... 

9 a. PsaZliota silvatica var. pallida 

b. Flesh turning faintly red. Stem rather short, without 

la. 

b. 

bulb at base. Spores 7-9 X 4-5 p. Deciduous woods 

2. Psalliota depauperata 

Pileus with depressed centre and with broad, brown 

scales. Stem short with bulbous base and string-like 

mycelium. Deciduous woods .. 

Other characters . 

a. Pileus 5-10 cm, chocolate-brown. Stem with dark 

brownish, scaly base upwards to up under the ring ... 

6. 3. Psalliota lanipes 

7. 

b. Pileus 4-8 cm, hazel with dark scales. Ring wholly 

white 3 a. Psalliota lanipes var. verecunda 

a. Pileus 4-6 cm, dark hazel, densely and finely radially 

fibrillose, but without scales. Stem cylindrical without 

bulbous base. Deciduous woods . 

4. Psalliota fusco-fibrillosa 

b. Other characters. Scaly species. Picea and Abies 

woods (No. 8 growing in deciduous woods) 8 

a. Stem without bulbous base. Gills bright rosy flesh co- 

8. lour. Spores 6-9 X 4-5 p. More robust species 

{ b. Stem with bulbous base. Spores 5-6 X 3-3.5 p ...... 

9. 

a. Pileus 6-12 cm, densely rustbrown scaly and fibrillose. 

Stem often tall. Flesh when broken bright red .... .. ... 

5. Psalliota Langei 

b. Pileus 6-10 cm, with distant chocolate-brown scales 

and fibrils. Stem short, dark brown scaly below. Flesh 

dark red when broken 6. Psalliota mediofusca 

9 

10 

6 

7

- 22- 

Gregatim in silvis coniferis et pratis saepe prope arbores fron 

dosos. Autumno. Dania. 

Psalliota Benesu Pilåt species est diversa (P i l at: Pileo primo 

glabro, levi, .. . stipite Ion g i s s i m o, usque 16 cm longo, saepe 

pilei duplo longiori ... , plus minusve flexuoso... sporis 5-5.5 X 

3.5-4 p) . 

Fig. 6. Psalliota squamulifera sp. n. 

Description. Pileus 6-10 cm, semiglobate at first, then 

expanded, sometimes with flattened centre, fairly firm, whitish, 

sometimes cracking when dry, covered at first with numerous squa 

mules, pale or brownish towards the edge ("Wood Brown") densest 

towards the edge. Pellicle not easily separable. G i Il s free, crowded, 

narrow, when unfolding light flesh colour ("PaIe Pinkish Buff"), 

at length blackish brown. Edge sterile, whitish. S t e m short and 

comparatively thick, 6-8 cm X 20-35 mm , cylindrical or gradually 

thieker towards base, solid with 2 mm broad, firm pith, white but 

often a beautiful rose colour above the ring, firm, squamulose like 

the cap in the lower half (universal veil), smooth above the ring. 

R i n g sheathed above, white but at length becoming dark, rather 

thick, most frequently narrow, double, with coarse, white teeth soen 

turning brown along the periphery on the underside. F l e s h com 

pact, thick, rather thin at the edge of the cap, white, bright wine 

colour when cut ("Purplish Vinaceous") in the upper outer part 

of the stem and in spots in the capo S m e Il acidulous, sometimes 

fruit-like. S c h af f e r r e a c t i o n negative. S p o r e p o w d e r dark 

brown ("Mummy Brown"; L. g8; S. 701).

- 23- 

Spores ovate with oblique pedicel and a large gutta, 5-7(-8) 

X 3.5-4.5(-5) u . B a s i d i a 4-spored, clava te, 20-32 X 6-8 f.Æ , 

with s t e r i g m a t a 3-4 f.Æ long. C y s t i d i a at edge numerous, 

tufted, clavate, 12-26(-40) X 4-9 f.Æ • 

Gregarious, sometimes in fairy rings. In meadows with or without 

deciduous trees and in old Picea woods. Here and there. August 

October. 

Bornholm: Almindingen. - Fyn: Bøllevænge near Nyborg. 

Kejlsø in Guldborgsund (under Crataegus). - Lolland: Ryde Skov; 

wood near Holeby (K. E Il e b y); Sæbyholm Skov and other woods 

in west and central Lolland. - Vigsø in Smålandshavet (in large 

ring, killing the grass). 

From P. subjloccosa it differs in the attachment of the ring, and 

from pale, stout forms of P. silvatica it deviates in the form and 

size of the spores and in the strongly dentate ring and compact 

flesh. 

Allied to P. Benesii; but in describing the latter the author does 

not mention the characteristic squamules on the cap, just as the 

stem and spore characters do not agree with the above description 

of P.squamulifera. Figures of Pi Benesii drawn by Jul. Schaffer 

(from material sent from the Wienerwald) and lent to the author 

are also somewhat different, for instance in the high very hollow 

stem. Add to this that P i l å. t, to whom the author has transmitted 

drawings and description of P. equamulijera, has declared that the 

latter species is not P. Benesit. 

It is possible, however, that P. Benesii occurs in Denmark - and 

it has indeed been recorded from Sweden - the author thinks he 

has seen it once or twice in spruce woods in Lolland, but the material 

was in such a bad condition that it was difficult to distinguish it 

from paIe forms of P. silvatica. The author having no description 

of his own refers the reader to A l e x a n d e r H. S m i t h's English 

translation of the diagnosis of P. Benesii as follows (A l e x a n d e r 

H. S m i t h, Studies in the genus Aqaricue, p. 121, 1940): 

Psalliota Benesii Pilå.t. 

Pileus white, fleshy, dry, at first subglobose, next hemispheric 

campanulate, later explanate, 6-15 cm in diameter, at first gla 

brous, smooth, then somewhat squamulose; stipe white, very long 

(regularly 16 cm), often twice as long as the pileus is broad, cylin 

dric, base somewhat incrassate, solid at first, becoming hollow, 

more or less flexuous, lower portion slightly floccose-squamulose,

- 24- 

above the annulus as well as the upper surfaee of the annulus thinly 

fibrillose. Annulus large, double, dentate on under side. Flesh white, 

blocd-red when bruised, then fuscescent. Spores ovato-ellipsoid, 

5-5.5 X 3.5-4 p , badious, with a thick wall, uniguttulate. Basidia 

clavate, hyaline, with a thin wall, with four sterigmata, 18-25 X 

6-8 p. Sterigmata narrow, 2 p long. Context of lamellae (central 

portion) of thin-walled, hyaline, smooth hyphae, 4-5p in diameter. 

2. Psalliota depauperata sp. n. 

Plates III a and IX. 

D i a g n o s i s. Pileus 4--6 cm, regulariter convexus, sericeo-nitens, 

alutaceus, levit er carneo-t inctus, subtiliter radiatim fibrillosus 

vel tenuiter fib rilloso-squamulosus, fib rillis griseis vel subfuscis. 

Lamellae liberae, confertae, latiusculae, e gri seo-cam eis obscure 

fuseae, acie steri li, albido-flocculosa. Stipes 4- 7 cm X 12-15 mm, 

subaequalis, farcto-fistulosus, albus, interdum supra annulum et ad 

basim versus carneus. Annulus superus, albus vel incarnatus, tenuis, 

fragilis, supra levis, infra ad marginem versus squamosus e squamis 

concoloribus, t enuibus, in orbem locatis. Caro subtenuis, alba, fraeta 

carnea, praecipue in stipite, odore debili, nec amygdalino nec acidulo. 

Sporae acervatim fuseae, ovatae, saepe 2-guttulatae, 7.5-8.5 

(-10) X 4--5p. Basidia 4-sterigmatica, clavata, 22-32 X 6-8 

(-11) u . Cystidia aciei lamellarum clavato-ovata, 22-38 X 10-20 

(-26) p, interdum clavata, magna, 28-80 X 12-26/-l. 

Solitaria vel subgregaria, in arbustis frondosis Daniae (Born 

holmia, Falstria, Lalandia, Selandia). 

Differt et a P . xanthodermate et a P. arvensi stipite cylindrico, 

cuticula numquam flavescente etc. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 4-6 cm, regularly convex, silky, alu 

taceous ("Tilleul Buff") with a faint flesh-coloured tinge, especially 

on the disc, at length darker (light "Avellaneous " ) , minutelyand 

slightly radially fibrillose or fibrilloso-squamulose with grey or 

greyish brown ("Light Drab") sometimes rather indistinct fibrils. 

G i Il s free, crowded, rather broad, greyish flesh-coloured ("Light 

Vinaceous-Fawn"), finally dark blackish brown with sterile, white 

floccose edge. S t e m 4--7 cm X 12-15 mm, nearly cylindrical, 

without bulbous base, pithy or narrowly hollow, white, sometimes 

faintly flesh-coloured above the ring and towards the base. R i n g 

sheathed above, white or flesh colour, thin and fragile, often with

- 25- 

faint, concolorous scales in a circ1e on the un der side, slightly inside 

the periphery. F l e s h rather thin, white, becoming flesh colour 

when cut, especiaIly above in the outer layers of the stem ("Vina 

ceous"). S m ell very weak, not like almonds, nor distinctly acidu 

lous. Schaffer reaction negative. Spore powder brownish 

black ("Bone Brown"; L. c 3; S. 117 ) . 

Spores ovate, often with 2 guttae, 7.5-8.5(-10) X 4-5p. 

Basidia 4-spored, c1avate, 22-32 X 6-8(-11) p . Sterigmata 

3-4p long. C y s t i d i a on edge most frequently balloon- or egg 

shaped, 22-38 X 10-20(-26) p , interspersed with clavate very 

large ones , 28-80 X 12-26 p . 

Under deciduous t rees. Rare. August-September. 

Bornholm: Sandflugtskoven ; wood near Åkirkeby (T h. S ø r e n 

sen). - Falster: Nykøbing Vesterskov (three times) ; Søndre Kohave. 

- Lolland : Krenkerup Park (numerous specimens under 

Fraæinu«, L i n d h. H a n s e n). - Nord-Slesvig : Løjt Sønderskov 

(Frede Terkelsen). - Sjælland: Rådmandshaven at Herlufs 

holm. - Norway: Hallingdal near Hove. 

The above-described species is somewhat like P. arvensis, but 

does not turn yellow when touched nor smell of almonds, and the 

ring is thin withonly small, inconspicuous scales on the underside. 

On account of the form of the stem, a nd the pellicle and flesh not 

turning yellow, besides the large spores it differs much from 

P. oxmthoderma, while it eannot be referred to P. campestris because 

it has cystidia. The problematic P. pratensis (Schaeff.) Fr., which 

is very differently interpreted by the various authors, eannot be the 

above-described species (see S c h a e f f e r, lcones, t . 96). 

3. Psalliota lanipes M ØLL. et S CHA F F. 

Plate X. 

F . H. M ø Il e r et J. S c h a f f e r , Annales mycologici 36, pp. 65-69, 

1938. 

lcon. : J. S c h a f fe r: Michael, Fiihrer f. Pilzfreunde, no. 51, 1939. 

P i l e u s 5-10 cm, at first semiglobate, then flatly convex, soon 

with distinctly depressed disc, silky, when quite young chocolate 

brown ("Deep Brownish Drab"), then on a reddish brown (HFawn 

Colour") ground with broad, chocolate brown, adpressed, fibrillose 

scales (the centre of the cap merely floccose), often with paIe re 

mains of the veil along the margin. G i Il s free, crowded, narrow,

- 26- 

light flesh colour ("PaIe Vinaceous-Fawn"), at length blackish 

brown, with sterile, light edge. S t e m 4-6 cm, with 2-3.5 cm broad, 

rounded bulbous base, at top only half as thick, with narrow, dense 

pith, above the ring white, naked, striate, below ring dark brownish 

("Light Brownish Drab") woolly-squamulose, often faintly belted 

with one or two zones of scales ; the base, which assumes a rusty 

tinge when touched, ends in a white, later yellowish 1-2 mm thick 

mycelial strand. R i n g sheathed above, white at top and striate, on 

the underside with brown squamules, t hin but rigid, narrow, some 

what spreading. F l e s h rather thin, whitish, turning rosy ("Flesh 

Pink") in young fruit bodies especiaIly at the apex of the stem, 

but in older specimens the flesh at the base of the stem is yellow 

("Apricot Yellow"), assuming a yellowish red tinge ("Vinaceous 

Fawn") above. S m e Il weak, sometimes a Iittle like almonds (when 

the base of the stem turns yellow). S c h af f e r r e a c t i o n negative 

except for the yellowish part of the stem. S p o r e p o w d e r brownish 

black ("Bone Brown"; L. c 3; S. 117). 

Spores egg-shaped with 1-3 guttae, 5.5-6.5 X 3.75-4,li. 

Basidia 4-spored, clavate, 20-24 X 6-7,li. Sterigmata 

2-3,li long. C y s t i d i a on edge tufte d, balloon-shaped-clavate, 

16-28 X 8-14 u . 

Gregarious in light beech woods. Rare. July-August. 

Lolland: Holmeskoven near Saxkøbing (see p. 34) on pile of 

turf, numerous fruit bodies (Lindh. Hansen). - Sjælland: 

Nørreskov near Furesø (0. Winge) ; Rårup Mose near Lynæs (R. 

H e s t e h a ve); Rørvig (J. P. J e n s e n) . 

Fruit bo dies of the above-described species, collected by the 

author and J. S c h af f e r in Klinicker Park and Babelsberger Park 

near Potsdam, had a hollow stem. The spores measured 5-6 X 4 ,li 

and the cystidia on the edge 14-24 X 9-10 u . 

3a. Psalliota lanipes MØLL. et S CHAFF. var. verecunda var. n. 

Plate Ib. 

A typo praecipue statura graciliore, colore pile i stipitisque dilu 

tiore, annulo toto albo distincta. 

Differs from the type in ths following characters : 

P i l e u s 4-8 cm, nut-brown ("Avellaneous") with dark brown 

("Natal Brown"), sparse, broad, fibrillose scales. S t e m 4-5 cm 

tall, about 2 cm thick below and 1 cm above, with less numerous 

and lighter scales. R i n g quite white on the underside. 

I II 

I

- 27- 

s p o r e s ovoid, 2-3-guttulate, 5.5-6 X 3.5-4 p. B a s i d i a 

4-spored, 20-30 X 6-7 p. Sterigmata 2-3 p long. Cystidia 

on edge balloon-shaped-clavate, 15-30 X 7-14 p. 

Gregarious in light beech woods. Rare. August-September. 

Falster: Dalbygårds Skov, numerous. - Sjælland: Hareskoven 

(J. P. Jensen). 

Both the type and the variety may perhaps be omistaken for 

P. bispora, which, however, has 2-spored basidia, another shape of 

spore, and a peronate ring. 

4. PsaUiota fusco-fibrilIosa sp. n. 

Plate IIb. 

D i a g n o s i s. Pileus 4-6 cm, convexus, interdum subumbonatus, 

sericeo-nitens, avellaneus, centro obscuriore, ambitu fibrillis minutis, 

fuscis, densis striato. Lamellae liberae, confertae, angustae, e carneoroseis 

fusco-brunneae, acie sterili, alba. Stipes 5-6 cm X 10-12 mm, 

cylindricus, cavus, albidus, infra demum obscure avellaneus, fibril 

loso-striatus. Annulus superus, albus, tenuis, angustus, fragilis. 

Caro tenuis, alba, fracta carmineo-rosea, praecipue in stipite et in 

medio pilei. 

Sporae acervatim fuseae, ovatae, guttulatae, 5-7 X 4-4.5 p. 

Basidia 4-sterigmatica, clavata, 24-26 X 6.5-7.5 p. Cystidia aciei 

lamellarum ovato-clavata, 15-32 X 9-16(-27) p. 

Saepe solitaria, in silvis frondosis Daniae (Lalandia-Falstria). 

Differt a P. Langei praecipue statura minore, pileo fibrilloso et 

sporis minoribus, a P. silvatica stipite cylindrico, colore lamellarum 

et cystidiis latioribus. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 4-6 cm, convex, sometimes subumbo 

nate, silky, dark nut-brown ("Avellaneous") with darker centre, out 

ward radially fibrillose with minute, dark brown ("Natal Brown"), 

hairlike, innate and densely placed fibrils. G i l s free, crowded, 

narrow, a beautiful rosy flesh colour ("Pinkish Vinaceous"), at 

length blackish brown with sterile, white edge. S t e m 5-6 cm X 

10-12 mm, cylindrical, hollow, whitish, finally light brown and 

fibrilloso-striate below. R i n g sheathed above, white, membrana 

ceous, narrow, often torn, simple. F l e s h thin, white, assuming a 

J" crimson rosy ("Vinaceous") tinge when cut, especially at the apex 

of the stem and the centre of the capo S c h li f f e r r e a c t i o n

- 28 - 

negative. S p o r e p o w d e r dark brown ("Mummy Brown"; L. g 8 ; 

S. 701). 

Spores ovoid, with small guttae, 5-7 X 4-4.5p. Basidia 

4-spored, clavate, 24--26 X 6.5-7.5 p , with s t e r i g m a t a 4 p 

long. C y s t i d i a on edge in a thin border, balloon-shaped, hyaline, 

15-32 X 9-16(-27) p. 

Growing solitary or in pairs in deciduous woods. Rather un com 

rnon. August-September. 

Falster : Kragelyngen ne ar Skørringegård; Søndre Kohave near 

Nykøbing ; Systofte Skov. - Lolland : Ny F redskov near Høvæn 

gegård. 

This slender species has characters in common with both 

P. haemorrhouiarui, P. La ngei} and P . silvatica. On account of its 

small fruit bodies, minutely fibrillose, not broad-scaled cap , faint, 

membranaceous ring, and small spores, it eannot be referred to 

P. Langei which indeed almost always grows in spruce woods. From 

P. haemorrhoidaria and P. silvatica it differs in the shape of the 

stem, the colour of the gills, and in having broader cystidia which 

do not form a densely floccose, light border along the edge. The 

macroscopie description of P. fusco-fibriZZosa corresponds roughly 

t o that of P . set igera (Paul.) Fr., but this old species has been 

badly deseribed and is not known to recent authors. Thus R i c k e n 

interprets it wrongly (P. vaporaria), and K o n r a d et M a u b l a n c 

list it under "E speces douteuses ou mal connues" (leon. sel. Fung. 

VI, p. 61) . 

5. Psalliota Langel nom. nov. 

Plate XI. 

Syn.: Psalliota haemorrhoidaria (Kalchbr, et Schulz.) Fr. sensu 

Lange, J. Schåff'er. 

leon. : L a n g e, Fl. Ag. Dan. IV, t. 137 C, 1939. 

J. S c h af f e r: Michael, Flihrer f. Pilzfreunde, no. 53, 1939. 

D i a g n o s i s. Pileus 6-12 cm, ex ovato vel hemisphaerico ex 

planato-subumbonatus, disco fusco vel fulvo, ambitu avellaneo, fibril 

loso-squamosus, squamis pilosis, latis, adpressis, fulvido-fuscidulis 

obtectus. Lamellae liberae, confertae, angustae, carneo-roseae, de 

mum fusco-brunneae, acie sterili, alba. Stipes 7-12 cm X 15-25 mm , 

subaequalis, ad basim non bulbosus, cavus, albus, demum nigrescens, 

tactu rubro-maculatus, infra annulum floccis minutis, albidis tectus. 

II 

I 

I 

I l 

I

- 30- 

As to the interpretation of P. haemorrhoidaria (Kalchbr. et 

Schulzer) Fr., the author, after mature deliberation, agrees with 

the mycologists (B r e s a d o l a, R e a, A l e x a n d e r H. S m i t h) 

who interpret it as a species with rather small spores and with a 

conspicuous bulb at the base of the stem. P. haemorrhoidarui ae 

cording to the original figures (Kalchbr. et Schulzer, lcon. sel. Hym. 

Hung., t. 18, fig. 1) has another habit than P. L tmqei, being more 

like P. siZvatica both in colour (the gills are paler and the young 

individuals have a very light cap) and form (bulbous base of stem). 

Hence the interpretation advanced by L a n g e must unfortunately 

be abandoned, but since he has deseribed this species in such an 

excellent and lucid way, the author suggests that in his honour it 

should in future be called P. Langei. 

6. Psalliota mediofusca sp. n. 

Plates II a and XII. 

D i a g n o s i s. Pileus 6-10 cm, ex ovato plano-convexus, sericeo 

nitens, umbone fuliginoso, nudo vel adpresse squamoso, ambitu 

fusco-pallente, Iilaceo-tincto, squamis fibrillosis, numerosis, adpressis, 

dispersis, angustis, fuscis ornato. Lamellae liberae, confertae, 

angustae, dilute roseo-incarnatae, demum fuseae, acie sterili, alba. 

Stipes 5-8 cm X 15-20 mm, sursum attenuatus, ad basim non bul 

bosus, cavus, supra annulum levis, albus, demum nigrescens, infra 

floccis densis, subfuscis praeditus. Annulus superus, supra albus, 

infra floccis subfuscis tectus, demum ubique fuscescens. Caro alba, 

fraeta praesertim in stipite obscure vinoso-rubra, nec laete roseo 

sanguinea ut in P. Lomqei, odore debili, acidulo. 

Sporae acervatim fuscae, oblongo-ovatae, saepe 2-guttulatae, 

6-8 X 4---4.5 u . Basidia 4-sterigmatica, clavata, 20-26 X 6-8 u . 

Sterigmata 3 fÆ long. Cystidia aciei lamellarum ovato-clavata, hya 

lina vel fusca, 20-40 X 10-22 fÆ • 

In silvis abiegnis (Abies) Picea) Daniae, gregaria. 

A P. Lomqei, cui admodum affinis, differt pileo fusco-pallente, 

medio fusco, squamis obscurioribus, dispersis, stipite breviore, infra 

annulum fusco-flocculoso, carne alba, in stipite vero fracta pur 

purea, nec clare roseo-sanguinea. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 6-10 cm, egg-shaped at first, at 

length plano-convex, silky, with chocolate brown or sooty brown 

("Fuscous"), smooth or adpressed darker squamulose umbo, outside 

this, on a pale lilac brown ("PaIe Vinaceous-Drab") . ground, I 

I \

- 31 - 

set with numero us adpr essed, sparse, narrow, dark brown ("Fu 

scous") , fibrillose squamules. G i Il s free, crowded, narrow, light 

r osy flesh colour ("Light Congo Pink"), at length blackish brown, 

with sterile, light ed ge. S t e m 5-8 cm X 15-20 mm , thinner up 

wards, but not with distinetly bulbous base, hollow; smooth above 

ring, wh it e, then darkening, under t he ring densely bro wnish ("Wood 

Brown"), squ amulose. R i n g sheathe d and wh ite above, wit h fi ne 

brownish sq uamules on t he und erside, quickly turning blackish brown 

everywhere. F l e s h whitish, becoming darkly wi ne-red (" Purplish 

Vinaceous"), especially in the outer layers of t he stem adjacent 

to t he gills, not so vivid and bright a re d as in P . L ang ei. S m e I l 

weak, acidulous. S c h li.f f e r r e a c t i o n negative. S p o r e p o w 

d e r dark brown ("Mummy Brown" ; L. g 8 ; S. 701 ) , a little lighter 

than in P . Lamqei. 

S p o r e s oblong ovate, often 2-guttulate, 6-8 X 4- 4.5 p . B a 

s idia 4-spored, clavate, 20-26 X 6-8 p. S t e r igm a t a 3 p long. 

e y s t i d i a on edge ovate, pearshaped, or broadly clav ate, hyaline 

or brown (older fruit bodies) , 20- 40 X 10-22 p . 

Gregarious in conifer ous woods (Abies) Picea). Rare. J uly 

August. 

Bornholm: Almindingen. - Falster: Korselitzeskovene (Fruens 

E ge, 1945 ; at Garret Husene, 1947, 1949). - Lolland: Nybøllelun 

der Skov. 

The above-described species is very closely allied to P. Lanqei, 

and it is with some hesitation that it is segregated. But it shows 

deviation, amongst other things, in the following characters : The 

numerous small, sparse squamules of the cap are very dark brown 

and form a clear contrast to the pale lilac brown ground. The stem 

is closely covered with brownish squamules from the base to up 

under the ring, Finally the flesh only changes colour slightly and 

to a deep purple, while the red reaction in P. Langei is marked and 

much lighter (vermillion-blood red) . 

7. Psalliota variegata sp. n. 

Plates I a and XIII. 

D i a g n o s i s. Pileus 5-10 cm, ex hemisphaerico convexo-expansus, 

truncatus, int er dum subumbonatus, valde sericeo-nitens, disco 

fuliginoso, mox eleganter concentrice diff'racto-squamoso, squamis 

perspicue discretis, fu seis, innatis, plus minusve latis, margine alutaceo-fus 

cidulo, fibrilloso-squamuloso. Lamellae liberae, confertae,

- 32 - 

angustae, e dilute incarnato-roseis fusco-brunneae, acie sterili, alba, 

minute flocculosa. Stipes 8-13 cm X 10-15 mm, sursum attenuatus, 

basi tuberculata, apice interdum roseo-tincto, sub annulo albo-floc 

culosus. Annulus superus, albus, infra levis vel ad marginem squa 

mulis debilibus, fuscis ornatus, supra striatus, tenuis, integer, per 

sistens. Caro tenuis, alba, fracta praecipue in stipite dilute rosea, 

odore ingrato ut in Lepiota cristata. 

Sporae acervatim umbrinae, ovatae, 1-2-guttulatae, 5-6 X 

3-3.5 p. Basidia 4-sterigmatica, clavata, 20-28 X 6-8 p. Sterig 

mata 2 p longa. Cystidia aciei lamellarum ovata, hyalina, 15-28 X 

12-16 p. 

Gregaria in silvis abiegnis (Picea) Daniae. 

Species distineta inter P. silvaticam et P. Langei mediam. Dif 

fert praecipue a P. silvatica lamellis distincte roseis et carne leviter 

rubescenti, a P. Langei stipite tuberculato, carne leviter rubescenti, 

sporis minoribus, a P. impudica Rea carne rubescenti, odore ingrato, 

sporis maioribus. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 5-10 cm, convex with flattened cen 

tre, sometimes subumbonate, shining, chocolate brown ("Fuscous") 

at first, with lighter margin and blackish brown centre, the pellicle 

very soon, however, breaking up into a broad blackish brown ("Fu 

scous") skull-cap surrounded by concentric, sparse, brown, trans 

versal, adpressed squamules 011 a pale ("Cartridge Buff") ground 

fading in colour and reduced in size towards the margin. G i Il s 

free, very crowded, narrow, light flesh colour ("PaIe Congo Pink"), 

at length dark brown, with sterile, white, but not very floccose 

edge. S t e m 8-13 cm X 10-15 mm, with round bulbous base, hollow, 

quite white or with a roseate tinge above, fibrillose-f'Ioccose 

in the lower half. R i n g sheathed above, quite white or with a faint 

zone of thin, brown squamules on the underside just inside the 

periphery; otherwise the ring is as in P. silvatica spreading, striate 

above and entire. F l e s h thin, white, and only very faintly turning 

pink ("Shell Pink"), mostly at the apex of the stem. S m e Il strong 

and disagreeable as in Lepiota crisiata. S c h li f f e r r e a c t i o n 

negative. S p o r e p o w d e r dirty brown ("Saccardos Umber"; L. 

06; S. 132). 

S p o r e s egg-shaped with 1-2-guttae, light under the microscope, 

5-6 X 3-3.5 p. B a s i d i a 4-spored, clavate, 20-28 X 

6-8 p, with 2 p long s t e r i g m a t a. C y s t i d i a on edge sparse, 

in thin border, egg-or balloon-shaped, hyaline, 15-28 X 12-16 p.

- 33- 

Gregarious in old woods of Picea. Rare, not occurring every year. 

September-October. 

Lolland: Flintinge Byskov and Fyrrevænget 1943, 1949 (many 

mycelia) ; Flintinge Byskov 1946 (two mycelia). 

The above-described species differs from P. haemorrhoidaria 

and P. silvatica especially in the colour and edge of the gills which 

is not coarsely white-floccose, and from P . Langei in the form of the 

ste m and t he sm all spores, and from all three among st other things 

in t he f ai nt rubescence of the flesh. Since, however, t he species has 

also somet hing in common with P . impudica Rea, the author tried 

t o learn more about the latter than R e a communicated (Appendix 

II to Brit. Bas., pp. 37, 50, 1932), and by the very kind help of 

Mr. A. A. P e a r s o n he succeeded. It turned out that no one besides 

R e a himself had found the species, so Mr. P e a r s o n, since 

R e a had died, communicated with his daughter, Mrs. V i o l e t 

A s t l e y - C o o p e r , who has kindly lent a water colour drawing of 

P. i mpudica, done by herself from a specimen found on September 

17. 1930. Here two young fruit bodies are shown, one of them in 

section. The broad scales of the cap are distributed quite differently 

from those of P. varieqata, being continued right out to the edge. 

Further the section shows entirely white flesh, agreeing with the 

diagnosis and the specific name impudica, which means not blushing 

(with shame). Since finally the spore dimensions according to R e a 

are only 4-5 X 3 u , it would seem that P. variegata is a different 

species from P. impudica Rea. 

8. Psalliota haemorrhoidaria (KALCHBR. et S CHULZER) FR. 

Fig. 7. Plate XIV. 

K a 1c h b r e n n e r et S c h u 1z e r, leon sel. Hym. Hung., p. 29, no. 

37, 1874; non P. haemorrhoularia (Kalchbr. et Schulzer) 

Fr. sensu Lange. 

leon. : Ka 1c h b r. et S c h u 1z e r, leon. sel. Hym. Hung., t. 18, fig 1, 

1874. 

C o o k e, III. Brit. Fungi, no. 550, t. 531, 1881-1891. 

B r e s a d o l a, Ic. Myc. , t . 831, 1931. 

A 1e x a n d e r H. S m i t h, Studies in the genus Aqaricue, 

t. 8, 1940 (photo).

- 34 

P i l e u s 8-12 cm, semiglobate at first , then expanded, most 

frequently with flattened centre, the latter without scales, dark 

brown ("Verona Brown"), towards margin dirty nut-brown ("Wood 

Brown") with darker, adpressed fibrils, and scales of the same 

colour as t he centre of capo The margin with a whit ish dentate 

border (1- 2 mm broad ) . G il l s free, crowded, narrow, pink ("Flesh 

Pink" ) at first sli ghtly r ubescent whe n t ouc hed, at length brownish 

black. The edge sterile with white flocci. S t e m long, deeply r oote d 

in the ground, 8- 12 cm X 15-25 mm, wit h 2- 4 cm thick, r ounded 

bulbous base, hollow, white , naked above the ring, but with paIe 

or brown ("Wood Brown" ), floccose squamules in t he lower half of 

t he ste m ; redspotted when t ouched. R i n g sheathed ab ove , white 

and striate above, more or les s brown on the underside, and here 

often provided with a zone of teeth along the periphery, 1-2mm 

thick, spreading, wide. FI e s h white, sometimes finally ochraceous 

at t he base of t he stem, when broken at once crimson ("Jasper 

Red"), especially at the apex of the stem. S m e Il acidulous. 

S c h af f e r r e a c t i o n negative. S p o r e p o w d e r dark brown 

("Mummy Brown"; L. g8 ; S. 701). 

S P o r e s egg-shaped with oblique pedicel and 1 gutta, 4.5-6 

(-8.5) X 3-3.5(-4) p. Basidia 4-spored, clavate, 18-24(-38) 

X 5.5-7(-12.5) p, with 3-4 p long sterigmata (in 2-spored 

basidia 5-7 p long). C y s t i d i a on edge in a dense border, shortly 

clavate, 18-28(-38) X 6-12 p. 

In large clusters. In light deciduous woods (Quercus) Fagus) and 

in meadows. Rather uncommon. August-November. 

Bornholm : Wood at Blykobbe station. - Lolland: Holmeskoven 

near Saxkøbing on a wall of piled turf, in quantity and in large 

imbricate tufts in company with Psalliota arvensis and P. lanipes. - 

Sjælland: Ydernæs near Næstved in meadow filled up with peaty 

soil from t he digging of a canal, growing in clusters or solitary 

(J o h s. F e r d i n a n d); Jægersborg Dyrehave on Hjorteengen be 

tween tufts of grass in large clusters (J. P. J e n s e n) . 

The specimens from Ydernæs and Holmeskoven had many broad 

2- and 4-spored basidia, 22-38 X 8-12.5 p when they were examined 

on November 3. and November 6. 1948, while the specimens 

from Jægersborg Dyrehave of September 4. 1948 had the following 

dimensions: 18-20 X 5-6 p. Similar irregularities were seen in 

the spore measurements, the spores from Jægersborg Dyrehave 

measuring 4.5-5 X 3 p . Hence the bracketed maxima in the above

- 37 - 

Buff") tinged faintly with flesh colour, at length dark chocolate 

brown, with sterile, densely light floccose edge. S t e m 6-10 cm X 

10-12 mm, cylindrical with round bulbous base, hollow, whitish, 

but soon turning grey with the ring, naked above the ring, below it 

delicately white floccoso-squamulose. R i n g sheathed and striate 

above, f airly rigid, with white squamulose underside, at length 

turning grey. F l e s h thin and dry, whitish, paIe crimson ("Pinkish 

Vinaceous") and dark purpie ("Deep Hellebore Red") in spots when 

cut, especiaIly in the outer layer at the top of the stem and just 

above the gills. S m e Il acidulous. S c h a f f e r r e a c t i o n negative. 

Spore powder dark brown ("Mummy Brown" ; L. g8; S. 701) . 

S P o r e s egg-shaped, l-guttulate, 4.5-6 X 3- 3.5 (- 4) p. B as 

i d i a 4-spored, clavate, 20-30 X 5-7 p . S t e r i g m a t a 2-3 p 

long. C y s t i d i a on edge very numerous, balloon-shaped-clavate, 

hyaline or brown, 17-34 X 7-13(-18) p. 

Gregarious in coniferous woods, very common. The stem often 

deeply rooted in the needles. August-October. 

It would seem that fruit bodies growing on a dry substratum 

were used for the original figures of P. silvatica (J. C. S c h a e ff 

e r , lcon. t. 242), which, however, in Danish copies of that work, 

have a brown to ochraceous colour in the pil eus according with the 

description and not, as J u l i u s S c h a f f e r states, a mixture of 

green, brown, and white, no doubt aresult of the influence of time 

on the colours used in the copy of the work that J. S c h a f f e r 

saw (J. S c h a f f e r, Ann. Myc. , 1938, p. 64: "Schuld an diesem 

Wirrwarr tragt ohne Zweifel das zwischen weiss, grtin (!) und 

braun unbestimmt schwankende Originalbild bei S c h a e f f e r [nach 

Beschreibung "pileo ochroleuco"]). 

In the recent literature on P. silvatica two different views prevail. 

Some authors describe the species as turning strongly red when 

broken and regard P. sanguinaria Karsten as identical. Others, 

among whom are A. A. Pearson (in lit.), P. Konrad (in lit.), 

and Hots on & Stunz (1 938) as well as Alexander H. Smith 

(1940) from the U.S.A., hold that the flesh, when broken turns 

slowly brown or reddish brown. J a k. E. L a n g e and F e r d i n a n d 

s e n & W i n g e avoid definitely adopting any of these views by 

using the name P. sanguinaria. S e v e r i n P e t e r se n has included 

as Danish species (Danske Agaricaceer, p. 381, 1911) both P. sanguinaria 

and P. sitvatico; but he has not found the latter himself 

and regards it as "en vist noget usikker art" (probably a somewhat 

uncertain species). L u n d e Il (Fungi exsiccati Suecici, no. 18, 1934)

- 38- 

says that in Sweden there is a definite tradition for the interpretation 

of P. siloatico. sensu Fr. and that P. sanguinaria is probably 

identica1. E i n a r I n g e l s t r om (Svampbok, p. 104, 1940) maintains 

that P. silvatica comprises a number of more or less rubescent 

species, and he does not mention P . sanguinaria. It is especiaIly un 

der the influence of t he Swedish view, which coincides with the 

German view (R i c k e n, J u 1. S c h li.f f e r) that the author employs 

the name P . silvatic a. 

The species is very va riable, particularly in colour, but the microscopical 

characters are constant. The folIowing varieties may be 

met with : 

9a. P. silvatiea ( SCHAEFF.) FR. var. pallida var . n. 

leon.: S c h u l z: Michael, Ftihre r f. Pilzfreunde, no . 54, 1924. 

A typo differt pileo albido, squamulis dispersis, angustioribus, 

ochraceis. Annulus infr a albus. 

In silvis abiegnis, gregaria. Dania. 

p i l e u s whitish or pale ("Tilleul Buff") with delicate, sparse, 

yellowish (p ale "Drab") squamules. S t e m whitish. R i n g: Underside 

white. Otherwise as type. 

Gregarious in Picea woods. September-October. 

Falster: Halderup Skov. - Fyn : Bøllevænge near Nyborg. 

Lolland: Grænge Skov. 

9 b. P. silvatiea (SCHAE FF.) FR. var. saturata var. n. 

A typo differt pileo truncato-convexo, rufo, squamis fibrillisque 

densis, fere concoloribus praedito, annulo infra rufo-squamuloso. In 

silvis abiegnis, gregaria. Dania. 

Differs from the type in the folIowing characters : P i l e u s 

obtusely convex, reddish brown ("Cinnamon-Brown") with nearly 

concolorous ("Verona Brown") dense scales and fibrils, often also 

with loose, pale remnants of t he universal veil . Underside of r i n g 

reddish brown squamulose. Gregarious in Picea woods. September 

October. 

Falster: Halderup Skov. - Lolland: Fuglsang Storskov. 

This rather large variety (cap 6-9 cm broad) is nearly allied to 

P. haemorrhoidarui, but the original pieture of the latter (K a l c h-

- 39- 

br. & S c h u l z e r, leon. sel. Fung. Hung., t. 18, fig. 1) depicts a 

fungus with a somewhat different habit; the smaU figures in the 

table are also too pale. Further, the variety deseribed above is 

associated with coniferous woods. 

ge. P. silvatica (SCHAEFF.) FR. var. fusco-squamata var. n. 

leon.: L a n g e, Fl. Ag. Dan. IV, t. 137 B, 1939. 

A typo differt pileo brunneolo, medio obscuriore, squamis dispersis, 

latioribus, fuscis praedito, stipite ad basim plus minusve fuscosquamuloso, 

annulo infra item fusco-squamuloso. 

In silvis abiegnis Daniae, gregaria. 

This variety differs from the type in the foUowing characters: 

P i l e u s with blackish brown ("Fuscous"), sparse, fibriUose scales 

on a pale ground. S t e m under the ring with brown ("Wood Brown") 

squamules, also seen on the underside of the ring. In Picea woods. 

Gregarious, rather uncommon. 

Fyn: Pederstrup (J a k. E. L a n g e); BøUevænge near Nyborg. 

III. TUE V APORARIA GROUP 

Large species. Pileus with brown scales. GiUs narrow, flesh co 

lour. Gill edge sterile with light flocci. Stem thick. Ring shortly 

sheathed above, thick-fleshed. Flesh rubescent, often with sweetish 

smell. Cystidia at edge narrowly clavate. Spores roundish or globoso 

ovate. Schåffer reaction negative. On rich soil in gardens, at ro ad 

sides, on garbage dumps and the like, often in towns. 

This group is nearly related to the Edulis group. 


1. Pileus 10-15 cm, dirty brown. Stem very stout, often taU. Flesh 

faintly rubescent when cut. Spores subspherical. Cystidia at edge 

4-8p broad. 1. Psalliota vaporaria. 

2. Pileus 8-12 cm, lighter brown, often with a reddish tinge. Stem 

less stout, rather short. Flesh turning duU pinkish flesh colour. 

Spores roundish ovate. Cystidia on edge 9-12 p broad. 

2. Psalliota subperonata.

- 40 - 

l. Psalliota vaporaria (VITT.) MØLL. et SCHAEFF. 

Fig. 8. 

F. H. M ø Il e r et J. S c h a f f e r, Ann. Myc. 36, p. 71, 1938. 

Syn.: Agaricus campestris, B. praiensis, vaporarius Vitt. 

campestris var. villaticus Brond. sensu Cooke, Illu 

str. t. 585, no. 548. 1881-1891. 

Psalliota set ig era (Paul.) Fr. sensu Ricken, Vademecum, 

no. 1006, 1920 . 

Psalliota bivelata Vel. (non Peck 1909) , Ceske houby, p. 562, 

1921. 

Icon. : V i t t a d i n i, Funghi mango et vel. d'Italia, t. VIII, 1835. 

J . S c h a f f e r: Michael, Fiihrer f. Pilzfreunde, no. 50, 1939. 

J. V'e l e n o v s k y , Mykologia IV, t . 5, 1927. 

P i l e u s 10-15 cm, thick and firm, convex with flattened cen 

tre, shining, sooty brown, tobacco brown, or potato brown ("Snuff 

Brown", "Biste r " ) with pellicle for the most part soon breaking 

up into adpressed, eoncentric, broad, dark, fibrillosely dissolved 

se ales on a pale ground, sometimes less squamose and instead con 

spicuously radially dark fibrillose. Margin lighter and with a rather 

well developed velum zone. G i Il s free, very crowded, narrow, flesh 

colour ("Light Vinaceous-Fawn") , at length dark blackish brown, 

with sterile, whitish edge. S t e m stout and thiek, 6-1.2 cm X 25 

50 mm, eylindrical with attenuated base, solid, white, brownish below, 

turning darker everywhere with age, smooth above ring, fibril 

loso-striate below ring, and with thick, whitish or brown seales 

which often form an imperfect, oblique zone. These pieces of the 

skin ean be rubbed off and derive from an often well-developed 

universal veil which even in young fruit bodies may appear as a 

eontinuous sheath round the lower part of the stem, as in P . edulis. 

R i n g sheathed above, not right up to the top of the stem, white 

and striate above, remarkably thick (1-2 mm), with fragile flesh, 

narrowly adnate, often with thick, coarse, brown scales, sometimes 

double-edged on the underside. F l e s h thick and firm, whitish, 

slightly rubescent ("PaIe Vinaceous-Fawn") when broken. S m e Il 

at first slightly acidulous, then after gathering disagreeable (faintly 

reminiscent of licorice or chicory) . S c ha f f e r r e a c t i o n nega 

tive. Spore powder dark brown ("Mummy Brown" ; L. g8; 

S. 701).

-42 - 

(N. F. B u c h w a l d); Ermelunden (J. P. J e n s e n); Roskilde 

(N. F. B u c h w a l d). 

2. Psalliota subperonata (LANGE) LANGE 

L a n g e, FI. Ag. Dan. IV, p. 59, 1939. 

Syn.: PsalZiota hortensis var. subperonata Lange, Studies VI, p. 8, 

1926. 

leon. : L a n g e, Fl. Ag. Dan. IV, t . 140 D, 1939. 

P i l e u s 8-12 cm, convex, often with flattened centre, shining, 

lighter and more reddish than in P. vapororui, spotted with dark 

brown ("Natal Brown"), rather broad, adpressed fibrillose scales 

which, however, may be lacking in the centre, on a light reddish 

brown ("Vinaceous-Buff") ground. Along the margin there is a 

light velum zone, 1-2mm wide. G i Il s as in the preceding species 

bu t at first more rose-coloured ("Light Congo Pink"). S t e m often 

short, 6-8 cm X 20-30 mm, cylindrical, solid, sometimes hollow, 

whitish, turning tawny when touched, gradually turning grey. Covering 

of stem and characters of ring as in P. vaporaria. F l e s h 

thick, whitish, but immediately turning dull pinkish flesh colour 

("Brownish Vinaceous") when broken, especiaIly in the stem. 

S m e Il pleasant, fruity, then after gathering sweetish and somewhat 

disagreeable (like licorice or chicory) . S c h ti. f f e r r e a c t i o n 

negative. S p o r e p o w d e r dark brown ("Mummy Brown" ; L. g 8 ; 

S. 701). 

Spores roundish ovate, mostly 1-2(-3)-guttulate, 5-7 X 

4-5(-5.5) u . Basidia 4-spored, clavate, 26-34 X 7-10/-l. 

S t e r i g m a t a 3/-l long. C y s t i d i a on edge tufted, clavate, sometimes 

divided into cells, hyaline or brown, 32-60 X 9-13 u , easily 

separable from the hymenium, edge sterile. 

Has the same growth and occurs in the same localities as P. vaporarui, 

but is probably rarer. May-August. 

Falster: Nykøbing in an area; Ourupgaard on roadside; western 

side of Virket Sø in an arbour (G. Dybkj ær). - Fyn: Pederstrup 

(J ak. E. Lang e). 

P. subperonata is nearly allied to P. vaporarui, but differs from 

it in the pinkish red of the flesh, the well developed cystidia on the 

edge, and the less round form of the spores.

- 43- 

IV. TUE SPISSA GROUP 

Mcdium-sized, short-stemmed species. Pileus whitish. Gills narrow, 

pale flesh colour. Sterile gill edge pallid. Ring sheathed above. 

Flesh turning slightly red. Cystidia an gill edge narrow, hypha-like. 

Spores roundish. Schå ffer reaction most frequently negative. On 

meadows in grass. 

At present only one species can be referred to the group. 

Psalliota spissa sp. nov. 

Plate III b. 

D i a g n o s i s. Pileus 5-8 cm, ex hemisphaerico convexo-expansus, 

centro leviter applanat o, sericeo-nitens, levigatus, albidus, saepe 

dilute griseo-incarnato tinctus, tactu flavo-maculatus, squamis latis, 

debilibus, tenuibus, innatis, fulvidis vel griseo-lilacinis obtectus, 

interdum rimoso-squamosus, margine primitus involuto. Lamellae 

liberae, confertae, angustae, e dilute inearnatis obscure fuscae, acie 

sterili, albo-fimbriata. Stipes curtus, crassus, 3-5 cm X 20-30 mm, 

saepe rapiformis, farcto-fistulosus, pileo concolor, sericeo-nitens, 

levis. Annulus superus, albus, tenuis, integer, amplus, simplex, supra 

striatulus, infra levis. Caro crassa, compacta, albida, fracta prae 

cipue in stipite dilute incarnata, odore debili, grata, interdum sub 

amygdalino. 

Sporae acervatim fuscae, subglobosae, guttulatae, 5-7 X 4-5.5p . 

Basidia 4-sterigmatica, clavata, 24-42 X 7-9 p . Cystidia aciei 

lamellarum numerosa, anguste clavata vel cylindrica, 18-32(-60) 

X 3-7(-9) p. Gregaria, in pratis litoralibus Daniae. 

A P. eduii, cui affinis forma et colore pilei, colore lamellarum, 

cystidiis, sporis etc., facile dignoscitur, praecipue ob annulum 

superum. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 5-8 cm, at first hemispherical, then 

expanded with flattened centre, aften very highly convex, with 

silky sheen, whitish with greyish-reddish tinge ("Cartridge Buff" 

or "Chamois") turning yellow in spots when touched, with brownish 

("Isabella Coloured" or "Light Drab"), adpressed, broad but often 

obliterated scales, in dry weather with cracked pellicle and some 

times with deep fissures in the flesh. Margin of cap thin, without 

the striate and fleshy involute edge characterising the otherwise 

very similar P . edulis. G i Ils free, crowded, narrow, light flesh

- 44 

colour, at length brownish black, edge sterile and withish with 

cystidia. S t e m short and thick, 3-5 cm X 20-30 mm, somewhat 

fusiform, sometimes with a vigorous mycelial strand, narrowly 

pithy-hollow, concolorous with the cap, with silky sheen, smooth. 

R i n g sheathed above, white, thin, entire, broad, delicately striate 

above, smooth on the underside or sometimes with small squamules, 

simple. F l e s h thick, firm, white, greyish red when broken, especially 

in the stem. S m e Il weak, pleasant, in flavescent fruit bodies 

somewhat like almonds. S c h af f e r r e a c t i o n negative, some 

times, however, positive (in specimens smelling of almonds). S p o r e 

powder brownish black ("Bone Brown" ; L. c3 ; S. 117). 

S p o r e s roundish with several small guttae, 5-7 X 4-5.5 p. 

Basidia 4-spo red, clavate, 24-42 X 7-9 p. Sterigmata 

3-4 p long. C y s t i d i a on edge numerous, but not very conspi 

cuous, narrowly clavate to cylindrical, hyaline, 18-32(- 60) X 

3-7(-9) p, easily overlooked in old specimens. 

Gregarious in meadows. July-September. Here and there. 

Falster: Tunderup Enge. - Lolland: "Fiskema'en" near Oreby 

gård; meadow near Radsted ; Rødbyhavn dyke; meadow near Sand 

by (G. E b b e s e n) ; meadow near Sundby. - Kalvø and Kejlsø 

islands in Guldborgsund and Vigsø and Glænø islands in Smålands 

havet. - Møen: Jydelejet. - Sjælland: Meadow south of Køge 

(M. P. C h r i s t i a n s e n) ; Præstø Fed near Fedgården. 

It has many characters in common with P. edulis, particularly 

the form of the spores, the colour of the gills, the silky sheen of 

the surfaee of the cap, and the consistency of the flesh, but the 

ring is sheathed above. Since (as in certain forms of P. campestris) 

the cap may turn yellow when touched and in that case sends out a 

faint smell of almonds, one must be careful not to refer it to Majores 

under Flaoescenies, the species of which, however, have bladder 

shaped cystidia on the edge and abetter developed ring, the exterior 

layer of which is either longitudinally cracked ("cogwheel ring"), 

or broken up into coarse areolate scales. 

V. THE CAMPESTRIS GROUP 

Rather small to medium-sized, often short-stemmed species. 

Pileus white to brown, fibrillose or squamulose. Gills bright rosy 

flesh colour ('(campestris r ed"}, Gill edge fertile. Ring very shortly 

sheathed above, thin and fragile. Flesh slightly rubescent, smelling

- 45- 

acidulous. Cystidia on edge not distinctly developed, the gill edge 

being set with numerous cells of the form and size of basidia, as 

well as with fertile basidia. Spores egg-shaped. Schåffer reaction 

negat ive or faint. In meadows or woods. 

1. 

2. 


f a. Stem rather t all, often hoUow, cylindrical or thicker 

at base. Pileus whitish. In woods on dead needles or 

leaves . 

b. Stem short, pithy, often attenuated downwards. Pileus 

white, brown, or with a lilac tinge. In meadows or fieIds 

amongst grass . 

a. Pileus ovato- or campanulato-convex, not turning yellow 

when touched. Flesh smelling like Lepiota cristata. Late 

species . 

b. Pileus more plano-convex, turning more os less yellow. 

Smell slightly acidulous. Early species . 

la. 

3. b. 

r- 

4. l b. 

J a. 

5. l b. 

6. 

{ 

a. 

b. 

r a. 

7. ( b. 

Ring simple. Pileus nearly smooth. In coniferous woods 

1. Psalliota altipes. 

Ring double. Pileus squamulose. In deciduous woods ... 

2. Psalliota decorata. 

Pellicle becoming faintly yellow when touched . 

3. Psalliota aestivalis. 

Pellicle becoming vividly yellow .. 

3a. Psalliota aestivalis var. flavotacta. 

Pileus dark (brown or grey), often with a lilac tinge . 

Pileus lighter coloured . 

Pileus greyish. Spores 6 X 4-5 p . .. o o . 

4. Psalliota livido-nitida. 

Pileus brownish red or dark brown with a lilac tinge o" 

Pileus porphyry brown, smooth, fibrillose. Stem thicker 

downwards. Spores 5-7 X 3.25-4.5 p. .. . 

5. Psalliota porphyrea. 

Pileus lilac or purplish brown, floecoso-squamulose. 

Stem often thinner downwards. Spores 7-9 X 4-5 p . 

6. Psalliota cupreo-brunnea. 

2 

5 

3 

4 

6 

8 

7

- 46- 

f a. Pileus white, sometimes turning alittIe yellow 9 

8. l b. Pileus argillaeeous or white, with brown seales or fibrils 11 

a. Pileus 5-8 cm, white, densely floeeoso-squamulose. 

Gills broad. Spores 7-8 X 4-5p .. 

9. 7. Psalliot a campestris. 

b. Pileus 3-5 cm, nearly smoot h, white, turning yellow 

when touched. Gills rather narrow. Spores 6- 7 X 4-5p 10 

a. Stem e. 1 cm thiek, smooth above ring. Flesh thin . 

7a. Psalliota campestris var. equestris. 

10. b. Stem 1-2 cm thiek, above ri ng fl oeeoso-squamulose 

like H ebel oma. Flesh thiek and firm . 

7b. Psalliot a campestris var. [loccipes. 

a. Pileus 4-8 cm, white with dark brown fibrils. Stem 

stout, r at her t all, Spores 7-8.5 X 5-6 p . 

11. 7e. Psalliota campestris var. [usco-pilosella, 

b. Pileus 3-4 cm with sparse, small, flat, brown seales. 

Stem short. Spores 7-8 X 4-5 p 12 

la. 

12. b. 

Pileus with white baek-ground. Stem 1-1.75 cm thiek 

7d. Psalliota campestris var. squamulosa. 

Pileus with argillaeeous ground. Stem 1 cm thiek . 

7e. Psalliota campestris var. 'tsabellina. 

1. Psalliota altipes sp. n. 

Fig. 9. 

D i a g n o s i s. Pileus 4-7 cm, ex ovato gibboso-eonvexus, albus, 

in medio saepe alutaceo-inearnatus, fere levis vel indistinete floeeulosus. 

Lamellae liberae, eonfertae, tenues, sat angustae, laete rose0inearnatae, 

demum fusco-brunneae, aeie fertili. Stipes 8-10 cm X 

12-20 mm, sursum attenuatus, ad basim subelavatus, eavus, albus, 

deorsum saepe fulvidus, fibrilloso-striatus. Annulus superus, albus, 

angustus, subtenuis, simplex. Caro pilei in medio erassa, in margine 

tenuis, alba. Caro stipitis fraeta sursum inearnata, deorsum subfulva. 

Odor ingratus ut in Lepiota cristata. 

Sporae aeervatim fuseae, 1-3-guttulatae, 6-8 X 4.5-5 p . Basidia 

4-sterigmatiea, elavata, 24-32(-40) X 8-11 p. Sterigmata 

3p longa. Cystidia aeiei lamellarum nulla.

- 47- 

F ig. 9. Ps alliota alti pes sp. n. 

Gregaria in silvis coniferis Daniae. Autumno. 

A P. decorata, cui valde affinis, facile dignoscitur ob annulum 

angustum, simplicem. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 4-7 cm, campanulate, then plano-con 

vex with conspicuous broad umbo, white with alutaceous ("Tilleul 

Buff") tinge on the umbo, nearly smooth or slightly floccoso 

squamulose. G i I l s free, crowded, thin, fairly broad, a vivid rosy 

flesh colour ("Vinaceous-Pink") when unfolding, then blackish 

brown, with fertile edge. S te m 8-10 cm X 12-20 mm, tapering 

upwards from the somewhat clavate base, hollow, white, but be 

coming flesh colour ("Vinaceous Buff") downwards, fibrilloso 

striate. R i n g very shortly sheathed above, white, thin, fragile, 

narrow, simple. F l e s h .thick in the middle of the cap, thin atedge, 

white, flesh colour ("Light Grayish Vinaceous" ), when broken, in 

the upper part of the stem, downwards towards the base ochraceous 

to tawny ("Cinnamon-Buff"). S m e II disagreeable as in Lepiota 

cristata. S c h af f e r r e a c t i o n negative. S p o r e p o w d e r brown 

ish black ("Bone Brown" ; L. c 3; S. 117). 

S p o r e s egg-shaped, 1-3-guttulate, 6-8 X 4.5-5ti . B a s i d i a 

4-spored, c1avate, 24-32(-40) X 8-11 ti, length of s t e r i g' 

mata3p.

- 48- 

Gregarious in coniferous woods. September-October. 

Fyn: Bøllevænge near Nyborg (Pieea). - Lolland: Fuglsang 

Storskov (Pice a) ; Flintinge Byskov (Pieea). 

Characteristics of this species growing in spruce woods are the 

umbonate pileus, t he tall stem swollen at the base, the simple, 

narrow ring, and t he disagreeable smell which it has in common 

with P. decorata. By its unpleasant smell, late occurrence, and dif 

ferent habit it may be distinguished from P. aestivaZis which also 

grows in Pice a woods. 

2. Psalliota decorata sp . n. 

Fig. 10. 

D i a g n o s i s. Pileus 4-7 cm, ex ovato-campanulato . convexo 

expansus, albus, in medio saepe alutaceus, valde floccoso-squamosus 

e squamis sparsis, concoloribus, acutis, adpressis, ad marginem vela 

lacero, dentiformi cinctus. LameIIae liberae, confertae, tenues, sat 

angustae, e pulchre roseis fusco-brunneae, acie fertili. Stipes 5-10 

cm X 15-25 mm , sursum attenuatus, cavus, albus, supra annulum 

saepe roseo-tinctus, levis, infra annulwn tactu flavescens, fragmentis 

paucis volvae praeditus. Annulus superus, albus, latus, patulus, 

dupliciter marginatus (ut in P. subperonata) , ora superiori mem 

branacea, denticulata, ora inferiori crasse dentato-squamosa, Caro 

subtenuis, alba, fraeta leviter incarnata in parte superiore stipitis. 

Odor ingratus, fere ut in Lepiota cristata. 

Sporae acervatim fuseae, ovoideae, guttulatae, 7-8 X 4.5-5/-l. 

Basidia 4-sterigmatica, late clavata, 28-40 X 10-12 u . Sterig 

mata 3-4/-l longa. Cystidia aciei lamellarum nulla. 

Gregaria in silvis frondosis Daniae. 

Subsimilis P. aroensi«, sed odor amygdalinus non est, cystidia 

aciei lamellarum non adsunt etc. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 4-7 cm, ovato-campanulate at first, 

then convexo-expanded, white, often pale tan ("Cartridge Buff") in 

the middle, densely floccoso-squamose with sparse, concolorous, 

pointed, adpressed scales, with a finely dentate velum border at the 

edge. G i Il s free, crowded, thin, rather narrow, at first a beautiful 

rose colour ("Vinaceous-Pink"), at length dirty brown. Edge fertile. 

S t e m 5-10 cm X 15-25 mm, attenuated upwards, often somewhat

- 49- 

Fig. io. Ps alliota decorata sp. n . 

clavate at the base, hollow, white, often with a rosy tinge above 

the ring, naked, turning yellow ("Straw Yellow") below the ring 

when touched, and scaly with a few fragments of the veil. R i n g 

very shortly sheathed above, white, broad, spreading, with double 

edge (as in Psalliota subperonata); the upper edge being membranaceous, 

the lower edge bears a zone of thick teet.h. F l e s h somewhat 

thin, white, slightly flesh-coloured ("PaIe Pinkish Buff") in 

the upper part of stem when broken. S m el l disagreeable, almost 

as in Lepiota cristata or in Lycoperdon. S c h af f e r r e a c t i o n 

negative. 

S p o re s egg-shaped, 1-3-guttulate, 7-8 X 4.5-5 p. B a s idia 

4-spored, broadly clavate, 28-40 Xl0-12p. Length of ste 

rigmata 3-4p. 

Gregarious in deciduous woods. September-October. 

Lolland: Ryde Skov, in several places. 

It is somewhat like P. arvensis but lacks the smell of almonds, 

has negative Schåffer reaction, and no cystidia on the edge.

- 50- 

3. Psalliota aestivalis sp. n. 

D i a g n o s i s. Pileus 5-10 cm, convexus, in medio saepe planus, 

nitidus, albus, tactu leviter sulphureo-tinctus, levis, denique saepe 

leviter fibri11oso-squamulosus, ad marginem demum dilute cinereo 

incarnatus. Lame11ae liberae, confertae, t enues , subangustae, primo 

roseo-car neae, denique fuseae, acie fertili. Stipes 4-9 cm X 15-30 

mm, cylindricus vel sursum attenuatus, e fareto fistulosus, albus, 

tactu dilute sulphureus, apice saepe roseo, dein canescente, omnino 

ser iceo-nit ens, adpresse fibrillosus. Annulus superus, albus, tenuis, 

fragilis, evanidus, simplex vel int er dum t enuiter duplicatus, parte 

inferiore marginem versus radiatim fissa. Caro tenuior, alba, fraeta 

in stipite paulum erubescens, odore debili. 

Sporae acervatim fuseae, ovoideae, granulatae, 6-8 X 4-4.5 

(-5) p. Basidia 4-sterigmatica, elavata, 20-28 X 7-9 p. Sterig 

mata 3 p longa. Cystidia nu11a. 

Gregatim, in silvis coniferis Daniae. Aestate. 

A P. arvensi annulo debili et lamellis laete carneis differt. Ob 

formam stipitis et habitationem in silvis a P. campestri facile 

dignoscitur. 

D e s c r i p ti o n. P i l e u s 5-10 cm, convex, often with flat centre, 

shining, white, with sulphureous tinge ( HSulphur Ye11ow") when 

touched, with delicate, adpressed silky fibrils, with age showing in pla 

ces small, adpressed scales, and after rain tinged with a slightly grey 

ish flesh colour ("Vinaceous-Buff") along the margin. G i Il s free, 

crowded, thin, rather narrow, bright rosy flesh colour ("Vinaceous 

Pink"), at length dark brown. Edge fertile. S t e m 4-9 cm X 

15-30 mm, cylindrical or attenuated upwards, pithy at first, soon 

narrowly hollow, white, becoming yellow like the cap when touched, 

often rosy ("Light Congo Pink") at the apex, but at length turning 

grey, silky all over, adpressedly minutely fibrillose. R i n g very 

shortly sheathed above, white, thin, and fragile, fugacious, simple, 

but often with thin squamules on the underside near the edge, formed 

by radial cracking of a thin lower layer. F l e s h rather thin, white, 

light rose-coloured ("PaIe Vinaceous Pink"J in the upper part of 

the stem. Smell weak. Schaffer reaction negative. Spore 

p o w d e r dark brown ("Mummy Brown"; L. g 8 ; S. 701). 

S p o r e s egg-shaped with guttae, 6-8 X 4-4.5(- 5) p . B a 

s i d i a 4-spored, clavate, hyaline, 20-28 X 7-9 p . Length of s t e 

rigmata 3p.

- 51 

Gregarious in coniferous woods, often under A bies. J un e-July. 

Falster: Korselitzeskovene, in several places ; Systofte Skov. 

Fyn: Bøllevænge near Nyborg. - Lolland: F uglsang Storskov. 

At the same time of the year and most frequently under Picea 

Ol' Abies a more slender variety is met with, turning a vivid yellow: 

3a. Psalliota aestivalis var. flavotaeta var. n. 

Plate IV a . 

A typo differt statura graciliore (pileo 5-8 cm, stipite 5-9 cm 

X 10-25 mm), pileo et stipite et annulo tactu flavo-maculatis, carne 

in basi stipitis saepe demum flava. Sporae 1-2-guttulatae vel gra 

nulatae, 6.5-8 X 4-51'. Basidia 4-sterigmatica, 24-36 X 7-101'. 

Gregaria in silvis coniferis Daniae (Picea, Abies). Aestate. 

Differs from the type in the folIowing characters: PlI e u s 

5-8 cm, with thinner flesh, white, but when touched and with age 

becoming more Ol' Iess yellow spotted ("Lemon Chrome") like species 

of the Arv ensis group. S t e m 5-9 cm X 10-25 mm , turning a 

vivid yellow like the cap inside and outside. R i n g turning yellow. 

Gregarious in coniferous woods, sometimes under Fagus. May-July. 

Falster: Ny Kirstineberg Storskov ( A bies); Lindeskoven near 

Nykøbing. - Lolland: Fjælde Skov (Pi cea, Fagus) ; Fuglsang Stor 

skov (Picea) ; Krenkerup Dyrehave (L i n d h. H a n s e n) . - Nor 

way : Hallingdal near Hove. 

Like the type, it might easily be referred to the A r v ensis group, 

but the bright red gills, the thin Ol' obsolete ring, and especially 

the fertile gill edge show that it belongs to the Campestris group. 

4. Psalfiota livido-nitida sp. n. 

Fig. 11. 

D i a g n o s i s. Pileus 5-6 cm, e convexo expansus, centro leviter 

applanato, luride violaceo-cinereus, dis co dilutiore, squamulis spar 

sis, adpressis, obscurioribus obsito, ambitu levi, valde sericeo-nitente 

et radiatim innato-fibrilloso. LamelIae liberae, confertae, tenues, 

latae, e roseo-incarnatis fuseae, acie fertili. Stipes 4-5 cm X 12 

15 mm, basim versus attenuatus, e farcto fistulosus, ex albido cine - 

4*

- 52 - 

raseens,. ad basim demum fulvus, omnino levis. Annulus superus, 

albus, mox einerascens, tenuis, angustus, evanidus, simplex. Caro 

ad mar ginem pilei tenuis, albida, leviter roseo-tincta, praesertim in 

parte superiore stipitis, ad basim stipitis luride lutea. Odor debilis, 

acidulus. 

Sporae acervatim fuseae, globoso-ovatae, 1-2-guttulat ae , 6 X 

4-5 /-l. Basidia 4-sterigm atica, curte clavata, 22-28 X 7-8 /-l . 

Ste rigmata 4 u longa. 

1947. 

Gregaria in fruticeto, Christians ø (Mare balticum). Autumno 

P. cupreo-brunneae similis, sed colore pilei obscuriore et forma 

sporarum facile dignoscenda. 

Fig. 11. Psalliota liv ido-nitida sp. n. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 5-6 cm, convex with slightly flat 

tened centre, violet grey ("Cinnamon Drab") lightest on the dis c 

and there with few, small, dark grey, adpressed scales, smooth and 

very silky half-way inward from the margin, and radially striate 

with innate fibrils. G i Il s free, crowded, thin, broad, bright flesh 

pink, at length brownish black. The edge fertile. S t e m 4-5 cm X 

12-15 mm, somewhat thinner towards the base, pithy, at length 

narrowly hollow, whitish at first, then turning grey, at length 

tawny at base ("Deep Olive Buff'") , smooth everywhere. R i n g 

very shortly sheathed above, white, soon turning grey, thin, narrow, 

fugacious, simple. F l e s h thin at margin of cap, whitish with a 

faint reddish tinge ("Light Vinaceous-Fawn"), especiaIly at the top

- 53- 

of the stem, dirty yellow ("Olive Buff") a t the base of the stem. 

S m e Il weak, slightly acidulous. S c h af f e r r ea c t i o n negative. 

Spore powde r dark brown ("Mummy Brown" ; L. g 8 ; S. 701). 

S p o r e s ovato-globate, 1-3-guttulate, 6 X 4-5p. B a s i d i a 

4-spored, shortly clava te, 22-28 X 7-8 p. Length of s t e r i g 

mata 4p. 

Gregarious among bushes on Christiansø near Bornholm, October 

1947. 

Reminiscent of Psalliota cwpreo-brumnea, but the colour of the 

cap is more dirty, and the spores have a differentshape. 

5. Psalliota porphyrea sp . n. 

Plate IV c. 

D i a g n o s i s. Pileus 4--:...-6 cm, ex hemisphaerico convexo-explanatus, 

porphyreus, in mediosubfuscus, omnino radiatim obscure fibrilloso-striatus 

et plus minusve fusco-squamulosus. LamelIae liberae, 

confertae, tenues, latae, in st at u explicationis laeteroseo-incarnatae, 

demum fuseae, acie fertili. Stipes 3-5 cm X 15-20 mm , ventricosus 

vel subconicus, faretus. dein fistulosus, albus, sed ad basim dilute 

porphyreus, supra annulum levis, infra plus minusve floccoso-fibrillosus. 

Annulus superus, albus, tenuis, angustus, saepe evanidus, 

supra striatus, simplex. Caro alba, fracta in stipite et sub cuticula 

pilei leviter incarnata. Odor debilis, acidulus ut in P. campestri. 

Sporae acervatim obscure umbrinae, vellivido-brunneae, ovoideae, 

1-3-guttulatae, 5-7 X 3.25-4.5 p. Basidia 4-sterigmaticå, clavata, 

20-34 X 6-8 p. Sterigmata 3-4 p longa. Cystidia aciei lamellarum 

nulla. 

Gregaria in pratis Daniae (FaIstria, Bornholmia). Autumno. 

Differt a P. cupreo-brunnea praecipue forma stipitis et sporis 

minoribus. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 4-6 cm, semiglobate at first, then 

plano-convex, porphyry brown ("Purplish Vinaceous" with "Avellaneous" 

tinge) with darker centre, radially darkly fibrosely striate 

throughout and more or less darkly squamulose ("Fuscous"). G i Il s 

free, crowded, thin, broad, in the unfolding stage a vivid "campestris 

red" ("Vinaceous Pink"), at length blackish brown, with fertile 

edge. S t e m 3-5 cm X 15-20 mm , bulbous or subfusiform down-

- 54 

wards, pithy, white, more or less porphyry-coloured at the base, 

smooth above the ring, below it more or less floccosely fibrillose. 

R i n g very shortly sheathed above, white, thin, narrow, often 

fugacious, striate above, simple. F l e s h white, when broken faintly 

flesh coloured ("Flesh Pink") in the stem and just under the pellicle 

of the capo S m e Il weak, acidulous as in Psalliota campestris. 

S c h å f f e r re a cti o n negative. S p o re p o wd e r dark umber 

brown ("Saccardo's Umber"; L. o 6; S. 132). 

Spores egg-shaped, 1-3-guttulate, 5-7 X 3.25-4.5p. Ba 

s i d i a 4-spored, cla vate, 20-34 X 6-8 l-' , with s t e r i g m a t a 

3-41-' long. 

Gregarious in meadows. September-October. 

Bornholm: Lyneborggårds Overdrev near Vestermarie. - Falster: 

Meadow near Tunderup. 

It differs from Psalliota cuqrreo-brunnea, the pileus of which is 

about the same colour, inter alia in another form of stem and 

smaller spores, and from Psalliota livido-nitidaespecially by the 

more vivid colour of the cap and the narrower spores. 

6. Psalliota cupreo-brunnea (SCHAFF. et STEER) comb. D. 

Plates IV b and XVI. 

Syn.: Psalliota campestris var. cupreo-brunnea Schåff. et Steer. 

J. Schaffer: Michael, Flihrer f. Pilzfreunde I, p. 147, 1939; 

Deutsche Blåtter f. Pilzkunde 3, p. 5, 1941. 

D i a g n o s i s. Pileus 5-7 cm, hemisphaericus, dein convexoexpansus, 

centro saepe plane depresso, dilute vinoso-incarnatus, 

mox fusco-purpureus, primitus pallide floccoso-squamulosus, dein 

sericeo-nitens et adpresse obscuriore squamuloso-fibrillosus, ad 

marginem radiatim sordide fibrilloso-striatus. LamelIae liberae, confertae, 

tenues, latae, in statu explicationis laete roseo-incarnatae, 

demum fuscae, . acie fertili. Stipes 3-4 cm X 10-15 mm, saepe 

deorsum attenuatus, e farcto fistulosus, albus, apice plerumque incarnato, 

supra annulum levis, infra primo transverse squamosus vel 

flocculosus, demum glabrescens. Annulus superus, albus, tenuis, 

fragilis, angustus, simplex. Caro tenuis, alba, fraeta dilute erubescens. 

Odor debilis, acidulus.

- 55- 

Sporae acervatim fuseae, ovoideae, 1-3-guttulatae, 7-9 X 4-5 

(-6) u . Basidia 4-sterigmatica, c1avata, 28-40 X 8-9,li. Cystidia 

aciei lamellarum nulla. 

Gregatim in pratis Daniae et Germaniae. Autumno. 

D e s c r i p t i o n. P i l e u s 5-7 cm, semiglobate at first, then 

convex with flattened depressed centre, light flesh colour vinaceous 

("PaIe Purplish Vinaceous") but soon dirty purplish brown ("Dark 

Vinaceous-Brown"), when quite young everywhere paIe floccoso 

squamulose, then shining, set with small, adpressed, darker squamu 

les and fibrils, at the margin only dark fibrilloso-striate. G i Il s 

free, crowded, thin, broad, a bright "campestris red" ("Vinaceous 

Pink") in the expanding phase, then blackish brown, with fertile 

edge. S t e m 3--4 cm X 10-15 mm, often attenuated downwards, 

pithy, at length slightly hollow, white, as a rule with flesh-coloured 

top, smooth above the ring, under it floccoso-squamulose at first, 

then smooth. R i n g very shortly sheathed above, white, thin, fra 

gile, narrow, simple. F l e s h thin, white, when broken slightly 

rubescent ("PaIe Grayish Vinaceous"). S m e Il weak, acidulous. 

Schaffer reaction negative. Spore p o w d e r dark brown 

("Mummy Brown"; L. g 8; S. 701). 

Spores egg-shaped, 1-3-guttulate, 7-9 X 4-5(-6),li. Ba 

s i d i a 4-spored, elavate, 28-40 X 8-9 u . 

Gregarious in meadows in the autumn. Not common but occur 

ring locally in quantity. 

Bornholm: In and around Almindingen (e. g. at Christianshøj). 

Falster: Bøtø Nor. - Glænø island in Smålandshavet. - Jylland: 

Common pasture north of Randers (A. H a u e r b a c h). - Lolland: 

Frejlev Enghave. 

Psalliota bispora has cystidia at edge and the ring is peronate. 

The above-described specieswas already known to the author 

from Denmark (Bøtø Nor) when in 1937 Jul. Schaffer sent 

him drawings and description of Psalliota campestris v. cupreo 

brunnea Schåff. et Steer, found in Slesvig-Holsten (S t e e r). It is, 

however, a good species which, in . a culinary respect too, differs 

considerably from white field mushrooms, (no. 7), since it becomes 

dark when cooked. 

J u 1. S c h a f f e r named the species but die d before he could 

get a diagnosis printed.

- 58 -- 

( "Vinaceous Pink") in the expanding stage. S t e m 3-4 cm X 10 

20 mm, above the weak ring densely floccoso-squamulose as in a 

Hebeloma species. F l e s h thick, smelling of almonds. The S c h af 

fer reaction was, however, negative. Spore powder dark 

brown ("Mars Brown"; L. approximately h 2; S. 112). 

Fig. 12 . Psalliota campestris var. [loccipes var. n. 

S p o r e s 6-7(-8) X 4-5(-6) p. B a s i d i a 22-36 X 6-9 

(-12) p. 

In old pastures and meadows, often in quantity. September 

October. 

Falster: Bøtø Nor ; Nørre Ørslev in pastures 2-3 years old and 

in lucerne fields. - Fyn: Holekenhavn Nor, singly. - Lolland : 

Meadows near Grænge Mose in quantity; Nagelsti Enge. 

Comes very near to the P. campestris v. equestris, which also 

turns a vivid yellow but is much smaller. 

7c. Psalliota campestris (L.) FR. var. fusco-pilosella var. n. 

Fig. 13. 

A typo differt pile o adpresse fusco-fibrilloso, non dense flocculoso, 

stipite 5-8 cm X 10-20 mm. 

Sporae 7-8.5 X 5-6 p. Basidia 4-sterigmatica, 27-30 X 7 

8.5 p. Cystidia aciei lamellarum nulla. 

In prato Daniae, gregaria. Autumno. Semel tantum vidi. 

P i l e u s 4-8 cm, white with adpressed, dark brown ("Wood 

Brown") hair like squamules, not densely floccoso-squamulose as 

the type. S te m stout, 5-8 cm X 10-20mm, white, smooth, with 

faint ring.

8.5p. 

- 59- 

Fig. 13. Psalliota oampestris var. fusco-pilosella var. n. 

s p o r e s 7-8.5 X 5-6 p. B a s i d i a 4-spored, 27-30 X 7 

Falster: Gregarious in meadow by the Technical School in Ny 

købing F., seen only once. 

7 d. Psalliota campestris (L.) FR. var. squamulosa REA 

Fig. 14. · 

R e a, Appendix II to Brit. Bas., p. 50, 1932. 

lcon.: F. Ho ff m a n n - L a R o c h e & C o., Medicin og Svampe 

kundskab, t. IlB. (without year of publication). 

P i l e u s 3-4 cm, convex with flattened centre, white with 

sparse, brown ("Wood Brown"), flat squamules, especiaIly on the 

disc. G i Il s broad, bright red ("Vinaceous-Pink") in the expanding 

stage. S t e m short, 2-4 cm X 10-20 mm, pointed downwards, white 

with faint zones of squamules under the narrow ring. 

10 p. 

Spores 7-8 X 5-5.5 p . Basidia 4-spored, 28-40 X 9 

Gregarious in meadows near the sea, not common. 

Falster: Meadow at Tunderup, numerous. - Fyn: Holekenhavn 

Nor, numerous specimens. - Lolland: Meadow near Kramnitze.

- 60- 

Fig. 14. Psalliota cam.p estr is var. squamulosa. 

7e. Psalliota campestris (L.) FR. var. isabellina var. n. 

Icon.: G o t t h o l d H a h n, Der Pilz-Sammler, t. 18, no. 93, 1903 

(Psalliota arvensis). 

A typo differt pileo tantum 3-4 cm lato, isabellino vel argillaceo, 

fusco-squamuloso. Sporae 7-8 X 4.5-5.25 p. Basidia 4-sterigmatica, 

28-30 X 7-8 p. Cystidia aciei lamellarum nulla. 

In pratis Daniae, gregatim. Autumno. 

P i l e u s 3-4 cm, argillaceous or isabella yellow ("Isabella 

Colour") with small, darker squamules. G i Il s bright red ("Vina 

ceous-Pink") at first. S t e m 3 cm X 10 mm, tapering downwards, 

white, floccoso-squamulose. R i n g weak. F l e s h white, thin. S p o r e 

p o w d e r dark brown ("Mummy Brown"; L. g 8; S. 701). 

S p o r e s 7-8 X 4.5-5.25 p. B a s i d i a 4-spored, 28-30 X 

7-8 p. 

Common, gregarious in meadows near the sea in the autumn. 

Falster: Meadow near Tunderup. - Fyn: Holekenhavn Nor. 

Lolland: Meadow near Nysted. 

Nykøbing Falster, June 1. 1949.

NOTES ON DANISH FUNGI 

By MORTEN LANGE and ERIK BILLE HANSEN 

The species deseribed below, some of which are new to the 

Danish flora, were all collected in Kongelunden, a small wood close 

to Copenhagen, in the fall 1948. From a mycological viewpoint this 

wood is very interesting, especially where a dense thicket of Car 

pinu«, Quercus ) Fraæinus, Corylus and Abies is growing on rich, 

black humus. All the agarics here reported are from a single, small 

spot in this thieket. 

1. Pleurotus ungulcular-is Fr. The collection corresponds in 

all details t o the smallest specimens depicted by J. E. L a n g e (1937, 

pl. 66). A section of the pileus shows a very prominent gelatinous 

layer, up to ten times as thick as the trama proper, made up of 

gelatinous, clamp-bearing, 3 ,u broad hyphae. In the hymen-ium are 

noticed irregular, mostly conical, bodies of crystalline material, re 

minding one very much of the coating on the cystidia in the group 

Acanthocystis (Fayod) , but in this species they seem without con 

nection with the small, hy.aline cheilocystidia. 

Two small specimens on a twig of Carpinus. Oct. 18, 1948 , 

(2580) *) . We believe this to be the second record in Danish litera 

ture of this species. 

2. Inocybe atripes Atk. forma. Cap 1,0-3,5 cm broad, con 

vex, then flattened, .2: obscurely umbonate, adpressed hairly-scaly, 

some prominent scales slightly squarrose, dry, light pinkish cinna- 

* ) The numbers given in bracket s refer to the herbarium of M. Lange. 

- 61 -

- 62- 

mon, umbo darker brown to almost sepia, edge pale, incurved, scales 

clay color to dark tawny olive or paIe sepia. Gills rather crowded, 

narrow (up to 4mm broad), almost free, paIe yellowish when young, 

soon bright buelethorn brown to tawny olive. Stipe 3-6 X 0,2 

0,6 cm, terete, solid, faintly hollow when old, in some specimens subbulbose, 

at first pallid nearly to the base which is olive bistre, soon 

flushed nearly to apex with this dark color, and even turning darker 

when old, densely pruinose, obscurely striate. Flesh in cap and stem 

firm, whitish with spermatic smell. Spores (8,0)8,5-10,0(11,5) X 

5,0-5,6(6,1),u, elliptic, oblique in side view, thickwalled. Basidia 

4-spored. Cheilo- and pleurocystidia 45-60 X 12-18 u , mostly 

crested, walls 2-3,u tbick, often brownish ; caulocystidia similar 

or more slender, 12 X 70 u . 

Gregarious, several flocks on a small area. Oct. 8. a nd 18. , 1948 . 

(2543, 2585). 

The material has been compared with American exsiccata of 

I . atripes (1166, 1306 and 1445, Cheboygan Co., Michigan, leg. 

M. Lang e). As given in the original description (vide Kauff 

man (1924» the spores of I. atripes are somewhat shorter, 7 

9,5 X 5-5,5,u. In 1306 we find them still shorter, 7-8 X 5--6,u, 

while in 1166 they are in accordance with the present find. The 

cystidia of the American collections correspond to the data given 

above, while H e i m (1931) for the only European find up till then 

(from Languedoc) finds them similar in size, but very few crested 

ones. Even if the microscopical characters seem somewhat variable, 

the species is very well characterised macroscopically by the dark, 

pruinose stem and the white, firm flesh. 

No other Danish records are known. 

3. Inocybe Langei f. bispora J. E. Lange The microscopicaI 

characters were found in good accordance with the original description, 

the majority of the spores measuring 10-12,5 .X 5,8 

6,6 u ; some few smaller spores between, 8-9,u long, are possibly 

born on 4-spored basidia. Cheilo- and pleurocystidia 45-55 X 13 

16 u , thickwalled, mostly crested; caulocystidia similar or more 

slender, more pointed, several of them smooth. 

Like the plant depicted by J. E . Lange (L c.) most specimens 

in the present find were more slender than the typical form. Oct. 18., 

1948 (2587).

- 63- 

4. Camarophyllus hymenocephalus (Smith & Hesler) 

M. Lange comb. nov. (Hygrophorus h. Smith and Hesler (1942)). 

Pileus 0,8-2,2 cm broad, broadly convex, becoming plane in age, 

some old specimens even depressed, smooth, atomate, light pinkish 

cinnamon to dark cinnamon brown when young, then darker, bistre, 

somewhat hygrophanous, fading to wood brown or more grayish 

when old and dry. Edge paIe, crenate. Flesh rather thin, waxy, concolorous. 

Gills thick, decurrent, =!= venose, some few forked, distant 

(20 L, 2-3 L) , almost concolorous. Stipe 2-3 X 0,15-0,3 cm, 

tapered towards the base, concolorous, slightly paler above, smooth, 

minutely white-floccose below, solid. Without smell and taste. Spores 

5,4--7,5(8,0) X 4,5-5,5 p, varying from almost globose to 

broadly elliptic, smooth, nonamyloid. Basidia with 2 or 4 sterigmata, 

2 being the most frequent number, 5-6 X 60pinel. sterigmata 

2-8 p long. Cystidia absent. Gill trama made up of interwoven 

hyphae 8-12(20) p broad; pileus corticated by a palisade layer of 

inflated, clubshaped cells, 8-15(35) p broad. 

Three finds, sept. 11., oct. 8. and 18., 1948 (2477, 2553, 2584). 

The finds here deseribed differ from the original description in 

the occurrence of 2-spored basidia, to which larger spores and 

presumably also slightly broader hyphae in gill trama correspond. 

Other differences are immaterial. The species is very close to C. 

atropunctus (Pers.) Lange, as also mentioned by S m i t h & H e s 

I e r (l. c.). Further study will show whether the distinctive characters 

: lack of septate hyphae with dark brownish content at the top 

of the stipe and more variable colors, will make it possible to uphold 

C. hymenocephalus as a distinct species.*) 

No other European records of C. hymenocephalus are known. 

On the same copious locality were noticed i. a. Pluteus cunereus, 

P. hispidulus} Galactinia succosa and, as everywhere in the wood, 

large quantities of Nyetalis parasitica. 

5. Sepultaria arenosa (Fuek.) Boud. Apothecia scattered, 

1-1,5 cm broad, entirely or partly immersed in the ground, subglobose, 

then cupshaped, opening rather late, externally clad with 

* ) F. H . M ø Il e r finds the basidia of C. a t r opu n ct u s considerably 

shorter: 2-spored 24-26 X 4-5fl ' 4-spored 20-28 X 4-5fl, while 

S m i t h & H e s l e r (1. c.) for C . hymenocephalus give a size intermediate 

between these measures and ours: 34-45 X 6-7fl-

- 64- 

brown hairs, edge almost entire, hymenium pallid. Spores 21...:-24 

(25) X 11-13 u , elliptic, perfectly smooth, asci 220-300 X 13 

18 u , not distinctively coloured in iodine, hairs from outside of apothecium 

8-12 ,li broad, brown, septate. 

Many specimens found along a road, in sand and gravel under 

old Tilia. Oct. 8. and 18., 1948. +:-) All strongly attacked by Melanospora 

Zobelii. 

The right delimination of the species of Sepultaria has been 

much discussed (vide S e a v e r 1942). We shall not enter into this 

discussion, the present find being well in accordance with the description 

given by S e a ve r (1. c.), except for a small difference 

in spore size. Lachnea hemisphaerica is closely allied but readily 

distinguished by epigean growth and by the spores, which according 

to S e a v e r are faintly papillate. 

6. Melanospora Zobelii (Corda) Fuckel. Perithecia 160 

300,li broad, onion-shaped, stoma more or less protracted with prominent, 

subhyaline hairs. Asci inflated clavate, 8-spored; spores 

blackish brown, elliptic-Iemonshaped, 20-26 X 12-13 u . The species 

parasitizes in very great number in the hymenium of Sepultaria 

arenosa. It was found in all the fruit bodies of the find of this plant 

mentioned above. O. R o s t r u p (1935) reports this species from 

decaying stems of Solanum tuberosum. This, the only previous 

Danish record, is not very convincing. F u c k e l (1869) gives only 

Sepultaria arenosa as host. 

RESUME 

Interessante svampefund i Kongelunden 

Gamarophyllus hymenocephalus} hidtil kun kendt fra enkelte 

fund i U.S.A., er meget nær beslægtet med G. atropunctus. Inocybe 

atripes rapporteres for anden gang fra Europa; arten er ganske 

hyppig i N. Amerika. Sepultaria arenosa er den første danske repræsentant 

for en ejendommelig diskomycetslægt, karakteriseret ved 

*) Also found by F. H. M ø Il e r in sand under Pvnus , Marielyst (Falster), 

1936 .

- 65- 

underjordisk vækst og udvendig håret apothecium. I dens hymenium 

snyltede Melanosp ora Zobelii. - Der gives yderligere et par 

supplerende bemærkninger til beskrivelserne af Pleur otus unguicularis 

og Inocybe Langei f. bispora. 

LITERATURE CITED 

Fuckel, L.: Symbolae Mycologicae. 1869. 

Heim, R.: Le genre Inocybe. Paris. 1931. 

Kauffman, C. H.: Inocybe. In: North American Flora 10 : 227-260. 1924. 

Lange, J. E.: Flora Agaricina Danica, vol. 2. 1937. 

: Flora Agaricina Danica, vol. 5. 1940. 

Rostrup, O.: Bidrag til Danmarks Svampeflora. Dansk bot. Arkiv, vol. 8, 

no . 8. 1935. 

Seaver, F. J.: The North American Cup-fungi. New York. 1942. 

Smith, A. H. & Hesler: Studies in Nor th American Species of Hygrophorus 

II. Lloydia 5: 1-94. 1942. 

København, februar 1949.

BIDRAG TIL 

DANMARKS GASTEROMYCET-FLORA 

Af MORTEN LANGE 

Vo r hjemlige flora af gasteromyceter har aldrig været genstand 

for en mere omfattende undersøgelse og må forventes at rumme et 

større antal arte r end hidtil bekendt. De mest fyldestgørende oplysninger 

findes hos F e r d i n a n d s e n & W i n g e (1943) , m ens opgør 

elsen hos L i n d (1913 ) er ret ukritisk. F e r d i n a n d s e n har 

behandlet slægten Geosier (1915) og B u c h w a l d slægten Scleroderma 

(1929), men herudover findes der kun spr edt e meddelelser, især 

om fund af hypogæiske arter. Nedenfor gi ves der meddelelse om 

nogle interessante arter, der ikke hidtil er angivet her fra landet, 

eller som kun er fundet her enkelte gange. Det må håbes, at interessen 

for danske gasteromyceter må styrkes i fremtiden. For at 

lette arbejdet for de interesserede er der i litteraturlisten medtaget 

de vigtigste, nyere udenlandske bestemmelsesværker, hvortil der også 

henvises for nøjere beskrivelse og afbildning af de omtalte arter. 

1. Lyeoperdon velatum Vitt. (fig. 1). En middelstor art af 

Lycoperdon umbrinum gruppen. Kendelig på sit hvide yderperidie, 

der først dækker hele svampen, men snart brister i 3-8 mm brede 

skæl med fint frynset rand. Under svampens videre udvikling fjernes 

skællene længere og længere fra hinanden, og mellem dem ses 

yderperidiets indre lag af fine, tætsiddende pigge. Inderperidiet er 

ved modenhed papirtyndt, blegt læderbrunt-sandfarvet, gleba umbrabrun, 

subgleba kamret. Mikroskopisk lader arten sig vanskeligt 

adskille fra kollektiv-arten L. umbrinum som opfattet af H o 116 s 

(1904); sporerne er vortede, og i sporemassen findes løse pediceller 

i stort antal. 

Det første, sikre danske fund er gjort i 1943 af kommunelærer 

K n u d C h r i s t e n s e n, Aarhus, der elskværdigst har meddelt 

- 66 -

- 67- 

Fig. 1. Lycop erdon ue la twm. Vitt. Fuldvoksent, umodent 

frugtlegeme. Jægersborg Dyrehave, 27. sept. 1948. Lidt 

formindsket. 

mig enkeltheder om findestedet ved Aarhus: i bøgeskov på let muld i 

en vegetation af Poa nemoralis, DactyZis og Carex siZvatica. P å dette 

sted blev arten genfundet i 1948. Selv har jeg fundet L. veZatum i 

Jægersborg Dyrehave 13. sept. 1948 og ig en 27. sept. og 5. okt. 

Voksestedet mindede meget om det ovenfor beskrevne: under bøg 

og på middelsvær muld med ganske samme urtevæk st. Den 27. sept. 

iagttoges 8 ekspl. i en tydelig heksering. (M. L a n g e coll. 2524, 

2537). 

Arten er måske vor lettest kendelige Lycoperdon og kan næppe 

være overset i væsentligt omfang. Den må afgjort være sjælden her 

i landet. Den er fundet flere steder i sydligere dele af Europa, men 

angives ikke at være hyppig noget steds. En omhyggelig beskrivelse 

af artens anatomiske karakter findes hos L o h w a g (1932). 

2. Lycoperdon pedicellatum Peck.(L.caudatum Sehr-dt.}, 

En noget mindre form, der flygtigt kan minde om L. niqrescens 

eller et lille eksemplar af L. echinatum. Piggene er dog lysere, på 

5*

• 

- 68- 

modne eksemplarer blegt sandfarvede, slankt pyramideformede, meget 

tætsiddende, faldende af i små grupper på 2-4 med en meget 

karakteristisk, mørkbrun, glinsende brudflade. Inderperidiet er 

tyndt, sandfarvet, med et svagt messingskær. uden det for L. echinatum 

og L. nigrescens ejendommelige mønster. Mest bemærkelsesværdige 

er de mikroskopiske karakterer. Mens kapillitiet er af den 

sædvanlige Lycoperdon-type bestående af svagt grenede, ensartede 

tråde, er sporerne små, glatte og forsynede med en lang pedicel, 

ganske som man finder dem hos slægten Bovista. Arten adskiller 

sig herved fra alle andre danske Lycoperdon-arter. 

Jægersborg Dyrehave, lysning i løvskov, i mos på foden af Nardus-tue. 

13. sept. 1948, to eksemplarer. M. L a n g e coll. 2486a. 

Det ovenfor beskrevne fund er rimeligvis det første her i landet. 

I øvrigt er arten vidt udbredt i Europa, således vistnok også kendt 

fra Sverige (F r i e s 1922), og ret almindelig i Nordamerika (C ok 

e r & C o u c h 1928). Artens makroskopiske karakterer er så 

svage, at det er rimeligt at antage, den kan være overset hidtil, og 

videre eftersøgning kan forventes at give resultater. 

3. Cyathus stercoreus (Sehw.) De Toni. (fig. 2). Denne 

art minder om C. striatus ved peridiets størrelse, form og dets stærkt 

brunfiltede yderside, men kendes på den ustribede indervæg og de 

sorte, i et sølvglinsende væv indsænkede peridioler. Peridiets form 

angives at være højst varierende, 

men dog oftest højt og smalt 

med lige rand. I det her omtalte 

fund var alle frugtlegemer brede, 

som modne med noget 

udbøjet rand. B r o d i e (1948) 

har vist, at sådanne formvariationer 

er uden systematisk værdi, 

idet sporer fra samme peridiole 

giver afkom af højst forskellig 

form (og farve). Ejendommelig 

for denne art er også 

sporernes stærkt varierende 

størrelse. M a r t i n (1927) an 

giver en forskel i sporernes volumen 

på 2600 % fra den mindste 

til den største. Mens spo- 

Fig. 2. Gyathus stercoreus (Schw.) 

De Toni. Yngre eksemplar, nat. st. 

Fotograferet i laboratoriet januar 

1949.

- 69- 

rerne sædvanligt angives til ca. 30 X 22#, målte sporerne i dette 

fund kun ca. 8 X 6u , skønt de efter alt at dømme var fuldmodne. 

Det er vist enestående blandt storsvampe, at en sådan forskel i 

sporemål er uden systematisk betydning. 

Hornbæk 31. okt. 1948 på græsmark på gammel, udvasket ko 

gødning, flere unge eksemplarer, hvoraf 3 snart udvikledes til mo 

denhed på den hjembragte kogødning, der hensattes fugtigt under 

en osteklokke. Omkring 2 måneder senere udvikledes et nyt sæt 

frugtlegemer. (M. L a n g e coll, 2610). 

Som navnet angiver vokser Cyathus stercoreus sædvanligvis på 

gødning og er vist den eneste gasteromycet, der foretrækker dette 

substrat. Arten synes ikke tidligere at være fundet i Skandinavien, 

men er i øvrigt kosmopolit. Fra Nordamerika har jeg set talrige 

indsamlinger, og den angives at være almindelig i Australien (C u n 

ningham 1944). 

4. Phallus iosmos Berk. Arten adskiller sig fra P. impudi 

cus - som den ligner meget - ved sin svagere, nærmest aromatiske 

duft, sin sart rosa-violette volva og ved altid her i landet at vokse i 

klitter, i flyvesand. - Den er tidligere fundet på nogle vestkyst 

lokaliteter (se B u c h w a l d 1930). Fil. lic. O. A n d e r s s o n og 

jeg fandt den i Tisvilde, på klitrækkens top, i flyvesand med spredt 

hjelme-bevoksning 11. okt. 1947 (coU. 1940). På en nærliggende 

lokalitet gjorde jeg selvet nyt fund 31. okt. s. å. (coll, 2094). 

5. Dietyophora duplieata (Hose) E. Fiseher. Slørstink 

svampen er her i landet hidtil kun kendt fra Nordsjælland. Imidler 

tid har cand. mag. T y g e C h r i s t e n s e n venligst meddelt mig, 

at han har påvist arten i Jylland, ved Vrads syd for Silkeborg. Her 

fandtes et enkelt, veludviklet eksemplar med tydeligt, stort slør, 

voksende i egekrat (begge egearter) mellem blåbær på ret mosrig 

bund (Hylocomium splendens) på nordskråning ned mod Salten Å . 

Hermed svækkes unægtelig hypothesen, om at arten skulle være 

knyttet til indførte, amerikanske træarter. (Se B u c h w a l d 1941). 

6. Melanogaster variegatus (Vi U.) Tul. (var. Broomia 

nus Berk?). Ferdinandsen & Winge (l.c.) angiver 3 dan 

ske arter af Melanogaster,:,slægten, hver kun fundet ganske enkelte 

gange. - På Botanisk Forenings ekskursion til Brøde skov 5. sep-

- 70- 

tember 1948 (L a n g e 1949) fandt jeg et enkelt eksemplar af en 

M elanogaster) nærmest svarende til beskrivelsen af M. variegatus: 

Peridium 4 cm i diam., tæt og kort filtet, mørkt rødbrunt-kastanie 

brunt, omgivet af få, t ykke myceliestrenge. Sporernassen sor t, gennemsat 

af blegt hvidgulli ge årer; henflydende, lu gt me get kraftig, 

sødli g-kr yd r et. Sporer (7 ,0) 8,0- 11,5 X 3,8-4,5 ,u, aflangt ellipti 

ske, den distale ende afrundet, den proximale me d en tydelig krave, 

mørkt brune . 

Svampen voksede næsten underjordisk på kanten af en tør vej 

grøft i let muldjord i gammel bøgeskov. Den var no get gnave t af 

skarnbasser. (c oll. 2474 ). 

De blege år er henfører fundet t il var . Broomianus, der angives 

at være hyppigst i Skandinavien, men denne varietet skal kun have 

en svag lugt. Sporerne er gennemgåe nde noget læn gere end normalt , 

me n ikke så lange og betydelig smallere end hos M . ambiguus og 

M . tuberiformis. J eg har undersøgt det danske materiale i Bo t anisk 

Muse um (Landbohøjskolens have 1892, leg. B r u u n, det. E. R os 

t r u p) . Sporer ne her var noget ko r tere (7 ,0-9,0 X 4,0-4,5 ,u). 

De mål , der er publiceret af F a u e r s c h o u (1 948 ) , er omtrent 

intermediære . 

7. Tulostoma brumale Pers. Stilkbovisten er hidtil kun an 

givet fra meget få steder i Danmark, nogle vestkyst-lokaliteter, 

Charlottenlund og Herlufsholm (se L i n d 1913). I de senere år har 

jeg noteret 3 nye findesteder for arten: Kongstrup Klint på Refsnæs 

7. september 1940, Limensgade på Bornholm 31. maj 1942 og Ulfs 

hale på Møen 6. juni 1943. Alle fund i kalkrigt sand i spredt be 

voksning af Carex arenaria og xerophile græsser med Tortula 

ruralis. 

F e r d i n a n d s e n & W i n g e (1. c.) benytter artsnavnet T. 

mammosum (Mich.). Dette er ikke alene urigtigt efter de vedtagne 

internationale nomenklaturregler, men også forsåvidt som M i 

c h e l i aldrig har anvendt ))m amm osum(( som artsnavn, men kun 

som et underordnet led i en længere beskrivelse. En nærmere ud 

redning af artens nomenklatur findes hos M or n e r (1939).

-71- 

SUMMARY 

Notes on Danish Gasteromycetes 

Lycoperdon velatum Vitt., L. pedicellatum Peck and Cyathu8 

stercoreus (Schw.) De Toni are rapported for the first time from 

Denmark. New records of a number of rare species are given, including 

a find of Melanogaster variegatus (Vitt.) TuL, probably the 

var. Broomianus Berk., with extraordinarily long spores. 

LITTERATUR 

Brodie, R. J.: Variations in fruit bodies of Cyathus stercoreus produced 

in culture. Mycologia 60: 614-626. 1948. 

Buchwald, N. F.: Oversigt over de hidtil kendte danske Scleroderma-arter. 

Medd. Foren. Svks. Fr. 4: 29-33. 1929. 

: Notitser om Storsvampe. I. Medd. Foren. Svks. Fr. 4: 93-94. 

1930. 

: Slør-Stinksvampen (Dictyophora duplicata) fundet i Danmark. 

Nat. Tid. 5: 60-63. 1941. 

Coker, W. C. & Couch: The Gasteromycetes of eastern United States and 

Canada. Chapel Hill. 1928. 

Cunningham, G. C.: The Gasteromycetes of Au stralia and New Zealand. 

Dunedin. 1944. 

Fauerschou, Aa.: Nyt dansk Findested for Melanogaster variegatus Tul. 

Friesia 3: 397-398. 1948. 

Ferdinan dsen, C.: Oversigt over de hidtil kendte danske Geaster-arter. 

Medd. Foren. Svks. Fr. 1: 103-107. 1915. 

Ferdinandsen & Winge: Mykologisk Ekskursionsflora. 2. Udg. København. 

1943. 

Fries, Th. C. E.: Sveriges Gasteromyceter. Arkiv f. Bot. 17, nr. 9. 1922. 

Rollos, L. : Gasteromycetes Hungariae. Leipzig. 1904. 

Lange, M. : E kskursionen til Børstingerød Mose, Brøde Skov m. v. Bot. 

Tidskr. 48: 358-359. 1949. 

Lind, J .: Danish Fungi as represented in the herbarium of E. Rostrup. 

København . 1913. 

Lohwag, R.: Mykologische Studien VIII. Bovista echinella Pat. und Lycope 

rdon vela tum Vitt. Beih. z. Bot. Centralbl. 51, 1. Abt. 269 seqq. 

1932. 

Martin, G. ,W.: Basidia and spores of the Nidulariaceae. Mycologia 19: 

239-247. 1927. 

Morner, C. T.: Gasteromyceten Tulostoma brumale Pe rs. Sv. Bot. Tidsskr. 

33 : 1- 16. 1939. 

København, februar 1949.

MYCOLOGICAL NOTES 1111) 

7. Colletotrichum godetiae Neerg. 8. Phoma bellidis Neerg. 

9. Zygosporium parasiticum (Grove) Bunting & Mason. 

10. Peronospora dianthicola Barthelet. 

By PAUL NEERGAARD 

Phytopathological Laboratory of J. E . Ohlsens Enke, Copenhagen. 

7. ColIetotrichum godetiae Neerg. In two previous papers 

I deseribed and named Colletotrichum qodetioe (N e e r g a a r d 

1943), and gave some details on infection experiments performed 

.with this Godetia pathogen and some other fungus species frequently 

eneountered on Godetia hybrida attaeked by stem rot 

(N e e r g a a r d 1945). As yet I have not fulfilled a promise of 

giving a Latin diagnosis on this fungus. 

L a t i n d i a g n o s i s. Colletotrichum godetiae Neerg. 1943. 

Aeervulis in caulibus, eonidiophoris hyalinis, filiformis, 20-30p 1., 

2 p er. Conidiis hyalinis - in massis visis roseis - cylindraceis, 

guttulatis, 15-21 p 1., 4--6 p er. Setis, quae saepe desunt, fusels, 

septatis, 60-120p 1., 3p er. H ab. Parasitice in Godetia hybrida 

in Dania. 

Typus in Kg1. Veterinær- & Landbohøjskole, Plantepatologisk 

Laboratorium, Hafnia, Dania, eultura ex typo in Centraalbureau 

voor Sehimmeleultures, Baarn, Hollandia, depos. 

The fungus is seed-borne - in June 1943 it was isolated from 

a Danish seed lot from the erop of 1942. 

1) Mykologiske Notitser I (1-3), Botanisk Tidsskrift, Copenhagen, 

Bd. 44, 1938, p. 359-362. Mykologische Notizen IT (4-6), Zentralblatt 

fUr Bakteriologie etc. 2. Abt. Bd. 104, 1942, p. 407-412. 

- 72-

-74 - 

8. Phoma (Phyllosticta) bellidis Neerg. In a previous 

publication (N e e r g a a r d 1941) this fungus has been given a 

Danish diagnosis, whereas it was named in a later publication 

(N e e r g a a r d 1945a ) . F in ally, as a t hird step in a somewhat pro 

tracted procedure I now want to m eet the demand of t he Int ernatio 

nal Rules of Bot anical Nomenelature for a Latin diagnosis. 

L a t i n d i a g n o s i s. Pho ma (Phyllosticta) bellidis Ne erg. 

1945 (diagnosis danica 1941). P ycnidiis dense aggregatis, subglobosis 

v. globoso-lenticularibus (160-220 p diarn .) , ostiolo brevissi 

mo, poro 10-15 p diam. Conidioph oris vix ullis. Conidiis hyalinis, 

cylindraceis, ovoideis vel ellipsoideis, non guttulatis, 4.5-6 p L, 

1.5-3 p er. H a b. ad semina et pla ntulas Bellidis perennis in Da 

nia, Anglia, Hollandia, Helvetia et Italia. 

Typus in Kgl. Veterinær - & Landbohøjskole, Plantepatologisk 

Laboratorium , H afn ia, Dania, dep os. 

D i s t r i b u t i o n. Pho ma bellidis occurs freque ntly on seed of 

Bellis perennis fl. pl. harvested in Denmark, Ho lland a nd Italy and 

ge rmi nat ed in the Jacobsen gerrninator. It occurs either on ungerminated 

seeds or on seedlings attacked by damping-off. There is no 

doubt that this damping-off, always connected with Pho ma belluiis, 

as well as, in many cases, the death of the infected seeds, is caused 

by this fungus, although infection experiments have not been per 

formed. As is evident from table 1, the fungus is widely distributed. 

In the 10-year period here concerned 40 % of the examined seed 

lots were infected. 

9. Zygosporium parasiticum (Grove) Dunting & Mason. 

In November 1941 a highly curious hyphomycete was sent me for 

identification from Mr. A l b e r t H a n s e n, director of Alfred 

Jørgensen's Laboratory of Fermentology, Copenhagen. The fungus 

was isolated from a wooden vat containing apple pulp, from a cider 

factory at Aarhus. It was found also in the apple pulp - probably 

it had been growing from the wood into the pulp. 

The fungus was identified as Zygosporium parasiticum (Grove) 

Bunting & Mason. So far no species of Zygosporium has been re 

corded from Denmark, and Z. parasiticum has been recorded alto 

gether but a few times, under varlous synonyms. As pointed out 

by M a s o n (1941) these synonyms are: Pimina parasitica Grove

-75 - 

(1888), Urophiala mycophila Vuillemin (1918), Zygosporium mycophilum 

(Vuill.) Sacc. (1911) , Urophiala parasitica (Grove) A. L. 

Smith (1920) and Pimina my cophila (Vuill.) A. L. Smith (1920). 

D e s c r i p t i o n . The falces (M a s o n has suggested t he term 

of falx for a conidiophore of Zygospor i um ) are borne laterally and 

singly on the hyphae. They are ere ct, consisting of 4 cells, her e 

mentioned after position in distal succession: 1 ) a hyaline, cylindrical 

, basa l cell, ab . 2-3 I-' in length, 3 I-' in breadth; 2) a smoked 

cylindrica l cell 7.5- 13.51-' (11.21-' )1) in len gt h, ab. 3ft in bread t h ; 

3) a dar ker smoked prophialide, dorsiventral, 12.8- 15.81-' (14.51-') 

in len gth, 6-7.5 1-' (7 .11-') in breadth. The dor sal pr ofile of t he pro 

phialide is sligthly s-formed, its ventral side is equip ped wit h 3 

short st umpy beakst ; the en d of whi ch is about 1.51-' in br e.adth. 

They are loc ated on the same t r ansve rse axi s, which is situated 

ab. 3I-' from the apical wall of t he cell o The two out er beaks are 

located symmetrically to the middle one, at angles of ab. 45-60°. 

The phialides are borne on t he beaks, and t hey are hyaline, obpyriform, 

curving upwards, 4.5-5.31-' (4.71-') in length, 3-3.8ft (304ft) 

in breadth. The conidia are hyaline, ellipsoid, 7.5-8.3 X 4.5-5.31-' 

(7 .8 X 4.81-') . Finally , 4) the 4th cell in the succession is the so 

called apical filam ent. This is mid-placed, hyaline to faintly smoked , 

cylindrical, 7.5-121-' (9.21-') in length, 2.3-3ft (204ft) in breadth, 

the apical wall of which bursts at the time of maturing of the 

conidiophore, leaving a circular aperture with remnants of the 

apical wall left like a collar. 

As pointed out by V u i Il e m i n (1910) , sometimes a secondary 

conidiophore is formed (see Fig. li), the secondary falx consisting 

of only the prophialide and the apical filament. They occur rather 

infrequently, only 11 of 1000 falces had a secondary falx developed, 

i. e. in ab. 1 % of the cases. 

Previous records on the morphology of Z. parasiticum seem to 

have been based only on two findings : the original collection of 

Pintina parasitica Grove, critically studied by M a s o n (l. c.), and 

V u i Il e m i n's (l. c.) material of Urophiala mycophila. A comparison 

of measurements is made in Table 2. S a c c a r d o (1911) 

who found the fungus on Botrytis does not give any measurements 

in his description. 

1) Measurements in parenthesis are averages of 10 measurings. 

2) M a s o n (1. c.) regards all three «st um ps» as one beak. leannot see 

the reason fo r this eoneeption.

- 77- 

At right angles to the hypha the primordium of the falx grows 

out to its full length, to begin with as a long, almost cylindrical 

cello Soon the primordium of the prophialide appears as a swollen 

part of the cell, and above this swollen part the primordium of the 

narrow apical filament is to be seen (Fig. 1 c). Thus, this appar 

ently not important apical cell is formed very early in the develop 

ment of the falx (is it a rudimentary organ ?). The basal wall of the 

prophialide is the first septum formed. After this first septation the 

phialides (Fig. 1 d and e) are formed and about at the same time 

IO I 

JO I 

Fig. 1. Zygospo-rium parasiticuan, Danish isolate 1941. a)-f). stages in 

the development of a faIx; f) a mature faIx with a conidium in side view, 

( i. e., at right angle, in the direction of the arrow, on the line A-B in 

fig. h); g) a mature faIx with conidia in front view; h) the same seen 

from above; i ) a falx with a secondary falx. Magn, X 1250 .

-78 - 

the apical septum of the prophialide is formed. Simultaneously the 

falx starts being smoked as a first sign of maturing, and finally a 

single conidium develops on each phialide. This whole evolution 

from the starting outgrowth on the side of the hypha till the develop 

ment of the conidia, covers a period of a little more than 24 hours 

at room temperature. 

A culture of t he isolate has been sent to Centraalbureau voo r 

Schimmelcultures, Baarn. 

10. Peronospora dianthicola Barthelet(?) On September 

15, 1949 Mr . F r . J e n s e n, gar derier in Havndal, J utland, sent me 

a number of young diseased see dlings of D i ant hus caryophylZus f l. pl. 

Triumph. The plants were heavily infected by a Peronos por a species. 

This fungus genus has so far no t been observed on D i ant hus 

in Denmark. 

Th e patches we re found mainly on the underside of the leaves, 

and they were violet to brownish gray. The conidiophores were 4-6 

t ime s dichotomously branched, 250- 380 p in length (10 measuremen 

ts : 315 p ), and ab. 7-11p in breadth. The conidia were 15-24 

by 12.8-16.5 p (25 measurements: 19.7 by 14.7 p). Oospores were 

not found. 

Among a number of Peronospor a species deseribed from Caryo 

phy llaceae two species have been recorded from sp ecies of D ianthus: 

Peronospora diant hi de Bary (type host: Tuni ca protdera, syn . 

D ianthus prolifer) , and Peronospora dianthicola Barthelet (type 

host: Dianthus caryophyZlus fl. pl.). 

G a u m a n n (1923) limited the first species to inelude only 

the Peronospora on Tunica proliiera, and he set up P. agrostem 

matis Gåum. for t he A grostemma form of D e B a r y's species. 

Unfortunately, no measurements are given in the original diagnosis 

of D e B a r y (1863, 1864), but, on the other hand, when the great 

variation in the Peronospora species on Caryophyllaceae is taken 

into consideration, there is no particular reason to assume that the 

Danish Peronospora on Dianthus caryophylZus be identical with just 

the Peronospora form recorded by D e B a r y on Tunica. P. di an 

thicola, recently set up by B a r t h e l e t (1946), has conidiophores 

of 280-300p in length, conidia measuring 23.8 by 17.8p, and 

oospores measuring ab. 39 Jl in diameter. 

The conidia of my Peronospora material are thus considerably 

smaller as far as the average size is concerned than those mentioned

-79 - 

in the diagnosis of P. dianthicola. The variation of this species is, 

however, not dealt with in the original diagnosis, and furthermore 

the fungus may vary from one locality to another. I am therefore 

inclined tentatively to refer the Danish Peronospora to P. dianthicola. 

SUMMARY 

Mycological Notes III 

7. A Latin diagnosis is given of Colletotrichum godetiae Neerg. 

(name and Danish diagnosis 1943), a rather common parasite on 

Godetia hybrida in Denmark. 

8. A Latin diagnosis is given of Pho ma bellidis Neerg. (Danish 

diagnosis 1941 , name 1945), frequently encountered on seeds of 

Bellis perennis fl. pl. grown in Denmark, Holland and Italy (s ee 

Table 1). 

9. Zygosporium parasit icwm. (Grove) Bunting & Mason has been 

recorded for the first time in Denmark, isolated from a wooden vat 

containing apple pulp. A description of the fungus is given, based 

on the examination of the development of the fungus followed in 

Bcttcher-chambers (see Fig. 1). 

10. Peronospora dianthicola Barthelet. A Peronospora species 

tentatively identified with this species has been recorded on seedlings 

of Dianthus caryophyllus fl. pl. in Denmark. 

REFERENCES 

Barthelet, J.: Le mildiou de l'CEillet, - Comptes Rendus Acad. Agric. 

France 32: 575-577. 1946. 

De Bary, A.: Recherches sur le development de quelques champignons 

parasites. - Ann. Sciences Nat., Bot. 4. Serie, 20: 5-148. 1863. 

: Peronospora Dianthi De Bary. - Hedwigia 3: 136. 1864. 

Gaumann, E.: Beitrage zu einer Monographie der Gattung Peronospora 

Corda, - Beitrage Krypt. flora der Schweiz 5: 1-360. 1923. 

Mason, E. W.: Annetated account of fungi received at the Imperial Myeologieal 

Institute, List II, Fase. 3, special part: 101-144. 1941.

- 80- 

Neergaard, Paul: Nye Angreb. - 6. Aarsberetning fra J. E. Ohlsens Enkes 

Plantepat. Lab. 1940-1941: 9. 1941. 

: Nye Angreb. - 8. Aarsberetning fra J. E. Ohlsens Enkes 

Plantepat. Lab. 1942-1943: 8. 1943. 

: Godetia hybrida's Modtagelighed over for en Række Svampearter. 

- 9. Aarsberetning fra J. E. Ohlsens Enkes Plantepat. 

Lab. 1943-1944: 9-14. 1945. 

: 9. Aarsberetning fra J. E. Ohlsens Enkes Plantepat. Lab. 

1943-1944: 18 pp (see p. 5). 1945a. 

Ridgway: Color standards and color nomenclature. Washington. 1912. 

Saccardo, P. A.: Notae mycologicae. - Annales Mycologici, Berlin, 9: 

249-257. 1911. 

Vuillernin, Paul: Les Conidiospores. - BuH. Soc. Sciences Nancy, Serie 3, 

11: 129-172. 1910. 

København, Oktober 1949.

SJÆLDNERE SVAMPEFUND I 1948 

I. Hydnum-Arter. 

Af FREDE TERKELSEN 

Paa en Ekskursion med Naturhistorisk Forening i Herning den 

10. Oktober 1948 fandt man i Rind Plantage (Bjergfyr, Gran, Eg) 

ikke færre end 6 forskellige Hydnum-Arter, alle i fine, veludviklede 

Eksemplarer, nemlig følgende : 

1. Hydnum repandum L., den store, meget lyse, næsten hvidlige 

Form, under Bjergfyr. (Den mindre og mørkere, rødgule Form, 

Hydnum rufescens Pers., træffes hyppigst i Bøgeskov. Findes der 

Mellemformer - eller drejer det sig om to forskellige Arter?) 

2. Hydnum i mbr i catum L. 

3. friabile O. Rostr. 

4. ferrugineum Fr. Ret alm. i Rind Plantage. 

5. zonat um Batsch. 

6. gr aveolens Fr.+:-) 

II. Boletus-Arter. 

1. Bolet us im politus Fr. Fem veludviklede Eksemplarer af denne 

sjældne Art voksede i Klynge under en gammel Eg paa den skraa 

Bred af en lille Dam ved den gamle Vikingeby Brovold paa Als 

og blev fundet allerede den 28. Maj 1948. Arten genfandtes sammesteds 

den 1. Juni 1949. - En udmærket Beskrivelse og Afbildning 

af Boletus impoUtus findes hos M i c h a e l & S c h u l z: 

Fiihrer fiir Pilzfreunde, III, Nr. 282. - Overfladisk set kan denne 

* ) Paa samme Forenings Ekskursion den 16. Oktober 1949 fandtes paa 

samme Lokalitet endvidere : H y dnum aurantiacum. 

6 

-81-

- 82- 

Art minde om Boletus subtomentoeus L., men den er langt større 

og kraftigere (største Hatbredde i dette Tilfælde 18 cm), og 

unge Eksemplarer har ved Overskæring udpræget karbolagtig 

syrlig Lugt. (Se i øvrigt Ferdinandsen & Winge: My 

kologisk Ekskursionsflora, 1943, Nr. 173). 

2. Boletus radicans Pers. sensu Kallenb. Eet stort, typisk Eksemplar 

fundet under Eg m. m. ved Taksensand Fyr i Nørreskoven paa 

Als den 21. August 1948. (Se Ferdinandsen & Winge: 

Mykologisk Ekskursionsflor.a, Nr. 170). 

I II. Agaricaceae. 

1. Russula lutea f. luteorosella Britz. Selskabelig under Bøg i Løjt 

Sønderskov den 11. September 1948. Abrikosfarvet eller flammet 

og med udpræget Abrikosduft, især ved Tørring. Denne Form er 

almindelig i England. Mon ogsaa i Danmark?*) (Se A. A. P e a r 

son: The genus Russula i "The Naturalist", July-September 

1948, p. 104). 

2. Russula integra var. lutea (sensu Lange). Fundet i Søndersko 

ven paa Als den 19. August 1948. Ogsaa fundet i Fredskoven 

paa Als 1940. (Se Fl. Ag. Dan., PI. 195 B). 

3. Russula brunneo-violacea Crawshay. Fundet i Rind Plantage den 

10. Oktober 1948. lEgekrat. Artsbestemmeisen er verificeret af 

F. H. Møller. (Se A. A. Pearson: The genus Russula, 

Nr. 48). 

4. Pleurotus myxotrichus Lev. 

Under en Ekskursion med en Klasse fra Statsskolen i Sønder 

borg den 14. September 1948 fandtes eet Eksemplar af den sjældne 

Pieurotus myxotrichus paa en raadnende Gren af Bøg i Nørreskoven 

paa Als. Ved første Øjekast mindede den lille, hvide, muslingefor 

mede Svamp stærkt om smaa Eksemplarer af Crepidotus mollis; 

men da det viste sig, at den havde h vi d t S P o re s t ø v, var me 

get s e j g k ø d e t og d u f t e d e l e t a n i s a g t i g t ved H e n 

t ø r r i n g (en Karakter, der ikke tidligere synes at være noteret), 

sendte jeg Svampen til Overlærer F. H. M ø Il e r, Nykøbing F., 

der mente, det maatte være Pleurotus myxotrichus) men for en Sik 

kerheds Skyld anbefalede mig at sende den til den tjekiske Pieuro 

tus-Specialist, Dr. A. P i l å. t, Prag. Denne bekræftede F. H. M ø 1- 

* ) Formen er heller ikke sjælden paa Lolland-Falster. Den er identisk 

med R. chamaeleontina sensu Ricken (efter F. H . M ø Il e r) .

- 84- 

SUMMARY 

Notes on rare Fungi in Denmark 

The following 6 Hydnum-species were found 1948 on the same 

exeursion in a pine-wood in Jutland: Hydnum repandum L. (the 

large, ligth form, not H. rufescens Pers.), H. imbricatum, H. jria 

bile O. Rostr., H. ferrugineum Fr., H. zonatum Batsch. and H. graveolens 

Fr. 

Two rare Boleti were found on the island Als: Boletus impolitus 

Fr. (reminding of Boletus subiomentosus L., but larger and with 

smell of carbolic acid) and Boletus radicans Pers. sensu Kallenb. 

Two Russulajs : Russula lutea forma luteorosella Britz. and Russula 

integra var. lutea sensu Lange (Flora Agaricina Danica, PI. 

195 B) were found in North Schleswig and Russula brunneo-violacea 

Crawshay was observed in a pine-wood (with oaks) in Jutland. 

Pleurotus myxotrichus Lev. has now been observed in three 

Danish localities: Als 1948, Lolland and Sjælland (Grib Skov) 1949. 

The species has been identified by A. P i l il.t, Praha. 

Als, Oktober 1949.

RUSSULA ADUSTA FR. 

Af V. HERTZ 

I "Friesia" 1936 (bd. I, hefte 5, p. 328 ) nævnes under en ekskur 

sion til Tisvilde hegn den 1. september 1935 en R ussula som Rus 

sula albonigra Krombholz, mindende om Russula ni gri cans) men 

med mindre grove lameller; i modsætning til Russula ni gricans var 

den sortgraa i brud. Jeg havde ikke set den før. 

I "Friesia" 1944 (bd. III, hefte 1, p. 70) omtales i en lille artikel 

af B u c h w a l d denne Russula igen; den var ogsaa samlet i Tis 

vilde hegn (den 25. oktober 1938). Jeg havde sendt den til Landbo 

højskolens plantepatologiske afdeling, hvor den interesserede paa 

grund af, at de tilsyneladende friske eksemplarer viste sig at være 

angrebet af Nydalis asterophora. B u c h w a l d skriver, at S e t h 

L u n d e Il, Uppsala, til hvem et eksemplar af svampen var blevet 

sendt, bestemte svampen til Russula olboniqra; selv havde jeg sendt 

eksemplarer til J lil i u s S c h a e f f e r, som ret sikkert bestemte 

den til Russula adusta, saaledes som denne er beskrevet af ham i 

hans Russula-monografi. S c h a e f f e r udtaler her (1934, p. 223), 

at han ikke i danske skove har kunnet finde Russula adusta. 

I derine forbindelse maa det fremhæves, at de indsendte svampe 

var i meget daarlig tilstand ved ankomsten til de to eksperter, og 

da jeg i et brev til L lin d e Il gjorde ham opmærksom paa, at svam 

pen rødmede ved brud, skrev han til mig, at det forandrede sagen; 

"den sånda arten er med stor sannolikhet noget mycket interessant, 

om ej en novitet". L u n d e Il mener dog, at der ikke kan være tale 

om R . nigricans eller adusta, snarest om .m ågot nytt, som kommer 

mycket nåra albonuno", 

I mange aar har jeg nu haft lejlighed til at iagttage denne Rus 

sula, ikke alene i Tisvilde hegn, men ogsaa i Hornbæk plantage, og 

- 85-

- 86- 

altid paa sandet jord i fyrreskov, hvor den kommer ret sent, sam 

tidig med Tricholoma equestre paa samme sted. 

Efter at have lært S e h a e f f e r's Russula-monografi at kende 

var jeg i 1938 ikke i tvivl om, at svampen var Russula adusta sensu 

S e h a e f f er. 

R ussula n igricans (BuH.) rø dmer stærkt ved brud; den er let 

kendelig ved sine fjerne, tykke, sprøde lamell er . Russula albonigr a 

(Krombh.) bliver kulsort ved brud, og Rus sule densijolia (Seer.) 

har meget tætte lameller. Bortset fra flere andre kendetegn kan 

Russule adus ta kendes paa spo restørrelsen, især sporebredden. 

Ruesula adusta (Fr. ) sensu Schaef. Tisvilde Hegn, oktober 1948. 

Efter akvarel af frk. Inge R eimer. 

Schaeffer angiver 7-9 X 'l u , 10 X 8p, sjælden 12 >< 6ft for 

sporestørrelsen; ved 6p 's bredde er sporerne meget længere end 

hos de nærstaaende arter, hvor længden ligger mellem 7 og 8p og 

bredden aldrig er over 7p , som regel 6-6,5p. For Russula densi 

tolia har S c h a e f f e r sporestørrelsen 8 X 7p, og for R. albonigra 

i visse tilfælde 11 X 5-7p, ellers 7 X 5-7p. J. E. L a n g e har for 

Russula densifolia sporestørrelse 7-8 X 6,5 p og for R. albonigra 

7,5 X 6p. 

Egne undersøgelser giver en sporestørrelse paa 8% X 774P til 

9 X 8 p for Russula adusta; 7-8 X 6p for Russula al bonigr a; 5 X 5 Il

- 87 - 

for Russula densitoiia. R ussula nigr i cans har en sporestørrelse omkring 

7% X 6p. I det hele taget er S c h a e f f e r's Russule tuiusta 

en meget karakteristisk svamp. 

I Stockholm har jeg i Frascati haft lejlighed til at se F r i e s' 

Russula-tegninger; en tegning : R ussula adusta var. kan meget godt 

være den af S c h a e f f e r beskrevne. 

Russula odusta, der af Sch a e ffer (1933) betegnes som R ussula 

adust a F r. (1821 , (J? ) 1838 (non: Quel., Konr.-Mbl., Secr., an 

Kro mbh. ?), forekommer kun i fyrreskov; den har, naar den bliver 

ældre, en meget gennemtrængende lugt som vin, der lugter af prop. 

Ved brud rødmer den let hist og her i kødet, især i stokkens marv, 

der er tydelig afsat fra barklaget; det er en laksefarvet rødmen, 

som ogsaa i let grad kan ramme lamellerne ved hatranden. Men 

meget hurtigt bliver kødet røgbrungraat, ikke sort. Sporerne er 

fintvortede, med et fint net; basidierne er 60 X 10 p , med lange 

sterigmer; de fleste cystider er kølleformede, 60 X 10 p. Sporestøvet 

er hvidt. 

Arten, saaledes som jeg har set den, er stor, med brungul, svagt 

tragtformet hat, naar den sandbedækket vokser frem af jorden. 

Stokken er som regel næsten lige saa tyk, som den er lang; den 

spidser til nedad og bliver let brunlig ved tryk, medens den opadtil 

holder sig hvid ; den er stærkt længdegrubet. 

Lamellerne er brede, relativt tykke og fjerne; de er blandede, 

tværaarede, anastomoserende og strækker sig lige eller let buede . 

ind til stokken. 

Arten ligner K r o m b h o l z' R. alboniqr«, saaledes som denne 

er afbildet i K r o m b h o l z' atlas. 

løvrigt henvises til S c h a e f f e r 's Russula-monografi (1933 

1934)* ) . 

SUMMARY 

Russula adusta Fr. 

Russula adusta Fr. in the opinion of J u l i u s S c h a e f f e r 

is a large compact Russula, turning very slightly reddish when cut, 

* ) Ang. andre fund af R. adus ta F r . sensu Schåff'er, se bl. a. »F riesia« 

1946, p. 172 og 1948, p. 390 . Under S c h a f f e r 's Lolland-Falsterbesøg 

1933 henførte han R . aa ueta sensu Lange til R . al bonigra, 

m en ændrede s en ere m ening. Ko rt før hans død diskuterede vi sammen 

muligheden af, at der var en femte N i gr icantes. For undertegnede 

er der ingen tvivl om, at R . adusta sensu Lange bør hedde 

R . densissima (J. Schff.) . Se J . Schaffer, Russula-Monographie I , 

p . 310 foroven og p. 312 foroven. F . H . M ø Il e r.

- 88- 

becoming dull gray with age. Smell strong as corked wine. Spores 

great, broadly oval, distinct from the spores of R. nigricans} olboniqra, 

densifolia. 

Late in the year, only in woods of Pinus silvestris in sandy soil 

together with 'I'richoloma equestre. 

LITTERATUR 

Buchwald, N. Fabritius: Udvikling af Nyetalis asterophora Fr. paa Russula 

sp. i fugtigt Rum. Friesia 3: 70-71. 1944. 

Hertz, V. & Buchwald, N. Fabritius: Ekskursion til Tisvilde Hegn 1. September 

1935. Friesia 1: 328. 1936. 

Schaeffer, J.: Russula-Monographie. Spezieller Teil. Ann. Myc. 31: 305 

516, 1933 (p. 312); Allgemeiner Tei!. Ibid. 32: 141-243. 1934 

(p. 223). 

København, November 1949.

BIDRAG TIL KENDSKABET AF 

DANMARKS RESUPINATE SVAMPE. I. 

Af M. P. CHRISTIANSEN 

Efter Tilskyndelse af Professor N. F a b r i t i u s B u c h w a l d 

har nærværende Forfatter i de sidste Par Aar indsamlet danske 

resupinate Svampe, især af Thelephoraceernes store Gruppe. Under 

Indsamlingen af disse Svampe, hvis systematiske Stilling ofte først 

kan erkendes efter en mikroskopisk Undersøgelse, er resupinate 

Former af andre Svampegrupper bragt med hjem. 

Her skal omtales tre Auriculariaceer, tre 'I'remellaceer og tre 

Asteromaceer. Alle ni Arter er, saa vidt vides, ikke tidligere omtalt 

i den danske Svampelitteratur som fundne her i Landet. 

Materialet, som Afhandlingen bygger paa, opbevares paa Den 

kgl. Veterinær- og Landbohøjskoles plantepatologiske Afdeling, Kø 

benhavn. 

p.4. 

AURICULARIACEAE 

1. Saccoblastia pinicola Bourd. et Galz. , Hym, de Fr., 1927, 

vatica. 

Hareskoven, 3.11.1948. Fig.l. 

Paa Veddet af nedfalden, armtyk, ret frisk Gren af Fagus sil 

Svampen er flere cm i Udstrækning, fastvokset, dunet-melet til 

løst filt- eller skindagtig, hvidlig til cremefarvet eller svagt rødlig. 

Hyfer tydelige, hyaline, uregelmæssige, tyndvæggede med Øsken 

celler, 3-5p brede; de danner et løst Væv. 

'- 89 -

Fig. 1. 8accoblasti a pinicola Bourd. 

et Galz. a. Hymeniedetaille X 450 

b. Basidier X 1000; c. Sporer X 

1000. 

Svampen er 10 X 5 cm, temme 

lig tyk, blødt hudagtig, løsnende. 

Overfladen svagt hjerneagtigt 

foldet, under Lup utydeligt dunet, 

ensfarvet rosa til lyst pur 

purfarvet, tør lyst kødfarvet til 

purpur (Lange's Tavle o 8-c 6). 

Rand bred, tynd, spindelvævsag 

tig til traadet, hvidlig. 

Hyfer hyaline, cylindriske, 

tyndvæggede, uden Øskenceller, 

3-7/1 brede. 

Basidier cylindriske, bøjede 

eller proptrækkeragtigt snoede 

mellem hinanden, med Tværvæg- 

- 90 

Basidier danner ikke et sammen 

hængende Hymenium, men staar 

spredt, tyndvæggede, først ovale 

til aflange, uden Tværvægge, se 

nere langstrakt kølleformede, ofte 

noget bøjede med næppe synlige 

Tvær vægge, 50-64 X 8-11/1 me d 

1 endestillet og indtil 3 sidestillede 

Sterigmer, der er 4-5/1 lange. 

Sporer bredt ægformede med 

t ynde Vægge, =t grynede, 11-17 

X 9-10,5/1. 

Træstykket med Svampen laa i 

min Have fra Begyndelsen af Nov. 

1948 til Marts 1949 uden nævne 

værdigt at ændre Udseende. 

2. Helicobasidium pur 

pureum Pat. - Bourd. et Galz., 

Hym. de Fr., 1927, p. 9. 

Hareskoven, 3. 4. 1949 (det. J. 

E r i k s s o n). Fig. 2. 

Paa nedfalden Gren af Quercus. 

Fig. 2. H elicobasidium purpu r eu m 

Pat. a. Basidier X 450; b. Hyfer X 

450 ; c. Sterigme med Spore X 1000; 

d. Sporer X 1000.

ge, 4,5-5,5 p brede. Sterig 

mer kegleformede, ca. 10 X 

4 p. 

Spo rer ovale, bøj ede, med 

sidestillet Spids, 9,5-10 X 

5-5,5p. 

Det indsamlede Material e 

var ungt, og den angivne 

St ørrelse paa Sterigmer og 

Spo rer er kun baseret paa 

ganske faa Maalinger. 

3. Platygloea penio 

phorae Bourd. et Galz. , 

Hym. de Fr., 1927, p. 13. 

Hareskoven, 24. 9. 1948 

(det. J. E r i k s s o n). Fig. 3. 

91 - 

Fig. 3. P lat y gloea peniop horae Bourd. et 

Galz. a . Hymeniedetaille X 450; b . B a 

si die X 1000; c. og d . Sporer X 1000; 

e. Konidier X 1000; f . Hyfer og Cystide 

r fra Værtplanten X 450. 

Paa Peniophora argillacea Bres. eller Gloeocystidium tenue (Pat.) 

v. Hoehn. et Litsch, 

Svampen bestaar af 1-2 mm brede, rundagtige, voksagtige, ind 

tørret hornagtige, glatte, gulrøde Skiver og større sammenhængende, 

voksagtige, blege til noget cremefarvede, glatte Partier. Randen un 

der stærk Lup smal, utydeligt traadet. 

brede. 

Hyfer cylindriske, lidt bølgede med mange Draaber, 1,5-2 p 

Basidier først smalt kølleformede uden Tværvægge, senere kølle 

formede, buede til bispestavformet bøjede med indtil tre Tværvægge 

og med 1 endestillet og indtil 3 sidestillede Sterigmer, der er af for 

skellig Længde, 80 p eller mere. 

Sporer ægformede, lidt bøjede, grynede med skævtsiddende Spids, 

ca. 8 X 5p, dannende paa et dorsalt eller apicalt Promycelium, ellipsoidiske, 

grynede Konidier, der er 6-8 X 2,5-4p . 

TREMELLACEAE 

1. Sebacina grisea Bres. - Bourd. et Galz., Hym . de Fr., 

1927, p. 45. 

Bernstorffparken i Gentofte, 1.8.1948 (det. J . E r i k s s o n) ; 

ibid. 24.8.1949. Fig. 4.

- 94 - 

lige Længdevægge, 14-18 X 9-10p, 2-4 Sterigmer, der er 7 

12 p lange. 

Sporer hvide, kugleformede med Spids, tyndvæggede, grynede 

eller med stor Oliedraabe, 6,4-9 X 6-8p eller 6,4-9p i Diameter. 

ASTEROSTROMACEAE 

1. Asterostromella (an 

gallica Bourd. et Galz . ?) , Hym. 

de Fr., 1927, p. 394. - Syn. : 

A. epiphylla v. Ho ehn. et Lit. 

var. gallica Bourd. et Galz., 

Hym. de Fr., 3, n. 211. 

Hareskoven, 11. 9. 1949. Fig. 7. 

Paa døde Stængler af R u 

bus sp. 

Vidt udbredt, fast tiltrykt, 

meget tynd, skorpeformet, un 

der Lup som fint dunet-prikket 

med glatte, voksagtigePartier 

Fig. 7. A sterostromella (an ga llica ind imellem, hvidgraa. 

Bourd. et Galz. ?) a. Hymeniedetaille; 

b.-e. Ba sidier ; f. Spore, alle X 1000. Hyfer cylindriske, 1,5p bre- 

de, uden Øskenceller. 

Cystider =t gaffelgrenede, danner "stjer nelignende Hoveder", der 

er 15-20p brede, Spidser naalefine. 

Basidier først næsten kugleformede, derefter ± karaffelformede, 

til sidst mere langstrakte, næsten cylindriske, indtil 20 X 5 p, med 

2-4 Sterigmer. Før Sterigmerne dannes, har Basidierne foroven en 

stor Oliedraabe. 

Sporer .t ellipsoidiske med skævtsiddende Spids, 7,5-9,5 X 4 

4,5p med l-flere Oliedraaber. 

2. Asterostroma ochroleucum Bres. - Bourd. et Galz., 

Hym. de Fr., 1927, p. 399. 

Tisvilde Hegn, 9. 10. 1949. Fig. 8. 

Paa Naaletræ. 

Paa et traadet Underlag danner Svampen en fnugget, hud- til 

vatagtig, løsnende Belægning af lyst okkerbrunlig Farve (lidt lysere 

end Lange's Tavle h4). Rand =t traadet, enkelte Traade ret tykke.

- 95 - 

F ig. 8. Asterostroma ochroleucusn. Bres . a. Hymeniedetaille X 

450; b. Basidier; c. Spor er ; d. Cystider ; e. Hyfer , alle X 1000. 

Hyfer hyaline, cylindriske, tyndvæggede, 1,5-2,5/1 brede. 

Cystider af to Slags ; mellem Basidierne faa hyaline, tenformede, 

fint grynede, ca. 50 X 7/1 store Cystider; i Svampevævet ejendommelige, 

stjerneformede, dels regelmæssige, med 3-5 Grene eller med 

2-3 Grene, dels uregelmæssige med enkelte Grene gaffeldelte, alle 

t tykvæggede, stærkt gule, 35-88 X 35-80/1 store Cystider. Nær 

Basidierne findes smaa Stjerner, der er ca. 10 /1 brede. 

Basidier kølleformede til næsten cylindriske, tyndvæggede med 

Oliedraaber og Gryn, 30-40 X 5-6/1, med 2-4 Sterigmer, der er 

6-10/1 lange. 

Sporer runde med flere Knuder til butte Pigge, ca. 6,4/1 brede; 

Knuder ca. 1,5/1 lange.

- 96 - 

Fig. 9. Asterostroma laxum Bres. a . Hymeniedetaille X 

450; b. Sporer X 1000; c. Cystider X 1000. 

3. Asterostroma laxum Bres. - Bourd. et Galz., Hym, de 

Fr., 1927, p. 400; Eriksson, Hallands Vaderos basidiomyceter p.15, 

1948. 

Tisvilde Hegn, 9.10. 1949. Fig. 9. 

Paa raadden Pind. 

2 cm bred, rundagtig, hud- til skindagtig, blød, svagt vortet, løsnende, 

lyst gulbrunlig. Rand vatagtig traadet til melet, lysere til 

hvidlig. Tør er Farven som L a n g e's Tavle g 6--g 7. 

Hyfer hyaline, cylindriske til : tøndeformede, tyndvæggede, uden 

Øskenceller, kollaberer. 

Cystider af to Slags; mellem Basidierne og ragende op over disse 

faa hyaline, : smalt kegle- til tenformede, tyndvæggede, svagt grynede, 

30-40 X 5-7/1; i Svampevævet talrige gullige, =t dobbelt gaffelgrenede, 

"stjerneformede", =t tykvæggede Cystider med naalefine 

Grene, 20-50/1 brede. 

Basidier kølleformede, tyndvæggede med mange Oliedraaber og 

Gryn, 20-50 X 6-9/1. 

Sporer rundagtige med Draaber og Gryn, 6-8/1 brede.

- 97- 

SUMMARY 

Contributions to the resupinate fungus-flora of Denmark 

Detailed descriptions are given on 9 rare resupinate Hymenomycetes 

which recently have been recorded from Denmark, namely 

on three species of A uriculariaceae: Saccoblastia pinicola Bourd. et 

Galz., Helicobasidium purpureum Pat. and Platygloea peniophorae 

Bourd. et Galz., three species of Tremellaceae: Sebacina grisea Bres., 

Eichleriella spinulosa (Berk. et Curt.) Burt. and Bourdotia caesiocinerea 

(v. Hoehn. et Lit.) Bourd. et Galz., and three species of 

Asterostromaceae: Asterostromella (an gallica Bourd. et Galz.?), 

Asterostroma ochroleucum Bres. and Asterostroma laxum Bres. 

LITTERATUR 

Eriksson, John: Något om Hallands Vaderos vedboende basidiomyceter. 

Kungl. fysiograf. sallsk. Lund forhandl. bd. 18, nr. 8: 1-2l. 

1948. 

København, December 1949.

NOTITSER 

Årsberetning fra Oslo Helseråds soppkontroll for året 1946. Kontrol 

len ble åpnet 22. juli og lukket 20. oktober. Som kontrollør fungerte cand. 

real. Kristian Horn og som assistent stud. real. Finn Eckblad. 

Det ble i sesongens løp godkjent for salg i alt 10.536,50 kg sopp. På 

de ulike uker fordeler kvantumet seg slik: 

22. juli-27. juli .. 

29. juli-3. august .. 

5. august-lO. august . 

12. august-17. august . 

19. august-24. august . 

26. august-31. august .. 

2. september-7. september . 

9. september-14. september .. 

16. september-21. september .. 

23. september-28. september . 

30. september-5. oktober . 

7. oktober-12. oktober . 

14. oktober-19. oktober .. 

21. oktober-22. oktober .. 

På de viktigste arter fordeler kvantumet seg slik: 

34,00 kg 

209,55 

405,85 

1098,50 

1672,00 

1243,85 

1175,80 - 

956,15 

1135,55 

1213,40 

751,15 ' 

350,90 

278,10 - 

11,70 - 

Kantarell 5830,00 kg 

Vanlig sauesopp (Polyporus ovinus) 1988,20- 

Sammenvokset sauesopp (P. con/luens ) 51,85 - 

Blek og rødgul piggsopp 326,05- 

Ekte risker 116,60- 

Rørsopper, vesentlig steinsopp 384,85- 

Marksjampinjong 95,65 - 

Snøballsjampinjong 31,90 - 

Hagesjampinjong 63,75 - 

Blekksopp 196,60- 

Puddertraktsopp , .. .. ... 165,70- 

Blåmusseron 225,80- 

Noen opptelling av antall yrkesplukkere som besøkte kontrollen er 

ikke gjort, men den distriktvise fordeling lot til å være omtrent som de 

foregående år. Antallet var langt lavere enn i kriseårene og fra de typiske 

sauesoppdistrikter var det nesten total svikt, f. eks. fra Nannestad. 

Ved sesongens åpning var det tydelige tegn på at det kunne bli et 

godt soppår, og det så ut som det skulle bli et særdeles godt år for kan 

tarell. Videre merket en seg at sesongen kom tidlig i gang. Allerede ved 

åpningen kom plukkere med vanlig sauesopp blant partiene med sammen- 

- 98 -

- 99- 

vokset sauesopp. Sesongen utviklet seg så normalt til omkring slutten av 

august. I stedet for som vanlig å få en kraftig ølming fra denne tid og 

utover, kom det i slutten av august en merkbar stillstand i utviklingen, 

og hele september er preget av liten fornyelse av de viktigere arter. Det 

gjelder først og fremst kantarell. Forekomstene av kantarelI var tallrikere 

enn normalt, men mengdene en kunne finne i skogen var likevel ikke over 

middels. Sammen med de lette avsetningsmuligheter for kantarelI i forhold 

til de øvrige arter ble resultatet for kontrollen et nokså ensidig kantarellår. 

. 

Hva de ulike arter forøvrig angår var det et middels år for vanlig 

sauesopp. Imidlertid var den gjennom hele sesongen vanskelig å få avsatt, 

og plukkerne lot stort sett være å dra den til torgs. Ekte risker og 

marksjampinjong slo totalt feil. Honningsopp likeså. I siste halvdel av 

august var det ganske bra med steinsopp, i september en del blekksopp. 

Av de typiske høstsopper ble det lite av puddertraktsopp og musseroner, 

dog lå gråmusseron mot slutten av sesongen noe over middels. 

Av giftige arter var det denne seseng eksepsjonelt meget av panterfluesopp, 

en art som i et hvert fall de siste 6 år har vært ytterat sjelden 

i Oslo-distriktet. 

Hva omsetningen angår syntes alle erfaringer å tyde på at folk 

mente prisene var for stive. Maksimalprisene (kr. 6,-, 4,50 og 2,20 for 

de tre klasser) var de samme som tidligere år, og plukkerne viste liten 

tendens til å senke prisene under maksimalprisene selv når markedet var 

overfylt. Ett forhold bidrog ganske sikkert rent kunstig til åhemme omsetningen: 

ved salg til forretning lot plukkerne ofte kantarellene gå for 

kr. 3,- pr. kg. og delvis helt ned til kr. 2,- pr. kg. Men forretningene 

holdt likevel en utsalgspris på kr. 4,75-4,00. Samtidig ble prisen på torget 

holdt fast på kr. 4,50. Alt tyder på at et rimelig nedslag både på torg og 

i butikker ville ha øket salget betraktelig. 

Behovet for sjampinjong ble ikke dekket. Blekksoppen gikk lett unna 

for kr. 7,80 pr. kg. renset. 

I det store og hele var det Iite liv over sopptorget. En forskjell fra 

årene før krigen var at praktisk talt alle fruktbutikker rundt i Oslo og 

Aker nå førte sopp. Nøden i krigsårene hadde lært dem det. Resultatet 

var at husmødrene i mindre utstrekning enn en kunne vente seg det dro 

til torget for å handle sopp. Og fordi kantarellen så ensidig preget omsetningen 

denne sesong må en regne med at betydelig kvanta ble omsatt 

uten å være kontrollert. 

Besøket av private plukkere var gjennom hele sesongen lite. En reaksjon 

etter kriseårene som en måtte vente. Men en må også regne med at 

forholdene i skogen var slik at alle fant litt kantareller under en sopptur, 

og dem kjenner de fleste. Erfaringene fra konsultasjonsvirksomheten for 

de private tillater ikke den slutning at folks interesse for sopp til matbruk 

er utslettet i og med at nødsårene er overstått. En må også ta med 

i betraktning at Stor-Oslos befolkning i krigsårene fikk en opplæring i 

sepp-plukning som jo i høy grad bidrar til at folk klarer seg uten faglig 

assistanse. 

I soppkontrollens lokale ble det denne sesong instal1ert marmorplate 

på ekspedisjonsdisken. 

Årsberetning for Oslo Helseråds soppkontroll for året 1947. På grunn 

av tørken denne sesong slo all soppen helt feil. Fra begynneIsen av august 

foretok soppkontrollør cand. real. Kristian Horn regelmessige inspeksjoner 

på torget og rekognoseringsturer i byens omegn for å ta standpunkt 

til når det ville være hensiktsmessig å åpne soppkontrollen. Resultatet av 

hans undersøkelser ble imidlertid gjennom hele se songen at han ikke 

kunne anbefale åpning på grunn av at der ikke fantes sopp. 

Noen få konsultasjoner utførte kontrolløren privat eller pr. telefon. 

Efter "Våre Nyttevekster" 44: 25-27, 30. 1949.

100 - 

Beretning om soppsesongen i Bergensdistriktet i 1948. På grunn av 

den fukt ige for sommer var de fleste sepparter fremme allerede i juli, 

men ikke i større kvan t a. Kont rolle n åpnet derfor først 2. augus t. Været 

hadd e holdt seg nokså k jølig, så der kom f å sanker e inn fo r å f å kontrolle 

r t sine funn de f ørste uk er av august . •Jorden var blitt t ør r - kantarellene 

f. eks. tørket bort - og det faktum at det i august ikke kom 

sopp fra Os, som jo ellers har et ypperlig soppterreng, vidner om at det 

selv anno 1948 var for tørt en bestemt tid i sesongen. 

Men ti l gjengjeld kom regnet og soppen desto rikere i 2. halvdel av 

august og hele september, - i oktober kunne en nesten ikke komme ut 

i terreriget for bare regn, og meget sopp ble av den grunn ødelagt. 

De hyppigst f orekommende arter var, - de nevnes i kvantitativ orden: 

Rødskrubb (B ole t u s oersipeuis), stein-, pi gg-, honningsopp , kantarell, 

blekk-, pudder-, og annen tr ak t sopp, skrubbet rørsopp (B oletus scaber) , 

musseron, riske og smørsopp. Dessut en var der meget me ls opp og rødn 

ende f luesopp. 

Det er i år funnet nye vokseste der for blå- og riddermusseron, puddertr 

aktsopp og gullskjellsopp, etc. 

Egentlig har det ikke meldt seg mange nye yrkesplukkere, - skjønt 

noen har man da funnet, men interesserte elever har væ rt - tildels me 

get - flittige i sine fristunder, så kontrollen har - med uvurderlig hjelp 

av sin trofaste assistent, som bor i soppterrenget, iår mel' enn noe tidligere 

år, fått tilført det for den økede undervisning, utstillinger og 

demonstrasjoner nødvendige materiale. 

Følgende skoler har - med fra en til 6 klasser - besøkt utstillingene, 

deltatt i undervisning og smakt på sopprettene: 

Framhaldsskolen, Indre Sandviken skole, Haukeland skole, Kristi 

Krybbe skole, Sandviken skole, Storetvedt skole, U. Pihls skole, Tanks 

skole, Sydneshaugen skole, Danielsen skole, Katedralen, Husmorskolen på 

Møhlenpris, Yrkeskursene for hu sstellopplæring, Statens opplæringskurs 

for kokker. 

Dessuten ble gitt demonstrasjon i rensing og tilberedning av soppretter 

på "kurset for kokker og kelnere" på Rothaugen skole (aftenkurs ) 

og det ble videre fremskaffet materiell for dettes parallelkurs. 

I de aller fleste tilfelle er det lærerne og lærerinnene som har bedt 

om at klassene deres skulde få se utstillingene, i andre tilfelle er det 

elevene, som har gitt kontrolløren tips, hvorefter denne har invitert de 

eventuelt interesserte klasser, som hadde om sopp i sitt pensum. Det har 

gått svært glatt å ordne den side av saken , - og det at elevene har fått 

smake den ferdiglagede sopprett har sikkert bidradd sitt til å øke interes 

sen. 

Byens - og tilreisende - husmødre og - fedre har under hele kont 

rolltiden fra soppen kom i august og til utgangen av oktober fra %10 

til % 12 de siste 3 dager i uken (med de nødvendige pauser innimellom) 

hatt anledning t il å bes e utstillingene og smake på rettene, så langt grytenes 

innhold rakk. Likeså har også mange husmødre kunnet skaffe seg 

et lite forråd for vinterbruk, så langt som de hermetiske glass og bokser 

har tillatt. 

Det at også byens hotel- og restaurantele ver har bedt om og fått 

demonstrasjon og undervisning om sopp og dens behandling er i og fo r 

s eg et gledelig t egn på ny landevinning og gir løfter for fremtiden. Disse 

elever reiser også ut i landdistriktenes hoteller og kan muligens animere 

til sanking av sopp på hittil ukjente sepptrakter. 

Må nu bare ikke sel ve soppen svikte, men fremtidig komme frem i 

r ikt mon. Ves tlandet har ikke nettopp landets rikeste sopptrakter, men 

om alt spi selig blir innsanket og tatt vare på, kan det allikevel bli meget. 

Denne beretning kan ikke av sluttes uten at hr. Børskommissær Johanne 

ssen får særlig takk for sin store imøtekommenhet ved å stille til 

disposisjo n det nød vendige husrom. Fol' demonstrasjoner, utstillinger og 

undervisning har man den siste tid fått benyttet det rummelige værelse,

- 101- 

som støter til kontrollkontoret. Derved er arbeitet blitt lettere og mere 

oversiktlig enn det var, når den - riktignok vakre og ytterst represen 

tative - børshall blev brukt slik som først isesongen. - 

Kontrolløren takker også pressen for dens assistanse ved å gi publi 

kum tips ved de forskjellige anledninger. 

Under gartnernes og blomsterhandlernes "Blomsteruke" i børshallen 

fra 27. til 31. oktober kom frosten settende slik at man måtte avbryte 

soppdemonstrasjonene etter 3 dager og da der sansynligvis ikke vilde 

komme mel' sopp for kontroll i år, pakket man sammen 2/11 etter en 

ualminnelig interessant og rik, travl og morsom sesong. 

Bergen. M a t h. H o l m B e y e r 

Efter "Våre Nyttevekster" 44: 30-32. 1949. 

kontrollør. 

Hirneola auricula Judae (Lind) Berk. Paa en Spadseretur langs Sejrø 

bugten den 1. Januar 1949 fandt jeg J u d a s ø r e i Mængde i Høve Skov 

(neden for Høve Stræde) (Distrikt 43). Frugtlegemerne var levende og 

friske og voksede alle paa H y l d (S a m b u c u s n i g r a). Vejret var 

mildt med afvekslende Regn- og Snebyger. Findestedet i Høve Skover 

vist nyt, men Svampen er fundet paa Vejrhøj, 9 km derfra (se "Friesia" 

II: 270, 1943). 

Lillerød, Februar 1949. J. E. B r e g n h ø j L a r s en. 

Masseforekomst af Tricholoma nudum og T. personatum i Vinteren 

1948-1949. Følgende Iagttagelser over en Masseoptræden af T r i c h o 

lom a n u d u m og T. p e r s o n a t u m i den usædvanlig milde Vinter 

1948-1949 har formodentlig Interesse. 

Den 12. December 1948 fandt undertegnede i et Buskads i Fælled 

parken, København, en stor frisk Heksering af T r i c h o lom a n u d u m, 

der talte ikke færre end 223 Eksemplarer. Jeg plukkede 125 Eksemplarer, 

som jeg tog med hjem og tilberedte; de var alle fine, med fast Kød, uden 

Larvegnav. Resten lod jeg staa til Juledagene, men da jeg den 25. De 

cember atter besøgte Stedet, var de fleste dækket af et Lag af visne 

Blade; jeg fandt desværre kun 9 Eksemplarer. - Den 12. December fand 

tes ogsaa enkelte Eksemplarer af T r i c h o lom a p e r s o n a t u m; de 

var ældre og ikke egnede til Spisebrug. 

Den 1. Januar 1949 var jeg atter i Fælledparken og iagttog denne 

Gang en ny, men mindre Heksering af T r i c h o lom a n u d u m; den 

bestod "kun" af 43 Eksemplarer. Samme Dag noteredes andetsteds 3 unge, 

friske Individer af T r i c h o lom a p e r s o n a t u m og 3 Individer af 

S t r o p h a r i a a e r u g i n o s a. 

Endelig fandtes den 9. Februar 1 daarligt Eksemplar af T r i c h 0 

lorna nudum og 1 smukt Eksemplar af T. personatum. 

København, 25. Februar 1949. G u r i S c h a d e. 

Melanogaster variegatus Tul. I "Friesia" for 1948 (Bd. III, S.397 

398) meddelte jeg et nyt Findested for M e l a n o g a s t e r var i e g at 

u s, nemlig under et gammelt Takstræ i min Have ved Helleruplunds 

Alle, hvor jeg fandt det første Frugtlegeme den 25. Juni 1947. - I Aar 

(1949) har Svampen atter vist sig paa det samme Sted under Takstræet. 

De første Frugtlegemer kunde netop skimtes i Jordoverfladen den 24. 

Maj. Der dannedes efterhaanden en Koloni paa 17 veludviklede Frugt 

legemer, som i Løbet af ca. 3 Uger modnedes og løsnedes paa Jordskor 

pen. Omkring den 1. Juni begyndte der at udvikle sig en tilsyneladende 

ny Koloni paa 14 Frugtlegemer, der modnedes og løsnede sig i Begyn 

delsen af Juli. Begge Kolonier dannedes inden for et Areal af ca. 2m 2 • 

Hellerup, August 1949. A a g e F a u r s c h o u.

102 - 

Forgiftning med Almindelig Pigsva mp (Hydnum repandum). F ra 

F rk. S u s a n n e H o r n e m a n, Charlottenlund, modtog F orenin gen den 

27. Oktober 1949 en Meddelelse om, at hun og en Ven inde havde været 

ud e fo r et F orgiftningstilf ælde efter at have spis t en Ret af A l m i n d el 

i g P i g s v a m p. F rk. H o r n e m a n meddeler, at "Svampene indsamled 

es den 21. Oktober i Paradisbakkerne, Bornholm, og at de voksede i 

Flokke i ung Bøgeskov, var ly serøde til gule, og at Hattene maalte 5 

15 cm i Diameter og bar Pi.gge paa Unde rside n". Der kan sa aledes næppe 

vær e Tvivl om Bestemmelsens Rigtighed. 

Det meddeles endvidere i Bre vet (datere t 26. Oktober) : "Svampene 

blev re ns et sammen ; næ st e F ormiddag la gdes de i Kernemælk (for even 

tuelt at trække den no get skar pe Smag ud) , og om Aftenen blev de til 

beredt (stegt). Jeg blev syg Kl. 4 om Morgenen, med Kvalme, Opkast 

ninger og Smerter i Maven . Om Aftenen var jeg nogenlunde rask igen. 

Min Veninde blev f ørst syg i Løbet af den følgende Dag, ogsaa med 

Kvalme og Mavesmerter og senere Opkastning. Hun besvimede et øje 

blik. Hun føler sig endnu ikke helt vel tilpas (d. 26. Oktober). Jeg sel v 

har ofte spist Pigsvampe, dog altid sammen med andre Svampe, f. Eks. 

Kantareller eller Parykblækhatte, og er aldrig blevet syg deraf". 

Det af Frk. H o r n e m a n meddelte Forgiftningstilfælde efter at 

have spist en anerkendt god Spisesvamp har almindelig In teresse, da det 

øjensynligt afgiver et typisk Eksempel paa Madforgiftning; det fortjener 

derfor at kommenteres. 

Forklaringen er utvivlsomt følgende: Som Følge af, at Svampene ikke 

blev an vendt samme Dag, som de plukkedes, men opbevaredes til næste 

Dag, hvor de tilmed blev lagt i Kernemælk fra om Formiddagen til om 

Aftenen, har der udviklet sig en rig Flora af F o r r a a d n e l s e s b a k 

te rier (Staphylokokker, Proteus-Bakterier), som har udskilt Giftstof 

fer (Enterotoxin) under deres Vækst. Selv frisk Mælk indeholder ofte 

saadanne Bakterier, men kun hvis de faar Lejlighed til at formere sig, 

som i dette Tilfælde, dannes der Gift. Bakterierne dræbes ganske vist ved 

Svampenes Tilberedning (Ristning), men selve Giftstoffet er meget sta 

bilt over for Varme og kan taale Kogning i en halv Time. Symptomerne 

er altid Mave- og Tarmforstyrrelser, med Opkastning, Kvalme og Under 

livssmerter, og fremkommer oftest 6-8 Timer efter Nydelsen. Sympto 

merne forsvinder imidlertid hurtigt; allerede 1-2 Dage efter Forgift 

ningen er man som Regel rask igen, selvom der i vis se Tilfælde kan 

hengaa flere Dage, hvori Patienten føler sig sløj og mindre vel tilpas. 

Som man vil se, passer disse Symptomer ganske paa den udmærkede 

Besk ri velse af Sygdomssymptomerne, som F rk. H o r n e m a n giver i 

sit Brev. Der har i f oreliggende Tilfælde blot været Tale om en alminde 

lig Madforgiftning, og A l m i n d e l i g P i g s v a m p maa derfor st adig 

anses for en ganske ugiftig Svamp. Men Moralen af Historien er, at man 

aldrig maa henlægge Svampe i Mælk (Kernemælk) og opbevare dem heri 

til den f ølgende Dag, inden de tilberedes. 

København, November 1949. N. F a b r i t i u s B u c h w a l d. 

Fund af Chlorosplenium aeruginosum fra Slutningen af Borealtiden. 

Fra mag. scient. A l f r e d A n d e r s e n, Danmarks Geologiske Undersøgelse, 

Charlottenlund, modtog undertegnede i September 1949 et grønligt 

farvet Træstykke, der var fundet i en Tørvevæg under en Udgravning 

i Aamosen i Næ rheden af Ulkestrup Lyng. Træstykket laa i en 

Driftgytje, som var skyllet ind under den yderste Del af en Hængesæk. 

Ved Optagningen var Veddet st ærkt grøntfarvet, men havde ved Indsendelsen 

mistet noget af Farven , formodentligt fordi det havde ligget 

en vi s Tid i et Gla s med Alkohol. 

E n nærmere Unders øgels e paa Landbohøjskolens plantepatologiske 

Afdeling viste, at Træprø ven eft er nogle faa Timers Forløb farvede Klo 

roform tydeligt grønt, men derimod hverken Alkohol, Æter eller Vand. 

Det grønne Farvestof, som C h lo r o s p l e n i u m a e r u g i n o s u m

- 103- 

(Sp an skgr øn Bægersvamp) danne r, er net op let opl øseligt i 

Kloroform, men ikke i Æter og Vand, og kun tungt opløseligt i Alkohol. 

Der kan herefter næppe være Tvivl om, at den paagældende Træprøve 

har været angrebet af C h lo r o s p l e n i u m a e r u g i n o s u m . Naar 

F arven havde t abt sig noget ved Prøvens Opbevaring i Alkohol, beror det 

øjensynligt paa, at lidt af Farvestoffet er blevet opl øst af Alkoholen. 

Mag. scient. A l f r e d A n d e r s e n har velvilligst meddelt mig følgende 

Procenttal af en Pollenanalyse af Jordprøven, hvori Træstykket 

fandtes: Salix 2, Populus 1, Betula 20, Pirus 53, Alnus 12, Ulmus 6, Tilia 

3, Quercus 2, Fraxinus 0.6, Egeblandingsskov som Helhed 12, Corylus 92, 

He dera 0.6, Gramineer 18 og Cyperaceer 5 %. Analysen viser, at Fundet 

af C h l o r o S p l e n i u m a e r u g i n o s u m med Sikkerhed kan dateres 

til Zone VI, Slutningen af Borealtideri. 

København, December 1949. N. F a b r i t i u s B u c h w a l d. 

Sene Svampefund i 1949. Paa en Ekskursion til Tisvilde Hegn den 

27. November 1949 fandt Læge J o h a n n e s G j ø r u p, København, følgende 

3 Arter: Tricholoma equestre, T. nudum og T. port 

e n t o s u m. 

København, December 1949. V. H e r t z. 

Clitocybe geotropa var. maxima, Fra Fru Arkitekt E b b a K n u ds 

e n, Bagsværd, modtog Foreningen den 30. November 1949 et Kæmpeeksemplar 

af en Tragthat, der var indsamlet i Tersløse Bøgeskov den 28. 

N ovember. Hatten maalte 27-29 cm i Diameter, og Stokken var 10 cm 

høj og 4 cm tyk. Ved sin Størrelse ledtes Tanken uvilkaarligt hen paa 

K æ m p e - T r a g t h a t (C l i t o c y b e g i g a n t e a), men i alle andre 

Karakterer svarede Svampen helt til de almindelige Beskrivelser af S t o r 

T r a g t h a t (C l i t o c y b e g e o t r o p a). Hele Frugtlegemet var saaledes 

blegt til lyst læderfarvet, dybt tragtformet, med kun Antydning af 

en Pukkel. Ved Udpakningen af Svampen af Æsken mærkedes en tydelig 

sødlig Duft, omtrent som af bitre Mandler. Sporerne var subglobose, 4.5 

7fl. No r malt bliver imidlert id Hatten hos S t o r T r a g t h a t kun 10 

15 cm i Diam. og Stokken meget høj, ofte over 10 cm (F e r d i n a n ds 

e n & W i n g e, Mykol. Ekskursionsflora, 1943) . 

Et Gennemsyn af den nyere mykologiske Lit ter atur viste, at den 

paagældende Svamp maatte henføres til Varieteten C l i t o c y b e g e 0t 

r o p a (Fr. ex Bull.) Quel. var. m a x i m a (Fr. ex Gartner, Meyer et 

Scherbius) Niiesch. Hos Konrad & Maubl anc: Icon, sel. fung., Tome 

III, findes paa Tavle 289 en f arvelagt Afbildning af denne Varietet, der 

svarede godt til den indsendte Svamp. Denne Varietet er oprindelig beskrevet 

af Gartner, Meyer et Scherbius (Fl. d. Wetterau III, p. 329, 1801 

02) som en selvst ændig Art, A g a r i c u s m a x i m u s, under hvilket 

Navn den ogsaa optræder hos F r i e s (Hym. Eur., 1874, p. 93), der stiller 

den nær C. i n f u n d i b u l i f o r m i s ("ut ejus lu sum luxuriantem 

facile credam"), Af Q u el e t (1872) overføres Arten til C l i t o c y b e 

(C. m a x i m a ), og endelig opføres den af N li e s c h ("Trichterlinge" 

1926, p. 121) som en Varietet af C. g e o t r o p a, en Opfattelse, hvortil 

K o n r a d & M a u b l a n c ogsaa slutter sig . 

I dansk Litteratur syn es denne Varietet ikke at være beskrevet som 

fundet i Danmark. S e v. P e t e r S e n (1907-11, p. 84) skriver saaledes, 

at A g a r i c u s m a x i m u s "næppe er andet end en lysere farvet, me re 

tragtformet og større .... udviklet Varietet af C. g e o t r o p a", men det 

fremgaar ikke udtrykkeligt af Teksten, at han personlig har set Varieteten. 

Heller ikke J . E. L a n g e har øjensynligt set den; i Fl. Ag. Dan. I, 

1935, p. 73, bemærker han i sine Kommentarer til C. g e o t r o p a: "And 

it is very likely that also his [sc. Fries'] C. m a x i m a belongs here 

(although he attaches it to C. infundibuliformis)." 

København, December 1949. N. F a b r i t i u s B u c h w a Id.

-104 - 

Otto Scheerpeltz und Karl Hdfler r Kafer und Pilze. Verlag fur Jugend 

und Volk, Wien 1948. 351 S. med 9 Tavler og 19 Figurer. Pris S. 54, 

($ 5,40). 

Det er glædeligt at se, at Forholdene i Østrig trods alt igen tillader, 

at en Bog med et saa specielt Emne, som Forholdet mellem Biller og 

Svampe er, kan udkomme. 

Bogen vil utvivlsomt være af størst Interesse for Billesamlere, men 

ogsaa svampeinteresserede vil have Glæde af den, idet den er Nøglen til 

et Arbejdsfelt, der er alt for lidt opdyrket - ikke mindst i Danmark. 

Der gives først en Anvisning paa Indsamlings- og Præparationsteknik, 

hvorefter der bringes Bestemmelsestabeller over mere vanskelige Billeslægter. 

Kernen i Bogen er imidlertid en Gennemgang af et rigt Materiale, 

der stammer fra Ekskursioner i østrigske Skove og Bjergegne; bl. a. be 

skrives 10 nye Rovbillearter. Det drejer sig altsaa om et videnskabeligt 

Originalarbejde, der dog udmærket kan bruges som en Haandbog paa 

dette specielle Omraade. 

Paa Grundlag af det indsamlede Materiale paaviser nu Bogens Forfattere, 

at Billearterne ikke fordeler sig tilfældigt paa de forskellige 

Svampegrupper, men i deres Forekomst paa Svampene er stærkt afhængige 

af disses økologiske Forhold og deres kemiske Natur. Disse Problemer 

behandles grundigt, samtidig med at nye paapeges. 

Bortset fra Bindet er Bogen smukt udstyret. Farvetavlerne omfatter 

kun de mest almindelige Arter. Det havde sikkert været bedre at udelade 

Tavlerne, hvorved Bogen havde kunnet sælges til en mere rimelig Pris. 

Den meget omhyggelige Litteraturfortegnelse fortjener at fremhæves; 

den vil være til stor Hjælp for den, der vil trænge dybere ind i Emnet. 

Der findes talrige Afhandlinger om mycetofage Biller, men ved de 

fleste Fund er Svampenes Art ikke tilstrækkeligt bestemt; ofte angives 

kun "i Svampe". I det foreliggende Arbejde er denne Side af Sagen klaret 

paa betryggende Maade derved, at en Zoolog og en Botaniker har arbejdet 

sammen. Det er de færreste beskaaret at beherske to saa omfattende 

Videnskaber som Entomologi og Mykologi paa en Gang. Derfor vil det i 

høj Grad være ønskeligt, om der ogsaa herhjemme kunde komme et Samarbejde 

i Stand imellem Coleopterologer og Mykologer. 

Føler man sig efter Læsning af Bogen tilskyndet til selv at tage 

fat - og det er tydeligt Forfatternes Hensigt -, vil den ogsaa for danske 

Forhold være et værdifuldt Hjælpemiddel i Forbindelse med de eksisterende 

Værker til Bestemmelse af Biller og Svampe. 

K. L i n d h a r d t.

-106 - 

46 var der ikke Ekskursion til Boserup). Efteraarsekskursionerne 

viser en endnu grellere Forskel mellem Udbyttet i 1947 og de foregaaende 

Aar. Der afholdtes ialt 7 Ekskursioner: 

24/ 8 : R u d e s k o v og F r e d e r i k s l u n d S k o v : 30 Del 

tagere. 

14 / 9 : To Ekskursioner: 

1) I Turistbil til M ø e n : 40 Deltagere ; 

2) G e e l s k o v og ø r h o l m: 3 Deltagere. 

21/ !) : I Turistbil t il B r o m m e P l a n t a g e : 25 Deltagere. 

28/ 9 : Atter to Ekskursioner : 

1) F r e d e n s b o r g S l o t s p a r k og N ø d d e b o : 31 

Deltagere. 

2) H a r e s k o v og J o n s t r u p Van g: 4 Deltagere. 

12 / 10 : E r m e l u n d e n og "D y r e h a ven": 45 Deltagere. 

Lad os saa se paa Svampeudbyttet: 

Paa Ekskursionen 

til Rudeskov noteredes 29 Arter 

" Møen 38 

" 

" 

Geelskov 18 

" Bromme Plantage 65 

" Fredensborg-Nøddebo 52 

" Hareskov-Jonstrup Vang 

" 

" 

17 

" 

Ermelunden-Dyrehaven 155 

" 

Ser vi bort fra Dyrehaveturen, er det gennemsnitlige Artstal 

paa de 6 første Ekskursioner kun 37 Arter; regnes Dyrehaveturen 

med, bliver det 53 Arter. Til Sammenligning kan anføres det gennemsnitlige 

Tal for 7 Ekskursioner fra 1946: 133 Arter (altsaa 

langt over det dobbelte), og i 1945 var Middeltallet for 5 Ekskursioner 

endog 153 Arter, altsaa det 3-dobbelte! Følgende Oversigt 

viser tydeligt Korrelationen mellem Nedbørsmængden og 

nemsnitlige Artsantal :: 

det gen 

1945 1946 1947 

(vaad Augo) (vaad Sep t.) (tø r Ao- So) 

mm Nedbør (Aug.-Sept.) : 161 181 44 

gennemsnitligt Artsantal (Aug.-Sept.): 153 133 37*) 

Sammenhængen vilde utvivlsomt være blevet endnu mere paafaldende, 

om man havde regnet med I n d i v i d a n t a Il e t i Stedet 

for A r t s a n t a Il e t , men herfor foreligger jo ikke Tal! 

* ) Dyrehaveturen ikke m edregnet.

- 107- 

I nøje Sammenhæng med det meddelte staar ogsaa, at Sæsonen 

ikke bød paa store Overraskelser m. H. t. Fund af sjældne Svampe. 

Paa Møenturen fandtes adskillige og store Eksemplarer af den 

sjældne Boletus radicans subsp. eupachypus; endvidere Marasmius 

foetidus og Polyporus melamopus; Paa Dyrehaveturen fandtes tak 

ket være Postmester J e n s e n's nøje Kendskab til Terrænet natur 

ligvis mange sjældne Ting, som vilde være undgaaet os andre mere 

"dødelige". Ligesom sidste Aar (1946) afholdtes ogsaa i 1947 et Par 

Langture med lejede Turistbiler, og paa 2 Søndage afholdtes 2 Eks 

kursioner. Deltagerantallet var i Sammenligning med de 2-3 fore 

gaaende Aar meget ringe - det største Antal var paa Foraarsturen, 

nemlig 70 - -, og maa nu nærmest siges at være normalt, d. v. s. som 

paa Førkrigstids-Ekskursionerne. Denne Nedgang i Deltagerantallet 

maa vist nok væsentligst ses som et Udslag af den yderst daarlige 

Svampesæson. Folk var klare over, at der ikke var meget at hente 

under saa tørre Forhold, i hvert Fald ikke af Spisesvampe - og saa 

blev de borte. Et Par andre Ting viser Tallene ogsaa. For det første 

det gammelkendte Fænomen, at Langturene var de bedst besøgte, 

og dernæst, at det vist ikke længere er nødvendigt at afholde to 

Ekskursioner paa samme Søndag; i det mindste maa de saa ikke 

være saa forskellige, at Folk væsentligt foretrækker den ene, nem 

lig Langturen. Enten to Langture eller to Kortture paa samme Dag, 

ellers faar man ikke Balance. 

Under saa ekstreme Vejrforhold kunde der naturligvis ikke være 

Tale om at afholde nogen Svampeudstilling. 

Paa forrige Generalforsamling blev der fremsat Ønske om et 

elementært Kursus i Mikroskopi af Storsvampe. Professor i Botanik 

ved Universitetet, Dr. ph il. K n u d J ,e s s e n, viste Foreningen den 

Velvilje og Tillid at stille baade Lokale og Mikroskoper til Raadighed. 

Kursuset omfattede 5 Lektioner å ca. 1% Time og lededes af 

Foreningens Sekretær, cand. mag. E. B i Il e H a n s e n.") Jeg tror, 

at Deltagerne som Helhed var glade for Kursuset, og saafremt der 

er Stemning derfor, vil vi forsøge at gentage det. 

Af "Friesia" er udsendt 4. Hefte af Bd. III (96 Sider) , der først 

kom omkring 1. Februar 1948. Typografstrejken havde sinket Tryk 

ningen meget st ær kt . Heftet indeholder kun een Afhandling: Sclero 

tiniaceae Daniae (ikke afsluttet). Omkostningerne ved Trykningen 

er for en stor Del afholdt af Carlsbergfondet. I denne Fo rbindelse 

* ) Sml. »Friesia« Bd. III, S. 451-452. 1948.

- 108- 

maa omtales den vigtige Ændring i Foreningspublikationerne, der 

blev endelig vedtaget paa den ekstraordinære Generalforsamling 

den 18. Maj 1947.+(-) Herefter betaler de Medlemmer, der faar 

"Friesia" 6 Kr., mens de, der faar "Meddelelser", kun betaler 4 Kr. 

"Friesia" forbliver, hvad Omfanget angaar, uforandret. "Meddelel 

serne" kommer derimod kun til at indeholde Foreningsmeddelelser, 

i første Linie Ekskursionsberetninger, endvidere Notitser samt een 

eller flere af Hovedartiklerne med mere populærvidenskabeligt Til 

snit. Med en vis Spænding og Interesse imødeser Bestyrelsen, hvor 

ledes Delingslinien kommer til at forløbe. Bliver der flest Medlem 

lem, der vil have "F ri esia", eller flest, som kun vil have "Meddelelserne" 

? 

"F l o r a A g a r i c i n a D a n i c a ". Det gode Salg af Eksempla 

rer i 1946 (39 Ekspl.) fortsatte i 1947 (40 Ekspl.), hvad der i For 

bindelse med Salget af nogle "Rest ant -Bind" (Bd. 5) indbragte godt 

15000 Kr. (1946: 18000 Kr.). Der er nu indbetalt til Carlsbergfon 

det 85000 Kr., og der resterer kun en Gæld paa 7000 Kr. Gaar Sal 

get lige saa strygende i 1948, vil det sige, at Gælden til Carlsberg 

fondet helt kan afvikles til 1949! 

Ogsaa i 1947 har Foreningen fra Undervisningsministeriet mod 

taget en Understøttelse paa 600 Kr. Da dette Beløb modtoges før 

Jul, og Beløbet for 1946 først indgik i Januar 1947, figurerer der 

ikke mindre end 1200 Kr. paa Regnskabet for 1947. 

Om Foreningens Økonomi skal jeg i øvrigt ikke udtale mig, da 

Kassereren vil gøre nærmere Rede for den. Jeg vil kun sige, at den 

er tilfredsstillende - trods stadig stigende Udgifter til Trykning, 

Papir og Porto. 

Foreningens Medlemstal fortsatte desværre den Nedgang, der 

satte ind i 1946. Medlemstallet var pr. 31.12.1946 : 648 og pr. 31.12. 

1947: 605, d. v. s. en Tilbagegang paa 43 Medlemmer (i 1946: 23 

Medlemmer). Antallet af udgaaede Medlemmer var 81, hvoraf ca. 

Halvdelen (39) maatte slettes paa Grund af Restance eller ukendt 

Adresse. Dette Tal er imidlertid ikke foruroligende stort, men af 

samme Størrelsesorden som i 1945 og 1946 (henholdsvis 80 og 82 

Medlemmer). Det kan imidlertid være af en vis Interesse nær 

mere at analysere de udgaaede 81 Medlemmer. Det viser sig da, at 

77 % af de udgaaede Medlemmer er blevet indmeldt i Foreningen 

i de 6 Krigsaar (1940-45) . Et lignende Procenttal kommer man til 

ved at undersøge Tallene fra 1946. Gennemsnitligt har de 77 % ud- 

* ) Sml. »F r iesia« Bd. III, S . 444--445. 1948.

- 109- 

gaaede Medlemmer staaet i Foreningen i 3,9 Aar, altsaa næsten 4 

Aar. Disse Tal støtter den velkendte Hypotese, at den store Vækst, 

som Foreningen undergik i Løbet af Besættelsesaarene, for en stor 

Del var af kunstig Art. Der var faktisk Tale om en unaturlig "Inflation" 

af Medlemstallet. Man maa utvivlsomt endnu et Par Aar 

være forberedt paa Tilbagegang, indtil Medlemstallet har fundet et 

nogenlunde stabilt Leje. Den særlig store Tilbagegang i 1947 skyldes 

sikkert ikke alene Afgangen af "Krigsmedlemmer ne" , men ogsaa 

den elendige Svampesæson, idet der kun indmeldtes 38 Medlemmer- 

(i 1946: 59 ; 1945: 148 ; 1944: 89); thi det er en gammel Erfaring, 

at en god Sæson giver mange Medlemmer, en daarlig faa. 

Men som nævnt mønstrer Foreningen endnu over 600 Medlemmer, 

næsten dobbelt saa mange som i det sidste normale Aar for Krigen, 

nemlig 320 pr. 31. 12. 1939. Af de 605 Medlemmer er 65 (ca. 10 %) 

udenlandske. 

Følgende to Medlemmer er afgaaet ved Døden i Beretningsaaret: 

Ekspeditionschef 'l' h o m l e, Oslo, der havde været Medlem siden 

Starten af "Friesia" i 1932, og Malermester R. H e s t e h a v e, der 

døde 20. Maj 1947 efter et langt Sygeleje.") 

Jeg vil bede Forsamlingen rejse sig, idet jeg udtaler et Ære være 

deres Minde. 

2. Kassereren, Overlærer K. B j ø r n e k æ r, forelagde derpaa 

Regnskabet, der balancerede med Kr. 7513,13. Kassebeholdningen 

var pr. 31.12.1947 Kr. 3087,27 og Gælden til Bogtrykkeren Kr. 909. 

Udgifterne til "Friesia" Kr. 2000. Der var Kr.141 i Restancer, og 

paa Bankbogen henstod Kr. 532,22. 

3. Følgende Bestyrelsesmedlemmer, der skulde afgaa efter Tur, 

genvalgtes med Akklamation: Overlærer K. B j ø r n e k æ r, Direktør 

P. M. W i l k e n s og Professor 0. W i n g e. Suppleanten cand. 

mag. A n d e r s M u n k genvalgtes ligeledes med Akklamation. 

4. Ekspeditionssekretær K. R a n k o v genvalgtes enstemmigt til 

Revisor. 

5. Dernæst drøftedes Ekskursionerne i 1948. Formanden mente, 

at Tiden var inde til at ophøre med Dobbeltturene paa Grund af 

Nedgangen i Foreningens Medlemstal og de daarligt besøgte Kortture 

i 1947. Herimod indvendtes, at Tørken sikkert havde faaet 

mange Medlemmer til at blive hjemme fra Kortturene, medens Langturene 

jo altid trak. Cand. mag. E. B i Il e H a n s e n foreslog at 

* ) Nekrolog i »F r iesia « Bd. III, S.394-395. 1948.

- 110- 

prøve Dobbeltturene en Sæson til. Cand. mag. M. L a n g e foreslog 

eventuelt at koble ekstra Kortture til, d. v. s. lave Enkeltture om 

til Dobbeltture, hvis Sæsonen viste sig særlig god. Hertil bemærkede 

Formanden, at en saadan Ekstratur vilde nødvendiggøre Udsendelse 

af en ekstra Meddelelse til Medlemmerne, d. v. s. en Udgift paa ca. 

100 Kr. Direktør P. M. W i l k e n s foreslog, at Bestyrelsen i August 

Maaned skulde skønne, om Sæsonen vilde blive god eller ej og ud 

fra dette Skøn bestemme, om der skulde være Dobbeltture eller ej. 

Grosserer F. Ve n d e l b o - K r i s t e n s e n bemærkede, at naar 

Langturene altid havde Succes, skyldtes det Folks Lyst til at finde 

nye Jagtmarker og ønskede derfor Hovedvægten lagt paa Langturene. 

Formanden svarede, at økonomiske Grunde samt Folks Ønske 

om at komme tidligt hjem til Aftensmaden, spillede en væsentlig 

Rolle. Han foreslog derfor, at Halvdelen af Ekskursionerne blev 

Langture, Halvdelen Kortture. Følgende Ekskursionsemner blev 

foreslaaet : Bognæs, Saltholm, Feddet, Jyderup, Mogenstrup, Ganløse 

Ore, Rørvig og Faarevejle. Professor D. M ti Il e r foreslog Fyn, 

som man kunde naa med en tidlig Færge, og Fru G u r i S c h a d e 

foreslog Skaane. 

6. Eventuelt: Formanden foreviste en Svampeflora i tre Bind, tilsendt 

fra den schweiziske Svampeforening. Pris ca. 11,60 Schweizerfrancs. 

Foreningen vilde eventuelt importere den til de Medlemmer, 

der maatte være interesseret; en lav Pris forudsatte naturligvis et 

større Indkøb. 

Derefter omsendte Formanden Polyporus sosiquineus, tilsendt fra 

Buenos Aires, dels i tørret Tilstand, dels som Renkultur. P. sanguineus) 

der især er kendt som Producent af det antibiotisk virkende 

Polyporin (B o s e's Undersøgelser), synes ifølge Formandens Undersøgelser 

at være morfologisk næsten identisk med vor hjemlige 

P. cumabarinus, medens den afviger fra sidstnævnte Art ved at have 

et højere Temperaturoptimum. 

Hermed sluttede Generalforsamlingen. Dirigenten takkedes for 

vel udført Hverv (Akklamation). 

(sign.) J. P. J e n s en. 

Derefter holdt Kommunelærer P o u.l T h o r s e n følgende Foredrag: 

"Rød Fluesvamp (Amanita muscaria) og Bersærkergangen", 

der er trykt i "Friesia" III: 333-351. 1948. 

I Diskussionen deltog Dr. V. H e r t z, Prof. N. F. B u c h w a l d 

og cand. mag. M. L a n g e.

- 111- 

Dernæst holdt cand. mag. M o r t e n L a n g e følgende Foredrag: 

"Mykologiske Indtryk fra en Rejse til U.S.A. i 1947". Under Foredraget 

omsendtes følgende Svampearter (tørret Materiale) , alle 

samlet i North Carolina: A m anita caesarea, A. soliiaria, Cantharel 

lus [loccosus, Clitocybe illuden», Boletus beiulae, B . .Ravenellii) Calo 

stoma cinnabarina og Cyclomyces sp. 

Efter Mødet samledes Deltagerne til det " t r aditionelle tvangfri 

Samvær" paa " Cafe de la Reine", 

E. B i Il e H a n s e n. 

EKSKURSIONER I 1948 

Søndag den 9. Maj. Ekskursion til B o s e r u p S k o v. Ca. 50 

Deltagere. Ekskursionen fandt Sted efter de traditionelle Linier og 

begunstigedes af et straalende Vejr hele Dagen. Trods det tidlige 

Tidspunkt var Skovbunden allerede ved at afblomstre, men Corydalis, 

Primula og Pulmonaria stod dog endnu i fuld Blomst. Udbyttet 

af S p i s e l i g M o r k e l (Morchella esculenta) var saa stort, at 

alle, der ønskede det, kunde faa Kurven fuld. Af H æ t t e m o r k e l 

(Morchella rimosipes) samledes der kun enkelte Eksemplarer. 

V a a r m u s s e r o n e n (Tricholoma gambosum) fandtes paa flere 

Steder, men kun smaa Individer ; denne Svamp var øjensynlig først 

ved at komme frem. 

Af andre Storsvampe, væsentligt gren- eller stødboende, noteredes 

ialt 15 Arter: Coprinus domesticus; Corticium laeve paa Populu», 

C. cremeo-ochraceuan. paa Fraxi nus (det. M. P . C h r i s t i a ns 

e n); Entoloma 'cl ypeatum) ret alm.; E xidia glandulosa paa Cory 

lus ; Grandi nia granulosa paa Løvtræ (det. M. P. C h r.) ; Hypholoma 

capnoides paa Picea abies, H . [csoiculare, sublateritium, begge paa 

F agus; Merulius corium paa Corylus ; Penio phora ci ner ea paa F r axinus) 

P . i ncar na t a paa Corylus; Polyporus brumalis, flere Steder, 

bl. a. paa E gestød, P . f r axineus paa Fraæinus, P . f ulvus dels paa 

et Blommetræ i Restaurationshaven til "Skovly", dels paa Slaaen. 

N . F a b r i t i u s B u c h w a l d. 

Søndag den 29. Augus t. Ekskursion til R u n g s t e d F o l e 

h a v e. 32 Deltagere. Efter Ankomst til Rungsted Kyst Kl . ca. 10 

spadserede man paa Kryds og t værs gennem Pennehave og Rungsted 

Hegn til Hørsholm, hvor ogsaa "Kongens Have" gennemsøgtes

· - 112 - 

for Svampe. Frokosten indtoges Kl. ca. 12 paa Hotel "H ørsholm" i 

det fri. Efter en Demonstration af Formiddagens Udbytte fortsat 

tes Turen Kl. ca. 13 ad "Mathildevejen" gennem Deputatvangen og 

Sandbjerg Østerskov i Rungsted Foleh ave, forbi "Henriksholm" og 

derpaa til Vedbæk, hvorfra Hjemrejsen fandt Sted Kl. 16 12 ; i Køben 

havn ved 17-Tiden. 

Svampefloret, der ikke var overvældende - navnlig va r der paa 

faldende faa A manita- og Russula-Arter - bestod i det hele og 

store af unge, endn u ikke helt udvoksede Eksemplarer, som aaben 

bart var lokket frem af den fo regaaende Uges fugtige Vejr; endn u 

om Fredagen faldt der Regn. Paa selve Ekskursionsdagen var det 

derimod straalende, tilpas varmt Vejr. 

Udbyttet af S p i s e s v a m p e var ret betydeligt, baade om For 

middagen og Eftermiddagen. Der samledes mange "K a r l J o h an" 

(Boletus edulis) og L æ r k e -R ø r h a t (Boletus elegans) og i 

Sandbjerg Østerskov paa typiske Boletus-Lokaliteter en Del P u n k t 

s t o k k e t I n d i g o - R ø r h a t (Boleius miniatoporus); endvidere 

enkelte K a n t a r e Il e r (Cantharellus cibarius) , adskillige P e r l e 

Fluesvampe (Amanita rubescens) , Spiselig Skørhat 

(Russula vesca) og i Pennehaven adskillige S p a n s k g r ø n S k ø r 

h a t (Russula virescens), hvoraf mange var omtrent helt hvide, 

faste og næsten "lukkede". 

Blandt de 71 Storsvampe, som noteredes, skal i øvrigt følgende 

nævnes: 

I P e n n e h a v e og R u n g s t e d H e g n bestaar Skoven over 

vejende af ældre Bøg paa typisk Muldbund; her dominerede: Clito 

cybe injundibulijormis)· Collybia confluens, adskillige Steder, C. 

dryophila) platyphylla)· Cortinarius elatior; Lycoperdon qemmatum; 

Marasmius alliaceus; Mycena peiumthima, pura; Phallus impudius; 

Scleroderma bovista. Endvidere fandtes bl. a.: Amanita pantlierina; 

Boletus castameus, 1 Eks., B. piperatus ; Iraedalea gibbosa paa Faqus; 

Lactarius torminosus, enkelte Eks., L. volemus, 1 Eks.; Lepiota 

cristata; Polyporus o/pplomatus, giganteus) begge paa Fagus. 

I D e p u t a t van g e n og S a n d b j e r g ø s t e r s k o v er 

Bøgen ogsaa det overvejende Træ, men der findes adskillige Lys 

ninger og Morbundslokaliteter, der var -rige paa Svampe; de vig 

tigste Fund var her: Boletus luruius, 1 Eks., B. ruju«, 1 Eks. under 

Bævreasp; Clitopilus prumulus; Entoloma nidorosum; lnocybe jasti 

qiata; Lactarius piperatus) 1 Eks.; Lepiota amiamthina; Limacium 

penarium, enkelte; Pholiota erebui; Psalliota silvicola) et Par Eks.;

-113 - 

Psilocybe joenisecii; Spathularia clavata (jlavida), adskillige Eks. i 

en tæt Rødgranbevoksning; Stropharia coronilla langs Vejkant ved 

"Henriksholm"; Tricholoma melaleucum. 

N. Fabritius Buchwald. 

Søndag den 29. August. Ekskursion til T e r k e l s k o v, G a n l ø s e 

O r e, P r æ s t e s k o ven og R y g e t. 22 deltagere. Hele dagen nød 

man godt af et fortrinligt solskinsvejr, hverken for varmt eller for 

koldt. 

Man mødtes ved Vassingerød station og gik herfra ad landevejen 

mod sydvest, passerede grusgravene ved Nymølle og fulgte vejen 

ind i Terkelskoven. Her bevægede vi os ned i Mølleåens dal og kom 

ad den velkendte 'sti, der fører op ad den sydlige skrænt op til 

"Kalkgaarden", hvor frokosten indtages kl. ca. 12 00 • Efter frokost 

gik man gennem den østlige del af Ganløse Ore til Præsteskoven, 

der ligger syd for Farum sø; derfra gennem Ryget skov ned til Lille 

Værløse station, hvorfra hjemturen foregik. 

Dagens udbytte af s p i s e s v a m p e var ret betydeligt. Særligt 

må fremhæves "Ka r l J o h a n-R ø r h a t t e n" (Boletus edulis), der 

fandtes i meget betydelige mængder. Ofte sås så kæmpestore af 

menneskehånd urørte individer, at man skulde "t ro, at Ganløse Ore 

meget sjældent besøges af svampejægere. Næst efter "Karl Johan 

Rørhatten" var Gulhvid Champignon (Psalliota silvicola) og 

R ø d m e n d e F l u e s v a m p (A manita rubescens) de vigtigste, 

men der sås også B r o g e t S k ø r h a t (Russula cyanoxantha) og 

S p a n s k g r ø n S k ø r h a t (Russula virescens). 

Der iagttoges ialt 148 arter, bl. a. fø lgende: Amanita exelsa, 

muscaria, pcntherina, rubescens og vaginata var. julva; Bolbitius 

vitellinus; Boletus bovinus} castomeus, chrusenteron, edulis, eleqans, 

[elleus, qramulatu«, luridus, miwuitoporus, piperatus, scaber, subiomentosus 

og variegatus; Calocera oiscosa; Cantharellus aurantiacus, 

oibariu»; Clavaria cinerea, cristata; Clitocybe deolbata, gigantea} 

injundibulijormis} laccata var. rosella og var. proxima, odora, sinopioa, 

tortilis; Collybia coniluens, coniaena, dry ophila} platyphylla, 

radicata; Coprinus atramentorius, plicatilis; Cort'inarius anomoius, 

caninus, malicorius, vibratilis; Cuath.u» crucibulum, striatus; Galera 

tenera, vittaejormis; Geaster jimbriatus; Gomphidius viscidus; Hydnum 

awriecolpiwm, repandum; Hypholoma Comdolleomum, sublaieritium; 

Inocybe abjecta} cimcinnata, dulcamara, jastigiata} lanuginosa; 

Lactarius caniphoratus, juliginosus} piperatus, subdulcis;

- 114 - 

Lenedes sepiarui; Lepiota cZypeolaria) cristata, ex coriata; Lycoperdon 

echinatum, qemmatum, maximum) pyriforme)' Marasmius alZiaceus, 

oreades, rotula, soorodo nius, siipitarius, urens: Mycena alcalina, 

crocata, pelianthina) pura, sanguinolenta)' Naucoria atroruj«, 

semiorbicularis; Omphalia fi bula} pyxidata)' Panaeolus joenisecii; 

Paxillo psis prunulus ; Paxillus involutus; Peziza cwpularis, vesiculosa)' 

Phallus cansnu«, imqnuiicue; Pholiota erebia, mutabilis)' Pluteus 

cervinus) nanus; Poly porus [omentariue, hsrsutu«, radiatus; Psalliota 

edulis, sernota Fr. sensu Ri cken, siioatica, silvicola, vaporarui; 

Psathyra eaudata. conopilea, subatrata; Psilocybe semilanceata; 

R hodophyllus Cordae, euchlorus, lampropue, eericeus, serrulaius, 

umdatus; Russula cucmoxamiha, delica, [ellea, lepuia, luiea, luteotacta, 

Mairei) oluoacea, rosea, sanguinea) solaris, vesca) oioleipes, virescens; 

Scleroderma auromium»; Stereum hsrswturn); Stropharia coronil la; 

Th elephora terrestris; Tricholoma carneum) melaleucum, myomyces)' 

Tu baria autocnthona, juriurocea; X ylaria polymorfa . 

E. Bill e H an s e n. J. P . J ensen. M. Lang e. 

Søndag den 12. September. Ekskursion t il S k o v en e ve d J yd 

e r u p. 69 Deltager e, hvoraf de 11 først stødte t il i J yderup. Man 

star te de i to Turistbiler Kl. 8 15 f ra "Søt orvet" i København og ankom 

KJ. ca. 10 15 t il Ho t el "Skarridsø", hvor der gjordes et mindre 

Ophold. Bilerne kørte derpaa ad Landevejen mod Syd og gjorde 

Holdt ved Fuglsang Skovfogedhus. Deltagerne gennemsøgte nu Delhoved 

Skov og den vestlige Udkant af St. Mosten Skov, hvorefter 

man atter steg til Vogns (ved 29 km-Stenen) og kørte til Bromølle 

Kro ; her spistes Frokosten KJ. ca. 12 30 • Efter en Svampedemonstration 

i Krohaven, hvor de to ældgamle Takstræer beundredes, kørte 

man ved 14-Tiden videre. Turen gik forbi Herregaarden "Kattrup" 

over Hallebyore, forbi Stridsmølle og de øvr ige gamle Vandmøller 

og Astrup til Bjergsted Landsby. Nord for denne steg man af Bilerne, 

vandrede ad den smalle Sti, der fører gennem Bjergsted Bakker, 

og nød den storslaaede Udsigt fra Bakkernes Top. Derpaa 

kørte man videre til Skovridergaarden, som ligger ved Indkørslen 

til Astrup Skov, og fortsatte derefter Turen til Fods gennem denne, 

langs Bredemose og gennem Dyrehaven til Jyderup, hvor Eftermiddagskaffen 

indtoges Kl. 16 30 paa Hotel "Skarridsø" . Kl. 17 40 kørte 

man tilbage til København, hvortil Ankomst Kl. ca. 19 30 • Paa selve 

Ekskursionen var det Tørvejr, men under Hjemkørslen begyndte en 

svag Regn, der vedblev, til København naaedes. 

Svampefloraen bød paa en stor Artsrigdom - der noteredes ialt

- 118 - 

Naucoria cucuanis; Pholiota m arginata; Polsrporus amorplvus, tephroleucus 

; Russula tuiusta, sardonui, Velenovslcu«, vinosa LindbI.; Tricholoma 

imbricatum med gr ove, næsten taglagte skæl, T. portentesum) 

saponaceum. 

P aa brandpletter i afdrevet fyrreskov fandtes flere steder disse 

pletters særlige flora repræsenteret ved Collybia ambustu, Flammula 

carbonaria, Geopyxis carbonarui, Rhizina in/ lata (kun i plet 

t ernes udkant ) samt et enkelt sted Peziza violacea med sporer op 

til 14 X 7Il. Paa t o af pletterne fandtes tillige en lille Psathsn:a, der 

mindede stærkt om Ps, gossypina med hvide, hudagtige flager af 

sl øret hængende ved stokken, overensstemmende cystider, men noget 

mi ndre sporer, 7 X 3.5 p . 

I en plantning af unge ege opsøgtes en bevoksning af en L actarius, 

der trods den lyse, brune hatfarve maatte bestemmes til L. 

hysginus. Den op til 10 cm brede hat var dybt navlet med tynd, indbøjet 

rand og stærkt slimet; lamellerne gullige, ved randen tætte, 

skraat nedløbende ; stokken høj (9- -10cm), hvidlig-gulbrun, fedtet, 

lidt buget og foldet, hul, hos gamle individer tæt besat med indsænkede, 

brune pletter; mælk hvid, anløbende med svagt olivenfarvet 

skær; spore r med kraftige, tværløbende kamme; smag skarp. 

Den lyse hatfarve var fælles for unge og gamle individer, men en 

uge forinden var der paa samme lokalitet plukket et ungt individ, 

hvis hat var mørk, smudsigt kø drød me d purpurtone. Fra L. vi etus 

forma constans Lge., der staar den nærmest, synes den navnlig at 

af vige ved hattens tykke slimlag, den høje, stærkt hule st ok, lamellernes 

farve og til en vis grad ved sporernes struktur. 

I samme egeplantning fandtes Cordyceps parasitica voksende 

paa en hjortetrøffel (Elaphomyces variegatus ). 

Til afslutning foretoges en rundgang i skovfogedgaardens have 

og en tilstødende eng, hvor der bl. a. voksede Clitocybe rioulosa, 

Coprinus niveus, Galera tenerouies, Stropharia coronilla, Tricholoma 

sorduium. og V oloarui specios a. 

Hjemrejsen fandt sted med toget 17 ,33. 

J. P. J e n s en. 

Søndag den 17. Oktober. Ekskursion til J æ g e r s b o r g D y r eh 

a v e o g B ø Il e m o s e n. Ca. 60 Deltagere. Man mødtes ved Sporvejens 

Endestation KI. 10 og spadserede først ad Fortunvejen, derpaa 

ad Chausseen, forbi Skovridergaarden og over Eremitagesletten 

til Springforbi. Frokosten fandt Sted ved 12-Tiden paa "Be aulieu"

-119 - 

og afsluttedes med en Svampedemonstration i Haven. Derefter fortsattes 

ad Rødebrovej ind i Jægersborg Hegn til Bøllemosen. Hjemrejse 

fra Skodsborg Kl. 16 18 • Vejret var godt, med Solskin nu og da. 

Det noterede Artsantal var betydeligt, ialt 179 Arter; heraf var 

144 Agaricaceer, altsaa ca. 4/ 5• Paafaldende var den store Fattigdom 

paa Arter inden for Boletus (3 Arter), Amanita (2) og Cortinarius 

(2). Heller ikke Lactarius og Russula var særlig rigt repræsenterede. 

Derimod dominerede Slægter som Clitocybe (11 Arter), 

Hygrophorus (13) og Tricholoma n2). Blandt de fremherskende 

Arter kan nævnes: Armillaria mellea, Clitocybe nebularis, Collybia 

asema og Mycena pura. 

Udbyttet af S p i s e s v a m p e var ikke stort; det bestod overvejende 

af Taage-Tragthat (Clitocybe nebularis), Høstm 

us s e r on (Tricholoma nudum), Vi o l d ufte n de Ri d d e rh a t 

(T. irinum), der var meget almindelig baade i Dyrehaven og Hegnet, 

og F o r a n de r l i g S k æ l h a t (Pholiota mutabilis) ; endvidere en 

Del R h a b a r b e r - P a r a s o l h a t (Lepiota rhacodes) og enkelte 

S k o v - M a n d e l c h a m p i g n o n (Psalliota silvicola). 

I øvrigt var de mest bemærkelsesværdige Fund: 

J æ g e r s b o r g D Yr e h a ve: Boletus sirobilaceus; Clitocybe 

fritillitormis (sensu Ricken) , C. qeotropa, en Heksering paa ca. 

18 m i Diarn.; Galera pygmaeo-affinis med Naucoria cucumis-Duft 

ved Skovridergaarden, G. teneroides; Hypholoma leucotephrum ved 

Foden af Ulmus; Lepiota castanea, cristata; Mycena am moniaca, 

tlavoalba; Pholiota aurivella paa knækket Stamme af Ulmus; Pleurotus 

lignatilis i hul Bøg nær Klampenborgporten ; Polyporus trondosus 

ved Foden af Quercus) P. hirsutus paa Grene af Eaqus, P. 

sulphureus, et ungt Eksemplar paa Quercus. 

G r æ s s l e t t e r n e o m k r i n g S k o v r i d e r g a a r d e n og 

E r e m i t a g e s l e t t e n: Her fandtes som sædvanligt talrige Hygrophorus-Arter: 

H. citrinus, coccineus, consians, niveus) pratensis, 

psittacinus, puniceus, Reai, subraduitus, virgineus; endvidere: Bovista 

nigrescens; Entoloma sericellum; Panaeolus fimicola; Psilocybe 

sp. ved et Vandhul, med brun, ustribet Hat, lyse Lameller, stiv Stok, 

traadformede, lidt bølgede, 26 X 3.5-4p store Cystider og lD(-12) 

X 6p store Sporer med affladet Spirepore (an Ps. ericaea (Pers.) 

sensu Ricken ?); Tricholoma melaleucum, panaeolum; Tubaria 

autochthona. 

J æ g e r s b o r g He g n: Clitocybe equamulosa; Cortinarius malicorius; 

Hygrophorus pustulatus) tephroleucus; Lactarius miiissi-

- 120 - 

mus; Mar asmi us ol liaceus var . subtilis Lange, M . lscpuletorum; My 

cena crocata, flere Steder paa nedfaldne Bøgepinde, M. gypseaJ· 

N aucoria eschar oi desJ alm. under Rødel; Pholiota adeposa, en stor 

Klynge i Hulhed af Vindfælde af gammel Bøg; Psalliota silvaticaJ 

ca. 60 Eksemplarer; Tubaria [urjur acea, alm. under Rødel. 

B ø Il e m o s e n: Flammula lentaJ' H ebeloma si napizans J' Lactarius 

helvus; Limacium l eucophaeum forma; Merulius t r emel l osus paa 

Birkestød; Psilocybe papyracea i smaa Klynger paa B etula; Poly 

porus albidus paa Picea abies; T r icholoma murinaceum . 

Af andre Fund paa Ekskursionen kan nævnes: A manitopsis 

. vaginata var. badui; Bolbitius vitellinusJ· CZitocybe parilisJ rivulosa; 

Coprinus t ardu«; Galera mmiophila, siZigineaJ' Marasmius scorodo 

niusJ' N olanea staurosporaJ' Panaeolus acuminatusJ' PhoZiota filarisJ. 

Psathyra fibrillosaJ subnuda; Ruseula exalbicoms; Tremella mesen 

terioa paa Stamme af Gyvel (ny Vært for Danmark!); Tricholoma 

albo-alutaceum Møll. et Sehaeff., T. saponaceum var. ardosiacum. 

N. Fabritius Buchwald. J. P. Jensen. 

GENERALFORSAMLING I 1949 

Lørdag den 26. Februar 1949, Kl. 20 00 , afholdtes den ordinære 

Generalforsamling i Botanisk Laboratoriums Auditorium, Gothersgade 

140. 

Til Dirigent valgtes Postmester J. P. J e n s e n, der efter at 

have konstateret Generalforsamlingens lovlige Indvarsling gav Ordet 

til Formanden. 

1. Formanden, Professor N. F. B u c h w a l d, aflagde derpaa Beretning 

om Foreningens Virksomhed i 1948. Foraarsturen til Boserup 

Skov (50 Deltagere) fandt Sted allerede den 9. Maj i straalende 

Solskin. Morkeludbyttet var meget stort, væsentligst Morehella 

esculen t a og enkelte M. r imosipes. Efteraarssæsonen 1948 maatte 

betegnes som lidt over Middel; Begyndelsen af Sæsonen (Ekskursionerne 

2°/8 ) laa dog langt over Middel. Det gennemsnitlige Artstal 

pr. Ekskursion 130 (d. v. s. som Antallet i 1946), medens det i 

1947 kun var 53 Arter. 

Om Efteraaret afholdtes 6 Ekskursioner. Den 29. August gik 

den ene Tur til Terkelskov, Gandløse Ore og Ryget (22 Deltagere) ; 

der noteredes 148 Arter. Samme Dag var der ogsaa en Tur til Rungsted 

Folehave (32 Deltagere). Interessant er det, at de to Ekskur-

- 121 - 

sionsberetninger, der er skrevet uafhængigt af hinanden, begge 

fremhæver de samme "Dominanter", nemlig "Ka r l J o h a n", R ø dm 

e n d e F l u e s v a m p og S p a n s k g r ø n S k ø r h a t. Den 12. 

September var der Biltur til Jyderup Skovene (69 Deltagere); der 

fandtes det betydelige Antal, 195 Arter. Den 26. September var der 

igen Biltur, denne Gang over Hundested til Rørvig (33 Deltagere). 

Udbyttet af Spisesvampe var ikke betydeligt, væsentligt Fyrre- og 

Birkeskovens Rørhatte; der noteredes 115 Arter, af hvilke bør nævnes 

en Amanita} der nærmest maa henføres til A. strobili/ormis. 

Den 3. Oktober gik Ekskursionen til Hornbæk Plantage (50 Deltagere). 

Der noteredes 170 Arter, men ikke mange Spisesvampe; 

fremhæves bør bl. a. R o d m o r k e l (Rhizina in/lata) og en Del andre 

typiske Brandpletsvampe. Den 17. Oktober gik Turen til Jægersborg 

Dyrehave og Bøllemosen (60 Deltagere). For første Gang spistes 

Frokosten paa "Beaulieu"; der noteredes ialt 179 Arter. Mest 

opsigtsvækkende var et Eksemplar af Hydnum erinaceum, fundet af 

Fru G u r i S c h a d e et Par Dage i Forvejen paa en gammel Bøg 

nær Springforbi. Det gennemsnitlige Deltagerantal paa Efteraarets 

Ekskursioner i 1948 var 44.3 mod 25.4 i 1947, hvor den langvarige 

Tørke som bekendt bevirkede, at Svampesæsonen blev meget fattig. 

Da det tilsvarende Tal for 1946 var 67.4 var Formanden af den 

Opfattelse, at Baggrunden for Dobbeltturene nu var faldet bort. 

Foreningen har i 1948 afsluttet 3. Bind af "Friesia" med et ret 

stort Hefte, H. 5 (141 Sider). Desuden er udsendt det første Hefte 

af det mere populære "Meddelelser". Af "Friesia"'s Indhold bør 

fremhæves Dr. r. J ø r s t a d's Oversigt over Storsvampe (--;- Agaricaceer) 

paa Frugttræer og -buske i Norge, samt en omfattende 

Bibliografi over skandinavisk Storsvampelitteratur, udgivet i 10 

Aaret 1937-1946. Endvidere indeholder Heftet en Medlemsfortegnelse, 

som af Hensyn specielt til Provinsmedlemmerne er ordnet efter 

Landsdele; endvidere er tilføjet Medlemsnummeret (indført i 1930) 

og Medlemsaaret. Det har vist sig, at ca. 300 Medlemmer abonnerer 

paa "Friesia" (Oplag: 400) og ca. 270 paa "Meddelelser (Oplag: 

350). 

Af "Flora Agaricina Danica" er i 1948 solgt 25 Eksemplarer 

(1946: 39 Eks.; 1947: 40 Eks.). Vi kan nu udbetale det sidste Afdrag 

(7000 Kr.) paa Gælden til Carlsberg- og Rask-Ørsted Fondene. 

For Fremtiden vil da ifølge Statutterne 1/ 4 af Netto-Indtægten af 

Salget af F.A.D. tilfalde vor Forening. Disse Penge skal indgaa i 

et særligt "Flora Agaricina Danica Fond", hvis Midler skal anven-

- 122- 

des til Fremme af dansk mykologisk Forskning. Foreningen har ogsaa 

i Aar fra Undervisningsministeriet modtaget 600 Kr. til Hjælp 

til Trykningen af "F r iesia " ; denne Gang indgik Beløbet inden Kalenderaarets 

Udgang. 

Medlemsantallets Nedgang, der satte ind i 1946, fortsatte som 

ventet. Antallet var pr. 31. 12. 1947: 605 og pr. 31. 12. 1948: 573 , 

alt saa en Nedgang paa 32 (i 19 47 : 43) . Antallet af nye Medlemmer 

var i 19 48: 58, praktisk t al t det samme som i 1946 (59) , medens 

det daarlige Svampeaar 1947 kun gav 38. 

F ølg ende to Medlemmer var døde i Beretningsaaret: Fhv. St ationsforstander 

J e n s e n - S t i Il i n g, som havde været Medlem 

siden 1913, og Statsraad C. A. K o e f o e d, der døde den 7.2.1948, 

92 Aar gammel. En Nekrolog over Statsraad K o e f o e d er optaget 

i "Friesia" og "Meddelelser". 

Æret være deres Minde! 

I Tilknytning til Formandens Beretning udtalte cand. mag. 

M. L a n g e, at "Friesia" havde en Tendens til at bringe Ekskursionsberetninger, 

"Sjældne Fund" o. lign. lovlig sent, op til 2 Aar 

efter at Fundene faktisk var gjort. Han foreslog derfor, at man 

udsendte "Friesia" to Gange om Aaret, men i mindre Hefter, og 

endvidere, at man i Anledning af "F r iesia"s Nyordning burde foretage 

et Propagandafremstød for det i de andre skandinaviske Lande. 

Det var jo Nordens eneste mykologiske Tidsskrift. Fonnanden 

svarede hertil, at "Friesia" kostede ca. 200 Kr. pr. Gang at udsende; 

derfor vilde Udsendelsen af to Hefter pr. Aar blive ret kostbar fo r 

Foreningen. Det vilde være Umagen værd at gøre Propaganda for 

"F r iesia" ; man kunde f. Eks. ud sende en Brochure om, hvad der 

var publiceret i de 3 første Bind. En saadan burde maaske udsendes 

over hele Verden, da Antallet af udenlandske Medlemmer var stigende. 

Cand. mag. M. L a n g e gensvarede, at hvis man udsendte 

to mindre Hefter om Aaret, vilde man komme under den bekendte 

250 gr-Grænse, og derved kunde man spare Penge . Formanden havde 

ogsaa tidligere (før Krigen) gerne vill et udsende to Hefter pr. Aar, 

men mente nu, at Udgifterne til Porto, Konvolutter, Adresseskrivning 

m. m. vilde blive for store og Planlæggelsen for vanskelig, naar 

der skulde udkomme to aarlige Hefter. 

2. Kassereren, Overlærer K. B j ø r n e k æ r , forelagde derefter 

Regnskabet, som balancerede med Kr. 8395,39. Kassebeholdningen 

var pr. 31.12.1948 Kr. 931,76. Der var in gen Gæld til Bogtrykkeren. 

Udgifter til "F ri esia" Kr. 4076,70, hvoraf Carlsbergfondet afholdt

- 123 - 

Kr. 3000. Der var Kr. 432 i Restancer. Paa Bankbogen henstod 

Kr. 1064,88. 

3. og 4. Bestyrelsesmedlemmerne Professor N. F. B u c h w a l d, 

cand. mag. E. B i Il e H a n s e n, Dr. V. H e r t z og Retspræsident 

K. M u n d t , samt Suppleanten cand. mag. M o r t e n L a n g e og 

Revis oren, E kspeditionssekretær K. R a n k o v, der alle afgik efter 

Tur , genvalgtes med Akklamation. 

5. Følge nde Ekskursionsforslag fremsattes : Tisvilde Hegn, Mogenstrup 

Aas, Kongelunden, Køge Aas og Billesborg Skov. Ogsaa 

Sverige foresloges (Båstad, Romele Klint); det økonomiske Problem 

foreslog Læ ge J. P. M o e s m a n n løst ved Hjælp af " Clear ing" . 

6. Eventuelt. Et Medlem meddelte, at Bestyrelsen fo r en Modeljernbaneklub 

havde været i Stand til at skaffe 25 svenske Kr. pr. 

Medlem til en Tur t il Sverige. M. L a n g e fremsatte t ilsvarende 

Oplysninger om Botanisk Forening. I øvrigt foretrak han to smaa 

"Friesia "er pr. Aar fremfor et stort; med den nuværende Orden 

kunde Publikationerne blive unødigt forsinket. Hvad Trykkerivanskelighederne 

angik, saa havde Botanisk Forening et udmærket 

Trykkeri i Odense, der leverer hurtigt og godt Arbejde til den lovede 

Tid. Grosserer F. Ven d e l b o - C h r i s t e n s e n ønskede et Kursus 

i Mikroskopi af Storsvampe. Postmester J. P. J e n s e n støttede 

en hurtigere Udsendelse af "F r iesia". 

(sign.) J. P. J e n s e n. 

Efter Generalforsamlingen talte Konsulent W m. C h r i s t i a n 

s e n om "Moder ne Champignondyrkning i Danmark". E t Referat 

af Foredraget er trykt i "Nat ur hist or isk Tidende" 14. Aarg. (1950) . 

Efter Mødet samledes man til fornøjeligt Samvær paa "Studenternes 

Spisestuer". Det sædvanlige Mødested "Cafe de la Reine" var 

siden sidste Generalforsamling blevet nedlagt. 

E. B i Il e H a n s e n. 

EK SKURSIONER I 1949 

Søndag den 15. Maj. Ekskursion til B o s e r u p S k o v. Ca. 45 

Deltagere. Allerede paa Vejen ud t il Skoven , nemlig paa den kratbevoksede, 

øformede Høj i Bistrupgaards Enge fandtes flere Eksemplarer 

af H æ t t e m o r k e l (Morchella r i mosipes) og et halvvissent 

Eksemplar af den yderst sjældne K lok k e m o r k e l (Verpa

- 124 - 

conica) *), hvilke Fund gav gode Løfter om et rigt Morkel-Ud 

bytte. Man skuffedes heller ikke i saa Henseende. Der samledes 

flere Kurve fulde af friske, ofte meget store Eksemplarer af S p i s e 

l i g M o r k e l (Morchella esculenta) -H), talrige store og smaa Eks 

emplarer af Morchella rum osupes, især langs Vejrande, og en halv 

Snes Verpa conica (leg. S i x t e n I var s s o n). Det er mange Aar 

siden, Verpa conica sidst fandtes herhjemme, men Foraaret 1949 

maa aabenbart have budt paa særlig gunstige Betingelser for Ud 

viklingen af denne Svampeart. 

Spiselig Morkel (Morchella escu len t a ) . Fot. Sixten Ivarsson. 

I øvrigt fandtes følgende Storsvampe, ialt 15 Arter: Collybia 

dryophila) baade lysebrune og mørke, daddelbrune Former (C. 

aquosa ?); Coprinus atrameniarius, micaceus; Entoloma clypeatum) 

adskillige Steder; Exidia glandulosa paa Alnus glutinosa)· Hypho- 

* ) Cand. mag. M o r t e n L a n g e har meddelt mig, at han allerede 

den 7. Maj fandt 16 friske Eksemplarer sammesteds. 

** ) De to største Eksemplarer (sml. Billedet) havde følgende Maal: 

Højde ialt 19 cm 18.5 cm 

Hatdiameter 14 cm 11.5 cm 

Stokbredde 10.5 cm 7.5 cm 

Vægt . 460 g 275 g

- 125 - 

loma capnoules, [asciculare, sublateritium; Mycena niveipes Murrill 

(Syn. M. pseudo-galericulata J. E. Lange) paa Træstød (det. M o rt 

e n L a n g e); Peziza acetabulum, 2 Eksemplarer; Polu porus fulvus} 

dels paa Slaaen, dels paa Blommetræ i Haven til Restauranten 

"Skovly", P. squamosus, flere Steder paa Ulmus; Sclerotinia tuberosa} 

3 Apotecier samt flere Sklerotier paa to bare Pletter i en ellers 

tæt Anemone-Bevoksning; Tricholoma qambosum, adskillige Steder, 

T. nu dum} 2 smaa Eksemplarer. 

Det var Tørvejr hele Dagen. Hjemrejse fra Roskilde K1. 16 18 • . 

N. F a b r i t i u s B u c h w a l d. 

Søndag den 28. August. Ekskursion til K u Il e n. Ca. 30 Deltagere. 

Fra svensk Side deltog Direktøren for Botaniska Trådgården i 

Goteborg, den kendte Mykolog T. N a t h o r s t - W i n d a h L Den 

oprindelige Plan at tage med 0resundsbaaden til Malle maatte opgives, 

da Rutefarten indstilledes allerede 21. August. I Stedet tog 

man med Hurtigtog, med hvilket man ankom til Malle K1. 1040. 

Straks efter Ankomsten indtoges Frokosten paa "Cafe Trådgården", 

ca. 15 Min.s Gang fra Stationen. Ved 12-Tiden spadserede 

Deltagerne ind i Skovene i Retning mod "Mollemose" og botaniserede 

navnlig i Terrænet omkring Norra Ljungås; derpaa drejede 

man mod Vest over Djupadal og gik ad Stien, der fører op til 

Hovedvejen, videre langs med denne gennem gammel Bøgeskov, 

forbi "Kullagården" ud til Fyret paa Kullens Spids, hvor Kystformationerne 

beundredes. En Del af Selskabet kørte nu tilbage til 

Malle med Hestevogn; de øvrige Deltagere valgte at spadsere over 

Ransvik ad Stien langs Kullens Sydkyst tilbage til Malle, hvor Aftensmaden 

spistes. Hjemrejsen fandt Sted med Hurtigtog K1. 18 53; 

Ankomst til København K1. ca. 2130. 

Følgende Svampe noteredes, ialt 80 Arter: 

Restaurationshaven til "Cafe Tradgården", væsentligt 

Græsplænerne: Clitocybe gigantea; Coprinus lagopus; Marasmius. 

oreades; Naucoria pediades; Psilocybe foenisecii; Poria 

versipora. 

Terrænet omkring Norra Ljungås, overvejende Granskov, 

iblandet lidt Skovfyr; her fandtes en forholdsvis rig Svampeflora 

: A manita eæcetsa, mappa, porphqrea, rubescens; Boletus badius, 

chrusenieron, eduli«, 1 Eks., scaber f. alba; Cantharellus 

auromiiacus, cioarius, en Del Smaaeksemplarer; Clitocybe ctavipes, 

laccata, toriilis, meget smaa Eksemplarer; Clitopilus prunulus; Col-

- 126 

lybia asema, coniqena; Cortinarius cinnamomeus; Flammula pene 

trans)' Galera clavata, poludosa; Gomphidius roseus; Hydnum auri 

scalpi,um)' Hypholoma sublateritiurn; Lactarius deliciosus, obnubilus 

under Alnus gluti nos a) L. rujus, alm.; L epiota r hacodes; M arasmius 

peronaius; Mycena alcalina, polygramma)' Naucoria escharoides under 

Alnue; Pluteus cerounus ; Polyporus abie tinus paa Vindfælde af 

Pinus silvestris, P . annosus ) alm. paa Pi cea abie s) P. app lanatus paa 

Faqu«, P. hi rs utus paa- nedfalden Bøgegren, P. versicol or ; Psilocybe 

elon gata i Sphagnum )' R useula caerulea, ret hyppig, R. jellea, fragilis) 

en blegrød Form, R . in teqra, sangui nea med tyttebæ r r ød Hat 

og smuk rø d Stok, R. ve ternosa. 

O m k r i n g D j u p a d a l: Gomphidi us glut i no sus ). P axillus i nvo 

tutus; Polyporus nidulans paa nedfalden Egegren ; R ussula aeru 

gi nea) ochroleuca, xerampelina. 

T e r r æ n e t o m k r i n g H o ved l a n d e vej e n, overvejende 

gammel Bøgeskov med indblandet Birk; Svampefloraen var her ret 

fattig: A manita mappa, ret alm., A . muscari a) paniherina, phalloules, 

1 Eks.; A r millar i a mel lea ; Boletus luteus, ruju«; Collyb i a 

radicata; Cortinarius olbo-violaceus; D aedalea gibbosa paa Faqus; 

Flammula astro.qali na ; Hygrophorus conicus; Hypholoma [ascicu 

lare; L actar ius to r minosus ). L i maci um eburneum, t ephroleucum; Lycoper 

don qemsnaium.; Pholiota mutabilis). Polyporus caesius paa 

Pinus silcestris, P. hirsutus paa Vindfælde af Faqu»; Russula delica, 

lepida, niqricans, virescens; Tr icholoma [laoo-brumneum, ru 

tilans. 

Ekskursionen til KulIen var den første Svampeekskursion, Foreningen 

afholdt til Sverige efter en Afbrydelse paa 11 Aar ; den 

sidste fandt Sted til Majenfors i 1938. Foreningen har een Gang 

tidligere holdt Ekskursion til KulIen, nemlig den 27. August 1933 

(se "Friesia" Bd. I, S. 195, 1934). Nærværende meget vellykkede 

Ekskursion begunstigedes af straalende Solskin, og Udbyttet af 

Svampe var betydeligt større end paa den forrige Tur, hvad der 

bl. a. skyldes, at Rejsen foretoges med Hurtigtog, hvorved der levnedes 

betydelig mere Tid til Svampeindsamling. 

N. F a b r i t i u s B u c h wa l d. 

Søndag den 11. September. Ekskursion til K o n g e l u n d e n. 50 

Deltagere. Man mødtes ved "Den lille Landsoldat" og startede i 

Turistbil KI. ca. 9. Nogle Deltagere tog af Sted i Privatbiler og en 

Del paa Cykle. Man mødtes med Cyklisterne ved Traktørstedet i

- 127- 

Kongelunden. Samme Sted spistes Frokost ved 12-Tiden, og herfra 

afhentedes de fleste af Deltagerne af Turistbilen Kl. 1530. 

Svampefloret var stærkt præget af den ringe Nedbør. Vel blev 

der fundet ca. 125 Arter, men de fleste kun i et enkelt Eksemplar. 

Følgende Arter skal fremdrages: A manitopsis vaginata var. ful 

va ; Bolbittus vitelliwu«; Boletus scaber, Dagens eneste Rørhat; 

Bovista plumbea, adskillige fuldmodne Eksemplarer paa Strand 

engene Vest for Kongelunden ; Phaeobulgaria polumorpha; Clavaria 

abietina Fr. (non. Pers.), cristata, fragilis; CZitocybe infundibuli 

jormis, ret alm., C. connata; CoZZybia coniluens, dryophila) ret hyp 

pig; to Individer fandtes med den mærkelige hjærneformede Hat, der 

har været benævnt TremeZZa mycophila) C. platyphylla)' Coprinus co 

matus, disseminatus, domesticus, lag opus). Corticium amorphncm, 

cinereum, quercinum.; Cortinarius cinnamomeus og dens gullige 

Varietet var. crocea, hemiirichsis, semisamqusneus; Crepidotus varia 

bilis; Cyathus striatus; Genster triplex, flere Individer i forskellige 

Udviklingstrin; Gloeocystidium roseo-cremeum. paa Bark af Quercus 

(det. M. P. Christiansen); Hebelorna crustuiiniiorme, saccha 

riolens; Hypholoma hydrophilum; Inocybe Bongardii paa det sæd- 

. vanlige Sted ved Traktørstedet, I. auricoma, geophylZa) qrieeolilacuu»; 

Lactarius camuphortitus, helvus, quietus, vol emus ; Lentinus bisus; 

coria carpophila, effugiens)' Nyctalis asierophora, pletvis ret alm. paa 

Grene af Tjørn og Hindbær, M. rotula; MeruZius papyrinus)' Mycena 

qalopoda, metaia, polygramma) pura, sanquinolenia, vitilis; Naucoria 

carpophila, effugiens)' NyctaZis asterophora, pletvis ret alm. paa 

Russula nigricans) N. parasitica, et Par Steder paa Russula nigri 

cans og delica; Omphalia jibula, Schwartzii)' Peziza onoiica, Ieporina; 

Phallus caninus)' PhoZiota spectabilis; Polyporus tuiustus, anmosue, 

applanatus) caesius, hsreuiu«; Psathyra gracilis)' Russula atropurpurea) 

cuomoxomtha, Queletii) densiiolia, qrisea, nigricans) den al 

mindeligste Svamp, R. sardonia, Yelenovskui, violacea Que1., xeram 

pelina; SchizophyZZum almeum ; Scleroderma verrucoswm; Stereum 

ruaosum; Stropharia semiqlobata; Thelephora terresiris; Tricho 

loma album)' Tubaria furfuracea. Sluttelig bør nævnes Slimsvampene 

Ceratiomyxa jruiicosa, tre Steder paa trøsket Træ, Lycogala epi 

dendron, Fuligo septica. Paa en Brandplet saas i Tusindvis af lyse 

røde Frugtlegemer af den sjældne, lille Bægersvamp Puronema con 

fluens. 

E. B i l l e H a n s e n. J. E. B r e g n h ø j L a r s e n . 

J. P. Jensen.

- 128- 

Søndag den 25. September. Ekskursion til K ø g e S t r a n d s k o v 

o g S k o ven e ved V a Il ø. 70 Deltagere. I det skønne Sensommer 

vejr tog Egnen sig pragtfuld ud. Regnen i Begyndelsen af Ugen 

forud havde vakt Forhaabning om et rigeligt Svampeflor. I nogen 

Grad slog det til. De store, kødede Svampe var dog endnu ikke rig 

tig brudt frem, og selvom der blev fundet temmelig mange Arter, 

drejede det sig i de fleste Tilfælde kun om enkelte eller ganske faa 

Eksemplarer. Før Frokost afsøgtes Køge Strandskov med de foran 

liggende Strandenge. Frokosten indtoges paa Vallø Strandhotel, og 

efter en Demonstration af Formiddagens Fund fortsattes gennem 

Purlunden til Vallø Slotspark og Slottet, hvorefter Hjemrejsen fore 

gik planmæssigt fra Vallø St. 

Der noteredes 150 Storsvampe, af hvilke følgende Arter skal 

fremhæves ; Amanita virosa.; Boletus qranulatu«, luieus, radioens, 

1 Eksemplar med 7-8 cm bred Hat i Slotsparken (leg. Fru 

D. T r o y e r), B. strobilaceus, variegatus; Cantharellus tubaeformis; 

Clavaria pallida; Coniophora cerebella; Corticium amorphum; Cortinarius 

albo-violaceus, bolaris, decipiene, infractus) hemitrichus; 

Entoloma sericeum; Fistulina hepatica; Geoster triplex ; Gomphidius 

viscidus; Hydnum auriscalpium; Hygrophorus obrusseus, pseudo 

conicus; Lactarius camphoratus; Lepiota Brebissonii, seminuda; 

Lycoperdon echinatum; Odontia lactea paa Picea abies; Omphalia 

fibula; Pleurotus corticatus; Polyporus fomentarius paa Aesculus 

hippocastanum ved Vallø Kro; Psalliota aruensis, camipestris, somquinaria, 

silvatica; Psilocybe foenisecii; Russula atropurpwrea, decolorans, 

densifolia) parazurea, sanguinea) sororia; Scleroderma ver 

rucosum; Tricholoma coqnaturn, flavobrunneum. 

Der plukkedes ikke faa S p i s e s v a m p e, særlig C h am p i g 

noner (sml. ovenfor) og Spiselig Rørhat, saa ogsaa i den 

Henseende var Ekskursionen tilfredsstillende. 

K. B j ø r n e k æ r. 

Søndag den 9. Oktober. Ekskursion til Tisvilde Hegn. Ca. 

65 Deltagere (incl. 14 Medlemmer fra "Foreningen af danske Have 

brugskandidater", der var indbudt). Efter Ankomst Kl. 10°8 til Tis 

vildeleje spadserede Deltagerne ad Nordhusvej og Nordhuslinien til 

Horsekærlinien, videre ad denne til Tisvildevej og derpaa ad denne 

til Tisvilde Kro, hvor Frokosten spistes ved 12-Tiden. Efter Fro 

kosten og en Demonstration af de indsamlede Svampe gik man atter 

ind i Tisvilde Hegn, idet man nu fulgte Hegnets Østrand til Tibirke

129 - 

Kirke, derfra ad Toftebrovej og Tisvildevej til Godhavn St., hvorfra 

Hjemrejsen skete Kl. 16 41 • - Vejret var tørt, men lidt blæsende 

og kun med Solskin om Formiddagen. 

Svampefloret var betydeligt, navnlig Antallet af Individer, der 

var større end paa nogle af de tidligere Efteraarsekskursioner. I 

særlig Grad dominerede de til Naaleskov paa Sandbund knyttede 

Boletus-Arter: B. bovinus} luteus og variegatus; andre rigt repræsenterede 

Arter var Amanita mappa, Cantharellus ouromtiacu«, Cortinarius 

cuinamomeus, Gomphidius glutinosus og Paxillus involutus. 

Udbyttet af S p i s e s v a m p e var ikke ringe; der samledes saaledes 

en Del "K a r l J o h a n" (Boletus eduiis), S m ø r - R ø r h a t 

(B. luteus) , Rø d B i rke - R ø r h a t (B. rufus) , Rø dme n de 

Fluesvamp (Amanita rubescens) , Stor Parasolhat (Lepiota 

proceray, K a n t a r e Il e r (Cantharellus cibarius) i smaa Eksemplarer, 

Spiselig Skørhat (Russula vesca) og Skov-Mandelc 

h a m p i g n o n (Psalliota silvicola). Paafaldende var det nye Flor 

(2. "Generation"?) af Boletus edulis} der var temmelig sjælden i 

September, men nu fandtes i ret stor Mængde, hvoraf mange blege 

Eksemplarer. 

Ialt noteredes 145 Storsvampe, blandt hvilke flere sjældne Tricholoma-Arter 

og ikke færre .end 25 resupinate Former, hvoraf adskillige 

ikke tidligere har været kendt fra den danske Flora (alle 

det. M. P. C h r i s t i a n s e n). De mest bemærkelsesværdige Fund 

var følgende: 

Amanita vaginata var. plumbea; Asierostroma laxum Bres., A. 

ochroleucum Bres. paa Naaletræ; Boletus booinus, en Tvillingdannelse 

(Kohæsion), B. placidus (se nedenfor), B. scaber, to "Albino" 

Eksemplarer med ganske blege Stokskæl ; Cantharellus æurtuituicue, 

2 smaa Eks. paa Kogle af Picea abies; Collybia tuberosa paa Rus L 

sula nigricans; Corticium botryosum Bres. paa Pinus, C. byssinum 

(Karst.) Massee paa Pinus, C. confine Bourd. et Galz. paa Picea og 

Salix} C. cornigerum Bourd. paa Picea, C. fumosum (Fr.) Fr. paa Naaletræ, 

C. roseum'paa Salix} C. subcoronatum v. Hohn. et Litsch. paa 

Naaletræ, C. tuberculatum Karst. paa Quercus; Daedalea unicolor 

paa Betula; Gloeocystidium tenue (Pat.) v. H. et L. paa Picea; Gomphidius 

glutinosus} Tvillingdannelse; Grandinia helvetica (Bres.) 

Bres. paa Pinus; Hydnum jerruqimeum, graveolens; Cortinarius triumphan«, 

vibratilis; Geaster coronaius; Gomphidius viscidus; Hypholoma 

hydrophilum; Lactarius chrusorrheus, vietus; Lenzites betulina 

paa Fiiqus; Limacium aqathoemum, chrysodon; Lycoperdon

- 130- 

caelatwm , niqrescens; Merulius tremellosus paa tynd, nedfalden Gren 

af Quereus)' Mycena inclinata paa Quereus; Nyetalis asterophora 

paa Russula niqri cans; Odontia abietieola Bourd. et Galz. paa Pieea 

og Pvnus , O. intermedia B. et G. paa Picea, O. laetea Karst. ; Peniophora 

alutaria Burt., P . byssoides (Pers. ex Fr.) v. H. et L. paa 

Picea, P. farinaeea B. et G. paa Naaletræ, P. inearnata (Pers.) Cke. 

paa Beiula, P . nuda (Fr.) Bres. paa Sali x) P. setiqera (Fr.) v. H . et 

L. paa Picea, P . velutina (DC. ex Pers.) Cke . paa Quereus)' Pholiota 

speetabilis paa Betula ; Polyporus albidnis, et stort Eks., 12 X 7 X 

3.5 cm paa Picea, P . odoratus paa Picea, P . perennis, flere Steder 

paa de sandede Stier, P . serialis paa Picea, P . (Po ria) subtilis 

(Schrad.) Bres. paa trøsket Træ ; Ptyehogaster albus paa Pieea 

abies; Sistotrema Brinkmannii (Bres.) paa Punus; Russula elaro 

[laoa, Quelet ii )' Tomentella eehinospora (ElI.) paa trøsket Naaletræ 

(det. A a. S k o v s t e d) ; Tricholoma aurantium, 2 smukke Eksemplarer, 

T. equesire, luruium., 1 Eks., T. pessumdatum, 1 Eks. 

Ekskursionens maaske mest interessante Fund var den smukke 

Boletus plaeidus (E l f e n b e n s - R ø r h a t), hvoraf desværre kun 

fandtes eet Individ; da denne Rørhat hidtil blot 'er fundet faa Gange 

herhjemme, hidsættes en kort Beskrivelse af det fundne Eksemplar: 

Hat 7 cm bred, gulligt bleg med mørkebrune Skygger; Hatkød 

1.4 cm tykt, hvidligt, her og der gulligt; Rørlag 0.3 cm tykt, gult til 

livligt gult ; Poremundinger med brunligt violette Smaaprikker af 

indtørrede Draaber; Stok 7 cm høj, 2 cm tyk foroven, svagt krummet, 

mod Basis noget tenformet, hvidlig, foroven og forneden do g , 

citrongullig, med =t langstrakte, violetbrune Smaaskæl, der giver 

Stokken et karakteristisk spættet Udseende. Lugt svag. Smag mild. 

N. F a b r i t i u s B u c h w a l d. 

Sønda g den 16. Oktober. Ekskursion til J æ g e r s b o r g D y r e 

h a v e og B ø Il e m o s e n. Ca. 45 deltagere. Man mødtes kl . 10 ved 

Klampenborg station og gik - nødvendigvis i et lovlig forceret tempo 

og derfor lidt generet af den for aarstiden usædvanlige varme 

direkte til Skodsborg, hvor frokosten indtoges paa "Udsigten". 

Efter at dr, H e r t z havde demonstreret en del af de indsamlede 

svampe, slutt edes af med en tur omkring Bøllemosen, hvorefter man 

tog hjem ved 16-tiden. 

Der noteredes 192 storsvampe, et betydeligt artsantal, hvoraf 

160 Agaricaceer. Paa grund af den usædvanlig tørre eftersommer 

var individantallet dog meget ringe. Af de almindelige efteraars-

- 131 - 

svampe Clitocybe nebularis og Tr icholoma nudum saas saaledes kun 

et par eller ganske faa individer. Rørhattene var, som det for det 

me ste er tilfældet paa denne aarstid i løv skov, svagt repræsenterede. 

Af Boletus edulis, elegans og strobilaceus saas kun eet individ af 

hver art. Derimod fandtes 35 arter af de specielle græslandsvampe, 

hvoraf 20 H ygrophor us-arter, og Bøllemosen bidrog med sin specielle 

fl ora med op mod en snes art er. 

H østen af s p i s e s v a m p e var ringe. Foruden T a a g e - T r a g t 

h a t og H ø s t - M u s s e r o n fandtes enkelte S k o v - M a n d e l 

c ha m p ig n o n (PsaZZio t a silvicola) , Lille Blodchampignon 

(Ps. silv at i ca) og en enkelt Vej - C h a m p i g n o n (Ps. edu lis) , 

samt no gle eksemplar er af B r o g e t S k ø r h a t (Russula cyano-. 

xa nt ha ) og Spiselig Skørhat (R. vesca) . Paa en grøftekant 

voksede en del K n i p p e - T r a g t h a t (Clitocyb e connata) med 

sødlig, ikke melagtig duft, og i nærheden den ringvoksende S t o r 

T r a g t h a t (Cl. geotropa) . 

I øvrigt skal nævnes: 

Amanita pholloides; Clitocybe squamulosti, subiwvoluia; Collybia 

veiutcpes, baade i den typiske brune og i den næsten hvide form med 

sortagtig stok ; Corti nari us armiltatu«, croceocaeruleue, cuanopus, 

subpurpurascens, i t æt græs om Tjørn ved skovridergaarden ; H y 

phol oma l eucot ephr um paa Elm ; Inocyb e qræmmata, Lanqei, petiginosa; 

Pholiota adiposa ved Gran, radicosa; Polyporus euiicularis, 

giganteus) velutinus; Tr i choloma al bo-alutaceum ved Lærk, oarneum, 

murinaceum, putidum i gr anholm nær Mølleaaen. 

Paa g r æ s l a n d bl. a.: Clitocy be rivul osa; H y grophor us con 

stans} jornicatus, ni tratus, ni qrescens, Reai, russocoriaceus, subra 

diatus; Marasmius scorodonius; Mycena avenacea; Omphalia griseopallida; 

Tricholoma cumeijoliurn; et sted i usædvanlig kraftige individer, 

T. sordidum. 

Ved B ø 11e m o s e n bl. a. : A manita muscaria, v aginat a var. 

fulva; Boletus scaber; Cortinarius semisanguineus} smaa individer 

i Sphagnum} vibratilis; Lactarius glyciosmus) helvus, en del, tabidus 

} vi et us; Russula aeruqinea, depallens (exalbicans), emetica, 

venose. 

Hvis ikke skoven allerede havde begyndt at anlægge sin farverige 

efteraarsdragt, kunde man godt have følt sig hensat til august 

maaned, saa varmt og straalende var vejret. 

J. P. J e n s e n.

- 132- 

MYKOLOGISK KONGRES 

I KØBENHAVN DEN 1. OG 2. OKTOBER 1949 

Efter en pause paa 9 aar afholdtes der igen en mykologisk 

kongres, denne gang i København efter indbydelse af cand. mag. 

E. B i Il e H a n s e n, postmester J . P. J e n s e n og undertegnede. 

Foruden indbyderne del tog : Overlærer K. B j ø r n e k æ r , civilinge 

niør E . B r o c k m e y e r , professor N. F . B u c h w a l d, læge K. B ul 

o w, kommunelærer K n u d C h r i s t e n s e n, Aarhus, forretningsfører 

A. H a u e r b a c h, Randers, mag. agro . E. H e Il m e r s, øjenlæge 

V. H e r t z, professor C. A. J ø r g e n s e n, grosserer A. K l i ng 

e, Randers, tandlæge J. E. B r e g n h ø j L a r s e n, Lillerød, adjunkt 

A. M u n k og cand. mag. R u t h M u n k, Silkeborg, overlærer 

F . H . M ø Il e r, Nyk øbing F . og forstander F . T e r k e l s e n, Danebod 

Højskole, Als. 

Lørdag den 1. oktober besøgtes R a v n s h o l t H e g n ved Lillerød, 

mens søndagens ekskursion gik til den sydlige og østl ige del 

af G r i b S k o v. Begge steder afsøgtes et ret varieret terrain med 

saavel løv- som naaleskov. Gennemgaaende var floret ret fattigt paa 

grund af det forudgaaende varme og tørre vejr. De fleste arter 

fandtes kun i faa eksemplarer, og mange svampe, der plejer at være 

almindelige paa denne aarstid, blev overhovedet ikke set. Der noteredes 

ialt 305 arter, hvoriblandt følgende skal nævnes. (Naar intet 

er anført efter navnet, fandtes den paagældende art paa begge lokaliteter; 

R: kun i Ravnsholt Hegn, G: kun i Grib Skov): 

A manita porphyrea G; Boletus cavipes G, pulverulentus R, sirobiliaceus 

G; Clavaria dissipabilis G ; Collyb ia erythropus R, inolens 

R, murina G; Corticium filicinum G ; Cortinarius anthracinus R, caerul 

escens R) crystallinus R, cyanopus R, fasciatus G, phoeniceus 

(sensu Konr. & Maubl.) G, infraetus R, multiformis R, porphyropus 

R, purpurascens G, sanguineus G, sulphureus var. citrinus R ; Flammula 

alnicola G; Galera appendiculata R, clavata G; Geoster coronatu 

s R ; Hebeloma lonqioonuium, pumilum G, sinapizans R ; Hypomyces 

strigosus (paa Lachnea hemisphaerica) R; Inocybe [locculosa 

G, griseolilacina R, hirtella R, lanuginella) napipes R ; La ctarius 

torminosus var. gracillimus G ; Lepiota haematosperma R ; 

Limacium penarium G ; Mycena purpureofusca (Pk.) Sacc. (syn. 

M. janthina Fr. sensu Ricken) G, stylobates R, zephiru«; Naucoria 

triscopa G; Omphalia speirea var. tenuistipes G ; Posnis tor ulosus G ; 

Peziza succos a R ; Pholiota radicosa G ; Pieurotue myxotrichus*) 

* ) Sml. S . 82 .

- 133 - 

paa Quercus G; Pluieus chrysophaeus R, plautus G, salicinus G; 

Polyporus odoratus paa Picea abies R ; Psallio i a rubella R ; Psilocybe 

polytrichii G; Rhodophyllus minutus R, st tiurosporus ; Russula 

exalbicans R, lutea var. luieo-rosella R, V elenovskyi ) v ire scens R; 

Tricholoma .. columbetta R, psammopus R, pu tidum R ; Volvari a 

Loveiana paa Clitocybe nebularis R. 

En fuldstændig artsliste er overgivet t il Fo reningen til Svampekundskabens 

Fremme's arkiv. 

Det indsamlede materiale undersøgtes paa Universitetet s Planteanatomiske 

Laboratorium, hvo r mikroskoper og en omfattende faglitteratur 

var stillet til kongressens raadighed. Man indledte her endvidere 

en diskussion om, i hvilken udstr ækning tiden var moden til 

at anvende en større eller mindre del af de nyere slægtsbegreber 

inden for Agaricales. Nedenfor er anført - med enkelt e rettelser 

den fortegnelse, der forelagdes kongressen af undertegnede til 

orientering. Paa listen er især opført saadanne slægtsnavne, der i 

udstrakt grad anvendes i udenlandsk litteratur. De navne, hvorom 

kongressens interesse især samledes, er udhævede. Der var enighed 

om, at anvendelse af en stor del af disse snart vil være en uom 

gængelig nødvendighed, men at man dog bør afvente eventuelle beslutninger 

fra den botaniske kongres i Stockholm i sommeren 1950, 

før større forandringer foretages. Danske navne vil naturligvis være 

ønskelige for ihvertfald en del af disse nye slægter. Eksempelvis 

foreslaas G r y n h a t for slægten Cystoder m a. 

De vigtigste nyere slægtsbetegnelser inden for Agar icales. 

De vedføjede eksempler er næsten overalt typearten samt eventuelt 

en typisk repræsentant for tilsluttede grupper. 

Amanitopsis Roze ( AmanUa vaginata) - Cy st oderma Fay. ( L e 

piota amianthina) - Armillari ella Karst. (Armillaria m ellea) 

Leucopaxillus Bours. (Tricholoma amarum) -- Rhodopaxillus Maire 

(T. nudum) - Lyophyllum Karst. ( T. l eucop haeatum., Clitocybe ag 

gregata) - Melanoleuca Pat. ( T. melaleucum) - Laccar ia Berk. & 

Br. (Clitocybe laccata) - Cantharellula Sing. (C. cyathij ormis) Oan 

tharellus umbonatus) - Mucidula Pat. (Collybia mucida) - Baeo 

spora Sing. (Collybia conigena) - Cr inip ellis Pat. ( M arasm i us stipitarius) 

- Mycenella Lange (M. las iosperma) - Fayodia Kiihn. 

(Omphalia bisphaerigera) - Xe romphali na Maire ( O. campanella) 

- Delicatula Fay. (O. int egrella) - A cantocy stis Fay. ( Pleurotus

- 134- 

atrocaeruleus) - Phaeolepiota Maire (Pholiota Vahlii) - Rozites 

Karst. (Ph. caperata) - Agrocybe Fay. (Ph. praecox, Naucoria 

semiorbicul-aris) - Pholiotina Fay. (Ph. pumila) - Kuhneromyces 

Sing. & Smith (Ph. mutabilis) - Phaeocollybia Heim (Naucoria 

christinae) - Alnicola Kiihner (N. escharoides) - Macrocystis 

Heim (N. cucumis) - Deconica (W. G. Smith) Karst. (Tub ar ia 

crobula, Psilocybe atrorufa) - Conocybe Fay. (Galera tenera) 

Galerina Earle (C. hypnorum) - Clitopilus (Fr.) Quel, (Paxillopsis 

prunulus) - Phylloporus Quel. (Paxillus paradoxus) - Psathyrella 

(Fr.) Quel, (Psathyra qracilis, Hypholoma Casulolleamum, St rophar i a 

caput medusae) - Naematoloma Karst. (Hypholoma sublaieritium , 

Psilocybe uda) - Leptotus Karst. (Cantharellus reti rugus). 

København, november 1949. 

Morten Lange.

FRIESIA I V , "1949-50 PLATE I 

6 

a . Psalliota v aTiegat a sp. n. Flintin ge Byskov under Picea, s eptember 19 43. 

F . H . M øll er leg. et del. 1:1 . - b . Psalliota lanipes Møll. et S chff . var . 

'.

FRIESIA IV, 1949-50 

PLATE II

FRIESIA IV, 19 49-50 PLATE III 

I1 

l

FRIESIA IV, 1949-50 PLATE IV 

a . Psalliota aestivalis var. [lasiotocta var. n. N y Kirstineberg Sto rsk ov 

lIn il p r ni.p.t r'løl ( 1 · 1 \ _ h P,;y ,1 1Ont n

Friesia udkommer i Hefter med tvangfrit Mellemrum. Ny tiltrædende 

Medlemmer af Foreningen til Svampekundskabens Fremme 

faar gratis tilstillet, hvad der er udgivet i Indtrædelsesaaret. Aarskontingent 

er 6 Kr. 

Sekretariatets og Redaktionens Adresse er Rolighedsvej 23, København 

V. Her modtages saavel Ind- og Udmeldelser af Foreningen som 

Anmeldelser om Flytning. Al Korrespondance vedrørende Tidsskriftet 

rettes til samme Adresse. 

Af det afsluttede "Meddelelser fra Foreningen til Svampekundskabens 

Fremme" haves endnu et Restoplag, der kan afgives 

til en Pris af 5 Kr. pr. Bd. (Bd. I, 1912-15, inkompl.; Bd. II-IV, 

1916-30, kompl.). 

Friesia is published at irregular intervals. 

Subscription price. Danish crowns 6.00 per year. 

Address: The Royal Veterinary and Agricultural College, Rolighedsvej 

23, Copenhagen V, Denmark. 

Separate Numbers. In Seandinavia separate numbers of vol. I and 

II may be obtained at Danish crowns 3.00 per copy and of vol. III at 

Danish crowns 5.00 per copy. In other countries the corresponding 

prices are Danish crown 5.00 and 6.00, respectively. - The price 

of single numbers of vol. IV is Danish crowns 6.00. 

Back Volumes. "Friesia" is a continuation af the former periodical 

"Meddelelser fra Foreningen til Svampekundskabens Fremme" (Contributions 

from the Society for the Advancement of Mycology in Denmark), 

of which b a c k vo l u m e s may be obtained at Danish 

crowns 5.00 per volume (Val. I, 1912-15, incompl.; Vol. II-IV, 

1916-30, compl.). 

Address: The Royal Veterinary and Agricultural College, Rolighedsvej 

23, Copenhagen V, Denmark. 

Separate Numbers. In Seandinavia separate numbers of vol. I and 

II may be obtained at Danish crowns 3.00 per copy and of vol. III at 

Danish crowns 5.00 per copy. In other countries the corresponding

Friesia IV, 1-2

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?