Norsk svarteliste 2007

Norsk svarteliste 2007 

2007 Norwegian Black List 

Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 

Ecological Risk Analysis of Alien Species

Redaktører Editors 

Prosjektledelse 

Project management 

Ekspertgruppe 

Group of Experts 

Databaseutvikling og håndtering 

Database management 

Lisbeth Gederaas, Ingrid Salvesen, Åslaug Viken 

Lisbeth Gederaas 

Se neste sider See following pages 

Stein Arild Hoem, Randi Sønderland, Nils Valland, Åslaug Viken, 

Bouvet AS 

Forside Cover 

Foto Photo 

Layout 

Tilrettelegging for internett 

Internet adaption 

Oversetting til engelsk 

English translations 

Siteres som Recommended citation 

Iberiaskogsnegl Arion lusitanicus 

Torkild Bakken 

Mona Ødegården, Lisbeth Gederaas, Ingrid Salvesen 

Stein Arild Hoem, Randi Sønderland, Skjalg Woldstad 

Richard Binns 

Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 

2007 – Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. 

2007 Norwegian Black List – Ecological Risk Analysis of Alien Species. 

Artsdatabanken, Norway. 

Distribueres av Distributed by 

Artsdatabanken, 7491 Trondheim 

Fax. 73 59 22 40, tlf. 73 59 21 45 

e-post: postmottak@artsdatabanken.no 

The Norwegian Biodiversity Information Centre, 

7491 Trondheim 

Fax. +47 73 59 22 40, 

Phone + 47 73 59 21 45 

e-mail: postmottak@artsdatabanken.no 

Opplag Copies 2 000 

Trykking Print 

Skipnes AS 

ISBN: 978-82-92838-02-0

Forord 

Preface 

Spredningen av fremmede arter er betraktet 

som en av de største truslene mot det biologiske 

mangfoldet på global skala. Fremmede arter 

forårsaker betydelige skader på det biologiske 

mangfoldet som er naturlig hjemmehørende 

i ulike områder og har negative økonomiske 

konsekvenser for livsgrunnlag og næringsvirksomhet 

for mange mennesker. Spesielt i de fattige 

deler av verden utgjør fremmede arter også 

en helserisiko for mennesker. 

Også i Norge har spredningen av fremmede 

arter store økologiske og økonomiske effekter. 

Med stadig økende grad av globalisering og et 

fremtidig varmere klima er det sannsynlig at 

effektene vil øke i omfang. Dette vil medføre at 

samfunnet også får et økende behov for kunnskap 

om fremmede arter. 

Artsdatabankens rolle er å bidra til å forsyne 

det norske samfunnet med oppdatert og lett 

tilgjengelig kunnskap om arter og naturtyper, 

inkludert fremmede arter. Artsdatabanken 

arbeider med naturfaglig kunnskap og vurderinger 

knyttet til økologiske konsekvenser av 

fremmede arter. 

I perioden 2005-2007 har Artsdatabanken sitt 

arbeid hatt to hovedmål: 

• Å sammenstille en mest mulig oppdatert 

oversikt over fremmede arter som er påvist i 

Norge. 

• Å utvikle en metode som gjør det mulig å 

gjennomføre økologiske risikovurderinger for et 

utvalg av fremmede arter som er påvist i Norge. 

Iberiaskogsnegl Arion lusitanicus 

Foto Photo: Torkild Bakken 

The dispersal of alien species is regarded as one 

of the greatest threats to biological diversity on 

the global scale. Alien species significantly damage 

natural biological diversity and have negative 

economic consequences for the business 

activities and basis for life for many people. 

They also constitute a health hazard for people, 

particularly in poor parts of the world. 

The spread of alien species has major ecological 

and economic impacts in Norway, too. 

These effects will probably increase with the 

growing degree of globalisation and a future 

warmer climate. Society will therefore also have 

a greater need for information on alien species. 

The role of the Norwegian Biodiversity 

Information Centre is to help to feed Norwegian 

society with up-to-date and easily available 

information on species and habitats, including 

alien species. The Centre is engaged in providing 

scientific knowledge and evaluations associated 

with the ecological consequences of alien 

species. 

The work of the Norwegian Biodiversity 

Information Centre in 2005-2007 has had two 

main objectives: 

• To compile a survey of alien species that 

have been recorded in Norway, that is as up to 

date as possible 

• To develop a means of undertaking ecological 

risk analyses for a selection of alien species 

that have been recorded in Norway. The results 

of these risk analyses are gathered in this report,

Forord Preface 


Resultatene fra disse risikovurderingene er samlet i en 

oversikt vi har kalt Norsk svarteliste 2007. 

Arbeidet har vært gjennomført av en ekspertgruppe 

med deltagelse fra relevante vitenskapelige institusjoner. 

Arbeidet har pågått fra høsten 2005 og frem til i dag. Vi 

vil rette en stor takk til de institusjoner og personer som 

har deltatt i ekspertgruppa, og håper at samordning av 

og samhandling mellom flere kunnskapsmiljøer er noe 

vi kan fortsette med også fremover. 

I Norge er det pr. mai 2007 påvist 2483 fremmede 

arter. Mange av disse har ikke etablert seg i store 

bestander eller spredd seg i stort omfang, mens andre 

i biologisk forstand har hatt suksess, og da gjerne på 

bekostning av arter og livsmiljøer i den stedegne natur. 

I arbeidet med å vurdere risiko for utdøing (rødlisting) 

for arter som hører naturlig hjemme i Norge har 

vi støttet oss på en internasjonalt akseptert metodikk 

som er utviklet over mange år i regi av Den internasjonale 

naturvernorganisasjonen (IUCN). Når det gjelder 

vurderinger av økologisk risiko knyttet til fremmede 

arter (svartelisting) er det foreløpig ikke etablert en 

slik internasjonalt standardisert metodikk. Et felles 

kriteriesett har blitt utviklet for å standardisere vurderingene 

av økologiske effekter på tvers av artsgruppene. 

Metodikken bør utvikles videre iht. nasjonale behov og 

samordnes og standardiseres i forhold til internasjonale 

initiativer innenfor dette området. 

IUCN har imidlertid utviklet ”Retningslinjer for 

å unngå tap av biologisk mangfold forårsaket av fremmede 

arter”. Disse retningslinjene gir bl.a. anbefalinger 

om tiltak som bør prioriteres innen forskning og 

produksjon av kunnskap, og et av de anbefalte tiltak er 

utarbeiding av svartelister (”Black Lists”). 

Vi håper at Norsk svarteliste 2007 kan være et verktøy 

for forvaltningen og at den samtidig er en kilde til 

kunnskap om fremmede arter for relevante samfunnsaktører 

og for allmennheten. Videre håper vi at dette 

produktet vil bidra til å sette fokus på kunnskapsbehov 

som bør dekkes i årene som kommer, og at Artsdatabanken 

framover kan medvirke til at samfunnet får mer 

kunnskap om fremmede arter! 

which we have called the 2007 Norwegian Black List 

The work has been carried out by a team of experts 

from relevant scientific institutions, and has taken place 

since autumn 2005. We wish to sincerely thank the 

scientists who have composed the team of experts, and 

their institutions, and we hope to be able to maintain 

this coordination and teamwork in the future, too. 

As of May 2007, 2483 alien species has been 

recorded in Norway. Many of these have not become 

established in large populations or spread to any great 

extent, whereas others have been successful in a biological 

sense, often at the cost of indigenous species and 

habitats. 

When assessing the risk of extinction (Red Listing) 

of species that belong naturally in Norway, we 

have relied on internationally accepted methodology 

developed by the World Conservation Union (IUCN) 

over many years. Similar internationally standardised 

methodology has still not been established to evaluate 

ecological risks linked with alien species (Black Listing). 

A common set of criteria has been developed to standardise 

the assessments of ecological impacts across the 

groups of species. This should be further developed with 

regard to national requirements and be coordinated and 

standardised relative to international initiatives in this 

sphere. 

The IUCN has, however, drawn up ”Guidelines to 

avoid loss of biological diversity caused by alien species”. 

They include recommendations for measures 

that should be prioritised in research and generation 

of knowledge, one of which is the preparation of Black 

Lists. 

We hope that the 2007 Norwegian Black List can 

be an instrument for management authorities and a 

source of information on alien species for relevant parties 

in society and the public at large. We also hope that 

it will help to place focus on the need for information 

that should be acquired in the years to come and that 

the Norwegian Biodiversity Information Centre can 

continue to assist society in acquiring more knowledge 

about alien species. 

Trondheim 31. mai 2007 

Trondheim, 31 May 2007 

Ivar Myklebust 

Direktør Director 

Artsdatabanken Norwegian Biodiversity Information Centre

Innhold 

Contents 

Sammendrag 9 

Summary 

Innledning 13 

Introduction 

Definisjoner og avgrensninger 16 

Definitions and delimitations 

Noen avgrensninger 17 

Some delimitations 

Arter som ikke er inkludert 17 

Species that are not included 

Spredning og effekter av 

fremmede arter 19 

Dispersal and effects of alien 

species 

Stedegne eller fremmede arter 21 

Indigenous or alien species 

Hva skjer med arter som kommer til 

nye miljø? 22 

What happens to species that enter 

new environments? 

Hvorfor blir noen problemarter? 28 

Why do some become 

problemspecies? 

Effekter av fremmede arter 31 

Effects of alien species 

Økosystem 31 

Ecosystems 

Arter 36 

Species 

Genetiske effekter 37 

Genetic effects 

Fremmede arter som vektorer for 

parasitter og sykdommer 40 

Alien species as vectors for 

parasites and diseases 

Hvordan kommer fremmede arter til 

Norge? 42 

How do alien species come to Norway? 

Kan vi hindre at flere fremmede arter 

kommer inn? 47 

Is it possible to prevent more alien 

species entering? 

Klimaendringer og fremmede arter 48 

Climate change and alien species 

Risikovurdering 51 

Risk Analysis 

Fase 1 Dokumenterte problemfrie 

arter kategoriseres til å ha lav risiko 53 

Phase 1: Documented problem-free 

species are categorised as having 

low risk 

Fase 2 Risikovurdering 54 

Phase 2: Risk analysis 

Kunnskapsbehov 55 

The need for knowledge 

Presentasjon av risikovurderingene 56 

Presentation of the risk analyses 

Hvitkløver Trifolium repens 

Foto Photo: Åslaug Viken

Innhold Contents 


Arbeidet i ekspertgruppen 59 

The work by the team of experts 

Bioforsk Plantehelse, Folkehelseinstituttet 

og Norsk institutt for skog og 

landskap 60 

The Norwegian Institute for Agricultural 

and Environmental Research (Plant 

Health and Plant Protection), the 

National Institute of Public Health and 

the Norwegian Institute for Forestry 

and Landscape 

Havforskningsinstituttet 61 

Institute of Marine Research 

Norsk institutt for naturforskning 62 

Norwegian Institute for Nature 

Research 

Norges teknisk- naturvitenskapelige- 

universitet - Vitenskapsmuseet 63 

Museum of Natural History and 

Archaeology at the Norwegian University 

of Science and Technology 

Nasjonal oversikt over fremmede arter 63 

National survey of alien species 

Risikovurderte fremmede arter 64 

Risk-analysed alien species 

Resultater 67 

Results 

Arter i de ulike kategoriene 67 

Species in the various categories 

Når kom de hit? 71 

When did they come here? 

Hvor kommer de fra? 

From where do they come? 

Hvordan kom de hit? 73 

How did they come here? 

Hvor lever de? 75 

Where do they live? 

Kartlegging og overvåking: 93 

Mapping and monitoring: 

Forskning: 95 

Research: 

Hva kan Artsdatabanken bidra med? 95 

What contribution can the Norwegian 

Bio-diversity Information Centre 

make? 

a) Artsdatabanken kan bidra til 

samordning og samhandling 95 

a) The Norwegian Biodiversity 

Information Centre can assist with 

coordination and teamwork 

b) Artsdatabanken kan systematisere 

og formidle kunnskap om 

fremmede arter 96 

b) The Norwegian Biodiversity Information 

Centre can systematise and 

impart information on alien species 

c) Artsdatabanken har en rolle som 

gir spesielle muligheter 96 

c) The Norwegian Biodiversity Information 

Centre has a role that offers 

special opportunities 

Litteratur 99 

References 

Artsregister 107 

Species index 

Vedlegg 111 

Appendix 

Fremmede arter i Norge 111 

Alien species in Norway 

 

Veien videre 87 

The way ahead 

Elementer i et bedre kunnskapsgrunnlag 

88 

Elements in an improved foundation 

of knowledge 

a) Oversikt over hva vi har og hva vi 

kan få 89 

a) Survey of what we have and 

what we may get 

b) Vurderinger av økologisk risiko, 

og metodeutvikling 90 

b) Analyses of ecological risk and 

development of methodology 

c) Kartlegging, overvåking og 

forskning 93 

c) Mapping, monitoring and 

research


Innhold Contents

Innhold Contents 

2007 Norwegian Black List

Sammendrag 

Summery 

Norsk svarteliste 2007 er den første offisielle 

oversikten over økologiske risikovurderinger 

for et utvalg av fremmede arter som er påvist i 

Norge. Med økologisk risiko menes om arten 

kan ha negative effekter på økosystemer, stedegne 

arter, genotyper eller kan være vektor for 

andre arter (parasitter og sykdommer) som kan 

være skadelig for stedegent biologisk mangfold. 

Økonomiske eller helsemessige effekter er ikke 

vurdert. 

Verdens naturvernorganisasjon (IUCN) sin 

definisjon av fremmede arter har vært lagt til 

grunn for arbeidet: Fremmede arter er arter, 

underarter eller lavere takson som opptrer utenfor 

sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere 

eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor 

det området den kan spres til uten hjelp av 

mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer 

alle livsstadier eller deler av individer som har 

potensiale til å overleve og formere seg. 

Totalt er det gjennomført en risikovurdering 

for 217 av 2483 fremmede arter. Det er dermed 

bare i underkant av 10 % av kjente fremmede 

arter i Norge som er vurdert. 

Et felles kriteriesett har blitt utviklet for 

å standardisere vurderingene av økologiske 

effekter på tvers av artsgruppene. I denne første 

versjonen av risikovurderinger av fremmede 

arter i Norge er artene delt inn i tre kategorier: 

• Lav risiko – Arter som med stor sannsynlighet 

har ingen eller ingen vesentlig negativ 

effekt på stedegent biologisk mangfold. 

The 2007 Norwegian Black List is the first 

official overview of ecological risk analyses 

for a selection of alien species that have been 

recorded in Norway. Ecological risk means 

that the species may have negative impacts on 

ecosystems, indigenous species and genotypes, 

or be a vector for other species (parasites and 

diseases) which may be harmful to indigenous 

biological diversity. Economic or health effects 

are not assessed. 

The World Conservation Union (IUCN) 

definition of alien species has formed the basis 

for the work: an alien species (non-native, nonindigenous, 

foreign, exotic) means a species, 

subspecies, or lower taxon occurring outside of 

its natural range (past or present) and dispersal 

potential (i.e. outside the range it occupies 

naturally or could not occupy without direct or 

indirect introduction or care by humans) and 

includes any part, gametes or propagule of such 

species that might survive and subsequently 

reproduce. 

Risk analyses have been carried out on 217 

of the 2483 alien species listed here. This is just 

fewer than 10 % of the alien species known in 

Norway. 

A common set of criteria has been developed 

to standardise the assessments of ecological 

impacts across the groups of species. In this 

first version of risk analyses of alien species 

in Norway, the species are divided into three 

categories: 

Boakjølsnegl Limax maximus 

Foto Photo: Kjetil Bevanger

Sammendrag Summary 


• Ukjent risiko – Arter der kunnskapen ikke er 

tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter 

på stedegent biologisk mangfold. 

• Høy risiko – Arter som har negative effekter på stedegent 

biologisk mangfold 

Risikovurderingene er utført av en ekspertgruppe sammensatt 

av personer fra seks forskningsinstitusjoner: 

Bioforsk, Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet, 

Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for 

skog og landskap og Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet – Vitenskapsmuseet. Ekspertgruppen har ved 

behov trukket inn andre personer med relevant faglig 

kompetanse i arbeidet. 

Norsk svarteliste 2007 inkluderer ikke vurderinger 

av følgende arter: genmodifiserte organismer (GMO), 

husdyr, kjæledyr, stueplanter og kulturplanter (med 

unntak av kulturplanter som er observert forvillet 

utenfor dyrkningsarealene), fremmede arter på Svalbard, 

Bjørnøya og Jan Mayen (med unntak av østmarkmus 

Microtus rossiameridionalis), og arter som innføres 

jevnlig til Norge, men som også har stedegne bestander i 

landet fra før. 

Totalt er 93 arter vurdert til kategorien Høy risiko. 

Av disse har 76 arter negative effekter på stedegne arter, 

32 arter har negative effekter på det genetiske mangfoldet 

og 18 arter kan være vektor for parasitter og 

sykdommer. For 83 av de vurderte artene er kunnskapen 

om biologi og økologi for dårlig til at det har vært mulig 

å gjennomføre en vurdering av økologisk risiko og disse 

er klassifisert til kategorien Ukjent risiko. Nærmere 40 

% av insektene havner i denne kategorien. Totalt er 

41 arter fra gruppene pseudosopp, sopp, karplanter, 

krepsdyr, edderkoppdyr og insekter i kategorien Lav 

risiko, flere av disse er insekter som lever innendørs. 

De fleste vurderte artene har kommet til Norge de 

siste 150 år, kun 10 % ble introdusert før 1850. De siste 

50 år er om lag 10-20 av de 217 vurderte artene nykommere 

til Norge per tiår. I overkant av en tredjedel av de 

vurderte artene har kommet fra sitt naturlige opprinnelsesområde 

i Europa, mens resten har sin opprinnelse 

fra fjerntliggende kontinenter med tilhørende kyststrøk, 

i hovedsak Amerika (47 arter) og Asia (34 arter). Hele18 

arter er introdusert fra Stillehavet. 

Den viktigste spredningsveien for de vurderte artene 

er gjennom landbaserte primærnæringer, (inkludert 

hagebruk og gartneri). Arter som spres ved handelsvirksomhet 

er i hovedsak insekter. Pattedyr og akvatiske 

arter spres hovedsakelig gjennom sekundær introduksjon 

fra naboland. Flere fremmede arter er også satt ut 

og spredt i Norge med hensikt, for eksempel til jakt og 

fiske og til bruk i biologisk bekjempelse. Generelt er 

import av planter og plantedeler den vektoren som fører 

til introduksjon av flest fremmede arter til Norge. I hov- 

• Low risk – species which most probably have no, 

or no significant, negative impacts on indigenous 

biological diversity 

• Unknown risk – species about which too little is 

known to assess whether they have negative impacts 

on indigenous biological diversity 

• High risk – species that have negative impacts on 

indigenous biological diversity 

The risk analysis has been performed by a team of 

experts composed of scientists from six research institutions: 

the Norwegian Institute for Agricultural and 

Environmental Research, the Norwegian Institute 

of Public Health, the Norwegian Institute of Marine 

Research, the Norwegian Institute for Nature Research, 

the Norwegian Institute for Forest and Landscape and 

the Museum of Natural History and Archaeology at 

the Norwegian University of Science and Technology 

(NTNU). As required, the team has called upon the 

assistance of other scientists with appropriate expertise. 

The 2007 Norwegian Black List does not include 

analyses of the following kinds of species: genetically 

modified organisms (GMOs), livestock, pets, indoor 

plants and cultivated plants (except for cultivated 

plants that have been observed to have run wild beyond 

cultivated areas), alien species in Svalbard, on Bjørnøya 

(Bear Island) and on Jan Mayen (except the sibling vole 

Microtus rossiameridionalis), and species that are regularly 

introduced to Norway but already have indigenous 

populations here. 

A total of 93 species have been placed in the High 

risk category. Of these, 76 species have negative impacts 

on indigenous species, 32 have negative impacts on 

genetic diversity and 18 may be vectors for parasites and 

diseases. Existing knowledge of the biology and ecology 

of 83 of the evaluated species is too poor to enable an 

assessment of their ecological risk and these are classified 

in the Unknown risk category. Nearly 40 % of the 

insects fall into this category. A total of 41 species from 

the groups, pseudofungi, fungi, vascular plants, crustaceans, 

arachids and insects are placed in the Low risk 

category; several of the insects live indoors. 

Most of the analysed species have come to Norway 

during the last 150 years, only 10 % were introduced 

prior to 1850. During the last 50 years, about 10-20 

of the 217 analysed species have been newcomers to 

Norway every ten years. Just over a third of the analysed 

species have come from their natural area of origin in 

Europe, whereas the rest originate on distant continents 

and nearby coastal areas, mainly America (47 species) 

and Asia (34 species). As many as 18 species have been 

introduced from the Pacific Ocean. 

The most important dispersal route for the analysed 

species is through land-based primary industries 

10



edsak er de vurderte artene knyttet til jordbrukslandskapet, 

men flere har også tilknytning til skog, ferskvann 

eller marint miljø. 

For å sikre et bedre kunnskapsgrunnlag bør det 

gjennomføres økologiske risikovurderinger for alle de 

fremmede artene som er påvist i Norge. I det videre 

arbeidet vil Artsdatabanken i samarbeid med relevante 

fagmiljø videreutvikle kriterisettet slik at kategoriene 

blir mer graderte. Kriteriesettet kan også tilrettelegges 

for risikovurderinger av fremmede arter som kan 

forventes å bli påvist i Norge i årene som kommer 

(”dørstokk-arter”), og for arter som ønskes innført til 

ulike formål. 

Artsdatabanken kan bidra til samordning og samhandling 

innenfor det biologiske fagmiljøet, og systematisere 

og formidle kunnskap om fremmede arter. 

På denne måten håper Artsdatabanken å bidra til at 

oppdatert kunnskap blir tilgjengelig for ulike brukere i 

samfunnet og at viktige kunnskapsmangler blir synliggjort 

og satt fokus på. 

(including nurseries and market gardens). Species 

spread by trading activities are mostly insects. Mammals 

and aquatic species are mostly dispersed by secondary 

introduction from neighbouring countries. Several alien 

species have also been intentionally released and spread 

in Norway, for example for hunting, fishing and use 

in biological pest control. In general, the importing of 

plants and plant parts leads to the introduction of the 

majority of alien species to Norway. The species that 

have been analysed mainly belong in the agricultural 

landscape, but a number are attached to forests and 

woodlands, fresh water and the marine environment. 

To ensure a better knowledge base, ecological risk 

analyses should be performed for all the alien species 

that are recorded in Norway. As the work progresses, the 

Norwegian Biodiversity Information Centre, in cooperation 

with relevant scientific institutions will expand 

the set of criteria to provide a more detailed division of 

the categories. The set of criteria can also be adjusted 

to facilitate risk analyses of alien species that can be 

expected to be recorded in Norway in the years to come 

(”door-knockers”), and species which it is desired to 

introduce for various purposes. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre can 

assist with coordination and teamwork among bioscientists, 

and systematise and impart information on alien 

species. In this way, the Centre hopes to facilitate the 

availability of up-to-date knowledge for various users in 

the community and to ensure that vital gaps in knowledge 

are revealed and focused upon. 

11



12

Innledning 

Introduction 

Det har lenge foregått spredning av fremmede 

arter i Norge. Dette har vært et resultat av både 

tilsiktede og utilsiktede introduksjoner. Norge 

har gjennom ratifisering av konvensjonen om 

biologisk mangfold forpliktet seg til så langt det 

er mulig og hensiktsmessig å hindre innføring 

av, kontrollere og utrydde fremmede arter som 

kan true økosystemer, arters leveområder eller 

arter (FN-konvensjonen om biologisk mangfold, 

CBD). Det er svært vanskelig å forutsi 

effektene av å innføre arter til et miljø der de 

ikke hører naturlig hjemme. Virkningen kan bli 

som ønsket, men i mange tilfeller blir effektene 

negative og annerledes enn tiltenkt og de fleste 

introduksjonene er vanskelig å reversere. 

Det er viktig å presisere at det også foregår 

et kontinuerlig og naturlig tilsig av nye arter 

til økosystemene i Norge. Dette er arter som 

kommer til Norge ut fra sitt eget potensial for 

spredning, og disse regnes ikke med under 

begrepet fremmede arter. 

Da fremmede arter er regnet som en av 

de største truslene mot økosystemer, planter 

og dyr på jorda, har myndighetene satt økt 

fokus på denne utfordringen som et ledd i 

arbeidet med å nå målet om å stanse tapet av 

biologisk mangfold innen 2010. Norge har 

forpliktelser vedrørende tilsiktede og utilsiktede 

introduksjoner etter blant annet biomangfoldkonvensjonen, 

havrettskonvensjonen, Bernkonvensjonen 

og Bonnkonvensjonen. I tillegg 

er det vedtatt retningslinjer og anbefalinger i 

Mink Mustela vison 

Foto Photo: Morten Ekker 

Alien species have been dispersing in Norway 

for a long time, following both intentional and 

unintentional introductions. Through its ratification 

of the UN Convention on Biological 

Diversity, Norway undertook, as far as it is possible 

and expedient, to prevent the introduction 

of, control and eradicate alien species that can 

threaten ecosystems, the habitats of species or 

the species themselves. It is extremely difficult 

to predict the effects of introducing species to 

an environment in which they do not belong 

naturally. They may have an effect that is desirable, 

but in many instances the effects are negative 

and contrary to what were envisaged, and 

the majority of introductions are difficult to 

reverse. 

It is important to emphasise that new species 

are continually and naturally entering 

ecosystems in Norway. They reach Norway 

through their own potential for dispersal and 

do not enter into the concept of alien species. 

Since alien species are considered to pose 

the greatest threats to ecosystems, plants and 

animals on the Earth, the authorities have 

focused more attention on this challenge as part 

of the task of achieving the objective of halting 

the loss of biological diversity by 2010. Norway 

has obligations regarding intentional and 

unintentional introductions under the terms of, 

for instance, the Biodiversity Convention, the 

Convention on the Law of the Sea, the Bern 

Convention and the Bonn Convention. Guide- 

13

Innledning Introduction 


Legepestrot Petasites hybridus er en gammel 

medisinplante som kan ha kommet 

til Norge allerede i Middelalderen. Noen 

av dagens forekomster er av nyere dato og 

spredt med planteimport eller fra private 

hager. Bladene utvikles etter blomstring 

og kan bli en meter høye og nesten like 

brede. De danner et tett bladdekke som 

skygger ut alle andre planter. Arealer 

som blir invadert av legepestrot blir fort 

ganske artsfattige. Petasites hybridus is 

an old medicinal plant that may have been 

introduced to Norway already in the Middle 

Age. Some present-day occurences are due to 

recent introductions through the importing 

of plants or dispersal from private gardens. 

The leaves develop after flowering and may 

become 1 m high and almost as broad. They 

form a dense cover that shades all other 

plants in their vicinity. Areas invaded by 

P. hybridus often show a rapid decline in 

species diversity. 

Foto Photo: Åslaug Viken 

henhold til Ramsarkonvensjonen og biomangfoldkonvensjonen. 

Denne kunnskapen og bevisstheten brukes 

i den tverrsektorielle nasjonale strategien om fremmede 

arter som ble varslet i St. meld. nr. 21 (2004-2005) om 

Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, 

og som ferdigstilles våren 2007. Strategien vil angi 

prinsipper og retningslinjer for myndighetenes arbeid 

mot fremmede skadelige arter. Videre vil strategien 

inneholde sektorvise tiltak for å forebygge utilsiktede 

introduksjoner av fremmede arter og negative effekter 

av tilsiktede introduksjoner innenfor de ulike sektorenes 

ansvarsområder. Implementering av denne strategien vil 

kreve et mer dekkende regelverk, fokus på informasjon 

og kunnskap og et større sektorsamarbeid. 

Artsdatabanken er opprettet med tanke på å være en 

lines and recommendations have also been approved 

in accordance with the Ramsar Convention and the 

Biodiversity Convention. This knowledge and awareness 

is employed in the cross-sectoral national strategy 

on alien species which was forecasted in Report No. 

21 (2004-2005) to the Storting on The Government’s 

Environmental Policy and the State of the Environment 

in Norway, and which will be published in spring 2007. 

The strategy will give principles and guidelines for the 

efforts of the authorities to combat harmful alien species, 

and will contain measures to be employed by the 

various sectors to counter unintentional introductions 

of alien species and negative impacts of intentional 

introductions within their spheres of responsibility. 

The implementation of this strategy will require a more 

14



formidler av kunnskap om biologisk mangfold i Norge. 

En av våre oppgaver i denne sammenheng er å utarbeide 

og formidle kunnskap om fremmede arter. Til denne 

oppgaven ligger ansvaret for å ha oversikt over fremmede 

arter som er påvist i Norge og gjøre vurderinger av 

den økologiske risiko knyttet til de fremmede artene. 

Dette er den første offisielle oversikten over økologiske 

risikovurderinger av fremmede arter i Norge, og 

den hittil mest omfattende oversikten over fremmede 

arter her til lands. Den er utarbeidet av Artsdatabanken 

i samarbeid med eksperter fra relevante vitenskapelige 

institusjoner. For å kunne foreta en standardisert vurdering 

av økologiske konsekvenser av fremmede arter, 

har det vært nødvendig å utvikle et felles kriteriesett 

som kunne brukes på tvers av artsgrupper. En mer 

omfattende presentasjon av kriteriesettene som er brukt 

i risikovurderingene finnes i eget kapitel om risikovurderinger. 

Artsdatabanken har opprettet en database, 

FremmedArtsBasen, som alle vurderingene er gjort i, 

bl.a. for å standardisere bruken av kriterier i så stor grad 

som mulig. Det arbeidet som så langt har blitt gjort 

mht risikovurderinger i Norge, har bygget på sektorvise 

utvalg av kriterier. Internasjonalt har det også blitt brukt 

ulike metoder for å risikovurdere fremmede arter. Pr. i 

dag finnes det ingen internasjonal standardisert metodikk. 

Norsk svarteliste 2007 er primært utarbeidet for å 

bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk 

mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede 

arter i Norge til allmennheten og andre relevante 

målgrupper i samfunnet. Det må presiseres at Artsdatabankens 

rolle er knyttet til produksjon av Norsk svarteliste 

2007 og formidling av kunnskapen i denne. Artsdatabanken 

har ingen myndighet til å fatte beslutninger 

og iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver 

som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter. Utarbeiding 

av Norsk svarteliste 2007 er et av flere tiltak 

Regjeringen har ønsket å gjennomføre som et ledd i 

arbeidet med å stanse tapet av det biologiske mangfoldet 

innen 2010 (St.meld. nr. 21 (2004-2005)). 

Underveis i dette prosjektet ble det behov for å 

avgrense omfanget av arbeidet i forhold til eksisterende 

kunnskapsstatus om fremmede arter, tid og økonomiske 

ressurser. Denne første utgaven av Svartelista må ses på 

som starten på et mer omfattende arbeid der noen av 

kunnskapshullene om fremmede arter etter hvert kan 

tettes. En god samhandling og rolleavklaring mellom 

aktuelle fagmiljø vil være vesentlig i det videre arbeidet 

med fremmede arter slik at mest mulig kunnskap om 

fremmede arter blir tilgjengelig. 

Artsdatabanken har vektlagt at alle vurderinger og 

konklusjoner som ekspertgruppen har gjort, er dokumenterte 

og gjort tilgjengelig i FremmedArtsBasen. Det 

er ikke plass til å inkludere all dokumentasjon i denne 

adequate body of regulations, focus on information and 

knowledge, and better cross-sectoral cooperation. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre was 

set up with the intention of imparting information on 

biological diversity in Norway. One of its tasks in this 

context is to compile and impart information on alien 

species. This entails being responsible for maintaining 

an overview of alien species recorded in Norway and 

performing evaluations of the ecological risk attached to 

them. 

This is the first official overview of ecological risk 

analyses of alien species in Norway, and the most comprehensive 

overview of alien species in this country to 

date. It has been prepared by the Norwegian Biodiversity 

Information Centre in cooperation with experts 

from relevant scientific institutions. To be able to undertake 

a standardised evaluation of the ecological consequences 

of alien species, a common set of criteria that 

could be used for all groups of species had to be drawn 

up. A more comprehensive presentation of the sets of 

criteria used for the risk analyses is given in a separate 

chapter on risk analyses. The Norwegian Biodiversity 

Information Centre has established an Alien Species 

Database in which all the analyses are being performed, 

in part to standardise the use of the criteria as far as possible. 

The work that has so been performed with regard 

to risk analyses in Norway has been based on a sectoral 

selection of criteria. Various methods of performing 

risk analyses on alien species have been employed in 

other countries, and there is still no internationally standardised 

methodology. 

The 2007 Norwegian Black List has primarily been 

drawn up to promote a management of biological diversity 

based on knowledge, but also to spread information 

on alien species in Norway to the general public 

and other relevant target groups in society. It must be 

stressed that the role of the Norwegian Biodiversity 

Information Centre is attached to the production of 

the 2007 Norwegian Black List and to imparting the 

information it contains. The Centre has no authority 

to make decisions or implement measures that affect 

species. These are tasks for which relevant management 

authorities are responsible. The compilation of the 2007 

Norwegian Black List is one of several measures which 

the Government has wished to carry out as part of the 

effort to halt the loss of biological diversity by 2010 

(Report No. 21 (2004-2005) to the Storting). 

While this project has been underway, the need has 

arisen to restrict the scope of the work in relation to the 

existing state of knowledge on alien species, time and 

financial resources. This first edition of the Black List 

must be looked upon as the start of more comprehensive 

work, where some gaps in knowledge concerning 

alien species can be closed by degrees. For the future 

15



boka, men FremmedArtsBasen er tilgjengelig via Artsdatabankens 

hjemmesider (www.artsdatabanken.no). 

Norsk svarteliste 2007 er også tilgjengelig via Artsdatabankens 

hjemmesider i PDF-format. Her er også faktaark 

for et utvalg av artene som er vurdert. 

Definisjoner og avgrensninger 

En prioritert oppgave ved oppstart av prosjektet var å 

utarbeide en felles definisjon for hva en fremmed art er. 

Det er valgt å bruke begrepet ”fremmed art” istedenfor 

det mye brukte ”introdusert art” da begrepet ”introdusert” 

gir assosiasjoner til en aktiv handling, mens 

”fremmed” er mer nøytral i så henseende. Det er videre 

valgt å bruke begrepet ”fremmed art” selv om dette 

henspeiler på ett taksonomisk nivå. Arbeidet med fremmede 

arter inkluderer likevel lavere taksonomiske nivåer 

som bl.a. underarter og foredlete genotyper av stedegne 

arter. 

Vi har tatt utgangspunkt i IUCN sin definisjon av 

fremmede arter: Fremmede arter er arter, underarter 

eller lavere takson som opptrer utenfor sitt naturlige 

utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale 

(utenfor det området den kan spres 

til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og 

inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som 

har potensiale til å overleve og formere seg (http://iucn. 

org/places/medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_prev_bio.pdf). 

På bakgrunn av denne definisjonen har ekspertgruppen 

valgt å inkludere følgende arter: 

a. Arter bevisst satt ut i naturen 

b. Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet 

fra dyrkning og næringsrettet virksomhet 

c. Arter kommet som blindpassasjer under transport/ 

forflytting av dyr, planter, varer og mennesker 

d. Arter spredt fra ville bestander i naboland der 

opprinnelse skyldes a), b) eller c) 

e. Arter spredt med menneskelig medvirkning, der 

kunnskap om spredningsmåte er mangelfull 

f. Norske arter (stedegne) spredt til nye områder i 

Norge som en følge av menneskelig aktivitet 

g. Foredlete, stedegne arter spredt i Norge 

Den sammenstilte oversikten over antall fremmede arter 

i Norge (se vedlegg) er fordelt på tre lister: Fremmede 

arter i Norge, stedegne arter spredt med menneskelig 

aktivitet i Norge og foredlete stedegne arter spredt i 

Norge. Oversikten over stedegne arter spredt i Norge (f) 

og foredlede arter spredt i Norge (g) er i denne omgang 

work concerned with alien species, good teamwork and 

a clarification of roles between relevant scientific groups 

will be important so that as much information as possible 

about alien species will become available. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre has 

placed great emphasis on all the evaluations and conclusions 

made by the team of experts being documented 

and made available in the Alien Species Database. This 

book does not have space to include all the documentation, 

but the Alien Species Database is available via the 

Norwegian Biodiversity Information Centre web pages, 

(www.artsdatabanken.no) where a PDF version of the 

2007 Norwegian Black List is also available, as well as 

Fact Sheets for some of the evaluated species. 

Definitions and delimitations 

Formulating a common definition of an alien species 

was a task that was given priority at the onset of this 

project. It was decided to employ the term ”alien species” 

rather than the frequently used ”introduced species”, 

since the word ”introduced” implies an active 

undertaking, whereas ”alien” is more neutral in this 

respect. It was also decided to use ”alien species” even 

though that term alludes to a single taxonomic level, 

whereas the investigation of alien species also includes 

lower taxonomic levels like subspecies and improved 

genotypes of indigenous species. 

Our definition of alien species is based on the IUCN 

definition: an alien species (non-native, non-indigenous, 

foreign, exotic) means a species, subspecies, or lower 

taxon occurring outside of its natural range (past or 

present) and dispersal potential (i.e. outside the range it 

occupies naturally or could not occupy without direct or 

indirect introduction or care by humans) and includes 

any part, gametes or propagule of such species that 

might survive and subsequently reproduce (http://iucn. 

org/places/medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_prev_bio.pdf). 

Based on this definition, the team of experts has 

chosen to include the following species: 

a. Species intentionally released into the wild 

b. Species escaped from captivity and breeding, or run 

wild from cultivation and commercial activity 

c. Species arrived as stowaways during transportation 

and/or movement of animals, plants, goods and 

people 

d. Species dispersed from wild populations in neigh 

bouring countries, whose origin is due to a), b) or c) 

16



svært ufullstendig. Det er bare noen eksempler på arter 

innen disse to gruppene som er tatt med i oversikten nå. 

Noen avgrensninger 

Det er foreløpig valgt å ikke legge en bestemt avgrensning 

bakover i tid for når arter skal vurderes som fremmede. 

Eventuelle tidsavgrensinger bakover er foretatt 

av fagansvarlige for de enkelte artsgruppene. Arbeidet 

inkluderer likevel i hovedsak arter som er kommet til 

Norge i løpet av de siste 200 år. Fremmede arter i spredning 

i våre naboland og som antas å kunne etablere seg 

i Norge (”door-knockers”), er foreløpig ikke inkludert i 

arbeidet. 

Hvorvidt en art skal betraktes som stedegen når den 

er reintrodusert, er et annet spørsmål det kan være vanskelig 

å ta stilling til. Hvis en går noen tusen år tilbake 

fantes både moskus (Ovibos moschatus) og villsvin (Sus 

scrofa) her i landet (Bevanger 2005). Begge disse artene 

er tatt med på lista over fremmede arter. 

Arter som ikke er inkludert 

Arter som innføres jevnlig til Norge, men som også har 

stedegne bestander i landet fra før, er ikke inkludert i 

denne omgang. Individer av stedegne arter som kommer 

til landet med mennesket eller menneskelig aktivitet 

som vektor kan ha genotyper tilpasset andre økologiske 

forhold og kan ved krysning med stedegne individer 

overføre egenskaper som er dårligere tilpasset norske 

miljøforhold. Vi har likevel valgt å ikke inkludere denne 

problemstillingen i arbeidet med fremmede arter i 2007. 

Vi har her heller ikke inkludert genmodifiserte 

organismer (GMO) i arbeidet med fremmede arter 

i Norge i 2007. Norge fikk allerede i 1993 en genteknologilov 

(”Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte 

organismer m.m.”) (http://www.lovdata.no/all/hl- 

19930402-038.html) som bestemmer hvordan organismer 

med kunstig endret arvemateriale skal behandles 

når det gjelder for eksempel utsetting i naturen, samt 

hvilke genmodifiseringer det er tillatt å foreta. 

Arter som har fulgt mennesket i størst utstrekning er 

de artene vi har hatt direkte nytte av. Domestiserte arter 

har følgelig fått en utstrakt global spredning. Husdyr 

og kulturplanter er i denne omgang ikke tatt med på 

oversikten over fremmede arter, med unntak av kulturplanter 

som er observert forvillet utenfor dyrkingsarealene. 

Kjæledyr, forsøksdyr og stueplanter er heller ikke 

inkludert. 

Vi har også utelatt fremmede arter på Svalbard, 

Bjørnøya og Jan Mayen i denne omgang, med unntak 

av østmarkmus (Microtus rossiaemeridionalis). For en 

oversikt over fremmede arter på Svalbard henvises det 

e. Species spread with the aid of people, where infor 

mation on the means of dispersal is inadequate 

f. Norwegian species (indigenous) spread to new parts 

of Norway by human activity 

g. Improved, indigenous species spread in Norway 

The overview of alien species in Norway (see Appendix 

x) is divided among three lists: alien species in Norway, 

indigenous species spread by human activity in Norway 

(f), and improved indigenous species spread in Norway 

(g). Information on indigenous species spread in Norway 

(f) and improved species spread in Norway (g) is 

most incomplete, and only a few examples of such species 

are included now. 

Some delimitations 

It has been decided not, at this stage, to place a specific 

delimitation back in time for when species are to be 

considered alien. Any such delimitation has been undertaken 

by the scientist(s) responsible for the individual 

group of species. The work nevertheless mainly covers 

species that have entered Norway during the past 200 

years. Alien species that are spreading in neighbouring 

countries and which it is assumed will be able to establish 

themselves in Norway (”door-knockers”) are for the 

moment not included in the work. 

Another question that may be difficult to take a 

stand on is whether a species should be considered 

indigenous when it has been reintroduced. If we go 

some thousand years back in time, both musk ox (Ovibos 

moschatus) and wild boar (Sus scrofa) were found in 

this country (Bevanger 2005). Both are included in the 

list of alien species. 

Species that are not included 

Species that are regularly introduced to Norway, but 

which also already have indigenous populations here, 

are not included at this stage. Individuals of indigenous 

species that have entered the country with human 

beings or through human activity as vectors may have 

genotypes that are adapted to other ecological conditions 

and, by cross-breeding with indigenous individuals, 

may transfer properties that are more poorly 

adapted to Norwegian environmental conditions. We 

have nevertheless chosen not to include this problem in 

the work on alien species in 2007. 

We have not included genetically modified organisms 

(GMOs) in the work on alien species in 2007 

either. A Gene Technology Act was enacted in Norway 

as early as 1993 (Act relating to the production and use 

of genetically modified organisms, etc.) (http://www. 

17



til oversikt på Norsk Polarinstitutt sin nettside (http:// 

miljo.npolar.no/mis/mainPages/frames/arter.htm). 

Informasjon om avgrensninger innen hver artsgruppe 

finnes i kapitlet ”Arbeidet i ekspertgruppen”. 

lovdata.no/all/hl-19930402-038.html) and this determines 

how organisms whose genes have been artificially 

modified are to be treated when it comes to their release 

in the wild, for example, and also which genetic modifications 

are to be permitted. 

Species which, for the most part, have accompanied 

human beings are those of which we have had 

direct benefit. Domesticated species have consequently 

achieved extensive global dispersal. Livestock and cultivated 

plants are not included in the present lists of alien 

species, with the exception of cultivated plants that have 

been observed to have run wild outside the cultivated 

areas. Pets, experimental animals and indoor plants are 

not included either. 

Apart from the sibling vole 

(Microtus rossiaemeridionalis), we have also excluded 

alien species in Svalbard, on Bjørnøya (Bear Island) and 

on Jan Mayen for the moment. The Norwegian Polar 

Institute web page (http://miljo.npolar.no/mis/main- 

Pages/frames/arter.html) has an overview of alien species 

in Svalbard. 

Information on delimitations within each group of 

species can be found in the chapter ”The work by the 

team of experts”. 

18

Spredning og effekter av 

fremmede arter 

Dispersal and effects of 

alien species 

Utarbeidet av Compiled by 

Kjetil Bevanger, Eli Fremstad og Frode Ødegaard 

Naturen er i stadig endring og har alltid vært 

det. Det er særlig miljøforhold, ikke minst 

klima og landskap, som påvirker planter og dyr 

sine utbredelsesmønstre i store trekk. I løpet 

av en gitt periode vil fauna og flora innenfor 

hvilket som helst biogeografisk område skifte 

karakter avhengig av periodens lengde og 

graden av miljøendringer (Begon m.fl. 2006). 

Økosystemene får sjelden anledning til å bestå 

uendret over lengre tid slik at det dannes ”stabile” 

systemer. Selv i relativt stabile økosystemer 

skjer det langsomme endringer (Willis & Birks 

2006). 

Når naturen er dynamisk og endringer skjer 

naturlig, hva er da problemet med fremmede 

arter? Mennesket har alltid påvirket naturen i 

noen grad og ført til endringer i fauna og flora. 

Sterk befolkningsvekst og et vidt spekter av 

aktiviteter som får følger for miljøet har ført 

til at antall fremmede arter i mange regioner er 

mangedoblet de siste to hundre årene (di Castri 

1989). 

Spredning av fremmede arter kan betraktes 

som en gigantisk homogeniseringsprosess ved 

at arter ved menneskets hjelp krysser naturlige 

spredningsbarrierer (Harrison 1993, Lodge 

1993, Brown 1995, Vitousek m.fl. 1996, Myers 

1997, Mckinney & Lockwood 1999), og i 

løpet av de siste tiårene har fremmede arter som 

trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet 

fått stadig større oppmerksomhet. 

De samme fremmede artene som forårsaker 

Nature is continuously changing and has always 

been doing so. It is particularly the environmental 

conditions, not least the climate and 

landscape, that affect the broad-scale distribution 

patterns of plants and animals. In the 

course of a given period, the fauna and flora 

within any biogeographical area will shift 

character depending on the length of the period 

and the extent of the environmental change 

(Begon et al. 2006). Ecosystems seldom have 

chance to remain unchanged for long enough 

for ”stable” systems to form. Slow changes even 

take place in comparatively stable ecosystems 

(Willis & Birks 2006). 

If nature is dynamic and changes occur 

naturally, why are alien species a problem? 

Mankind has always affected nature to some 

extent and led to changes in fauna and flora. 

Strong population growth and a wide range of 

activities that have environmental consequences 

have led to a multiplication in the number of 

alien species in many regions in the past two 

hundred years (di Castri 1989). 

Dispersal of alien species may be looked 

upon as a gigantic homogenisation process 

in that species cross natural dispersal barriers 

with the help of human beings (Harrison 

1993, Lodge 1993, Brown 1995, Vitousek et 

al. 1996, Myers 1997, McKinney & Lockwood 

1999), and in recent decades alien species have 

gained more and more attention as a threat to 

indigenous biological diversity. 

Aridius nodifer 

Foto Photo: Karsten Sund/Torstein Kvamme 19

Spredning og effekter av fremmede arter Dispersal and effects of alien species 


tap av biologisk mangfold fører også ofte til skader og 

økonomisk tap i forhold til forskjellige samfunnsinteresser 

og næringssektorer (Pimentel m.fl. 2001, 2004, 

D’Antonio & Kark 2002, Pimentel 2002, McGrath & 

Farlow 2005). De økonomiske konsekvensene er etter 

hvert viet betydelig oppmerksomhet (Naylor 2000), og 

det er bl.a. dokumentert svært store kostnader i forhold 

til primærnæringer som landbruk, skogbruk og fiskerier, 

så vel som vår egen helse (Pimentel m.fl. 2002, 2004). 

I USA er det for eksempel beregnet at fremmede arter 

forårsaker et årlig økonomisk tap på nesten 120 milliarder 

dollar, og at omkring 42 % av de rødlistede artene 

særlig er truet på grunn av fremmede arter (Pimentel 

m.fl. 2004). 

Temaet fremmede arter er stort og komplekst. Det 

kan oppfattes på mange måter, og begrepet fremmed art 

kan defineres på mange måter (jf. Falk-Petersen m.fl. 

2006). Ved klimaendringer, uavhengig av årsak, må en 

forvente en ”naturlig” endring i utbredelsesområdet 

til arter og at nye arter etablerer seg i Norge. Arters 

naturlige respons på klimaendringer vil ut fra den 

definisjon av fremmede arter som brukes her ikke gå 

under det begrepet, men være en egen problemstilling. 

Dette gjelder også arter som av andre årsaker er under 

naturlig spredning til og innen Norge. Fremmede arter 

er slike som er kommet til et nytt område som følge av 

menneskers aktivitet, enten det har skjedd ved tilsiktet 

innførsel (introduksjon) eller utilsiktet (se definisjon s. 

16). 

Norges territoriale grenser omfatter mange biogeografiske 

regioner, noe som også reflekteres i artsmangfold 

og artenes utbredelse. Topografiske og klimatiske 

forhold har i stor grad bidratt til dagens utbredelsesmønstre. 

I et geologisk perspektiv er det kort tid siden 

den siste nedisingen av landet fant sted, og det kan 

derfor være historiske årsaker til at noen arter ikke har 

nådd den utbredelsen de potensielt kan ha. I løpet av 

de siste 100-200 årene har vi imidlertid selv i betydelig 

grad bidratt til å endre utbredelsen hos enkeltarter. Det 

er mange årsaker til at dette har skjedd. 

Klimaet i Norge er preget av korte somre og lange 

vintre, noe som setter begrensninger for etableringen 

av fremmede arter. Fremmede arter er for eksempel i 

svært liten grad vurdert som en trussel for rødlistearter 

i Norge (Kålås m.fl. 2006). Da er effekter av for eksempel 

skogplanting med fremmede treslag ikke regnet 

som effekter av fremmede arter, men som et resultat av 

arealbruksendringer. Det samme gjelder arealer med 

kulturplanter i landbruket eller i park- og hageanlegg. 

Fremmede arter regnes først som en risiko når de spres 

utenfor arealet som er satt av til slike formål. 

The same alien species that cause loss of biological diversity 

often also bring damage and financial loss to various 

interests in society and to business sectors (Pimentel 

et al. 2001, 2004, D’Antonio & Kark 2002, Pimentel 

2002, McGrath & Farlow 2005). The economic 

consequences have gradually been offered considerable 

attention (Naylor 2000), and it has been shown that, 

for example, primary industries like agriculture, forestry 

and fisheries are suffering extremely high costs, and our 

own health is being greatly impaired (Pimentel et al. 

2002, 2004). For instance, it has been calculated that 

alien species inflict an annual loss of nearly 120 billion 

dollars in the USA, and that about 42 % of Red Listed 

species are particularly endangered by alien species 

(Pimentel et al. 2004). 

The topic of alien species is large and complex. It 

can be understood in many ways, and the term alien 

species can be defined in many ways (cf. Falk-Petersen et 

al. 2006). When changes in climate occur, irrespective 

of the cause, we must expect a ”natural” change in the 

range of species and also that new species will establish 

themselves in Norway. With the definition of alien 

species that is used here, the natural response of species 

to climate change will not be included, but will be 

a separate problem. This also applies to species which, 

for other reasons, are spreading naturally to and within 

Norway. Alien species are species that have come to a 

new area as a consequence of human activity, whether 

through intentional introduction or unintentionally (see 

the definition on p. 16). 

Norwegian territorial boundaries embrace many biogeographical 

regions, and this is reflected in the diversity 

and distribution of the species. Topographical and 

climatic factors have contributed greatly to the presentday 

patterns of distribution. In a geological perspective, 

only a short time has elapsed since the last glaciation of 

this country, and there may therefore be historical reasons 

why some species have not reached their potential 

maximum distribution. However, over the past 100-200 

years, we ourselves have substantially helped to change 

the distribution of some species. There are many reasons 

for this having happened. 

The climate in Norway is marked by short summers 

and long winters which place limitations on the establishment 

of alien species. Alien species are, for instance, 

considered to pose very little threat to Red List species 

in Norway (Kålås et al. 2006). In that case, the effect 

of, for example, afforestation using alien tree species is 

not considered as effects of alien species, but a result 

of changes in land use. The same applies to areas with 

cultivated plants in agriculture or in parks and gardens. 

Alien species are first looked upon as a threat when they 

spread beyond the area that is set off for such purposes. 

20



Stedegne eller fremmede arter 

Indigenous or alien species 

For mange arter har vi for liten kunnskap til å avgjøre 

om de er fremmede eller har kommet hit naturlig. Hvor 

lenge skal for eksempel en art ha vært her i landet før 

den er å regne som stedegen? Detaljert kunnskap om 

hva som fantes av dyrearter i Norge for mer enn et par 

hundre år siden mangler stort sett, og selv i dag er det 

for enkelte artsgrupper svært begrenset kunnskap om 

hva som egentlig finnes. Det gjelder blant annet skadegjørere 

på planter (Sundheim m.fl. 1994), insekter og 

andre invertebrater (Tømmerås m.fl. 1994). Noen arter 

som er introdusert av mennesker for eksempel husmus 

(Mus musculus) og svartrotte (Rattus rattus), har trolig 

levd i Norge i over 1000 år. Disse artene er utelatt fra 

den oversikten over fremmede dyrearter i Norge som 

presenteres her. 

Andre dyrearter har også en lang kulturhistorisk 

bakgrunn som for eksempel blodigle (Hirudo medicinalis) 

og edelkreps (Astacus astacus). Begge har vært del 

av faunaen i flere hundre år, men det er usikkert og 

mye diskutert hvorvidt de egentlig har klart å komme 

så langt nord på egen hånd, eller om de har hatt hjelp 

fra mennesker (Dolmen m.fl. 1994, Skurdal 1995). 

De er tatt med på oversikten over fremmede arter på 

grunn av usikkerhet i forhold til hvordan de er kommet 

til Norge. Bestandene for disse to artene har vært 

utsatt for betydelig press og disse artene er derfor også 

tatt inn på Norsk rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). På 

samme måte er det vanskelig å avgjøre om mange av 

våre innendørslevende insektarter kan betraktes som 

fremmede. Flere av disse artene har vært her siden man 

startet registreringer av insekter i Norge, og mange har 

en kosmopolittisk utbredelse. Noen av disse er trolig 

innført til Norge for lenge siden, mens andre har vært 

stedegne i naturlige habitater og siden ”skiftet” til et liv i 

menneskeskapte livsmiljø. 

Hvorvidt en art skal betraktes som stedegen når den 

er reintrodusert, er et annet spørsmål det kan være vanskelig 

å ta stilling til. Hvis en går noen tusen år tilbake 

fantes både moskus (Ovibos moschatus) og villsvin (Sus 

scrofa) her i landet (Bevanger 2005), og begge er her tatt 

med i lista over fremmede arter. Men det kan diskuteres 

om disse skal betraktes som stedegne eller ikke. 

Marine arter har ofte god naturlig spredningsevne, 

og flere kommer årlig som gjester med havstrømmene. 

Det kan derfor være vanskelig å avgjøre om arter som 

er observert for første gang har kommet hit selv eller er 

spredt med menneskets hjelp. Kartleggingen av marine 

arter er, utenom de økonomisk viktigste artene, mangelfull, 

og det er ofte ikke mulig å si hva som er artenes 

naturlige utbredelsesområde. En del arter kan tenkes 

å ha vært her eller de gjester våre farvann jevnlig, uten 

For many species, we know too little to decide whether 

they are alien or have come here naturally. For instance, 

how long must a species have been in this country 

before it can be considered indigenous? Detailed 

knowledge of which species of animals were present in 

Norway more than a couple of hundred years ago is 

lacking for the most part, and even nowadays for certain 

groups of species we still have very limited knowledge 

about which species are really found here. This includes 

plant pests (Sundheim et al. 1994), insects and other 

invertebrates (Tømmerås et al. 1994). Some species that 

have been introduced by man, e.g. house mouse (Mus 

musculus) and black rat (Rattus rattus), have probably 

lived in Norway for more than 1000 years. These species 

are excluded from the overview of alien species in 

Norway presented here. 

Other species of animals, such as medicinal leech 

(Hirudo medicinalis) and European crayfish (Astacus 

astacus), also have a long cultural-historical background. 

Both have been part of the fauna for several hundred 

years, but it is uncertain and much debated whether 

they can really have succeeded in coming so far north 

on their own, or have been assisted by people (Dolmen 

et al. 1994, Skurdal 1995). They have been included 

in the overview of alien species because of the uncertainty 

regarding how they have reached Norway. The 

populations of both these species have been exposed to 

significant pressure and they were therefore also included 

on the 2006 Norwegian Red List (Kålås et al. 2006). 

Similarly, it is difficult to determine whether many of 

the species of insects that live indoors in Norway can be 

considered as alien. Several of these species have been 

here since the recording of insects began in Norway, and 

many also have a cosmopolitan distribution. Some of 

them were probably introduced to Norway a long time 

ago, whereas others have been indigenous in natural 

habitats and have subsequently ”moved” to a life in 

man-made habitats. 

Whether a species should be considered as indigenous 

when it has been re-introduced is another question 

that is difficult to take a decision on. If we go several 

thousand years back in time, both musk ox (Ovibos 

moschatus) and wild boar (Sus scrofa) were found in this 

country (Bevanger 2005), and both are included here 

on the list of alien species, but it is open to question 

whether they should be considered indigenous or not. 

Marine species often have a good natural ability 

to spread, and several come here each year as visitors 

brought by ocean currents. It may therefore be difficult 

to decide whether species that are observed for the first 

time have come here alone or have been dispersed with 

21



å ha blitt innsamlet og identifisert. Ved for eksempel 

endringer i klima kan noen av disse artene bli vanligere 

langs kysten slik at en kan bli oppmerksomme på dem. 

For å vite om dette er fremmede arter eller ikke, er det 

nødvendig med god kunnskap om artenes naturlige 

utbredelse og spredningsmuligheter, noe som sjelden er 

tilfellet. Bakgrunnshistorien til enkelte arter, slik som 

japansk drivtang og kongekrabbe (boks 1 og 2), er derimot 

relativt godt dokumentert. 

En stor del (70 %) av de fremmede artene i Norge er 

karplanter. Planter er flyttet mellom land og kontinenter 

gjennom hele menneskets historie. I tillegg har mange 

arter fulgt med folks gjøremål som ubudne gjester. 

For flere arter er forhistorien nokså uklar, bortsett fra 

at vi mener de kom under innføringen og utviklingen 

av åkerbruket, noen til og med før den tid. Slike 

arter betegnes arkeofytter. Andre kjenner vi (deler av) 

historien til gjennom pollenanalytiske undersøkelser, 

makrofossiler fra arkeologiske utgravninger og annen 

forskning. Det fremmede elementet av planter har vokst 

sterkt i løpet av de siste par århundrene. Denne veksten 

er godt dokumentert gjennom artsfunn i form av 

herbariebelegg. Arter vi vet er kommet hit etter ca.1750 

kalles neofytter. Noen av dem er funnet spredt noen få 

ganger, og enkelte er trolig forsvunnet allerede. Det er 

de etablerte neofyttene, som har stabile, reproduserende 

populasjoner, og særlig de som er på fremmarsj 

(Fremstad & Elven 1997) som er interessante ut fra et 

spredningsbiologisk, økologisk og forvaltningsmessig 

synspunkt. 

Hva skjer med arter som kommer til nye 

miljø? 

De fleste individer som kommer til nye miljø dør som 

regel nokså raskt fordi deres biologi og habitatkrav 

ikke er tilpasset betingelsene der de kommer, og fordi 

stedegne og godt tilpassede arter ofte klarer å utkonkurrere 

nykommere (deVos & Petrides 1967, Veltman m.fl. 

1996, Williamson 1996). En generell global regel er 

at ca. 10 % av fremmede arter klarer å etablere seg og 

omkring 10 % av disse igjen vil bli problematiske og 

invaderende (”invasive” i engelsk terminologi) (Williamson 

1996). Dette forholdet kan imidlertid variere både 

geografisk og mellom artsgrupper, og gyldigheten av 

regelen er mye diskutert og til dels satt i tvil (Lockwood 

m.fl. 2007). For fremmede karplanter er det anslått 

at 3-5 % av artene blir invaderende i nordiske miljøer 

(Fremstad 2005). 

Gjentatte introduksjoner gir større sannsynlighet for 

at arter blir etablert (Perrings m.fl. 2002). For eksempel 

etablerte europeiske stær (Sturnus vulgaris) seg i USA 

the help of human beings. The mapping of marine species, 

apart from economically valuable ones, is inadequate, 

and it is often impossible to say what their natural 

range is. It may be envisaged that some species have 

been here, or regularly visit our waters, without having 

been collected and identified. Changes in climate may, 

for example, cause some of these species to become 

more common along the coast, so that we may become 

aware of them. Good knowledge about the natural 

range and dispersal potential of the species is essential 

to know whether or not they are alien species, and this 

is seldom available. The background history of a few 

species, like the sargassum and the red king crab (Box 1 

and 2), is, however, comparatively well documented. 

Large proportions (70 %) of the alien species in 

Norway are vascular plants. Plants have moved between 

countries and continents throughout human history. In 

addition, many species have followed the work of people 

as uninvited guests. The prehistory of several species 

is rather obscure, except that we believe they came with 

the introduction and development of arable farming, 

some even earlier. Such species are termed archaeophytes. 

We know (part of) the history of others through pollen 

analytical studies, macrofossils from archaeological excavations 

and other research. The alien element of plants 

has grown strongly during the past couple of centuries. 

This growth is well documented through finds of species 

revealed by herbaria. Species that we know have come 

here after about 1750 are called neophytes. Some of 

them are found sparsely and just a few times, and a few 

have probably already disappeared. It is the established 

neophytes that have stable, reproducing populations, 

and especially those that are advancing (Fremstad & 

Elven 1997) that are interesting from dispersal biological, 

ecological and management viewpoints. 

What happens to species that enter new 

environments? 

The majority of individuals that enter new environments 

generally die rather quickly because their biology 

and habitat requirements are not adapted to the 

conditions in which they find themselves, and because 

indigenous, well-adapted species often succeed in outcompeting 

them (deVos & Petrides 1967, Veltman et 

al. 1996, Williamson 1996). A general global rule is 

that about 10 % of alien species succeed in establishing 

themselves and some 10 % of these will be problematical 

and invasive (Williamson 1996). These proportions 

may, however, vary both geographically and between 

groups of species, and the validity of the rule is hotly 

debated and to some extent cast doubt upon (Lock- 

22



Kanadagås (Branta canadensis) ble bevisst 

satt ut i Norge fra 1930-tallet og frem 

til midt på 1960-tallet. Bestanden er 

økende og er blitt den vanligste gåsearten 

i enkelte områder. Det er registrert at 

kanadagåsa kan hindre grågås (Anser anser) 

i å hekke, men det er usikkert hvilke 

effekter den har på stedegne arter over 

tid. Canada goose (Branta canadensis) 

was intentionally released in Norway from 

1930 to the mid-1960s. Its population is 

increasing and in some places B. canadensis 

become one of the most common species of 

goose. It has been observed that the Canada 

goose may prevent the Greylag goose (Anser 

anser) from breeding, but it is uncertain 

which impacts it has on indigenous species 

over time. Foto Photo: Morten Ekker 

i 1895, men først etter åtte tidligere introduksjonsforsøk 

(Lever 1987), og det finnes mange slike eksempler 

(Sax & Brown 2000). Årsaken ligger trolig i tilfeldige 

demografiske (f.eks. alders- og kjønnssammensetning 

blant individene) og miljømessige hendelser, som også 

er viktige faktorer i forhold til hvorvidt naturlig spredning 

lykkes (Gilpin & Soulé 1986, Lande 1988, Mack 

1995). 

For karplanter er antall tilfeldige arter i fremmedfloraen 

(”casuals”, arter som ikke har stabile, reproduserende 

populasjoner) gjerne like høyt eller høyere enn 

antall arter som har klart å etablere seg (Williamson & 

Fitter 1996). Dette er tilfellet også i Norge (R. Elven i 

Lid & Lid 2005). På samme måte innføres jevnlig en 

lang rekke insektarter som tilfeldige blindpassasjerer 

med varetransport og reisevirksomhet. De aller fleste av 

disse vil aldri kunne etablere seg i Norge. 

Sannsynligheten for at bevisste introduksjoner skal 

lykkes er naturlig nok større enn når arter kommer 

tilfeldig. Dette har bl.a. bakgrunn i at bevisste introduksjoner 

tar utgangspunkt i arter en mener har stor sannsynlighet 

for å klare seg (Lonsdale 1994, Smith m.fl. 

1999). Arter en ønsker å introdusere blir også gjerne satt 

ut flere ganger (Enserink 1999). 

De fleste artene som blir invaderende, blir det først 

etter en betydelig latensperiode (”time lag”), hvor de 

holder seg på forholdsvis lave bestandsnivå (boks 3). 

Når og hvorfor en art blir invaderende er mye diskutert 

(Kowarik 1995). Ett av forholdene som fremheves for 

terrestriske miljø er endringer i økosystembetingelser 

forårsaket av endringer i arealbruk. Dette kan favorisere 

noen arter fremfor andre. Det kan også være en effekt av 

at arealdisponeringer lager korridorer som knytter sammen 

forskjellige leveområder. Langsom tilpasning til nye 

klimaforhold kan også gjelde for en del arter, ikke minst 

de med lang levetid og høy alder før de når reprodukwood 

et al. 2007). In the case of alien vascular plants, 

it has been estimated that 3-5 % of the species become 

invasive in Nordic environments (Fremstad 2005). 

Repeated introductions offer a greater probability 

of species becoming established (Perrings et al. 2002). 

For instance, the European starling (Sturnus vulgaris) 

became established in the USA in 1895, but only following 

eight earlier attempts at introduction (Lever 

1987), and there are many other similar examples (Sax 

& Brown 2000). The reason is probably to be found in 

fortuitous demographic (e.g. age and gender compositions 

among the individuals) and environmental events, 

which are also important factors in relation to whether 

natural dispersal will be successful (Gilpin & Soulé 

1986, Lande 1988, Mack 1995). 

In the case of vascular plants, the number of casual 

species in the alien flora (species that do not have 

stable, reproducing populations) is generally as high or 

higher than the number of species that have succeeded 

in becoming established (Williamson & Fitter 1996). 

This is also the case in Norway (R. Elven, in Lid & Lid 

2005). Similarly, numerous species of insects are regularly 

introduced as chance stowaways with goods and as 

travelling companions, but the vast majority will never 

be able to establish themselves in Norway. 

The probability that intentional introductions will 

succeed is naturally somewhat higher than when species 

arrive accidentally. This is partly because intentional 

introductions concern species which it is thought will 

have a high probability of survival (Lonsdale 1994, 

Smith et al. 1999). Species which people wish to introduce 

are also generally released several times (Enserink 

1999). 

Most species that become invasive do so first after 

a considerable time lag, during which period their 

population remains at a comparatively low level (Box 3). 

23



Boks 1. Introduksjoner i marine systemer, eksempel 1 

Box 1 Introductions in marine ecosystems, example 1 

Japansk drivtang (Sargassum muticum) fra kysten av Skagerrak der arten vokser i blanding med 

våre hjemlige tangarter som grisetang (Ascophyllum nodosum), nederst, og åletang (Chorda filum) 

til venstre. Japansk drivtang har tallrike små flyteblærer som gjør at den løfter seg opp mot overflaten. 

Sargassum (Sargassum muticum) from the coast of Skagerak where the species grows together 

with our indigenous seaweed species such as Ascophyllum nodosum, below, and Chorda filum to 

the left. Because of the buoyance of numerous small airbladders Sargassum stands up vertically to 

the surface. Foto Photo: Jan Rueness 

Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en brunalge som 

opprinnelig finnes i japanske farvann. I de opprinnelige 

voksestedene blir arten sjelden mer en ca. 1 m. Tidlig på 1970- 

tallet ble algen introdusert til kysten av Bretagne gjennom 

import av østersyngel og spredte seg raskt både på fransk og 

engelsk side av kanalen (Rueness 1989). Siden har havstrømmer 

frakten den videre, og i 1984 ble det funnet rester av den 

på Sørlandet, og i 1988 hadde arten etablert faste bestander på 

Sørlandskysten, hvor den nå er vanlig. Arten har også spredt 

seg nordover og vokser spredt langs vestkysten nord til Sognefjorden. 

Det forventes at arten vil spre seg ytterligere (spres ved 

ettårige sideskudd med flyteblærer som løsner fra stammen og 

driver med vannmassene). Det er registrert at denne tangarten 

vokser svært godt når det er varmt i vannet, og eksemplarer på 

over 10 meter er registrert. Arten konkurrerer med sukkertare 

(Saccharina latissima) om plass, uten at det så langt er vist 

at den fortrenger stedegne arter (Rueness 1989, 1998, Steen 

1992, Bjærke 2000). 

Saragassum (Sargassum muticum) is a brown alga originating 

in Japanese waters. In its primary locations, the species rarely 

reaches more than about 1 m. Sargassum was introduced to 

the Brittany coast early in the 1970s with imported oyster fry, 

and spread rapidly along both the French and British sides of 

the English Channel (Rueness 1989). Ocean currents have 

subsequently carried it further, and pieces were found in 1984 

on the coast of southernmost Norway, and by 1988 the species 

had become permanently established at several places there and 

is now common on that coast. It has also spread northwards 

and grows here and there along the west coast as far north 

as Sognefjord. It is expected that Sargassum will continue to 

spread (it does so by way of 1-year-old side shoots equipped 

with bladders, which break off the stem and drift with the currents). 

It has been noticed that this seaweed grows unusually 

vigorously when the water is warm, and individual plants that 

are more than 10 m long have been recorded. The species competes 

for space with sweet tangle (Saccharina latissima), but it 

has so far not been found ousting indigenous species (Rueness 

1989, 1998, Steen 1992, Bjærke 2000). 

24



Boks 2. Introduksjoner i marine systemer, eksempel 2 

Box 2 Introductions to marine ecosystems, example 2 

Kongekrabbe Paralithodes camtschatica 

Foto Photo: Anette Karlsen 

Kongekrabbe (Paralithodes camtschatica) ble i det tidligere 

Sovjetunionen satt ut flere steder over en lengre periode i regi 

av Murmansk marinbiologiske institutt (PINRO) først på 

1930-tallet for å etablere grunnlag for kommersiell fangst. Så 

vidt en kjenner til, fant den første vellykkede bestandsetableringen 

sted ved kysten av Murmansk på slutten av 1960-tallet. 

Første gang den ble registrert i Norge, var i 1977 da en 

krabbe ble tatt i et kveitegarn i Varangerfjorden. Knapt 20 år 

senere fanges den så langt sør som ved Skjervøy i Troms og 

enkeltindivider i Lofoten. På nyåret 2004 ble det fanget en 

kongekrabbe full av rogn utenfor Lødingen. Det har gått rykter 

om at kongekrabbe har vært satt ut illegalt i Lofoten. Enkelte 

mener at arten vil spre seg langs hele norskekysten og til og 

med havne i områder sør for Norge. Bestanden vokser svært 

raskt, og det er anslått at det til sammen på norsk og russisk 

side er mer enn ti millioner krabber (Sundet m.fl. 2000, 2002, 

Jørgensen 2006). Kongekrabben kan representere en trussel 

mot både bunndyrfauna og torskeyngel, det siste med bakgrunn 

i at den er vert for flere parasitter og sykdomsframkallende 

mikroorganismer, bl.a. en dødelig blodparasitt som kan 

overføres til torskeyngel. Kongekrabben er også en betydelig 

ressurs. Det er derfor ikke enkelt å finne fram til forvaltningsformer 

som er i tråd med bærekraftig ressursforvaltning, samtidig 

som internasjonale krav til ivaretakelse av det biologiske 

mangfoldet skal oppfylles (Sundet m.fl. 2000, 2002, Bevanger 

2005, Jørgensen 2006). 

Red king crab (Paralithodes camtschatica) was released in 

several places in the former Soviet Union over a considerable 

space of time, initially in the 1930s under the direction of the 

Murmansk Institute of Marine Biology (PINRO), to form a 

basis for commercial fishing. As far as we know, the first successful 

population was established on the coast near Murmansk 

at the end of the 1960s. It was first recorded in Norway in 

1977, when a crab was taken in a halibut net in Varangerfjord. 

Scarcely 20 years later, it is being caught as far west and south 

as Skjervøy in Troms and a few individuals in Lofoten. Around 

New Year in 2004, a red king crab replete with roe was caught 

off Lødingen in Vesterålen, and rumour has it that the species 

has been illegally released in the Lofoten archipelago. Some 

people believe it will spread along the entire coast of Norway 

and even continue to areas south of Norway. The population 

is growing very rapidly and it has been estimated that there 

are more then ten million crabs in Russian and Norwegians 

waters together (Sundet et al. 2000, 2002, Jørgensen 2006). 

The red king crab may pose a threat to both the bottom fauna 

and cod fry, the latter because it is the host of several parasites 

and pathogenic micro-organisms, including a lethal blood 

parasite that can be passed on to cod fry. The red king crab is 

also a significant resource. It is therefore not easy to find simple 

means of managing it that are in line with sustainable resource 

management, at the same time as international demands to 

safeguard the biological diversity must be fulfilled (Sundet et 

al. 2000, 2002, Bevanger 2005, Jørgensen 2006). 

25



Det kan ta lang tid før en fremmed art 

medfører effekter i det økosystemet den 

er introdusert til. Platanlønn (Acer pseudoplatanus) 

ble innført gjentatte ganger 

allerede fra midten av 1700-tallet, men 

først rundt 1900 ble den funnet forvillet 

første gang. Arten har de senere år vært 

i sterk spredning i Norge og har nå flere 

steder blitt det dominerende treslaget og 

har fortrengt stedegene arter. There may 

be a considerable time lag after introduction 

before an alien species has an impact on the 

ecosystem. The Sycamore (Acer pseudoplatanus) 

was imported repeatedly from around 

the mid-1700s, but was first observed 

growing wild about 1900. It has spread 

dramatically in Norway in recent years and 

has now become the dominant tree, replacing 

indiginous species in many areas. 

Foto Photo: Eli Fremstad 

tiv fase, slik tilfellet er for trær. Enkelte trær blir nokså 

gamle før de setter frø, i tillegg til at frøsetting og spiring 

bare kan finne sted under bestemte klimatiske betingelser 

eller ved miljøforhold som opptrer med jevne eller 

ujevne mellomrom (McWilliam & Arnold 1998). En 

rekonstruksjon av den historiske utviklingen hos 184 

introduserte trær og busker i Tyskland (Kowarik 1995) 

viste at bare 6 % av artene hadde spredt seg i løpet av 50 

år etter at de først ankom, 25 % hadde en latensperiode 

på 100 år, 51 % 200 år, 14 % inntil 300 år og 4 % over 

300 år. I gjennomsnitt hadde trær en latensperiode på 

170 år mens tilsvarende for busker var 131 år. I Norge 

ble platanlønn (Acer pseudoplatanus) tatt inn gjentatte 

ganger som prydtre fra omtrent midten av 1700-tallet, 

men de første meldingene om at arten var funnet forvillet 

er fra rundt 1900 (Fremstad & Elven 1996). Senere 

har både klimaendringer og arealbruk (gjengroing og 

økende arealer med skrotemark) vært til platanlønnens 

fordel. 

Tilsvarende latensperioder er også typiske for 

planteetende insekter knyttet til fremmede plantearter. 

Rødhyll (Sambucus racemosa) ble introdusert som hageplante 

til Skandinavia for nesten 200 år siden og har nå 

forvillet seg til store deler av landet (Fremstad & Elven 

1998). Glansbillen (Heterhelus scutellaris) som lever 

utelukkende på denne planten, ble observert i Norge 

først i 1979 etter å ha spredt seg suksessivt fra Danmark 

og gjennom Sverige i løpet av en periode på ca. 60 år 

(Ottesen & Kvamme 1985). Arten er i dag svært vanlig 

på rødhyll i hele dens norske utbredelsesområde. 

When and why a species becomes invasive is much discussed 

(Kowarik 1995). One factor that is emphasised 

for terrestrial environments is changes in ecosystem conditions 

caused by shifts in land use, which may favour 

some species before others or form corridors linking 

different habitats. Slow adaptation to new climatic conditions 

may also apply to some species, not least those 

that live a long time and reach a high age before they 

enter their reproductive phase, as in the case of trees. 

Some trees become rather old before they seed and, 

moreover, seeding and germination can only take place 

under specific climatic or environmental conditions that 

occur at regular or irregular intervals (McWilliam & 

Arnold 1998). A reconstruction of the historical trend 

in 184 introduced trees and shrubs in Germany (Kowarik 

1995) showed that only 6 % of the species had 

spread during the 50 years after they first arrived, 25 % 

had a time lag of 100 years, 51 % 200 years, 14 % up 

to 300 years and 4 % more than 300 years. On average, 

trees had a time lag of 170 years and shrubs 131 years. 

In Norway, the sycamore (Acer pseudoplatanus) was 

imported as an ornamental tree repeatedly from around 

the mid-1700s, but the first reports of it being found in 

a wild state date from about 1900 (Fremstad & Elven 

1996). Subsequent changes in both climate and land use 

(land becoming overgrown and more extensive areas of 

waste ground) have been advantageous for the sycamore. 

Corresponding time lags are also typical for planteating 

insects associated with alien species of plants. 

26



Boks 3. Ikke alle blir problematiske... 

Box 3. Not all become problematical…. 

Vårpengeurt (Noccaea caerulescens) er en 

mellomeuropeisk, lavvokst korsblomst med 

rosett og iøynefallende blomsterstand som 

strekker seg ut tidlig på våren. Den kom til 

Norge med såfrøblandinger og frø til den 

botaniske hagen i Oslo tidlig på 1800-tallet 

(Elven & Fremstad 1996). I 1874 ble den 

første gang funnet forvillet. Den spredte 

seg langsomt inntil 1900. Senere er den 

blitt etablert (naturalisert) i mesteparten av 

Sør-Norge og noen steder i Nord-Norge. 

I tørre enger og bakker, i skrenter, berg og 

veiskråninger og lignende steder vokser den 

tilsynelatende uten å medføre særlig fare 

for stedegne arter med tilsvarende krav til 

voksestedet. Det samme gjelder for en del 

andre nykommere. De må anses som nokså 

harmløse. 

Vårpengeurt Noccaea caerulescens 


Noccaea caerulescens is a central European, 

low-growing crucifer with a rosette and a 

conspicuous inflorescence that opens early 

in spring. It came to Norway with seed mixtures 

and seeds sent to the Botanical Gardens 

in Oslo in the early-19th century (Elven & 

Fremstad 1996). It was first found growing 

wild in 1874, and spread slowly until 1900, 

since when it has become naturalised in 

most of south Norway and some places in 

north Norway. Noccaea caerulescens grows 

on dry grassland and slopes, escarpments, 

rocky ground, roadside slopes and similar 

sites, apparently without posing a particular 

threat to indigenous species with corresponding 

habitat requirements. The same applies 

to some other newcomers. They must be 

regarded as harmless. 

....men noen blir det med tiden 

En rekke sjeldne og truede karplanter i 

Norge vokser på tørre, lysåpne og kalkrike 

steder. Nedre deler av Østlandet, og særlig 

Oslofjorden, er viktige områder for slike 

arter. I 1865 ble russesvalerot (Vincetoxicum 

rossicum) (Bjureke upubl.) først observert 

på øyer i indre Oslofjord, og lenge stod den 

noen få steder som en botanisk kuriositet. 

I lett skygge blir den ca. 2 m høy og klatrer 

i andre planter. I dag vokser russesvalerot 

på flere øyer og er også funnet på fastlandet 

ved fjorden. Den er blitt en trussel for tørre 

bakker og enger (som naturtype) og for 

truede arter. Russesvalerot sto på den forrige 

norske rødlisten (DN 1999), men er nå 

fjernet (Kålås m.fl. 2006) og har i stedet fått 

status som regional problemart. 

Russesvalerot Vincetoxicum rossicum 


....but some will be eventually 

A number of rare, endangered vascular plants 

in Norway grow on dry, open, calcareous 

places. Lowland parts of southeast Norway, 

particularly beside Oslofjord, are important 

areas for such species. Vincetoxicum rossicum 

was first observed on islands in inner 

Oslofjord in 1865 (Bjureke, unpubl.), and 

for a long time it occurred in a few places as 

a botanical curiosity. It can reach a height of 

2 m in slightly shady places, and climbs in 

other plants. Today, Vincetoxicum rossicum 

grows on more islands and has also been 

found on the mainland beside the fjord. 

It has become a threat for dry slopes and 

grassland (as a habitat) and for endangered 

species. It figured on the previous Norwegian 

Red List (DN 1999), but has now been 

removed (Kålås et al. 2006) and is instead 

designated as a regional problem species. 

Ferskvannsarter som er spredt av mennesket til nye 

vassdrag i Norge, som for eksempel ørekyt (Phoxinus 

phoxinus) (boks 4), lagesild (Coregonus albula) (boks 7) 

og pungreke (Mysis relicta) (boks 4) ser ofte ikke ut til å 

ha en latensperiode som er særlig lengre enn den tiden 

det må ta å bygge opp en tett bestand med utgangspunkt 

i noen få introduserte individer (Museth m.fl. 

2002, Amundsen m.fl. 1999, Næsje m.fl. 2003). Det 

er spekulert på om dette kan ha sammenheng med at 

norsk ferskvannsfauna av innvandringshistoriske årsaker 

er så artsfattig at det finnes lett tilgjengelige ressurser 

(”ledige nisjer”). Selv om utviklingen av en tett bestand 

av den fremmede arten går raskt, ser det ofte ut til å ta 

lang tid før økosystemet stabiliserer seg i den nye situasjonen 

(se for eksempel Bøhn & Amundsen 2004). 

Latensperioder kan grupperes innen tre hovedkate- 

Red-berried elder (Sambucus racemosa) was introduced 

to Scandinavia as a garden plant nearly 200 years ago 

and has now become naturalised over large parts of 

the country (Fremstad & Elven 1998). The sap beetle 

(Heterhelus scutellaris), which lives exclusively on this 

plant, was first observed in Norway in 1979 after having 

spread successively from Denmark through Sweden over 

a period of about 60 years (Ottesen & Kvamme 1985). 

It is now very common on red-berried elder throughout 

the range of the plant. 

Freshwater species that are spread by people to 

new watercourses in Norway, like minnows (Phoxinus 

phoxinus) (Box 4), vendace (Coregonus albula) (Box 7) 

and opossum shrimps (Mysis relicta) (Box 4), often do 

not seem to have a time lag that is significantly longer 

than the time they need to build up a dense population 

27



gorier (Crooks & Soule 1999). Noen arter har det som 

kan kalles en iboende latensperiode, knyttet til måten 

populasjonsvekst og spredning skjer. En forlenget 

latensperiode kan ha sammenheng med miljøfaktorer 

som bidrar til å forbedre de økologiske betingelsene 

for arten. Slike forhold kan være koblet til naturskapte 

betingelser eller til påvirkninger vi selv bidrar med, som 

overgjødsling og annet som påvirker vekstmediet, det 

være seg jord eller vann. Men det kan også ha å gjøre 

med klimaendringer, spredningsvektorer og konkurranse 

(mellom individer av samme art eller mellom individer 

av ulike arter). En tredje type latensperiode knyttes 

gjerne til genetiske faktorer som berører artens evne til 

å reprodusere og overleve. Noen arter har genotyper 

som gjør dem i stand til å leve og vokse i et vidt spekter 

av miljøbetingelser (Baker 1965, Lynch 1984). Hvis en 

fremmed art har en genotype tilpasset bestemte miljøbetingelser, 

vil den bli ”innesperret” innen et begrenset 

område inntil eventuelle genetiske endring oppstår slik 

at de kan overleve og formere seg under andre miljøforhold 

(Crooks & Soule 1999). 

Hvorfor blir noen problemarter? 

Mye forskning er gjort for å forstå hvorfor enkelte arter 

har spesielt stor suksess som nykommere, og det er snart 

50 år siden Elton (1958) satte problemet inn i en større 

økologisk sammenheng. Arter med stor evne til å spre 

seg når de kommer til nye leveområder har i første rekke 

en bred økologisk nisje, dvs. at de ikke er avhengige av 

spesielle ressurser som bare finnes i avgrensede områder. 

Artene er ofte svært tolerante i forhold til ytre miljøfaktorer 

som klima, og økologiske faktorer som predasjon, 

konkurranse og sykdommer. I tillegg er de ofte i utgangspunktet 

utbredt over store geografiske områder (Baker 

1965, Forcella & Wood 1984, Moulton & Pimm 

1986, Crawley 1987, Rejmánek 1996). Antall individer 

som kommer samtidig, og hvilken reproduktiv fase av 

livet de er i, påvirker overlevelse og etablering i stor 

grad, men ofte er det tilfeldigheter i forhold til viktige 

miljøfaktorer på et gitt tidspunkt på det nye stedet som 

bestemmer om en nykommer får fotfeste eller ikke. 

Den første perioden vil alltid være kritisk for en 

nykommer ved at individene da må unngå predasjon og 

konkurrere med stedegne arter om nødvendige ressurser 

som f.eks. vann og næring. På langt nær alle fremmede 

arter er invaderende, noe de mange nyttevekstene og 

husdyrene vi har for å kunne livnære oss, er eksempler 

på. Men det finnes tallrike eksempler på at husdyr, kulturplanter, 

arter for oppdrett og for biologisk kontroll 

har blitt invaderende mange steder i verden (Simberloff 

1981, 1992, Howarth 1990, Simberloff & Stiling 1996, 

on the basis of a few introduced individuals (Museth et 

al. 2002, Amundsen et al. 1999, Næsje et al. 2003). It 

has been speculated that this may be connected with the 

Norwegian freshwater fauna, because of its immigration 

history, having so few species that easily available 

resources are to be found (vacant niches). Even though 

the development of a dense population of the alien 

species takes place rapidly, it often seems to take a long 

time for the ecosystem to become stabilised in the new 

situation (see e.g. Bøhn & Amundsen 2004). 

Time lags can be grouped in three main categories 

(Crooks & Soule 1999). Some species have what may 

be called an inherent time lag linked with the way in 

which population growth and dispersal take place. An 

extended time lag may be connected with environmental 

factors that help to improve the ecological conditions 

for the species. Such conditions may be linked to natural 

conditions or to effects which we contribute, such 

as top dressing and other things that affect the growth 

medium, whether it is soil or water. However, it may 

also be related to climate change, dispersal vectors and 

competition (between individuals of the same species or 

individuals of different species). A third type of time lag 

is generally linked to genetic factors that affect the ability 

of the species to reproduce and survive. Some species 

have genotypes that enable them to live and grow in a 

wide range of environmental conditions (Baker 1965, 

Lynch 1984). If an alien species has a genotype that is 

adapted to specific environmental conditions, it will 

be “imprisoned” within a limited area until a possible 

genetic change arises that enables it to survive 

and reproduce under other environmental conditions 

(Crooks & Soule 1999). 

Why do some become problem 

species? 

A great deal of research has been performed to seek an 

explanation of why some species are particularly successful 

as newcomers, and nearly 50 years have passed since 

Elton (1958) put the problem into a larger ecological 

context. Species that have a great ability to disperse 

when they enter new habitats have first and foremost 

a broad ecological niche, i.e. they are not dependent 

upon special resources that are only found in limited 

areas. They are often very tolerant to environmental 

factors like climate and ecological factors like predation, 

competition and diseases. In addition, they often have a 

broad geographical distribution from the outset (Baker 

1965, Forcella & Wood 1984, Moulton & Pimm 1986, 

Crawley 1987, Rejmánek 1996). The number of individuals 

that arrive simultaneously and the reproductive 

28



Boks 4. Introduksjoner i ferskvannsøkosystemer 

Box 4 Examples of introductions in freshwater ecosystems 

Pungreke (Mysis relicta) finnes naturlig i 

enkelte vann både i Sør- og Nord-Norge, 

men ble på 1970-tallet introdusert til flere 

regulerte innsjøer, bl.a. Selbusjøen i den 

hensikt å skape bedre næringsforhold for 

røye og ørret. I ettertid har det vist seg at 

arten representerte et nytt ledd i en allerede 

veltilpasset næringskjede, og resultatet ble 

mindre næring til fisken (Langeland 1988, 

Langeland & Moen 1992, Koksvik & Reinertsen 

1995). 

Pungreke Mysis relicta 

Foto Photo: Arild Hagen 

Opossum shrimp (Mysis relicta) occurs naturally 

in some lakes in both south and north 

Norway, but in the 1970s it was introduced 

to several regulated lakes, including Selbusjøen 

in central Norway, to improve the 

nutritional conditions for char and trout. In 

retrospect, it has transpired that the species 

was a new link in an already well-adapted 

food chain, and the result was less food for 

the fish (Langeland 1988, Langeland & 

Moen 1992, Koksvik & Reinertsen 1995). 

Ørekyt (Phoxinus phoxinus) tilhører våre østlige ferskvannsfisker 

og var for omkring hundre år siden stort sett bare å finne 

i de lavereliggende strøkene på Østlandet og i deler av Troms 

og Finnmark (Huitfeldt-Kaas 1918). Arten har imidlertid 

stadig dukket opp nye steder og har i løpet av de siste 30–40 

årene blitt spredt så å si til hele landet, bl.a. fordi mange 

sportsfiskere har brukt den som levende agn (Hesthagen 1995, 

Hesthagen & Sandlund 1997, Thorstad m.fl. 

2006, Hesthagen m.fl. 2007). Ørekyt er en 

liten stimfisk som går langs land og spiser 

tilsvarende næringsdyr som ørreten, men 

tar næringsdyr som for eksempel skjoldkreps 

(Lepidurus arcticus) før de har blitt 

så store at ørreten (Salmo trutta) kan spise 

dem. Konsekvensen er at ørretbestanden går 

kraftig tilbake i de vannene ørekyt er etablert 

i (Brittain m.fl. 1995). 

Ørekyte Phoxinus phoxinus 

Foto Photo: Bjørn Ove Johnsen 

Vasspest (Elodea canadensis) har vist seg å ha 

store økologiske konsekvenser i ferskvannsforekomster 

den er spredt til eller er blitt satt ut i. Den er en 

flerårig vannplante med 1 (-3) m lange skudd som lever neddykket 

i vannmassene, maksimalt til 8 m dyp, men vanligvis 

på grunnere vann. Den kan være rotfestet eller frittflytende. 

Etter at den ble oppdaget i Østensjøvannet i Oslo i 1925 er 

den blitt spredt til et 60-talls innsjøer og 13 elver (pr. 1998) 

innover Østlandet til Mjøsområdet og Nordre Land, og langs 

kysten til Rogaland, der den er kjent fra minst fire sjøer. Den 

vurderes fremdeles å være i spredning. Arten er særlig knyttet 

til dammer, små og store eutrofe eller eutrofierte sjøer og langsomtstrømmende 

vann. Den spres ved hjelp av 

avrevne skuddbiter, enten med vann, 

fugl eller menneskets hjelp (frakt av 

utstyr mellom vassdrag, utslipp fra 

akvarier og bevisst utsetting). Etter 

at arten er kommet inn på nye steder 

skjer ofte en kraftig økning i bestandene, 

for så å avta etter en tid. Biomassen 

kan variere fra år til år. Vasspest 

påvirker andre vannplanter gjennom 

konkurranse om lys og næring og kan 

føre til endret vannkvalitet i eutrofierende 

eller oligotrofierende retning, 

avhengig av omstendighetene, noe 

som påvirker leveforholdene til mange 

andre arter. Etablering av vasspest har 

i flere tilfeller ført til dels betydelig tap 

av biologisk mangfold (Brandrud & 

Mjelde 1999). 

Eurasian minnow (Phoxinus phoxinus) is one of the easterly 

freshwater fish in Norway, and about a century ago it was 

mostly found only in lowland areas of southeast Norway 

and parts of the northern counties of Troms and Finnmark 

(Huitfeldt-Kaas 1918). It has, however, continually shown up 

in new places, and during the past 30–40 years it has spread 

to virtually the whole country, partly because many anglers 

have used it as live bait (Hesthagen 1995, 

Hesthagen & Sandlund 1997, Thorstad et 

al. 2006, Hesthagen et al. 2007). The minnow 

is a small shoaling fish which follows 

the shore and eats the same kinds of food 

animals as the trout, but takes food animals 

such as tadpole shrimps (Lepidurus arcticus) 

before they become sufficiently large for the 

brown trout (Salmo trutta) to eat them. The 

consequence is that the trout stock declines 

greatly in lakes where the minnow has 

become established (Brittain et al. 1995). 

Canadian waterweed (Elodea canadensis) has proved to have 

major ecological consequences in bodies of fresh water to 

which it has dispersed or been introduced. It is a perennial 

aquatic plant with 1 (-3) m long shoots that live submerged 

in the water body to a maximum depth of 8 m, but usually in 

more shallow water. It may be rooted or free-floating. Following 

its discovery in Østensjøvannet, a lake in Oslo in 1925, 

it has spread to more than 60 lakes and 13 rivers (by 1998) 

across southeast Norway as far as the Lake Mjøsa and Nordre 

Land districts, as well as along the coast to the western county 

of Rogaland, where it is known to be present in at least 

four lakes. It is believed to be still spreading. The species 

is particularly attached to ponds, small and large 

eutrophic or eutrophicated lakes and slowly flowing 

water. It is spread with the aid of broken bits of shoot, 

with the help of water, birds or human beings (moving 

tackle between watercourses, emptying aquaria and 

intentional release). When the species reaches a new 

location, the stand often grows vigorously at first, but 

more slowly after a time. The biomass may vary from 

year to year. Canadian waterweed affects other aquatic 

plants by competing with them for light and food, 

and may also change the quality of the water, making 

it more eutrophic or oligotrophic, depending on the 

circumstances, thus affecting the living conditions for 

many other species. In several cases, the establishment 

of Canadian waterweed has led to a considerable loss of 

biological diversity (Brandrud & Mjelde 1999). 

Vasspest Elodea canadensis 

Foto Photo: NIVA 

29



Louda m.fl. 1997, 1998, 2003, Louda 1999, 2000, Stiling 

& Simberloff 1999). 

Naturlig nok vil arter med stort reproduksjonspotensial 

ha større sjanse til å lykkes enn de med lavt. Ofte 

gjelder dette laverestående dyregrupper som insekter 

eller planter med stor frøsetting og stor evne til spredning. 

Invertebrater knyttet til menneskeskapte livsmedier 

som komposthauger er et godt eksempel på dette. Bare i 

løpet av de siste 100 årene har 34 nye billearter etablert 

seg i kompost i Norge. Tolv av disse har senere spredt 

seg til naturlige habitater (Ødegaard 1999, Ødegaard 

& Tømmerås 2000). Noen høyerestående arter med 

stort reproduksjonspotensial har imidlertid også lykkes 

godt. I Norge er amerikansk mink (villmink) (Mustela 

vison) og kanadagås (Branta canadensis) eksempler på 

dette (boks 5 og bilde s. 23). Begge kommer fra økosystemer 

i Nord-Amerika som klimatisk sett er nokså lik 

våre egne. Arter som kommer fra områder med relativt 

like miljøbetingelser har større muligheter for å kunne 

etablere seg her enn arter fra andre klimaregimer. Både 

mink og kanadagås har dessuten flere underarter. Dette i 

seg selv viser at det dreier seg om arter med stor variasjon 

i arveanleggene, noe som kan øke sannsynligheten 

phase of life they are in greatly affect their survival and 

establishment, but it is often coincidences in relation to 

important environmental factors at a given moment at 

the new location that determine whether a newcomer 

will gain a foothold or not. 

The initial period will always be critical for a newcomer 

in that the individuals must then avoid predation 

and compete with indigenous species for essential 

resources like water and food. Far from all alien species 

are invasive, as is exemplified by many of the food plants 

and livestock we have to enable us to subsist. Numerous 

examples exist, however, of livestock, cultivated plants 

and species used for breeding and biological pest control 

that have become invasive in many parts of the world 

(Simberloff 1981, 1992, Howarth 1990, Simberloff & 

Stiling 1996, Louda et al. 1997, 1998, 2003, Louda 

1999, 2000, Stiling & Simberloff 1999). 

Of course, species with a high potential for reproduction 

will have more chance of succeeding than those 

with a low one. This often concerns the more primitive 

groups of animals like insects or plants that seed 

profusely and have high dispersal ability. Invertebrates 

linked with man-made biomedia like compost heaps are 

Boks 5. Introduksjoner i terrestriske systemer, eksempel 1 

Box 5 Introductions in terrestrial ecosystems, example 1 

Amerikansk mink (Mustela vison)(villmink) 

etablerte seg i Norge kort tid etter at den 

første minkfarmen ble etablert i 1927. I 

løpet av en femtiårsperiode koloniserte arten 

det meste av landet bortsett fra øyområder 

som Utsira, Froøyene, Træna og Værøy/Røst 

(Bevanger & Ålbu 1986, Bevanger 1990, 

Bevanger & Ree 1994). Generelt ser øyer som 

ligger minst fem km fra områder med fast 

minkbestand ut til å være minkfrie (Bevanger 

& Henriksen 1995, Bevanger 2005). 

Konsekvensene av at mink ble introdusert 

til Norge er dårlig kjent, men det er mange 

observasjoner av at mink har drept sjøfugl, 

og flere mener å kunne vise at det er en klar sammenheng mellom 

nedgang i for eksempel bestanden av teist (Cepphus grylle) 

og forekomsten av mink langs norskekysten (Johansen 1978, 

Røv & Frengen 1980, Folkestad 1982). Fra Sverige og Finland 

finnes konkrete data på hvordan fuglefaunaen har reagert på 

introduksjonen av mink. Utviklingen av fuglelivet på øyer med 

og uten mink i Østersjøen er fulgt i flere år (Nordström m.fl. 

2002, 2003). Der minken ble fjernet, var det en klar økning 

i antall hekkende par av sandlo (Charadrius hiaticula), tyvjo 

(Stercorarius parasiticus), rødnebbterne (Sterna paradisaea) 

og skjærpiplerke (Anthus petrosus). Alke (Alca torda) og teist 

(Cepphus grylle) som hadde forsvunnet etter at minken hadde 

kommet, kom tilbake i løpet av undersøkelsesperioden. Dette 

viser at minken har en klar effekt på sjøfuglbestanden, men at 

det også er mulig å sette inn skadebegrensende tiltak. 

Amerikansk mink Mustela vison 

Foto Photo: Morten Ekker 

American mink (Mustela vison) (wild mink) 

became established in Norway shortly after 

the first mink farm was built in 1927. In 

the course of 50 years, it colonised most 

of the country apart from island areas like 

Utsira, Froøyene, Træna and Værøy/Røst 

(Bevanger & Ålbu 1986, Bevanger 1990, 

Bevanger & Ree 1994). In general, it seems 

that islands situated at least 5 km from areas 

with permanent mink populations remain 

free of mink (Bevanger & Henriksen 1995, 

Bevanger 2005). The consequences of mink 

being introduced to Norway are poorly 

known, but there are many observations 

of mink having killed seabirds, and several scientists believe 

it is possible to see a clear connection between the decline of, 

for example, the population of the black guillemot (Cepphus 

grylle) and the occurrence of mink along the Norwegian coast 

(Johansen 1978, Røv & Frengen 1980, Folkestad 1982). 

Specific data from Sweden and Finland show how the avifauna 

has reacted to the introduction of mink. The trend in the 

birdlife on islands with and without mink in the Baltic Sea has 

been followed for several years (Nordström et al. 2002, 2003). 

Where mink were removed, there was an obvious increase 

in the number of nesting pairs of ringed plovers (Charadrius 

hiaticula), Arctic skuas (Stercorarius parasiticus), Arctic terns 

(Sterna paradisaea) and rock pipits (Anthus petrosus). Razorbills 

(Alca torda) and black guillemots (Cepphus grylle), which had 

disappeared after the mink arrived, returned during the investigation 

period. This shows that the mink has a clear impact 

on the seabird population, but it is also possible to implement 

measures that reduce the damage it causes. 

30



for etablering i nye miljø (Bevanger 2005). Det samme 

gjelder skogstrær, for eksempel platanlønn (Acer pseudoplatanus) 

som i sitt opprinnelige utbredelsesområde i 

Mellom- og Sør-Europa viser betydelig variasjon både i 

bygningstrekk og miljøtilpasning. 

For å forklare hvorfor noen fremmede planter blir 

invaderende er det forsket mye verden over. Forskningen 

har gått i fire hovedretninger og fokusert på: 

• iboende karakterer ved plantene selv som bygningstrekk, 

livssyklus, veksthastighet, reproduksjon, 

spredningsmåter m.m. (Goodwin m.fl. 1999, Prinzing 

m.fl. 2002, Lloret m.fl. 2005). 

• karakteristiske trekk for de samfunnene som invaderes 

og hele økosystemer (Shea & Chesson 2002, 

Rejmánek m.fl. 2005, Stachowicz & Tilman 2005). 

• forholdet mellom de invaderende artene og samfunnene 

som invaderes (Davis m.fl. 2000, 2005, 

Alpert 2000, Vilà m.fl. 2006). 

• skille ut trinn eller stadier i prosessene som virker 

under en invasjon (Williamson 1999). 

Effekter av fremmede arter 

Økosystem 

Endringer i bestandsstørrelser, individuell atferd eller 

samfunnsstruktur som følge av etablering av fremmede 

arter kan endre både energistrømmen og dynamikken 

i næringskjedene i naturen. Hos en del fremmede arter, 

særlig de som benytter seg av et stort spekter av ressurser, 

er det lett å vise at de bidrar til bestandsnedgang hos 

stedegne populasjoner (Leavitt m.fl. 1994, Schindler 

m.fl. 2001). Det er imidlertid svært vanskelig å trekke 

grensen for når og om en fremmed art bidrar til økosystemendringer 

(Lockwood m.fl. 2007). Det finnes flere 

eksempler på at fremmede arter har etablert seg uten 

at det tilsynelatende har hatt noen effekt på stedegne 

arter (Williamson 1996). Om dette skyldes manglende 

registreringer, eller at det ikke har noen effekt er uvisst. 

Det er uansett svært vanskelig å forutsi effekter på stedegent 

biologisk mangfold av å innføre arter til et miljø 

de naturlig ikke hører hjemme i. For å kunne gjøre det, 

er det viktig å ha god kunnskap om artens biologi og 

miljøkrav (Begon m.fl. 2006). Hvis en fremmed art er 

bedre tilpasset ressursutnyttelsen i leveområdet, kan 

stedegne arter bli utkonkurrert og i verste fall utryddet. 

Fremmede arter blir som regel først lagt merke til når 

de blir mange, ofte etter en fase hvor de opptrer tilfeldig 

og i lite antall. Effektene av en fremmed art kan være 

omfattende både i forhold til stedegne arter og økosystemer, 

og de økologiske prosessene som settes i gang er 

vanligvis irreversible (Courchamp m.fl. 2003). 

a good example of this. Just in the course of the last 100 

years, 34 new species of beetles have become established 

in compost in Norway. Twelve of these have subsequently 

spread to natural habitats (Ødegaard 1999, Ødegaard 

& Tømmerås 2000). Some higher-ranking species with 

a high potential for reproduction have, however, also 

been successful. The American mink (wild mink) (Mustela 

vison) and the Canada goose (Branta canadensis) are 

examples of this in Norway (Box 5 and picture p. 23). 

Both come from ecosystems in North America that are 

climatically quite like our own. Species that come from 

areas with relatively similar environmental conditions 

have greater opportunity to be able to establish here 

than those from other climatic regimes. Both mink and 

Canada goose, moreover, have several subspecies. This 

alone shows that these are species that have a great variation 

in their genes, and this can enhance the probability 

for establishment in new environments (Bevanger 

2005). The same applies to woodland trees, such as the 

sycamore (Acer pseudoplatanus) which, in its original 

range in Central and Southern Europe, shows significant 

variations in both its structure and its adaptation to 

the environment. 

A great deal of research has been carried out 

throughout the world to explain why some alien species 

become invasive. This research has taken four directions 

and has focused upon: 

• inherent characters in the plants themselves, such as 

structure, life cycle, growth rate, reproduction and 

means of dispersal (Goodwin et al. 1999, Prinzing et 

al. 2002, Lloret et al. 2005). 

• characteristic features in the communities they 

invade and in entire ecosystems (Shea & Chesson 

2002, Rejmánek et al. 2005, Stachowicz & Tilman 

2005). 

• the relationship between the invading species and 

the communities that are invaded (Davis et al. 2000, 

2005, Alpert 2000, Vilà et al. 2006). 

• distinguishing steps or stages in the processes that 

act during an invasion (Williamson 1999). 

Effects of alien species 

Ecosystems 

Changes in population sizes, behaviour of individuals 

or community structures due to the establishment of 

alien species may change both the energy flow and the 

dynamics in food chains in nature. In some alien species, 

particularly those which make use of a wide range 

of resources, it is easy to show that they lead to population 

reductions in indigenous populations (Leavitt et 

31



Bakgrunnen for at det i de fleste økosystemer ikke er 

enkeltarter som er fullstendig dominerende, er at artene 

er utviklet i konkurranse med hverandre. Når arter 

kommer til nye områder der konkurranseforholdene er 

forskjellige fra opprinnelsesstedet, kan de bli ”aggressive” 

ganske enkelt fordi de slipper unna sine konkurrenter 

(Sax & Brown 2000). Fravær av rovdyr og større 

plantespisende arter (f.eks. hjortedyr) eller sykdommer 

øker sannsynligheten for etablering av fremmede 

arter. Det er gjort beregninger som viser at fremmede 

arter kan slippe unna 75 % eller mer av parasittene og 

sykdommene de har i sine opprinnelige utbredelsesområder 

(Torchin & Mitchell 2004). 

Fremmede arter kan få innvirkning på ulike nivåer. 

Noen av de mest skadelige artene er slike som modifiserer 

det opprinnelige habitatet (”ecosystem engineers” 

i engelsk terminologi) (Crooks 2002). Når slike arter 

etablerer og sprer seg, kan både struktur og funksjon 

i økosystemer endres ved at prosesser som hydrologi, 

næringssykluser, jordsmonn, brannregimer osv. påvirkes. 

Eksempler på slike er almesyke (Ophiostoma ulmi og 

O. novo-ulmi) (boks 11) (Hansen og Sømme 1994), og 

flere planter, som for eksempel vasspest (Elodea 

canadensis) (boks 4), kjempebjørnekjeks (Heracleum 

mantegazzianum), tromsøpalme (Heracleum persicum) 

(boks 8), parkslirekne (Fallopia japonica), og rynkerose 

(Rosa rugosa) (boks 10) (Brandrud & Mjelde 1999, 

Fremstad & Elven 1997, 2006). I verste fall kan slike 

arter føre til at hjemlige arter blir utkonkurrert. 

Globalt er mange arter utryddet på grunn av invaderende, 

fremmede arter, og flere står i fare for å bli det 

(Fuller 2000, Lockwood m.fl 2007). Særlig gjelder det 

arter i sårbare, isolerte økosystemer. Mange økosystemer, 

både på land, i havet og ferskvann har blitt sterkt 

endret og forringet under påvirkning av fremmede arter. 

I tillegg kommer indirekte effekter knyttet til skader 

som påføres økosystemene gjennom bruk av kjemikalier 

og andre metoder for å bekjempe de fremmede artene 

(http://www.cabi-bioscience.ch/wwwgisp/gtc1.htm). 

Karakteristisk for økosystemer hvor fremmede arter har 

tatt overhånd, er at de har vært geografisk (og historisk) 

isolert (Elton 1958, Brown 1989), har lavt artsmangfold 

(Elton 1958, Fox & Fox 1986, Case 1990) og stor grad 

av menneskelig påvirkning (Elton 1958, Frankell 1977, 

Fox & Fox 1986, Burke & Grime 1996, Case 1996, 

Suarez m.fl. 1998). Særlig sårbare er isolerte økosystemer 

som ikke har rovpattedyr og herbivorer og få parasitter 

og patogener (Elton 1958, Ricklefs & Cox 1972, 

1978, Newsome & Noble 1986). Dette er ofte typisk 

for øysamfunn og ferskvannsøkosystemer som derfor er 

mer sårbare enn marine og landtilknyttede økosystemer 

som er deler av et større kontinent (Ebenhard 1988, 

Veitch & Clout 2001, Courchamp m.fl. 2003). Det 

betyr imidlertid ikke at kontinenter eller hav ikke er 

al. 1994, Schindler et al. 2001). It is, however, very difficult 

to draw boundaries for when and whether an alien 

species contributes to changes in ecosystems (Lockwood 

et al. 2007). Examples are known of alien species 

becoming established without having had any apparent 

effect on indigenous species (Williamson 1996). Whether 

this reflects inadequate registration or there have been 

no effects is not known. It is in any case very difficult 

to predict impacts on indigenous biological diversity of 

introducing species to an environment where they do 

not belong naturally. To be able to do so, it is important 

to know a great deal about the biology and environmental 

requirements of the species (Begon et al. 2006). If 

an alien species is better adapted to resource utilisation 

in the habitat, indigenous species may be out-competed 

and at worst become extinct. Alien species are generally 

first noticed when they become abundant, often 

following a phase when they occur casually and in small 

numbers. The effects of an alien species may be very 

wide ranging for both indigenous species and ecosystems, 

and the ecological processes that are initiated are 

usually irreversible (Courchamp et al. 2003). 

The reason why single species are not completely 

dominant in the majority of ecosystems is that species 

have evolved in competition with one another. 

When species come to new areas where the competition 

relationships differ from those where they originate, 

they may become aggressive, quite simply because they 

escape their competitors (Sax & Brown 2000). The 

absence of beasts of prey and large herbivorous species 

(e.g. deer) or diseases enhance the probability of alien 

species becoming established. Estimates have been made 

which show that alien species can escape 75 % or more 

of the parasites and diseases they have in their original 

ranges (Torchin & Mitchell 2004). 

Alien species may have impacts on different levels. 

Some of the most harmful species modify the original 

habitat; they are “ecosystem engineers” (Crooks 2002). 

When such species become established and spread, both 

the structure in, and function of, ecosystems may be 

changed in that processes like hydrology, food cycles, 

soils and fire regimes are affected. Examples of such 

species are Dutch elm disease (Ophiostoma ulmi and 

O. novo-ulmi ) (Box 11) (Hansen & Sømme 1994), 

and several plants, such as Canadian waterweed (Elodea 

canadensis) (Box 4), giant hogweed (Heracleum 

mantegazzianum), “Tromsø palm” (Persian hogweed) 

(Heracleum persicum) (Box 8), Japanese knotweed (Fallopia 

japonica) and Japanese rose (Rosa rugosa)(Box 10) 

(Fremstad & Elven 1997, 2006, Brandrud & Mjelde 

1999). In the worst cases, such species can lead to indigenous 

species being out-competed. 

Throughout the world, particularly in vulnerable, 

isolated ecosystems, many species have been made 

32



Harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) har blitt bevisst 

innført til en rekke land for biologisk bekjempelse av skadedyr 

på planter. Arten hører opprinnelig hjemme i Asia, men har i 

løpet av de sise 20 årene blitt den mest dominerende 

marihønearten i USA. Siden 2001 har den også spredt 

seg eksplosivt i Frankrike, Nederland, Belgia, Tyskland 

og England. Den er nylig også påvist i Norge på hageplanter 

importert fra Nederland (Staverløkk 2006), men 

det er foreløpig ikke rapportert om at arten har etablert 

seg i naturen. Mye tyder på at harlekinmarihøna har 

dramatiske økologiske konsekvenser. Pga. stor sprednings- og 

reproduksjonsevne og bred diet, kan den konkurrere effektivt 

med hjemmehørende marihøner, og andre bladlusspisere. 

Arten blir fort dominerende siden den også spiser larver av 

andre marihøner, samt egg og larver av andre insektarter. I 

varmt vær og når bladluspopulasjonene avtar, er det kjent at 

marihønene også kan bite mennesker. Om høsten spiser de 

gjerne av moden frukt for å bygge opp næringsreserver til overvintring. 

Dette kan medføre at giftig sekret avsettes på frukten. 

Harlekinmarihøna kan derfor bli et alvorlig 

skadedyr i frukthager (Majerus m.fl. 2006). 

Det har blitt søkt om å bruke harlekinmarihøne 

i biologisk kontroll også i Norge, men 

arten ble ikke godkjent av Landbrukstilsynet 

i 2001. Det er likevel stor fare for at den 

skal etablere seg i Norge pga. høy risiko for videre import og 

egenspredning fra andre europeiske land. 

Buskfuru (Pinus mugo ssp. mugo) og bergfuru 

(Pinus mugo ssp. uncinata) er to mellomog 

søreuropeiske furuer som ble plantet ut 

ganske tidlig i norsk skogreisningshistorie, fra 

1860/70-årene og utover (Øyen 1999). Frem 

til 1950-tallet ble det trolig plantet omtrent 

like mye av buskfuru og bergfuru, særlig i 

kyststrøkene. Senere er bergfuru mer brukt 

enn buskfuru. I årene 1945-99 ble 36,3 mill. 

planter satt ut av de to furuene. Det er anslått 

at arealet deres nå utgjør 60 000-70 000 da. 

En rekke andre fremmede bartrær er 

plantet i Norge. Til sammen dekker de 

anslagsvis 800 000 da, eller ca. 1 % av 

Boks 6. Introduksjoner i terrestriske systemer, eksempel 2 

Box 6 Introductions in terrestrial ecosystems, example 2 

Norges produktive skogareal (Øyen 1999). Det står dessuten 

fremmede bartrær (dels andre arter enn de som er anvendt i 

skogbruket) i hager, parker og andre beplantninger. Både fra 

slike og fra skogbrukets plantninger har flere arter etter hvert 

begynt å spre seg. Noen har også etablert stabile bestander. 

Fremmede bartrær etablerer seg lettest på hogstflater, åpen, 

lyngdominert mark, kulturmark som ikke er i hevd, myr, noen 

typer skrotemark osv., alt etter artenes miljøkrav. Noen andre 

bartrær som er mye plantet i Norge, og som forviller seg i 

større og mindre grad er vrifuru (Pinus contorta), sembrafuru 

(Pinus cembra), hvitgran (Picea glauca), sitkagran (Picea sitchensis), 

edelgran (Abies alba), vestamerikansk hemlokk (Tsuga heterophylla), 

europalerk og sibirlerk (Larix decidua, L. sibirica). 

Harlekinmarihøne Harmonia axyridis 

Foto Photo Åslaug Viken 

Lerk Larix spp 

Foto Photo Eli Fremstad 

Asian (Harlequin) ladybeetle (Harmonia axyridis) has been 

intentionally introduced to a number of countries for the biological 

control of plant pests. It is native to Asia, but during the 

last 20 years it has become the predominant ladybird species in 

the USA. Since 2001, it has also spread explosively in France, 

the Netherlands, Belgium, Germany and England. It has also 

been recorded recently in Norway on garden plants imported 

from the Netherlands (Staverløkk 2006), but it has still not 

been reported that the species has become established in the 

wild. There are strong indications that the harlequin ladybeetle 

has dramatic ecological consequences. Owing to its great 

ability to disperse and reproduce, and its broad diet, it 

can compete effectively with native ladybirds and other 

aphid feeders. The species rapidly becomes dominant 

because it eats the larvae of other ladybirds, as well as 

the eggs and larvae of other insects. In warm weather and 

when aphid populations decline, the harlequin ladybeetle 

has also been known to bite humans. In the autumn, it may 

readily eat ripe fruit to build up food reserves for overwintering. 

This can result in a toxic secretion being 

left on the fruit. The harlequin ladybeetle 

may therefore be a serious pest in orchards 

(Majerus et al. 2006). Applications have 

been submitted to use the harlequin ladybeetle 

for biological pest control in Norway, too, 

but the species was not approved by the Norwegian Agriculture 

Inspection Service in 2001. There is nevertheless considerable 

danger that it will become established in Norway because of 

the great risk of continuing import and 

unaided dispersal from other European 

countries. 

Dwarf mountain pine (Pinus mugo ssp. 

mugo) and mountain pine (Pinus mugo ssp. 

uncinata) are two pines from central and 

southern Europe that were planted quite early 

in the history of Norwegian forestry, from 

the 1860s or 1870s onwards (Øyen 1999). 

Up to the 1950s, probably equal numbers 

of these species were planted, particularly in 

coastal districts. Since then, mountain pine 

has been more frequently used than dwarf 

mountain pine. From 1945 to 1999, 36.3 million saplings of 

both species were planted, and it has been estimated that the 

species take up 60 000-70 000 da. 

A number of other alien coniferous trees have been planted 

in Norway. Together, they take up an estimated 800 000 da, or 

about 1 % of the productive area of forest in Norway (Øyen 

1999). In addition, there are many alien coniferous trees (in 

part other species than those used in forestry) in gardens, parks 

and other plantations. Several species have gradually begun 

to spread from both these locations and forestry areas. Some 

of these have also established stable stands. Alien coniferous 

trees most easily become established on clear-felled areas, 

open, heather-dominated ground, cultivated land that is no 

longer worked, mire, some kinds of waste ground, and so on, 

depending on the environmental requirements of the species. 

Some other coniferous trees that are widely planted in Norway, 

and which run wild to a greater or lesser extent, are lodgepole 

pine (Pinus contorta), Arolla pine (Pinus cembra), white spruce 

(Picea glauca), sitka spruce (Picea sitchensis), common silver fir 

(Abies alba), western hemlock (Tsuga heterophylla), European 

larch (Larix deciduas) and Siberian larch (L. sibirica). 

33



sårbare. 

Spredning av fremmede arter innen landets egne 

grenser kan få negative konsekvenser av flere årsaker. I 

særlig grad bør oppmerksomheten rettes mot bevisste 

overflyttinger (introduksjoner) til isolerte økosystemer 

som for eksempel øyer og ferskvannsforekomster. Norskekysten 

med større eller mindre, isolerte øyområder 

uten rovdyr er slik sett et trygt sted å være for blant 

annet fugler som hekker på bakken. Introduksjon av 

fremmede rovdyr som mink (Mustela vison) og pinnsvin 

(Erinaceus europaeus) til slike økosystemer kan få dramatiske 

konsekvenser (boks 5 og 7). 

Det samme gjelder når stedegne rovdyr som rødrev 

(Vulpes vulpes), mår (Martes martes) og røyskatt (Mustela 

erminea) slipper til gjennom at øyområder knyttes til 

fastlandet gjennom tunneler og broer. I ferskvann kan 

introduksjoner av fisk i tidligere fisketomme vann føre 

til dramatiske endringer i miljøet for mange invertebrater 

og amfibier. 

Rovdyr som kommer til områder hvor det ikke har 

vært rovdyr tidligere, kan på kort tid utrydde andre arter 

extinct because of invasive alien species, and more are 

in danger (Fuller 2000, Lockwood et. al. 2007). Many 

ecosystems on land, in the sea and in fresh water have 

been greatly changed and depreciated under the impact 

of alien species. In addition, there are the indirect effects 

linked with damage to ecosystems through the use 

of chemicals and other means of combating the alien 

species (http://www.cabi-bioscience.ch/wwwgisp/gtc1. 

htm). It is characteristic of ecosystems where alien 

species have gained supremacy that they have been 

geographically (and historically) isolated (Elton 1958, 

Brown 1989), have low species diversity (Elton 1958, 

Fox & Fox 1986, Case 1990) and a large degree of 

human influence (Elton 1958, Frankell 1977, Fox & 

Fox 1986, Burke & Grime 1996, Case 1996, Suarez et 

al. 1998). Isolated ecosystems that lack predating mammals 

and herbivores, and have few parasites and pathogens 

are particularly vulnerable (Elton 1958, Ricklefs & 

Cox 1972, 1978, Newsome & Noble 1986). This often 

typifies island communities and freshwater ecosystems, 

which are therefore more vulnerable than marine 

Boks 7. Eksempler på effekter av introduksjoner av stedegne arter 

Box 7. Examples of effects of introductions of indigenous species 

Pinnsvin (Erinaceus europaeus). Observasjoner 

av at pinnsvin har gjort skade på fugler 

som hekker på bakken, stammer blant annet 

fra Vega (Oppegård 1996) og Sørarnøy i 

Nordland. Omkring 1990 ble det satt ut seks 

pinnsvin på Sørarnøy, og i løpet av få år ble 

det av lokalbefolkningen hevdet at bestanden 

hadde økt til flere tusen, og at konsekvensene 

var en dramatisk reduksjon av den opprinnelige 

fuglefaunaen, i første rekke ærfugl og 

måker (Myklevoll 1994). En omfattende 

undersøkelse fra Hebridene i Skottland viste 

også en betydelig nedgang i hekkesuksessen 

hos arter som rødstilk (Tringa totanus), myrsnipe (Calidris 

alpina), vipe (Vanellus vanellus), sandlo (Charadrius hiaticula) 

og tjeld (Haematopus ostralegus) etter at pinnsvin var introdusert. 

Predasjonsraten på egg var inntil 60 prosent for enkelte av 

artene. Konklusjonen var at uten tiltak for å fjerne pinnsvinet 

vil enkelte av fugleartene på øyer med pinnsvin sannsynligvis 

forsvinne i løpet av noen år (Jackson & Green 2000, Jackson 

2001). 

Pinnsvin Erinaceus europaeus 

Foto Photo: Otto Frengen 

Lagesild (Coregonus albula) har etablert seg i Pasvikvassdraget 

i Finnmark etter en bevisst introduksjon i Enaresjøen i 

Finland. Den har ført til at den planktonspisende sikformen 

som fantes naturlig i vassdraget har gått 

kraftig tilbake i bestandsstørrelse og delvis 

er forsvunnet fra de frie vannmassene. 

Planktonspesialisten lagesild har også 

forårsaket store endringer i zooplanktonsamfunnet 

(Bøhn & Amundsen 

1998, 2001, 2004). 

Lagesild Coregonus albula 


European hedgehog (Erinaceus europaeus). 

Observations of hedgehogs injuring birds 

nesting on the ground have been made on 

the islands of Vega (Oppegård 1996) and 

Sørarnøy in Nordland, among elsewhere. Six 

hedgehogs were released on Sørarnøy around 

1990 and in the course of just a few years 

the local people claimed that the population 

had grown to several thousands and 

the consequence was a dramatic decline in 

the original avifauna, particularly common 

eiders and gulls (Myklevoll 1994). A comprehensive 

study on the Hebrides in Scotland 

also showed a significant decline in the breeding success 

of species like the redshank (Tringa totanus), dunlin (Calidris 

alpina), lapwing (Vanellus vanellus), ringed plover (Charadrius 

hiaticula) and oystercatcher (Hæmatopus ostralegus) following 

the introduction of hedgehogs. The predation rate on eggs was 

up to 60 % for some of the species. The conclusion was that 

if the hedgehog was not removed some of the bird species on 

islands with hedgehogs would probably disappear in the matter 

of a few years (Jackson & Green 2000, Jackson 2001). 

Vendace (Coregonus albula) has become established 

in the River Pasvik in Finnmark following its intentional 

introduction in Lake Enari in Finland. This 

has resulted in the plankton-eating form of powan, 

which occurred naturally in the river, declining greatly in 

numbers and disappearing from parts of the watercourse. The 

plankton specialist, the vendace, has also caused major changes 

in the zooplankton community (Bøhn & Amundsen 1998, 

2001, 2004). 

34



fordi de stedegne ikke har utviklet forsvarsstrategier 

(Sakai m.fl. 2001). I utlandet, ikke minst i subtropiske 

og tropiske områder, finnes mange eksempler på at 

fremmede arter har tatt helt overhånd og endret struktur 

og funksjon til terrestriske, limniske og marine økosystemer. 

Slike drastiske forandringer på økosystemnivå 

kan også skje i nordlige (boreale) områder. Kongekrabbe 

(Paralithodes camtschatica) og japansk drivtang (Sargassum 

muticum), pungreke (Mysis relicta), ørekyt (Phoxinus 

phoxinus) og vasspest (Elodea canadensis) har fått 

betydelige følger for marine og limniske miljøer i Norge 

(boks 1, 2 og 4), og mye oppmerksomhet på grunn 

av konsekvensene for henholdsvis ressursutnyttelse og 

bekjempelse. 

Om følgene av fremmede arter ikke blir så omfattende 

at de berører hele eller vesentlige deler av landskapet, 

kan de like fullt påvirke miljøet så mye at 

økosystemer endrer karakter eller forsvinner. Overbeite 

av introduserte dyr kan omdanne skog til grasmark 

med spredte trær og busker, lyngheier til grasmark 

og halvnaturlige enger til skrotemark. Spredning av 

fremmede trær fra skogbrukets plantefelt eller fra hager 

og andre grøntanlegg kan med tiden komme til å 

endre sammensetningen og strukturen til skog som nå 

er dominert av stedegne treslag. Forvillede busker og 

stauder fra hager preger allerede mang en skrotemark, 

veikant og jernbaneskråning. Disse stedene er nå viktige 

vokseplasser for mange konkurransesvake, stedegne arter 

som er på vikende front i et kulturlandskap som gror 

igjen. En rekke fremmede karplanter (bl.a. flertallet av 

dem som er risikovurdert), har allerede fått negative 

effekter på økosystemtyper og stedegne arter, og flere 

er blitt gjenstand for lokal bekjempelse som for eksempel 

kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), 

tromsøpalme (Heracleum persicum) (boks 8), parkslirekne 

(Fallopia japonica) og rynkerose (Rosa rugosa) (boks 

10). Disse er meget herdige og livskraftige arter som lett 

spres gjennom menneskelig aktivitet, bl.a. ved utkast 

fra hager. I løpet av få år kan de danne omfangsrike og 

tette bestander som under veksten presser ut det meste 

av det som vokste der fra før. Arealene som invaderes 

endrer karakter, ikke bare mht. vegetasjonens artssammensetning 

og struktur, men også i jordsmonnets egenskaper, 

økt fare for erosjon, reduserte muligheter for dyr 

til å finne skjul, næring osv. Noen arter skiller ut stoffer 

som hindrer andre i å vokse i deres nærhet (allelopati, 

gjelder også for en del stedegne arter). De fleste økosystemtyper 

kan bli invadert av fremmede plantearter, men 

særlig utsatt er områder i lavlandet, der jorda er næringsrik 

og fuktig (bekkedaler, driftvoller, strandeng, rike 

skoger med åpen struktur, skogkanter m.fl.) og lysåpne, 

varme steder med konkurransesvake arter som skrotemark 

av ulike slag, berg langs strender og i veiskjæringer 

og lignende. 

ecosystems and terrestrially-associated ecosystems that 

are parts of a larger continent (Ebenhard 1988, Veitch 

& Clout 2001, Courchamp et al. 2003). However, this 

does not mean that continents or oceans are not vulnerable. 

The spread of alien species within the boundaries 

of a nation may have negative consequences on several 

accounts. Particular attention should be directed 

at intentional transfers (introductions) to isolated 

ecosystems such as islands and bodies of fresh water. 

The Norwegian coast, with its more or less isolated 

islands lacking beasts of prey, is thus a safe haven for 

ground-nesting birds, for example. The introduction 

of alien predators like American mink (Mustela vison) 

and European hedgehog (Erinaceus europaeus) to such 

ecosystems may have dramatic consequences (Box 5 and 

7). The same applies when indigenous predators like 

the red fox (Vulpes vulpes), pine marten (Martes martes) 

and stoat (Mustela erminea) gain access to islands linked 

to the mainland by tunnels and bridges. In fresh water, 

introducing fish to lakes formerly lacking fish may lead 

to dramatic changes in the environment for many invertebrates 

and amphibians. 

Predators that come to areas that have not had 

predators earlier may rapidly wipe out other species 

because the indigenous ones have not evolved defence 

strategies (Sakai et al. 2001). In other countries, not 

least in subtropical and tropical areas, there are many 

examples of alien species having taken over complete 

supremacy and changed the structure and function of 

terrestrial, limnic and marine ecosystems. Such drastic 

changes on the ecosystem level may also take place in 

northerly (boreal) areas. The red king crab (Paralithodes 

camtschatica), Sargassum (Sargassum muticum), opossum 

shrimp (Mysis relicta), Eurasian minnow (Phoxinus phoxinus) 

and Canadian waterweed (Elodea canadensis) have 

had appreciable consequences for marine and limnic 

environments in Norway (Boxes 1, 2 and 4), and earned 

a great deal of attention because of the consequences for 

resource utilisation and control, respectively. 

Even though the consequences of alien species are 

not so wide-ranging that they affect the whole or significant 

parts of the landscape, they can nevertheless influence 

the environment so much that ecosystems change 

character or disappear. Overgrazing by introduced 

animals can turn woodland into grassland with scattered 

trees and bushes, heath to grassland, and semi-natural 

meadow to waste ground. The spread of alien trees from 

forestry plantations or gardens and other green spaces 

can, over time, change the composition and structure 

of woodland that is now dominated by indigenous 

trees. Bushes and perennials that run wild from gardens 

already characterise many areas of waste ground, 

roadsides and railway embankments. These places are 

35



Boks 8. Skjermplanter til besvær 

Box 8. Troublesome plants from the hogweed genus 

Av skjermplanteslekten bjørnekjeks (Heracleum) 

har vi (i alle fall) fire arter i Norge. 

De to største (tromsøpalme H. persicum og 

kjempebjørnekjeks H. mantegazzianum) 

er nykomlinger av relativt sen dato, én er 

trolig fremmed, men har vært her mye lengre 

(men historien til sibirbjørnekjeks H. 

sibiricum er uviss) og én (kystbjørnekjeks 

H. sphondylium) vurderes som stedegen (jf. 

R. Elven i Lid & Lid 2005). Tromsøpalme 

og kjempebjørnekjeks er innført til Norge 

med hensikt (introdusert) som prydplanter; 

tromsøpalme først i 1830-årene. Kjempebjørnekjeks 

sin historie har vi ikke helt 

oversikt over. Den minste arten, sibirbjørnekjeks, 

har ganske sikkert bare fulgt med folk, som ”ugras”. 

Dens utbredelse er ujevn; i noen distrikter er den svært vanlig, 

i andre er den på vei inn og under etablering. Tromsøpalme og 

kjempebjørnekjeks er blant de mest problematiske fremmede 

plantene i Norge (se Artsdatabankens faktaark). Tromsøpalme 

er særlig vel etablert i Nord-Norge og Trøndelag, mens 

kjempebjørnekjeks så langt har de fleste forekomstene i det 

sønnafjelske og enkelte steder i Midt-Norge. Begge artene er i 

rask spredning. 

Kjempebjørnkjeks H. mantegazzianum 


Norway has at least four representatives of 

the hogweed (Heracleum) genus. The two 

largest species, “Tromsø palm” (Persian 

hogweed) (Heracleum persicum) and giant 

hogweed (Heracleum mantegazzianum), 

are relatively recent newcomers, a third (H. 

sibiricum) is probably alien, but has been 

here much longer (although its history 

is unknown) and a fourth, hogweed (H. 

sphondylium), is looked upon as indigenous 

(cf. R. Elven, in Lid & Lid 2005). “Tromsø 

palm” and giant hogweed were intentionally 

introduced to Norway as ornamental plants; 

the former in the 1830s. The history of the 

giant hogweed is somewhat uncertain. The 

smallest species, H. sibiricum, has almost certainly just accompanied 

people as a weed. Its distribution is uneven; it is very 

common in some districts and is on its way in and establishing 

in others. “Tromsø palm” and giant hogweed are among 

the most problematical alien species in Norway (see a Fact 

Sheet from the Norwegian Biodiversity Information Centre). 

“Tromsø palm” is particularly well established in north Norway 

and the Trøndelag counties, whereas giant hogweed so far has 

most of its occurrences in southern Norway and here and there 

in central Norway. Both species are spreading rapidly. 

Langt mindre oppmerksomhet er blitt viet spansk kjørvel 

(Myrrhis odorata), som trolig har lang historie i Norge som 

medisin- og krydderplante (se Artsdatabankens faktaark). 

Særlig i Midt-Norge blir den stadig vanligere. Spansk kjørvel 

invaderer eng og beitemark som ikke er i hevd, vei- og skogkanter. 

Den kan danne omfattende bestander og utkonkurrerer 

andre arter. Arten har fått en ”renessanse” som krydderurt og 

dyrkes en del i småhager, noe som øker sjansen for ytterligere 

spredning. 

Sweet cicely (Myrrhis odorata), which probably has a long 

history as a medicinal and spice plant in Norway (see a Fact 

Sheet from the Norwegian Biodiversity Information Centre), 

has been offered far less attention. It is becoming increasingly 

common, particularly in central Norway. Sweet cicely invades 

meadows and pastures that are no longer used, as well as road 

verges and woodland borders. It can form extensive stands and 

out-compete other species. The species is achieving a renaissance 

as a spice plant and is grown in some small gardens, 

which increases its chance of spreading further. 

Arter 

Når en fremmed art har effekter på økosystemnivå, vil 

den samtidig påvirke både enkeltindivider og egenskaper 

knyttet til bestanden for mange stedegne arter. 

Individeffektene kan innebære endringer i utseende og 

adferd, mens bestandseffekter knytter seg til endringer 

i reproduksjon og overlevelse pga endrete konkurransesituasjoner 

eller predasjonsforhold (Parker m.fl. 

1999). Det er mange eksempler på slike effektstudier av 

fremmede arter, ettersom økologer tradisjonelt har fokusert 

på bestander som den primære enhet i sine studier. 

Enten den fremmede arten er predator eller konkurrent, 

kan effektene på stedegne arter graderes fra ingen effekt 

til at stedegne arter forsvinner. Effektene av predasjon 

er ofte svært tydelige. Det finnes mange skrekkeksempler 

på fremmede predatorer som har blitt innført til 

øyer med dramatiske konsekvenser for stedegne arter. 

Konkurranseeffekter av fremmede arter er ikke alltid lett 

å oppdage, særlig for dyr, da endringer i bestandsnivå 

kan være vanskelig å påvise, samtidig som man ofte har 

now important habitats for many weakly competitive 

indigenous species that are losing the battle in a cultural 

landscape that is becoming overgrown. Many alien 

vascular plants (including the majority of those that are 

risk analysed) have already had negative impacts on ecosystems 

and indigenous species, and several have been 

the object of attempts to eradicate them locally, such as 

giant hogweed (Heracleum mantegazzianum), “Tromsø 

palm” (Heracleum persicum) (Box 8), Japanese knotweed 

(Fallopia japonica) and Japanese rose (Rosa rugosa) 

(Box10). These are very robust and vigorous species that 

can be easily spread through human activity, including 

throw-outs from gardens. In the matter of a few years, 

they can form extensive, dense stands which, while 

growing, displace most of what has grown there previously. 

The areas that are invaded change character, not 

only as regards the species composition and structure of 

the vegetation, but also the soil properties, increase the 

risk of erosion, and reduce the possibilities for animals 

to find concealment, food and so on. Some species, also 

some indigenous species, release substances that inhibit 

36



dårlige data fra før introduksjonen. Man har antatt at 

fremmede arter, gjerne spesialister, har liten effekt på 

stedegne arter dersom habitatkravene ikke er i konflikt 

med stedegne arter (Lawton 1984). Generalister 

derimot, antas oftere å kunne dominere etter etablering 

i nye miljø bl.a. pga. overlappende habitatkrav (Pell 

& Tidemann 1997). Overraskende ofte har imidlertid 

fremmede arter ingen påvisbar effekt på stedegne arter 

(Herbold & Moyle 1986). Fremmede arter med antatt 

identiske miljøkrav som stedegne arter kan utkonkurrere 

stedegne arter tilsynelatende uten å modifisere 

økosystemet i vesentlig grad. Et eksempel på dette er 

kortvingen Lithocharis nigriceps i råtnende plantemateriale 

som ser ut til å ha erstattet den stedegne L. ochracea, 

og tilsynelatende uten andre effekter, etter at den ankom 

Norge for nesten 60 år siden (Ødegaard 1999). På den 

andre siden, vil de mest vellykkede fremmede arter raskt 

modifisere og dominere økosystemet og kan dermed 

utkonkurrere flere stedegne arter. 

Genetiske effekter 

Fremmede arter kan på sikt komme til å påvirke arvematerialet 

til nærbeslektede, stedegne arter gjennom 

krysninger. Krysning (hybridisering) er et vanlig fenomen 

hos planter, fugler, fisk og mange andre artsgrupper 

(Mayr 1942, Grant 1981, Harrison 1990, Grant & 

Grant 1992, 1996, Dowling & DeMarais 1993, Levin 

m.fl. 1996, Rhymer & Simberloff 1996, Williamson 

1996, Arnold 1997). Det finnes relativt få studier som 

spesielt har fokusert på i hvilken grad fremmede arter 

kan bidra til å fortrenge stedegne arter gjennom hybridisering 

(Huxel 1999). Det har imidlertid vært pekt på at 

hybridisering mellom stedegne og fremmede arter kan 

øke faren for at enkelte stedegne arter kan bli utryddet 

(Levin m.fl. 1996, Rhymer & Simberloff 1996). Ved 

tilfeller der beslektede taksoner er i stand til å hybridisere, 

kan dette ha flere utfall; at de fremmede artene 

selv dør ut, at de lever sammen med de stedegne, at det 

dannes nye hybridtaksoner eller at de stedegne dør ut 

(Huxel 1999). Geografisk isolasjon har historisk sett 

vært en vesentlig årsak til å begrense hybridisering. Med 

dagens nedbryting av barrierene gjennom de mange 

antropogene spredningsmåtene kommer beslektede arter 

i stadig økende grad i kontakt med hverandre (Carlton 

1979, 1989, Carlton & Geller 1993, Williamson 1996). 

Når det gjelder fremmede karplanter i Norge, finnes det 

få stedegne arter som de fremmede kan krysse seg med. 

Hittil har vi derfor ikke så mange eksempler på krysninger 

mellom fremmede og stedegne karplanter, men flere 

kan bli oppdaget (boks 10). 

Genmodifiserte organismer (GMO) er et annet 

aspekt knyttet til fremmede organismer. Å forutsi 

eventuelle effekter av genmodifiserte organismer hvis 

others from growing in their vicinity (allelopathy). Most 

ecosystems can be invaded by alien plant species, but 

lowland areas where the soil is rich in nutrients and 

moist (valleys with streams, drift-walls, salt marsh, rich 

woodlands with an open structure, woodland borders, 

etc.) and open, warm sites with weakly competitive 

species, like waste ground of various kinds, rocky shores, 

road cuts and similar places, are particularly at risk. 

Species 

When an alien species has effects on the ecosystem 

level, it will at the same time affect both single individuals 

and properties linked with the populations of 

many indigenous species. The effects on individuals 

may bring about changes in appearance and behaviour, 

whereas impacts on populations are linked to changes in 

reproduction and survival due to the new competition 

situations or predation conditions (Parker et al. 1999). 

There are many examples of such impact studies of 

alien species since ecologists have traditionally focused 

on populations as the primary unit in their studies. 

Whether the alien species is a predator or a competitor, 

the impacts on indigenous species can vary from none 

to the disappearance of indigenous species. The effects 

of predation are often very obvious. There are many 

dreadful examples of alien predators that have been 

introduced to islands with dramatic consequences for 

indigenous species. The effects of competition exerted 

by alien species are not always easy to discover, especially 

for animals, since changes at the population level 

may be difficult to prove, at the same time as there is 

often only poor data available on the pre-introduction 

situation. It has been assumed that alien species, generally 

specialists, have little effect on indigenous species if 

their habitat requirements do not conflict with those of 

indigenous species (Lawton 1984). Generalists, on the 

other hand, are assumed to be able to more frequently 

dominate following their establishment in new environments, 

partly because of overlapping habitat requirements 

(Pell & Tidemann 1997). However, alien species 

have surprisingly often had no demonstrable impact 

on indigenous species (Herbold & Moyle 1986). Alien 

species whose environmental demands are thought to 

be identical to those of indigenous species can out-compete 

them, apparently without significantly modifying 

the ecosystem. An example of this is the rove beetle 

(Lithocharis nigriceps) in rotting plant material, which 

seems to have replaced the indigenous L. ochracea apparently 

without having other effects, following its arrival 

in Norway nearly 60 years ago (Ødegaard 1999). On 

the other hand, the most successful alien species will 

rapidly modify and dominate the ecosystem and can 

37



Boks 9. Eksempler på effekter av introduksjoner på genetisk mangfold 

Box 9 Examples of effects of introductions on genetic diversity 

Oppdrettslaks (Salmo salar) er mye omtalt i forhold til mulige 

effekter av genetisk forurensing. Oppdrettslaks har arveanlegg 

fra flere laksestammer. Hvis rømt oppdrettslaks gyter i elver 

med villaks og krysser seg med denne, kan dette føre til at de 

ville laksestammene mister sine unike tilpassning i det spesielle 

elvesystemet de kommer fra. Avkom fra krysninger (hybrider) 

mellom oppdrettslaks og villaks konkurrerer bl.a. med de 

lokale lakseungene om mat. På lang sikt mener mange forskere 

at en stadig tilførsel av oppdrettslaks i villaksbestandene vil føre 

til utvisking av forskjellene mellom de opprinnelige laksestammene, 

som er tilpasset miljøet gjennom lang tids naturlig 

seleksjon (Einum & Fleming 1997, Fleming m.fl. 2000, 2002, 

McGinnity m.fl. 2003, Fiske 2006). 

Farmed salmon (Salmo salar) are much discussed in relation to 

possible effects of genetic contamination. They contain genes 

from several salmon stocks. If escaped farmed salmon spawn 

in rivers containing wild salmon and cross-breed with them, 

the wild salmon strains may lose their unique adaptation to the 

particular river system from which they come. Offspring from 

such hybrids between farmed and wild salmon compete for 

food with the local salmon parr, for example. Many scientists 

believe that, in the long term, continual infusion of farmed 

salmon into the wild salmon strains will lead to the differences 

between the original salmon strains, which have become 

adapted to the environment through natural selection over a 

long time, being erased (Einum & Fleming 1997, Fleming et 

al. 2000, 2002, McGinnity et al. 2003, Fiske 2006). 

Blårev (Alopex lagopus) er opprinnelig fjellrev det er avlet på for 

å fremelske en spesiell pelsfarge. Dette har ført til at arvematerialet 

hos blårev er blitt noe forskjellig fra det vi finner hos 

vill fjellrev. Selv om det dreier seg om samme art, kan det være 

fare for at krysninger mellom individer fra innfødt fjellrev, 

med lokalt tilpassede arveegenskaper, og blårev kan ha negative 

konsekvenser. Den genetiske variasjonen kan bli mindre, og 

overlevelsesmulighetene reduseres. Et bredt grunnlag i arvematerialet 

er særdeles viktig for å stå imot og tilpasse seg miljøendringer 

som skjer i løpet av relativt kort tid. I de senere årene 

er det påvist fjellrev bl.a. på Hardangervidda med arvemateriale 

fra oppdrettsrev (Eide m.fl. 2006, Landa m.fl. 2006). I Norge 

har det så vidt en vet bare ett tilfelle av at blårev har rømt og 

etablert en fast, viltlevende bestand (på Frøya) (Myrberget 

1987a,b). 

Blue foxes (Alopex lagopus) were originally Arctic foxes which 

have been bred to produce a special colour in their pelt. The 

genes in the blue fox have thereby become slightly different 

from those in the Arctic fox. Even though this is a single 

species, there may be a risk that hybrids between individuals 

of the native Arctic fox, with locally adapted genetic properties, 

and the blue fox may have negative consequences. The 

genetic variation may be diminished and the chance of survival 

reduced. A broad genetic base is vital to withstand and adapt 

to the environmental changes that take place in a comparatively 

short period. It has recently been found that Arctic foxes 

on Hardangervidda, for example, have genes from farmed foxes 

(Eide et al. 2006, Landa et al. 2006). As far as we are aware, 

there has only been one instance of a blue fox escaping and 

starting a permanent, wild population, and this occurred on 

the island of Frøya (Myrberget 1987a, b). 

Boks 10. Fremmede og stedegne karplanter: noen kjente krysninger 

Box 10. Alien and indigenous vascular plants: some known hybrids 

Vinterkarse Barbarea vulgaris coll. – stakekarse Barbarea stricta, men hybriden er steril. 

Winter-cress Barbarea vulgaris coll. – Small-flowered winter-cress Barbarea stricta, but the hybrid is sterile. 

Amerikamjølke Epilobium ciliatum coll. – krattmjølke og myrmjølke Epilobium montanum, E. palustre. American willowherb Epilobium 

ciliatum coll. – Broad-leaved willowherb Epilobium montanum and Marshy willowherb E. palustre. 

Russehumleblom Geum aleppicum – kratthumleblom Geum urbanum. Geum aleppicum – Wood avens Geum urbanum. 

Stripetorskemunn Linaria repens – lintorskemunn L. vulgaris. Pale toadflax Linaria repens – Common toadflax L. vulgaris. 

Bergfuru Pinus mugo ssp. uncinata – furu Pinus sylvestris . 

Dwarf mountain pine Pinus mugo ssp. uncinata – Scots pine Pinus sylvestris 

Hageprimula Primula elatior – kusymre Primula veris, så langt bare kjent fra hager. 

Oxlip Primula elatior – Cowslip Primula veris, so far only known from gardens 

Rynkerose Rosa rugosa – kanelrose Rosa majalis. Japanese rose Rosa rugosa – Rosa majalis 

Hvit jonsokblom Silene latifolia ssp. alba – rød jonsokblom Silene dioica. 

White campion Silene latifolia ssp. alba – Red campion Silene dioica 

Kanadagullris Solidago canadensis – gullris Solidago virgaurea. 

Canadian goldenrod Solidago canadensis – Goldenrod Solidago virgaurea. 

Hagestemorsblom Viola x wittrockiana - Stemorsblom Viola tricolor. 

Garden pansy Viola x wittrockiana – Wild pansy Viola tricolor 

Rynkerose Rosa rugosa- 


38



de får etablere seg i det fri, er i dag svært vanskelig, og 

et føre-var-prinsipp er naturligvis på sin plass, slik det 

generelt er i forhold til fremmede arter (Foster m.fl. 

2000). Teoretisk er det mulig at genmodifiserte organismer 

kan føre til genetisk ”forurensning” av stedegne 

arter. Det forskes mye innen dette feltet, bl.a. med fokus 

på hvorvidt genmodifiserte kulturplanter medfører en 

trussel for miljøet, uten at det så langt er påvist negative 

effekter (http://www.gmo-compass.org/eng/safety/environmental_safety/). 

Et av de temaene som har vært 

fokusert er hvorvidt storskala utsetting av genmodifiserte, 

insektresistente planter over lang tid (i første rekke 

Bt-planter; dvs. planter tilført arvemateriale fra bakterien 

Bacillus thuringiensis) kan ha effekter for insektfaunaen 

(Ulltveit-Moe 2001). 

Bevisst eller ubevisst forflytting og utplassering av 

oppdrettsdyr av stedegne arter kan medføre tilførsel av 

nytt arvemateriale. Ved å sette ut individer fra oppdrett 

kan arvemateriale tilpasset andre miljøforhold spres i 

stedegne bestander på bekostning av lokalt tilpassede 

genotyper. Det har bl.a. vært drevet egne prosjekter med 

avlsstasjoner og utsetting av hubro (Bubo bubo) (Larsen 

& Stensrud 1988, Stensrud & Haga 1990, Bevanger & 

Ree 1994) og vandrefalk (Falco peregrinus) (Steen 1989, 

1990, Bevanger & Ree 1994). I de nordiske landene har 

det også vært drevet betydelig import, oppdrett, forflytning 

og utsetting av enkeltindivider av dverggås (Anser 

erythropus), grågås (Anser anser), sædgås (Anser fabalis) 

og stokkand (Anas platyrhynchos). Livdyr har blitt hentet 

inn fra andre bestander, også utenlandske, med mulig 

tilførsel av ikke stedegent arvemateriale (Bevanger & 

Ree 1994). 

Noen stedegne arter er domestisert og har gjennom 

kunstig utvalg fått endret sitt arvemateriale. Ved 

rømming eller forvilling av slike arter kan domestiserte 

individer krysse seg med individer i de ville bestandene. 

Villformene kan dermed tilføres arvemateriale som er 

dårlig tilpasset de naturlige forholdene. Slike krysninger 

kan føre til lavere overlevelse av avkom og en generelt 

dårligere tilpasning til naturlige forhold. Eksempel på 

dette fra Norge er villaks (Salmo salar) som kan få tilført 

arvemateriale fra oppdrettslaks (Johnsen 2006), og 

fjellrev (Alopex lagopus), som har vist seg å ha arvemateriale 

fra farmdyr (Eide m.fl. 2006, Landa m.fl. 2006). 

Spesielt innen havbruk er det en del arter som tilhører 

denne kategorien (boks 9). 

Mange av våre stedegne karplantearter er tatt inn i 

kultur for å bli ”foredlet”. Det gjelder som produksjonsarter 

for jordbruket (for eksempel for fôrgras, krydderplanter, 

planter brukt i helsekostindustrien), og for 

planter til bruk i hager og andre beplantninger. I den 

siste kategorien er flere arter i handelen, men nesten alt 

materialet skriver seg fra utlandet. Røsslyng (Calluna 

vulgaris) med spesiell blomsterfarge eller bladverk som 

thus out-compete more indigenous species. 

Genetic effects 

In the long term, alien species may influence the genes 

of closely related, indigenous species through hybridisation, 

which is common in plants, birds, fish and many 

other groups of species (Mayr 1942, Grant 1981, Harrison 

1990, Grant & Grant 1992, 1996, Dowling & 

DeMarais 1993, Levin et al. 1996, Rhymer & Simberloff 

1996, Williamson 1996, Arnold 1997). Comparatively 

few studies have focused especially on the extent 

to which alien species may contribute to the displacement 

of indigenous species through hybridisation 

(Huxel 1999). It has, however, been pointed out that 

hybridisation between indigenous and alien species may 

increase the risk of some indigenous species becoming 

extinct (Levin et al. 1996, Rhymer & Simberloff 1996). 

When related taxa are capable of hybridising, this may 

have several outcomes; the alien species may themselves 

die out, they may live side by side with the indigenous 

ones, new hybrid taxa may be formed, or the indigenous 

species may die out (Huxel 1999). In a historical 

perspective, geographical isolation has been viewed as an 

important reason why hybridisation has been limited. 

Nowadays, with the breakdown of barriers due to the 

many anthropogenic means of dispersal, related organisms 

are increasingly coming into contact with one 

another (Carlton 1979, 1989, Carlton & Geller 1993, 

Williamson 1996). There are few indigenous species 

which alien vascular plants in Norway can hybridise 

with, and we have therefore so far few examples of 

hybridisation between alien and indigenous vascular 

plants, but more can be discovered (Box 10). 

Genetically modified organisms (GMOs) are 

another aspect linked with alien organisms. It is now 

very difficult to predict the possible effects of genetically 

modified organisms if they have the chance to establish 

themselves in the wild, and it is natural to apply the precautionary 

principle, as it is generally in relation to alien 

organisms (Foster et al. 2000). It is theoretically possible 

for genetically modified organisms to genetically 

contaminate indigenous species. A great deal of research 

is being done in this field, partly focusing on whether 

genetically modified cultivated plants pose a threat to 

the environment, but so far no negative impacts have 

been demonstrated (http://www.gmo-compass.org/ 

eng/safety/environmental_safety/). Another topic that 

has been focused upon is whether large-scale releases 

of genetically modified insect-resistant plants (chiefly 

Bt plants, i.e. plants which have been given genes from 

the bacterium Bacillus thuringiensis) may, over a long 

period, have effects on the insect fauna (Ulltveit-Moe 

2001). 

Intentionally or unintentionally moving and releas- 

39



kjøpes i gartneri stammer sannsynligvis fra ikke-norsk 

(kanskje britisk eller nederlandsk) materiale som er 

valgt ut på grunn av disse avvikene. Slike planter kan ha 

potensial til å krysse seg med villformer og påvirke arvematerialet 

til de stedegne plantene (Elven m.fl. 1991). 

For en del av de aktuelle artene er hybridisering påvist, 

og for flere er hybridisering sannsynlig. 

Fremmede arter som vektorer for 

parasitter og sykdommer 

Mange landlevende arter bringer inn parasitter og 

sykdommer. Historien om svartrottene (Rattus rattus) 

som kom til Bergen havn i 1349 og brakte med seg 

svartedauden (bakterien Pasteurella pestis), er på mange 

måter det klassiske eksemplet i Norge. Kunnskap om 

bl.a. bakterier, protozooer og virus i vår natur er imidlertid 

generelt svært mangelfull, enten vi snakker om 

økosystemer på landjorda, i ferskvann eller havet. 

Slik enkelte undersøkelser har påpekt kan en del 

fremmede arter unnslippe sine stedegne parasitter og 

patogener (sykdomsframkallende mikroorganismer) når 

de kommer til et nytt sted, og på den måten bli langt 

mer livskraftige (Torchin & Mitchell 2004). Imidlertid 

kan skadelige mikroorganismer og parasitter også følge 

med nykommere og lage problemer der de ankommer. 

Selv om de økologiske effektene ofte er langt mindre 

synlige enn f.eks. når et rovpattedyr som mink dreper 

mange fugler i en sjøfuglkoloni, kan de ha de samme 

effektene, og er slik sett å betrakte som mikropredatorer 

(Williamson 1996). Sykdomsfremkallende organismer 

er vanligvis ikke bevisst innført, og kan ofte være svært 

vanskelig å oppdage før det er for sent. 

Både i landbruk, skogbruk og havbruksnæringen er 

det mange eksempler som viser at de økonomiske konsekvensene 

av slike introduksjoner kan bli svært store. 

Blant de mest dramatiske virkningene av fremmede 

parasitter i nyere tid er lakseparasitten Gyrodactylus 

salaris. En annen sykdom innført gjennom import av 

smolt, er furunkulose, også kalt byllesyke fordi infisert 

fisk får blødninger og væskefylte byller i kjøttet. Dette 

skyldes en bakterie (Aeromonas salmonicida ssp. salmonicida), 

og laks som blir hardt angrepet kan dø. Så sent 

som høsten 2006 ble krepsepest (soppen Aphanomyces 

astaci) for første gang påvist i Norge (Vrålstad m.fl. 

2006). Arten er spredt til de nordiske landene på grunn 

av innførsel av signalkreps (Pasifastacus leniusculus) fra 

Nord-Amerika. Det finnes også en rekke andre eksempler, 

bl.a. varroamidd (Varroa destructor), pærebrann 

(Erwinia amylovora) og almesyke (Ophiostoma ulmi og 

O. novo-ulmi) (boks 11). 

ing bred animals of indigenous species may result in the 

supply of new genes. Releasing bred individuals may 

result in genes adapted to other environmental conditions 

being spread to indigenous populations at the 

expense of locally adapted genotypes. Projects involving 

special breeding facilities and the subsequent release 

of eagle owls (Bubo bubo) (Larsen & Stensrud 1988, 

Stensrud & Haga 1990, Bevanger & Ree 1994) and 

peregrine falcons (Falco peregrinus) (Steen 1989, 1990, 

Bevanger & Ree 1994) have been operated, for example. 

A great deal of importing, breeding, transferring and 

releasing of individuals of the lesser white-fronted goose 

(Anser erythropus), greylag goose (Anser anser), bean 

goose (Anser fabalis) and mallard (Anas platyrhynchos) 

has taken place in the Nordic countries. Birds for breeding 

have been obtained from other populations, also 

foreign ones, giving the possibility of adding non-indigenous 

genes (Bevanger & Ree 1994). 

Some indigenous species are domesticated and have 

had their genes altered by artificial selection. If such species 

escape or run wild, domesticated individuals may 

hybridise with individuals in the wild populations. The 

wild forms may thereby be supplied with genes that are 

poorly adapted to the natural conditions. Such hybrids 

can result in decreased survival of offspring and a generally 

poorer adaptation to natural conditions. Examples 

of this from Norway are the wild salmon (Salmo salar), 

which can receive genes from farmed salmon (Johnsen 

2006), and the Arctic fox (Alopex lagopus), which has 

proved to have genes derived from farmed animals (Eide 

et al. 2006, Landa et al. 2006). Aquaculture in particular 

has a number of species belonging to this category 

(Box 9). 

Many of our indigenous vascular plant species have 

been placed under cultivation to be “improved”. This 

concerns production species for agriculture (for fodder 

grass, spice plants and plants used in the health food 

industry, for example), as well as for plants to be used in 

gardens and other planted spaces. Several species in this 

second category are available for purchase, but nearly 

all the material derives from abroad. Heather (Calluna 

vulgaris) sold in garden centres, which has a special colouring 

in its flowers or leaves, probably stems from non- 

Norwegian (perhaps British or Dutch) material which 

has been selected because of this divergency. Such plants 

may have the potential to hybridise with wild forms and 

affect the genes of the indigenous plants (Elven et al. 

1991). Hybridisation has been proved for some of the 

species concerned, and is likely for more. 

40



Pærebrann er de siste årene blitt en trussel for dem 

som driver fruktdyrking. Dette er en alvorlig sykdom 

på eple, pære og prydbusker i rosefamilien og skyldes 

bakterien Erwinia amylovora. Pærebrann ble først 

beskrevet i 1882 i Nord-Amerika i delstaten New 

York (Sletten & Sundheim 2007). Den er nå utbredt 

i Nord- og Mellom-Amerika, Asia og New Zealand. 

I England kom det første angrepet i 1958, og i løpet 

av de siste femti årene har sykdommen vært under 

spredning i Europa. Det er sannsynlig at sykdommen 

ble innført til Europa med smittet plantemateriale 

(Sletten & Sundheim 2007). I Norge ble bakterien 

funnet i 1986, og siden er den spredt, hovedsakelig i 

mispelarter (Cotoneaster), i Rogaland og Hordaland. 

Sommeren 2006 ble den oppdaget i Vest-Agder. 

Pærebrann har stor økonomisk betydning og bekjempes 

ved at mottakelige mispelarter ryddes bort der 

sykdommen er påvist og i nærområdene. Ennå er 

ikke sykdommen funnet i fruktdyrking her i landet (Sletten & 

Sundheim 2007). 

Boks 11. Introduksjoner av parasitter og sykdommer 

Box 11. Introductions of parasites and diseases 

Varroamidden (Varroa destructor) finnes i store 

deler av Asia, men er opp gjennom årene spredt 

til de fleste verdensdeler. Midden ble overført fra 

den asiatiske bien (Apis cerana) til den europeiske 

honningbien ( Apis mellifera) for ca. 50 år siden, og 

i løpet av denne perioden har den spredt seg til de 

fleste land i blant annet Europa og Sør-Amerika. 

I Nord-Amerika ble den oppdaget for første gang 

i 1987. I Norge ble den første gang påvist i 1993 

i Bærum, og er kjent fra en rekke steder hvor det 

drives honningproduksjon, både på Sør- og Østlandet 

og i Midt-Norge (Bevanger 2005). I honningbisamfunn 

vil bestanden av midd svekke bikolonien så 

mye at den dør ut i løpet av fire–fem år. En av årsakene til det 

er at midden overfører sykdomsframkallende virus til biene, i 

første rekke DWV-virus (”deformed wing virus”) og APV-virus 

(”acute paralysis virus”) (Martin 2001). 

Pærebrann 

Erwinia amylovora 

Foto Photo: Erling Fløistad 

Varroamidden 

Varroa destructor 

Foto Photo: Ove Hetland 

Fireblight has recently become a threat for fruit 

growers. It is a serious disease affecting apples, pears 

and ornamental shrubs in the rose family and is 

caused by the bacterium Erwinia amylovora. Fireblight 

was first described in1882 in North America 

in New York State (Sletten & Sundheim 2007). It 

now occurs widely in North and Central America, 

Asia and New Zealand. The first attack in England 

occurred in 1958, and the disease has spread through 

Europe over the last 50 years; it was probably 

introduced to Europe with infected plants (Sletten 

& Sundheim 2007). The bacterium was found 

in Norway in 1986, and has been spreading since, 

mainly on medlar species (Cotoneaster) in Rogaland 

and Hordaland. In summer 2006, it was discovered 

further east in Vest-Agder. Fireblight has great 

economic importance and is tackled by clearing out 

receptive medlars where the disease is discovered and 

in the vicinity. The disease has still not been found in orchards 

in this country (Sletten & Sundheim 2007). 

Varroa mite (Varroa destructor) is found over large 

parts of Asia, but has gradually spread to most of 

the world. The mite was transferred from the Asiatic 

honey bee (Apis cerana) to the European honey bee 

(Apis mellifera) about 50 years ago, and during this 

time it has spread to most countries in Europe and 

South America, for instance, and was first discovered 

in North America in1987. The first record in Norway 

was in Bærum, near Oslo, in 1993, and it is now 

known from many places where honey is produced 

in southernmost, south-eastern and central Norway 

(Bevanger 2005). The mites will sufficiently debilitate 

a honey bee colony that it will die out in a matter of 4 or 5 

years. One reason for this is that the mite transmits a pathogenic 

virus to the bees, generally the DWV virus (”deformed 

wing virus”) or the APV virus (”acute paralysis virus”) (Martin 

2001). 

Lakseparasitten (Gyrodactylus salaris) har fått alvorlige konsekvenser 

i Norge. Midt på 1970-tallet ble parasitten fraktet til 

Norge fra Sverige ved import av unger av laks og regnbueørret. 

Siden er den spredt til 45 vassdrag rundt om i landet, og 

villaksbestandene i 24 vassdrag er utryddet (Johnsen 2006). 

De økonomiske tapene som følge av parasitten er beregnet 

til 200–250 millioner kroner årlig og har så langt kostet den 

norske stat flere milliarder kroner (Direktoratet for naturforvaltning 

& Statens dyrehelsetilsyn 2002). 

Almesjuke forårsakes av en sekksporesopp (Ophiostoma 

ulmi og O. novo-ulmi) som dreper treet. Denne sykdommen 

etablerte seg for fullt i Norge på 1980-tallet og er i dag utbredt 

på store deler av Østlandet sør til Larvik og Fredrikstad og 

nord til Romerike og Ringerike der man i dag kan se at mange 

almetrær er døde. Soppen spres over korte avstander med 

barkbillen almesplintborer (Scolytus laevis) som er vanlig på 

alm både på Øst- og Vestlandet (Hansen & Sømme 1994). 

Spredning over lengre distanser skjer med tømmerimport, 

og det er sannsynligvis på den måten at sykdommen kom til 

Norge. Sykdommen kan ha dramatiske økologiske konsekvenser 

for bl.a. andre insektarter som lever utelukkende på alm, for 

eksempel noen arter av sommerfugler. 

Gyrodactylus salaris is a salmon parasite that has seriously 

affected wild Atlantic salmon in Norway. It came to Norway in 

the mid-1970s with salmon and rainbow trout parr imported 

from Sweden. It has since spread to 45 rivers around the country, 

and the wild salmon stock has been made extinct in 24 

rivers (Johnsen 2006). According to the Directorate for Nature 

Management and the Norwegian Animal Health Authority 

in 2002, the financial losses due to the parasite have been 

estimated at 200–250 million NOK annually and attempts to 

eradicate it have so far cost the Norwegian Government several 

billion NOK. 

Dutch elm disease is caused by a sac fungus (Ophiostoma ulmi 

or O. novo-ulmi) which kills the tree. It struck fully in Norway 

in the 1980s and is now widespread in south Norway as far 

south as Larvik and Fredrikstad and north to Romerike and 

Ringerike, where many elm trees can be seen to have died. The 

fungus spreads over short distances with the aid of the middle 

elm tree split bark beetle (Scolytus laevis), which is common on 

elm trees in southeast and west Norway (Hansen & Sømme 

1994). Dispersal over longer distances probably takes place 

through imported timber, which is probably how the disease 

reached Norway. The disease can have dramatic ecological consequences, 

in part for other species of insects living exclusively 

on elm, such as some species of lepidoptera. 

41



Fig. 1 Antatt spredingsmønster for utilsiktet innførte 

fremmede arter. Trolig ankommer blindpassasjerene med for 

eksempel varetransport til ulike sentra for deretter å spre seg 

naturlig og suksessivt til nye områder pga. god spredningsevne 

og stort reproduksjonspotensiale. Om artene ikke stoppes 

av økologiske begrensinger, vil de etter hvert få en mer eller 

mindre kontinuerlig utbredelse. 

Assumed dispersal pattern for unintentionally introduced 

alien species. The stowaways probably arrive at various 

centres through the transport of goods, for example, and 

then spread naturally and successively to new areas owing to 

their good dispersal ability and high reproduction potential. 

If the species are not halted by ecological limitations, they 

will gradually achieve more or less continuous distribution. 

Hvordan kommer fremmede arter til 

Norge? 

Fremmede arter er kommet til Norge på mange forskjellige 

måter. Fra gammelt av har arter blitt flyttet mellom 

land og kontinenter i tilknytning til større og mindre 

folkevandringer. Jordbruk og skogbruk har i tusenvis av 

år lagt forholdene til rette for enkeltarter. Domestiserte 

dyr og planter vi har hatt direkte nytte av, har på grunn 

av dette fått utbredelse langt ut over deres opprinnelige 

utbredelsesområder, mange til og med en global utbredelse 

(Bevanger & Ree 1994, Pimentel 2002, Bevanger 

2005). I nyere tid har potensialet for spredning av 

fremmede arter økt dramatisk som følge av omfattende 

reisevirksomhet og internasjonalisering av handel (Hammond 

1974, Samways 1999). 

Noen arter blir bevisst innført til landet, og noen av 

disse blir også bevisst satt ut i naturen. De første fugler 

og pattedyr vi tok med oss fra ett sted til et annet, ble 

i stor grad gjort ut fra rene nyttebetraktninger. For 

eksempel ble det omkring 1875 innført fasan (Phasianus 

colchicus) til Norge for å få et nytt jaktobjekt, og i 1936 

ble kanadagåsa (Branta canadensis) innført av samme 

grunn. I Finland og Russland har også pattedyrarter 

blitt satt ut for å øke antall pelsvilt-arter, for eksempel 

mårhund (Nyctereutes procyonoides), vaskebjørn (Procyon 

lotor) og bisam (Ondatra zibethicus) (Bevanger 2005). 

Interessen for hager og hagebruk har opp gjennom 

tidene ført til at trær og prydplanter er hentet fra alle 

verdenshjørner, men også dyr har blitt tatt inn for å 

Alien species as vectors for parasites 

and diseases 

Many terrestrial species bring in parasites and diseases. 

The history of the black rats (Rattus rattus) that came 

to the port of Bergen in 1349 carrying the Black Death 

(the bacterium Pasteurella pestis) is in many ways the 

classic example in Norway. Knowledge of, for instance, 

bacteria, protozoa and viruses in nature is, however, 

generally very inadequate, whether we are talking of 

ecosystems on land, in fresh water or in the sea. 

As some studies have pointed out, some alien species 

can rid themselves of their indigenous parasites and 

pathogens (micro-organisms that cause disease) when 

they come to a new place, and thus become far more 

vital (Torchin & Mitchell 2004). However, harmful 

micro-organisms and parasites may also accompany the 

newcomers and cause problems where they arrive. Even 

though the ecological effects are often far less obvious 

than, for example, when a predating mammal like the 

mink kills many birds in a seabird colony, they can have 

the same effects, and in this respect are to be considered 

micropredators (Williamson 1996). Pathogenic organisms 

are generally not intentionally introduced, and can 

often be very difficult to discover before it is too late. 

There are many examples in agriculture, forestry and 

aquaculture which show that the economic consequences 

of such introductions can be very serious. A salmon 

parasite (Gyrodactylus salaris) has been responsible for 

one of the most dramatic impacts of alien parasites 

42



øke den estetiske opplevelsen. Da kong Gustav den 5. 

og dronning Victoria bygde sommerslottet Solliden på 

Öland for om lag hundre år siden, ble rød skogsnegl 

(Arion rufus) importert fra Tyskland og satt ut i parken 

for at den skulle bli enda finere å være i (Bevanger 

2005). 

Som den viktige matressurs fisk er, begynte mennesker 

å flytte fiskearter ganske tidlig. Det er funnet 

indikasjoner på at mennesker allerede i steinalderen (for 

ca. 6 000 år siden) satte ut ørret på Hardangervidda 

(Indrelid 1986, Kålås & Lura 1995), og slik forflytning 

av fisk til fisketomme vann har folk foretatt helt fram 

til i dag. I de senere tiårene har spredning av stedegne 

fiskearter og andre ferskvannsorganismer, så vel som 

introduksjon av fremmede arter, økt betydelig (Hokstad 

& Skurdal 1995, 1996). Uvettig bruk av levende agn 

og bevisst utsetting av karpefisk har flere steder ført til 

ødelagte fiskevann, innførsel av ukjente parasitter og 

sykdomsframkallende mikroorganismer, redusert vannkvalitet 

og totalt sett betydelig nedgang i det biologiske 

mangfoldet. 

Mennesker har tilsynelatende alltid hatt ønsker om 

å ha kjæledyr. I mange tilfeller har dette ført til etablering 

av viltlevende bestander av slike arter. Det finnes 

eksempler på at kjæledyr har klart å etablere levedyktige 

bestander. I Norge har vi bl.a. forvillede katter; i perioder 

har det også levd villhunder i Finnmark (Bevanger 

2005). Akvariefisk som gullfisk (Carassius auratus) er 

blitt sluppet ut og har klart å etablere bestander. Mer 

enn 200 ulike arter av invertebrater er også bevisst 

innført som terrariumdyr, fôr eller til sommerfugloppdrett. 

Dette er i hovedsak tropiske dyr som i liten grad 

har mulighet til å etablere seg i Norge, men det har vært 

begrenset kontroll og risikoanalyser knyttet til disse 

innførslene (Tømmerås m.fl. 2002). 

Biologisk bekjempelse av skadedyr i jordbruket 

er i dag en omfattende virksomhet. For å unngå eller 

redusere bruk av kjemiske plantevernmidler til å 

bekjempe uønskede arter, benyttes ofte insektparasitter 

eller predatorer innen insekter og midd. Typiske 

eksempler er snylteveps, marihøner og rovmidd. Disse 

dyrene er kommersielle produkter som avles frem 

industrielt av spesialiserte firma og eksporteres rundt 

om i hele verden. Det har imidlertid vist seg at enkelte 

slike arter har etablert seg i naturen og påvirket økosystemene. 

I 2001 ble det innført nye reguleringer omkring 

innførsel og bruk av slike arter i Norge, som bl. a. krever 

miljørisikoanalyser for de artene det søkes om å bruke. 

Totalt fem av 19 arter det ble søkt om i 2001 ble ikke 

godkjent. Tre av disse har imidlertid blitt brukt i Norge 

før de nye reguleringene kom (Tømmerås m.fl. 2002). 

Harlekinmarihøna ble ikke godkjent for bruk i Norge 

og er et eksempel på en art som har hatt store økologiske 

effekter i naturen (se boks 6). 

in recent time. Another disease introduced through 

imports of smolt is furunculosis, also called boils 

because infected fish develop haemorrhages and pusfilled 

boils on their flesh. This is caused by a bacterium 

(Aeromonas salmonicida ssp. salmonicida), and salmon 

that are seriously attacked may die. Crayfish plague (the 

fungus Aphanomyces astaci) was recorded in Norway for 

the first time as recently as autumn 2006 (Vrålstad et 

al. 2006). It has been dispersed to the Nordic countries 

by the importation of the signal crayfish (Pasifastacus 

leniusculus) from North America. There are many other 

examples, including the Varroa mite (Varroa destructor), 

fireblight (Erwinia amylovora) and Dutch elm disease 

(Ophiostoma ulmi and O. novo-ulmi) (Box 11). 

How do alien species come to Norway? 

Alien species have reached Norway by many different 

means. In the distant past, species have been moved 

between countries and continents during major and 

minor human migrations. For thousands of years, farming 

and forestry have paved the way for some species. 

Animals and plants that have been domesticated to 

make them directly useful to us, have therefore achieved 

a distribution far beyond their original ranges, many 

even gaining a global distribution (Bevanger & Ree 

1994, Pimentel 2002, Bevanger 2005). In modern 

times, the potential for dispersing alien species has 

increased dramatically as a consequence of extensive 

travelling and the internationalisation of trade (Hammond 

1974, Samways 1999). 

Some species are intentionally introduced to the 

country, and some of these are also intentionally 

released into the wild. When we took the first birds and 

mammals with us from one place to another, this was 

generally done solely from the viewpoint of their usefulness. 

For instance, the pheasant (Phasianus colchicus) 

was introduced to Norway about 1875 to obtain a new 

object for hunting, which was also why the Canada 

goose (Branta canadensis) was introduced in 1936. 

Several species of mammals have also been released 

in Finland and Russia to increase the number of wild 

fur-bearing animals; examples here are the raccoon dog 

(Nyctereutes procyonoides), the common raccoon (Procyon 

lotor) and the muskrat (Ondatra zibethicus) (Bevanger 

2005). 

The interest for gardens and gardening has resulted 

in many trees and ornamental plants being imported 

from every corner of the world over the years, but animals 

have also been introduced to enhance the aesthetic 

experience. When King Gustav V and Queen Victoria 

built their summer palace, Solliden on Öland, about a 

43



Bruk av kommersielt tilgjengelige humler i gartnerier 

for å øke pollineringen hos produksjonsplanter har 

nå blitt vanlig. Stor jordhumle (Bombus terrestris) som 

var en sjelden og begrenset utbredt art i Skandinavia 

på 1970-tallet, har i nyere tid blitt svært vanlig og har 

spredd seg raskt nordover i Skandinavia etter at man 

begynte å bruke den til pollinering av tomatplanter i 

veksthus. Fremmede populasjoner av B. terrestris vil 

trolig ha negativ effekt på stedegne pollinatorer i tillegg 

til at den kan gi negative genetiske effekter (Dafni & 

Schmida 1996). 

I Norge har vi i betydelig grad fått erfaring med 

at våre naboland har hatt andre strategier i forhold til 

fremmede arter, og mange av de artene som bevisst er 

satt ut i Russland, Sverige eller Finland har kommet hit. 

Det gjelder bl.a. bisam og mårhund som begge så langt 

er observert bare i grenseområder. 

Ubevisste eller utilsiktede innførsler av fremmede 

dyr kan skje på mange måter. I prinsippet kan alle 

organiske materialer potensielt bringe med seg 

fremmede arter, men arter kan også komme med 

transportmidler eller emballasje. Det er derfor særlige 

utfordringer forbundet med å identifisere og regulere de 

virksomhetene som kan bidra til at nye arter kommer 

inn i landet. Tilsiktede introduksjoner av planter, fisk, 

matvarer, tømmer m.m. medfører risiko for utilsiktede 

introduksjoner av levende, uønskede arter som blir med 

som blindpassasjerer på tross av forskrifter og lover som 

skal forhindre denne typen tilvekst i faunaen og floraen. 

Planter og plantedeler som kan være smittebærende 

er underlagt særlige innførselsbetingelser, det samme 

gjelder fisk. Et utvalg planteskadegjørere som gjør stor 

økonomisk skade og er vanskelige å bekjempe om de 

etablerer seg og sprer seg kalles karanteneskadegjørere. 

Planter som er angrepet av disse er forbudt omsatt med 

direkte hjemmel i loven. 

Import av prydplanter, jord, frukt og grønnsaker fra 

utlandet fører med seg en en rekke fremmede arter til 

Norge. Dette er i hovedsak gjengangere, men nye arter 

kommer også stadig inn (Ødegaard 1999, Staverløkk og 

Sætre 2007). Ofte dreier det seg om insekter eller andre 

invertebrater. Alvorlige skadeinsekter som koloradobille 

er gjentatte ganger funnet i Norge, men så langt aldri 

på friland. Svært små arter som f.eks. nematoder og 

midd vil ofte leve en anonym tilværelse i mange år etter 

ankomst. Gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis) 

er etter all sannsynlighet brakt inn til landet 

av sjøfolk sammen med potet eller jord. Den ble først 

påvist i Norge i 1955 og finnes nå i alle fylker, unntatt 

de tre nordligste (Sundheim m.fl. 1994). Snegler er 

en dyregruppe som byr på mange utfordringer både 

i Norge og andre land. Det er generell mangel på 

kunnskap om utbredelse og forekomst av sneglearter. 

Dette er dyr med dårlig evne til å spre seg ved egen 

hundred years ago, the European red slug (Arion rufus) 

was imported from Germany and released in the park to 

make it still more attractive to spend time there (Bevanger 

2005). 

People began moving species of fish quite early 

because of their value as food. There are indications that 

trout were released in lakes on Hardangervidda already 

in the Stone Age (about 6000 years ago) (Indrelid 1986, 

Kålås & Lura 1995), and fish have been moved to lakes 

lacking fish right up to the present day. The dispersal of 

indigenous species of fish and other freshwater organisms, 

as well as the introduction of alien species, has 

increased substantially in recent decades (Hokstad & 

Skurdal 1995, 1996). The reckless use of live bait and 

intentional release of carp have destroyed the fishing in 

lakes in several places, introduced previously unknown 

parasites and pathogenic micro-organisms, reduced the 

quality of water and caused an overall significant reduction 

in the biological diversity. 

People have apparently always had the desire to keep 

pets, and in many cases this has led to the establishment 

of wild populations of such species, which are 

sometimes capable of surviving. For instance, Norway 

has cats that run wild, and wild dogs have periodically 

lived in Finnmark (Bevanger 2005). Aquarium fish, 

like the goldfish (Carassius auratus), have been released 

and have succeeded in establishing populations. More 

than 200 species of invertebrates have also been intentionally 

introduced as terrarium animals, for feed or to 

breed butterflies and moths. These are mainly tropical 

animals that have little chance of becoming established 

in Norway, but these introductions have been subject to 

limited control and few risk analyses (Tømmerås et al. 

2002). 

Biological control of agricultural pests is now 

undertaken extensively. Insect parasites or predators 

among insects and mites are often employed to avoid 

or reduce the use of chemical pesticides for fighting 

undesirable species. Typical examples are the parasitic 

wasps, ladybirds and predator mites. These creatures are 

commercial products bred industrially by specialised 

firms and exported worldwide. However, it has transpired 

that a few of them have established themselves in 

the wild and affected the ecosystems. New regulations 

were introduced in 2001 regarding the importation and 

use of such species in Norway, and these require, among 

other things, environmental risk analyses for the species 

that it is desired to use. Five of 19 species for which 

applications were submitted in 2001 were not approved. 

However, three of these were used in Norway before 

the new regulations were introduced (Tømmerås et al. 

2002). The Asian ladybeetle (or harlequin ladybeetle) 

was not approved for use in Norway and is an example 

of a species that has had great ecological impacts in 

44



hjelp, og årsaken til at så mange nye sneglearter har klart 

å etablere seg i Norge og andre land, har sammenheng 

med at det i stadig større utstrekning flyttes på jord og 

planter, som nettopp er tilholdssteder, eggleggingssteder 

og næring for snegler. Den mest omtalte arten de senere 

årene er iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) som har 

hatt en svært rask spredning (Bevanger 2005, Weidema 

2006). 

Spredning av ubevisst innførte fremmede arter som 

etablerer seg og sprer seg i naturen skjer gjerne i to faser. 

Vi har først langdistanse-spredning ved hjelp av mennesket 

og deretter punktspredning ved egen hjelp fra 

innførselspunktene (Ødegaard & Tømmerås 2000). 

Ved å følge spredningsfronten for et utvalg fremmede 

insekter, kan man snakke om en sørlig og en østlig 

spredningsrute (fig 1). For høyere planter er mange 

andre spredningsmønstre mulig. 

Skogbruk, inklusive import av trevirke fra utlandet, 

har også ført til at særlig norsk insektfauna har 

fått tilført nye arter (Økland 2000, 2002, Økland 

m.fl. 2007). En svensk undersøkelse viste at det med 

trevirke som var importert fra Sør-Europa (Spania og 

Frankrike) fulgte 37 billearter som tidligere ikke var 

registrert i Sverige (Gillerfors 1988). En annen billeart, 

Ips amitinus, ble første gang funnet i Norge i 2002 

i estiske båtlaster med ubarket grantømmer. Den er 

senere funnet flere ganger i tilsvarende båtlaster. Det er 

nature (see Box 6). 

It has now become common to use commercially 

available bumblebees in market gardens to enhance 

the pollination of production plants. In Scandinavia, 

the large earth bumblebee (Bombus terrestris) was a rare 

species with a limited distribution in the 1970s, but has 

recently become very common and has spread rapidly 

northwards in Scandinavia after it began to be used to 

pollinate tomato plants in greenhouses. Alien populations 

of B. terrestris will probably have a negative effect 

on indigenous pollinators, and can also give negative 

genetic effects (Dafni & Schmida 1996). 

In Norway, we have had considerable experience that 

our neighbouring countries have had different strategies 

in relation to alien species, and many of the species that 

have been intentionally released in Russia, Sweden or 

Finland have come here. This includes the muskrat and 

the raccoon dog, both of which have so far only been 

observed in border areas. 

Unknowing or unintentional introductions of alien 

creatures can take place in many ways. In principle, all 

organic material can potentially bring alien species, but 

they can also come with means of transport or packing 

materials. It is therefore particularly vital to identify and 

regulate the activities that may help new species to enter 

the country. Deliberate introductions of plants, fish, 

foodstuffs, timber, etc. result in the risk of unintentional 

Boks Box 12. Furuvednematode Pinewood nematode (Bursaphelenchus xylophilus) 

Denne ca 1 mm lange rundormen er et alvorlig skadedyr på 

furu (Pinus sylvestris), men også andre bartrær kan angripes. 

Den er på spredning i Øst-Asia hvor snart 1 mill. hektar 

furuskog er smittet. Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika, 

men har blitt spredt med tømmer og treembalasje, også til 

Europa hvor den har gjort stor skade i Portugal i 1999. I 

varmere strøk forårsaker arten skogdød i løpet av kort tid, 

mens den i nord gir vagere symptomer som kan ligne andre 

skogskader. I tillegg til direkte skadeeffekter på furu, forventes 

det at arten vil gi store økosystemeffekter og indirekte 

skadeeffekter f. eks. ved at andre vedlevende invertebrater kan 

få økt ressurstilgang om bartær svekkes. Arten er ennå ikke 

påvist i Norge, men faren for innførsel og spredning er fortsatt 

stor pga. tømmer- og treembalasje-import og at vektorene 

furubukker (Monochamus spp.) har en svært vanlig art i Norge 

(M. sutor). Nylig er også en viktig vektor for nematoden i 

Sør-Øst Asia, M. alternatus, påvist i embalasjemateriale i Norge 

(Kvamme & Magnusson 2006). Mattilsynet skal lage bekjempelsesplan 

for furuvednematode 

i løpet av 2007. 

Furubukk Monochamus alternatus 

Foto Photo: Karsten Sund/Torstein Kvamme 

This approximately 1 mm long roundworm is a serious pest 

on Scots pine (Pinus sylvestris), but other coniferous trees can 

also be attacked. It is spreading in eastern Asia, where 1 mill. 

ha of pinewood will soon be infected. The species has its origin 

in North America, but has been dispersed with timber and 

wooden packing materials, also to Europe where it caused serious 

damage in Portugal in 1999. In warmer regions, the species 

kills forests in a short time, but in the north it gives more 

vague symptoms that can resemble other forms of forest damage. 

In addition to the direct effects of damage to pine, it can 

be expected that the species will greatly affect the ecosystem 

and have indirect harmful effects, including giving other wooddwelling 

invertebrates more access to resources if coniferous 

trees are weakened. The species has not yet been recorded in 

Norway, but the risk of its introduction and dispersal is still 

high owing to the importing of timber and wooden packing 

materials and because the vectors sawyer beetles (Monochamus 

spp.), has a very common species in Norway (M. sutor). An important 

vector for the nematode in 

Southeast Asia, M. alternatus, was 

recently found in packing material 

in Norway (Kvamme & Magnusson 

2006). The Norwegian Food 

Safety Authority is drawing up a 

plan in 2007 to combat the pinewood 

nematode. 

45



så langt ikke funnet reproduserende bestander i norsk 

skog, men arten er funnet overvintrende en gang på et 

stort mellomlager for importtømmer. I. amitinus er en 

potensiell betydelig skadegjører på barskog, spesielt på 

gran. Den finnes også i Finland hvor den har ekspandert 

etter andre verdenskrig. Det er sannsynlig at individer 

av denne billen har kommet til Norge flere ganger uten 

å bli observert, ettersom tømmerimport fra områder 

der arten finnes har skjedd over lang tid (Økland m.fl. 

2007, Thunes m.fl. 2007). 

Flere nye arter i norske marine miljø har bakgrunn i 

tømming av ballastvann. Når skip har losset og returnerer 

til en annen havn, må tankene fylles med vann 

(ballastvann) for å få riktig tyngde på fartøyet slik at det 

kan seile stabilt. Ballastvann fylles der varene losses og 

dette vannet kan inneholde en rekke levende, marine 

arter som derved fraktes fra den ene verdensdelen til 

den andre i løpet av kort tid. Når båten skal laste opp 

ny last, tømmes ballasttankene, og eventuelle arter som 

har fulgt med slippes ut (Carlton 1985, Direktoratet for 

naturforvalting 2001). Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, 

IMO (International Maritime Organization), 

har utarbeidet en konvensjon om utslipp av ballastvann. 

Den ble vedtatt i februar 2004, og Norge har tiltrådt 

den (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressemeldinger/2006/Norge-tiltrer_Ballastvann_konvensjonen.html?id=424435). 

Avtalen forplikter statene som 

signerer til å arbeide for at alt ballastvann innen 2016 i 

både gamle og nye skip skal være renset før det slippes 

ut. Alle nye skip må innen 2012 rense ballastvannet de 

bringer med seg, og fram til da må alle skip i henhold til 

konvensjonen skifte ut ballastvannet på åpent hav. 

Fremmede planter kommer inn på et utall av måter 

(Fremstad & Elven 1997), men vektorene endrer seg 

en del over tid. Mange av karplantene på oversikten 

over fremmede arter kom særlig inn i den perioden da 

skip i handelsflåten brukte jordmasser til ballast. Da 

denne praksisen opphørte, ble også tilførselen av disse 

plantene redusert. Noen har kommet inn senere med 

andre vektorer, for eksempel ved spesielle transportmidler, 

emballasje eller varer. I de senere årene er det gjort 

undersøkelser over planter som følger med tømmer 

importert fra Russland og Baltikum (Often m.fl. 2006), 

og i fremtiden vil andre handelsveier, produkter og 

kommunikasjonsmidler bli viktige for hva som kommer 

inn over landegrensene. 

introductions of live, undesirable species that come as 

stowaways in spite of regulations and statutes that are 

supposed to prevent this type of increase in the fauna 

and flora. Plants and plant parts, and also fish, that may 

be carriers of disease are subject to special import conditions. 

Plant pests that cause great economic damage and 

are difficult to control if they become established and 

disperse are called quarantine pests. It is directly forbidden 

by law to sell plants that are attacked by these. 

Importing ornamental plants, soil, fruit and vegetables 

from abroad brings many alien species to Norway. 

These are mainly species that come again and again, 

but new ones are also continually entering the country 

(Ødegaard 1999, Staverløkk & Sætre 2007). They are 

often insects or other invertebrates. Seriously harmful 

insects like the Colorado beetle have repeatedly been 

found in Norway, but so far not outdoors. Extremely 

small species like nematodes and mites will often live an 

anonymous life for many years after their arrival. The 

golden potato cyst nematode (Globodera rostochiensis) 

was most likely brought to this country by seamen 

together with potatoes or soil. It was first recorded in 

Norway in 1955 and now occurs in all except the three 

northernmost counties (Sundheim et al. 1994). Slugs 

pose a considerable problem for both Norway and other 

countries. There is a general lack of knowledge about 

the distribution and occurrence of these species. They 

have poor ability to spread unaided, and so many new 

species of slugs have succeeded in establishing themselves 

in Norway and other countries because more 

and more movement of soil and plants is taking place 

and these are the haunts, egg-laying sites and food for 

slugs. The most widely talked-of species in recent years 

is the Spanish slug (Arion lusitanicus), which has spread 

extremely rapidly (Bevanger 2005, Weidema 2006). 

The dispersal of unknowingly introduced alien 

species that become established and spread in the wild 

generally takes place in two phases. The first is longdistance 

dispersal with the aid of people and this is 

followed by unaided point dispersal from the entrance 

points (Ødegaard & Tømmerås 2000). When the 

dispersal front of a selection of alien insects is followed, 

two routes can be identified, a southern and an eastern 

route (Fig. 1). Many other dispersal patterns are feasible 

for higher plants. 

Forestry, including the import of timber from 

abroad, has also led to the introduction of new species 

to Norway, particularly insects (Økland 2000, 2002, 

Økland et al. 2007). A Swedish study (Gillerfors 1988) 

showed that 37 species of beetles that had not previously 

been recorded in Sweden accompanied timber 

imported from southern Europe (Spain and France). 

Another species of beetle, the eight-toothed spruce bark 

beetle (Ips amitinus), was first found in Norway in 2002 

46



Kan vi hindre at flere fremmede arter 

kommer inn? 

Det er knyttet store utfordringer til å få oversikt over de 

vektorer som sprer uønskede, fremmede arter. Spredningen 

foregår daglig og året igjennom, både til vanns, 

på landjorda og i lufta. Det antas at titusener av arter 

på denne måten er i bevegelse til enhver tid (Carlton & 

Ruiz 2004). I realiteten kan alle typer varer, transportmidler 

og aktivitet bidra til å spre fremmede arter. Det 

er derfor så godt som umulig å hindre at nye fremmede 

arter kommer inn eller å stoppe tilførsler av fremmede 

arter som allerede er registrert i Norge. Det er imidlertid 

mulig å gjennomføre tiltak og ta forholdsregler for å 

hindre at stadig flere fremmede arter etablerer seg i landet. 

For eksempel lager Mattilsynet bekjempelsesplaner 

for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) (boks 

12) og pærebrann (Erwinia amylovora) (boks 11) i 2007. 

Det er særlig viktig å forhindre at nye arter kommer 

inn i marine miljø etter som mulighetene til å begrense 

utbredelsen, bekjempe og utrydde fremmede marine 

arter er begrenset. 

I utgangspunktet er bevisste eller tilsiktede innførsler 

(introduksjoner) gjort ut fra økonomiske eller politiske 

motiver (forretningsmessig, privat eller militært). De 

produktene eller varene som kan være med å spre arter 

er både levende (biotisk) og dødt materiale (abiotisk). 

Det innebærer at alle slags matvarer (ferskmat, frosset 

eller tørket) og planteprodukter som prydplanter, snittblomster, 

frukt og grønnsaker er potensielle vektorer. 

Alle typer treprodukter vil naturlig nok være mulige 

vektorer ved siden av mange andre typer varer; fra vanlige 

husholdningsartikler til klær, møbler, biler og båter. 

I et moderne samfunn er vareutvalget så stort at det er 

vanskelig å forestille seg det mangfold av objekter som i 

realiteten kan fungere som en vektor for fremmede arter. 

Ved siden av selve varene, gir emballasje og lagring store 

muligheter for å dra med seg fremmede arter, dvs. alt fra 

containere til trepaller, sagflis, pappkasser og avispapir. 

I tillegg medfører de store menneskeforflytningene som 

i dag skjer, at fremmede arter følger med på flyttelass 

og i bagasje. I tilknytning til mennesker, dyr, planter, 

matvarer og annet vil også assosierte livsformer i form 

av endo- og ektoparasitter, bakterier, virus, sopp og 

protister ha store muligheter til å forflytte seg (Carlton 

& Ruiz 2004) over landegrensene. 

Om man ønsker å øke effektiviteten av tiltak er det 

viktig å være spesielt på vakt mot de artene som har vist 

seg å være invaderende andre steder slik at det kan settes 

inn ressurser på å hindre kjente problemarter i å komme 

til landet eller starte bekjempelse så tidlig som mulig 

etter ankomst (se boks 12 om furuvednematode). Dette 

krever internasjonalt samarbeid og gode overvåknin 

cargos of unbarked spruce timber from Estonia. It 

has subsequently been found several times in similar 

cargos. So far, no reproducing populations have been 

found in Norwegian forests, but the species has been 

found wintering once in a large, intermediate stockpile 

of imported timber. I. amitinus is a potentially serious 

pest in coniferous forests, particularly on spruce. It is 

also found in Finland, where it has expanded since the 

Second World War. Individuals of this species have 

probably reached Norway several times without being 

observed, since timber has been imported for a long 

time from areas where the species occurs (Økland et al. 

2007, Thunes et al. 2007). 

Several new species in the Norwegian maritime environment 

are a result of the discharge of ballast water. 

When a ship has unloaded and returns to another port, 

its tanks have to be filled with water (ballast water) to 

give the vessel the correct weight for stability when sailing. 

Ballast water is filled where the cargo is unloaded 

and can contain many living, marine species that are 

thus carried from one part of the world to another in a 

short time. When the vessel is going to take on a new 

cargo, the ballast tanks are emptied and any species 

that are in the water are released (Carlton 1985, DN 

2001). The International Maritime Organization (IMO) 

has drawn up a Ballast Water Convention which was 

approved in February 2004, and which Norway has 

ratified (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressemeldinger/2006/Norge-tiltrer_Ballastvann_konvensjonen.html?id=424435). 

This compels the signatory 

nations to ensure, by 2016, that all ballast water in both 

old and new ships is treated before being discharged. By 

2012, all new ships must treat their ballast water, and 

prior to that year all vessels must discharge their ballast 

water in the open sea. 

Alien plants enter Norway in numerous ways (Fremstad 

& Elven 1997), but the vectors change somewhat 

over time. Many of the vascular plants on the lists of 

alien species came during the period when ships in the 

merchant fleet used earth and stone as ballast. When 

this practice ceased, the introduction of these new 

plants declined. Some have come in later with other 

vectors, such as special means of transport, packing 

materials or goods. In recent years, investigations have 

been carried out of plants that accompany timber 

imported from Russia and the Baltic States (Often et 

al. 2006), and in the future other trade routes, products 

and means of communication will be important for 

what enters the country. 

47



ingssystemer og rutiner som kan oppdage nykommere 

så tidlig som mulig. 

Klimaendringer og fremmede arter 

En av de viktigste faktorene for fremmede arters 

muligheter til å etablere seg i Norge er klimaforholdene. 

Arter som ikke er tilpasset boreale (nordlige) eller 

arktisk/alpine forhold vil naturlig nok ikke klare seg 

gjennom flere måneder med snø og kulde. De globale 

klimaendringene som hos oss antas å føre til økt nedbør, 

lengre vekstsesonger og kortere og mildere vintre vil 

kunne få betydelige konsekvenser for etableringsmulighetene 

til fremmede arter, særlig slike som kommer 

fra sørligere breddegrader. Det forventes at arter som i 

dag hindres fra å etablere seg på grunn av et forholdsvis 

barskt klima vil få økt mulighet til det. Noen av dem 

vil kunne bli invaderende (Stachowicz m.fl. 2002). 

Enkelte scenarier synes nokså opplagte: f.eks. at noen av 

de fremmede artene som i dag bare klarer seg innendørs 

vil kunne etablere seg ute. Fremmede insektarter som 

utnytter det stabile mikroklimaet i komposthauger slik 

at de klarer å overvintre i Norge, vil kunne etablere 

seg utendørs (Ødegaard 1999, Ødegaard & Tømmerås 

2000). Planter som hittil bare har overlevd eller trivdes i 

de sørligere delene av landet vil kunne ekspandere både 

nordover og i høyden – forutsatt at det finnes egnede 

habitater å etablere seg i. Mange plantearter er allerede 

i spredning i Norge (Fremstad & Elven 1997), og med 

de gjeldene klimascenariene er det sannsynlig at flere 

av disse ikke bare vil ekspandere nordover og innover i 

landet, men også bli stadig vanligere der de allerede har 

etablert seg. Ikke all ekspansjon kan tilskrives klimaendringer; 

også arealbruk (både gjengroing og økte arealer 

preget av inngrep) vil fremme spredning av fremmede 

arter. 

En allerede viktig artsgruppe som vil gjøre stadig 

mer av seg, er forvillede og utkastede hageplanter og 

trær forvillet fra beplantninger (Fremstad 1999). Av de 

mange artene som dyrkes i norske hager og grøntanlegg 

eller av skogbruket, er mange så godt tilpasset norske 

forhold at de er funnet forvillet allerede. Noen har vært 

dyrket i lang tid og har hatt god anledning til å spre seg. 

Andre er relative nykommere, men er i utgangspunktet 

godt tilpasset norske forhold. De stammer fra områder 

i Asia og Nord-Amerika (noen fra Sør-Amerika) der 

miljøet er forholdsvis likt vårt eget mht. klima og 

jordbunnsforhold. De trenger liten eller ingen tid til 

tilpasning. Stadig nye prydplanter blir importert, og vi 

må forvente at enkelte av disse vil få sin plass i floraen 

av fremmede arter. 

Is it possible to prevent more alien 

species entering? 

It is very difficult to find out which vectors spread undesirable 

alien species. The dispersal takes place every day 

throughout the year, in water, on land and in the air. It 

is assumed that tens of thousands of species are moving 

in this way at any one time (Carlton & Ruiz 2004). In 

reality, all kinds of goods, means of transport and activities 

help to spread alien species. It is therefore virtually 

impossible to prevent new alien species from entering, 

or to stop the further introduction of alien species that 

have already been recorded in Norway. However, it is 

possible to implement measures and take precautions to 

prevent still more alien species from establishing themselves 

in this country. For instance, the Norwegian Food 

Safety Authority is drawing up plans in 2007 to combat 

the pinewood nematode (Bursaphelenchus xylophilus) 

(Box 12) and fireblight (Erwinia amylovora) (Box11). 

It is particularly important to prevent new species 

from entering the marine environment because there are 

few means of limiting the distribution of alien marine 

species, combating and eradicating them. 

Deliberate and intentional introductions basically 

take place for economic or political reasons (commercial, 

private or military). The products or goods that 

may help to spread species are both living (biotic) and 

dead material (abiotic). This means that all kinds of 

foodstuffs (fresh, frozen or dried) and plant products 

like ornamental plants, cut flowers, fruit and vegetables 

are potential vectors. All types of wood products 

will naturally be possible vectors, as well as many other 

kinds of goods, from ordinary household articles to 

clothes, furniture, cars and boats. In a modern society, 

the selection of goods is so large that it is difficult 

to envisage the diversity of objects that in reality can 

function as a vector for alien species. In addition to the 

actual goods, packing materials and means of storage 

offer great possibilities for transporting alien species, i.e. 

everything from containers to wooden pallets, sawdust, 

cardboard boxes and newspaper. The huge amount of 

travelling undertaken by people today also means that 

alien species accompany them on removal loads and in 

luggage. Associated life forms like endo- and ectoparasites, 

bacteria, viruses, fungi and protista also have 

abundant possibilities for crossing national borders in 

association with people, animals, plants, foodstuffs and 

other things (Carlton & Ruiz 2004). 

If it is desired to enhance the efficiency of measures, 

it is vital to be especially on guard against the 

species that have proved to be invasive elsewhere so 

that resources can be made available to prevent known 

problem species from entering the country or start 

48



combating them as soon as possible after their arrival 

(see Box 12 on the pinewood nematode). This calls for 

international cooperation and good monitoring systems 

and routines which can reveal newcomers as early as 

possible. 

Climate change and alien species 

One of the most important factors offering alien species 

the possibility to become established in Norway is the 

climate. Species that are not adapted to boreal (northerly) 

or arctic/alpine conditions will naturally not be able 

to survive several months of snow and cold. The global 

changes in climate, which, here, are expected to result in 

more precipitation, longer growing seasons and shorter, 

milder winters, may have substantial consequences for 

the opportunities for alien species to establish themselves, 

particularly those that come from southerly 

latitudes. It is expected that species which are nowadays 

prevented from becoming established due to a relatively 

severe climate will have more opportunity to do so, and 

some of these may become invasive (Stachowicz et al. 

2002). Some scenarios seem to be quite obvious, for 

instance that some of the alien species that are only able 

to survive indoors now will be able to establish themselves 

outside. Alien insect species that exploit the stable 

microclimate in compost heaps to survive the winter in 

Norway will be able to become established elsewhere 

outdoors (Ødegaard 1999, Ødegaard & Tømmerås 

2000). Plants that have so far only survived or thrived 

in southern parts of the country will be able to expand 

northwards and upwards, provided there are suitable 

habitats where they can establish themselves. Many species 

of plants are already spreading in Norway (Fremstad 

& Elven 1997) and the current climate scenarios make 

it likely that several of these will not only expand northwards 

and further inland, but also become increasingly 

common where they have already become established. 

Not all expansion can be ascribed to climate change; 

changes in land use (both areas becoming overgrown 

and more areas being disturbed) will promote the dispersal 

of alien species. 

An already important group of species that will 

become even more prominent is garden plants that have 

run wild or been thrown out, and trees that have run 

wild from plantations (Fremstad 1999). Many of the 

numerous species that are grown in Norwegian gardens 

and green spaces, or in forestry, are so well adapted 

to Norwegian conditions that they have already been 

found in the wild. Some have been grown for a long 

time and have had good opportunities to spread. Oth- 

49



ers are comparative newcomers, but are basically well 

adapted to Norwegian conditions. They derive from 

parts of Asia and North America (some from South 

America) where the environment is comparatively 

similar to that in Norway as regards climate and soil 

conditions. They require little or no time for adaptation. 

New ornamental plants are continually being imported 

and it must be expected that some of these will join the 

flora of alien species. 

50

Risikovurdering 

Risk Analysis 

Risikovurderingen av fremmede arter i Norge 

er en vurdering av om artene kan ha negative 

effekter på naturlige økosystemer, stedegne 

arter, genotyper eller kan være vektor for arter 

(parasitter og sykdommer) som kan være 

skadelig for naturlig biologisk mangfold. Dette 

er en økologisk risikovurdering der eventuelle 

økonomiske eller helsemessige effekter ikke er 

inkludert. 

Artsdatabanken har i samarbeid med 

ekspertgruppen utviklet en database, Fremmed- 

ArtsBasen, som et verktøy for å gjennomføre 

risikovurderinger for fremmede arter i Norge. 

Utgangspunktet for risikovurderingen er at 

enhver fremmed art er en potensiell trussel mot 

vårt stedegne biologiske mangfold om ikke det 

motsatte er sannsynliggjort (motsatt bevisføring). 

I denne første versjonen av risikovurderinger 

av fremmede arter i Norge er artene delt 

inn i tre kategorier: 

• Lav risiko – Arter som med stor sannsynlighet 

har ingen eller ingen vesentlig negativ 

effekt på stedegent biologisk mangfold. 

• Ukjent risiko – Arter der kunnskapen ikke 

er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative 

effekter på stedegent biologisk mangfold. 

• Høy risiko – Arter som har negative effekter 

på stedegent biologisk mangfold. 

Risikovurderingen består av to faser. 

The risk analysis of alien species in Norway 

is an evaluation of whether the species may 

have negative impacts on natural ecosystems, 

habitats, species, genotypes or may be a vector 

for species (parasites and diseases) that may 

have negative impacts on indigenous biological 

diversity. In other words, it is a purely ecological 

risk analysis that does not include possible 

effects on the economy or health. 

In cooperation with the team of experts, the 

Norwegian Biodiversity Information Centre 

has developed an Alien Species Database, which 

includes an instrument to perform risk analyses 

of alien species in Norway. The premise for the 

risk analysis is that every alien species poses a 

potential threat to our indigenous biological 

diversity until the opposite is established as 

likely (in the absence of contrary evidence). 

In this first version of risk analyses of alien 

species in Norway, the species are divided into 

three categories: 

• Low risk – species which most probably 

have no, or no significant, negative impacts 

on indigenous biological diversity 

• Unknown risk – species about which too 

little is known to assess whether they have 

negative impacts on indigenous biological 

diversity 

• High risk – species that have negative 

impacts on indigenous biological diversity 

The risk analysis consists of two phases. Phase 

Japansk drivtang Sargassum muticum 

Foto Photo: Jan Rueness 51

Risikovurdering Risk Analysis 


Fase 1 er en forenklet risikovurdering der arter som 

er dokumentert problemfrie kategoriseres til å ha lav 

risiko (se neste avsnitt). For de fleste artene finnes det 

ikke en dokumentasjon på at de er problemfrie, og 

artene må da risikovurderes gjennom fase 2. I tillegg 

til selve risikovurderingen inneholder FremmedArts- 

Basen verktøy for å gi annen informasjon om arten, 

som habitat og substratkrav, vektor, opprinnelsesland, 

når arten kom til Norge, bestandsstørrelse, utbredelse i 

Norge osv. Det er lagt vekt på å utvikle gode muligheter 

for å registrere alle typer relevant informasjon om arten 

i databasen. Samtidig er databasen forsøkt standardisert 

slik at det skal være enkelt å hente ut informasjon (f.eks. 

statistikk). I tillegg til de standardiserte avkrysnings- 

1 is a simplified risk analysis where species that have 

been documented as being problem-free are categorised 

as having low risk (see the next section). For most of 

the species, there is no documentation that they are 

problem-free and a risk analysis must then be performed 

in Phase 2. In addition to the actual risk analysis, the 

Alien Species Database has a means of providing more 

information on the species, such as its habitat and 

substrate requirements, vector, country of origin, when 

it came to Norway, its population size and its distribution 

in Norway. Emphasis has been placed on providing 

good opportunities for recording all kinds of relevant 

information about the species in the database. At the 

same time, an attempt has been made to standardise the 

Boks Box 13. Kriterier for risikovurdering Criteria for risk analysis 

R Artens antatte skadepotensiale Assumed potential of the species to inflict damage 

(a) Kan arten påvirke naturlige habitater eller økosystemer negativt? 

Can the species negatively affect natural habitats or ecosystems? 

i Negativ effekt på økosystem Negative impact on ecosystems 

ii Negativ effekt på naturtype Negative impact on environments 

iii Negativ effekt på habitat Negative impact on habitats 

iv Negativ effekt på artsmangfoldet Negative impact on species diversity 

v Antatt ingen vesentlig negativ effekt Assumed no significant negative impact 

vi Vet ikke Don’t know 

(b) Kan arten påvirke stedegne arter negativt? 

Can the species negatively affect indigenous species? 

i Negativ effekt på rødlisteart Negative impact on Red List species 

ii Negativ effekt på stedegne arter som ikke er rødlistearter 

Negative impact on indigenous species that are not Red List species 

iii Antatt ingen vesentlig negativ effekt Assumed no significant negative impact 

iv Vet ikke Don’t know 

(c) Kan arten påvirke det genetiske mangfoldet negativt? 

Can the species negatively affect the genetic diversity? 

i Genetisk informasjon kan overføres til naturlige bestander 

Genetic information can be transferred to natural populations 

ii Negativ effekt på lokalt tilpassede genotyper Negative impact on locally adapted genotypes 

iii Antatt ingen vesentlig negativ effekt Assumed no significant negative impact 

iv Vet ikke Don’t know 

(d) Er arten vektor for andre arter (parasitter og sykdommer) som kan være skadelig for 

naturlig biologisk mangfold? Is the species a vector for other species (parasites and 

diseases) which may be harmful for natural biological diversity? 

i Ja Yes 

ii Nei No 

iii Vet ikke Don’t know 

52



feltene i databasen er det felter der det kan skrives mer 

utfyllende informasjon til hver art. På Artsdatabankens 

nettsted (www. Artsdatabanken.no) er det laget et 

søkeverktøy hvor mye av informasjonen om artene som 

ligger lagret i FremmedArtsBasen er tilgjengelig. 

database so that it will be easy to retrieve information 

(e.g. statistics). In addition to the standardised check 

boxes in the database, there are boxes in which more 

detailed information can be written about each species. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre web 

site (www.Artsdatabanken.no) has a search tool where 

much of the information about the species stored in the 

Alien Species Database is available. 

Fase 1 Dokumenterte problemfrie arter 

kategoriseres til å ha lav risiko 

Kriterier som må tilfredsstilles for at en art skal kunne 

kategoriseres til å ha lav risiko i fase 1 er følgende: 

H1 Arten har ikke potensial for formering i Norge 

eller 

H2 Arten er utdødd i Norge, og det er svært liten sannsynlighet 

for reetablering 

eller 

H3 det er dokumentert at arten ikke har noen vesentlig 

effekt på stedegent biologisk mangfold. Dette vil si 

at det er undersøkt om arten har negative effekter på 

stedegent biologisk mangfold, men det er ikke avdekket 

slike effekter. Det er derfor fortsatt muligheter for at det 

Phase 1: Documented problem-free 

species are categorised as having low 

risk 

Criteria that must be satisfied if a species is to be able 

to be categorised as having low risk in Phase 1 are the 

following: 

H1 The species has no potential for reproduction or 

propagation in Norway 

or 

H2 The species is extinct in Norway and is extremely 

unlikely to become re-established 

Boks Box 14. Grov inndeling av vektor brukt i tabellen over risikovurderte 

fremmede arter i Norge 2007: 

Broad classification of vectors used in the table of risk-analysed alien species in 

Norway in 2007: 

Ti 

Tilsiktet utsetting Intentional release 

Utilsiktet introduksjon med Unintentional introduction with: 

Dy 

Ma 

Pl 

Te 

Tra 

Tre 

An 

dyr/dyrefôr animals/animal feed 

matvarer foodstuffs 

planter/plantedeler plants/plant parts 

tekstiler/lær/sko textiles/leather/shoes 

transportmiddel means of transport 

trevirke timber 

annet eller ukjent other or unknown 

For detaljert informasjon om vektor til hver enkelt art, viser vi til søkemulighet i FremmedArtsBasen på Artsdatabankens 

nettsted (www.Artsdatabanken.no). For detailed information on vectors for each species, please use the search 

option in the Alien Species Database on the Norwegian Biodiversity Information Centre web site 

(www.Artsdatabanken.no). 

53



kan være negative effekter som ikke er oppdaget, men 

sannsynligheten for dette er liten. 

Alle kriteriene H1, H2 og H3 må dokumenteres 

gjennom referanser og en dokumentasjonstekst som 

utdyper kriterievalget. Kriteriedokumentasjonen og referanser 

på dokumentert problemfrie arter er tilgjengelig 

på Artsdatabankens nettsted (www. Artsdatabanken.no) 

gjennom et tilrettelagt søk i FremmedArtsBasen. 

Ett unntak fra å bli kategorisert til å ha lav risiko 

etter kriteriene H1 og H3, er om arten finnes eller 

med stor sannsynlighet blir innført eller reetablert i 

Norge, og kan være vektor for andre arter (parasitter 

og sykdommer) som kan være skadelig for det stedegne 

biologiske mangfoldet. I slike tilfeller må arten gjennomgå 

risikovurdering i fase 2. Hvis ingen av kriteriene 

H1, H2 eller H3 gjelder for arten, må den også risikovurderes 

i fase 2. 

Fase 2 Risikovurdering 

Kriteriene for risikovurderingen er gitt i boks 13. 

Risikovurderingen innebærer at alle spørsmålene R 

(a) til (d) må besvares. Artene blir kategorisert ut fra 

følgende prinsipper: 

or 

H3 It has been documented that the species has no significant 

impact on indigenous biological diversity. That 

is, a study has been performed to find out whether the 

species has negative impacts on indigenous biological 

diversity, but no such impacts have been revealed. There 

is therefore still a possibility that negative impacts may 

exist that have not been discovered, but the probability 

is slight. 

All three criteria, H1, H2 and H3, must be documented 

through references and a documentation text 

that elaborates on the criterion chosen. The documentation 

of the criteria and references on species that have 

been documented to be problem-free are available on 

the Norwegian Biodiversity Information Centre web site 

(www.Artsdatabanken.no) by performing a customised 

search in the Alien Species Database. 

A species that is found in Norway, or will most 

probably be introduced to, or re-established in, Norway 

and may be a vector for other species (parasites and 

diseases) which may be detrimental to the indigenous 

biological diversity, cannot be categorised as having 

low risk in accordance with criteria H1 and H3. Such 

species must be risk analysed in Phase 2. A species that 

does not comply with any of the criteria, H1, H2 or 

H3, must also be risk analysed in Phase 2. 

Boks Box 15. Grov inndeling av spredningsvei brukt i tabellen over risikovurderte 

fremmede arter i Norge 2007: 

Broad classification of the dispersal routes used in the table of risk-analysed alien 

species in Norway in 2007: 

Ak 

By 

Fo 

Ha 

Pr 

Se 

Tu 

An 

fra akvakultur og fiskerier from aquaculture and fisheries 

fra bygg, anlegg, industri, forsvaret from building and construction sites, industry, military 

fra botaniske og zoologiske hager og forskningsvirksomhet 

from botanical and zoological gardens, and research work 

fra handel from trade 

fra primærnæringer på land inkludert hagebruk/gartneri 

from primary industries on land (including nurseries and market gardens) 

sekundær spredning fra naboland secondary dispersal from neighbouring countries 

fra turisme, jakt, fiske, private hager mm from tourism, hunting, fishing, private gardens, etc. 

annen eller ukjent spredningsvei other or unknown dispersal routes 

For detaljert informasjon om spredningsvei til hver enkelt art, viser vi til søkemulighet i FremmedArtsBasen på 

Artsdatabankens nettsted (www.Artsdatabanken.no). For detailed information on dispersal routes for each species, 

please use the search option in the Alien Species Database on the Norwegian Biodiversity Information Centre web site 

(www.Artsdatabanken.no). 

54



Høy risiko: Arter som har minimum en negativ effekt 

på stedegent biologisk mangfold eller kan være vektor 

for arter (parasitter og sykdommer) som kan ha negativ 

effekt på stedegent biologisk mangfold. Det vil si at en 

art er klassifisert til å ha høy risiko om en eller flere av 

kriteriene R (a) i, ii, iii, iv, (b) i, ii, (c) i, ii, (d) i i boks 

13 gjelder. 

Ukjent risiko: Arter som det er usikkerhet om har 

negative effekter eller kan være vektor for arter (parasitter 

og sykdommer) som kan ha negative effekter på 

stedegent biologisk mangfold. Det vil si at en art er klassifisert 

til å ha ukjent risiko om minst en av kriteriene 

R (a) vi, (b) iv, (c) iv og (d) iii i boks 14 gjelder, og 

ingen av kriteriene for høy risiko gjelder (se over). 

Lav risiko: Arter som antas ikke å ha vesentlig negative 

effekter på stedegent biologisk mangfold, og som ikke 

er vektor for andre arter (parasitter og sykdommer) som 

kan ha negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. 

Det vil si at en art er klassifisert til å ha lav risiko om 

alle kriteriene R (a) v, (b) iii, (c) iii og (d) ii i boks 13 

gjelder. 

Det er gitt en begrunnelse for vurderinger og kunnskap 

som ligger bak risikovurderingen. Der dette finnes, 

er dokumentasjon i form av referanser også lagt inn 

i FremmedArtsBasen. Kriteriedokumentasjonen og 

referanser for hver art som er risikovurdert er tilgjengelig 

på Artsdatabankens nettsted (www. Artsdatabanken.no) 

gjennom et tilrettelagt søk i FremmedArtsBasen. 

Kunnskapsbehov 

Det har ikke vært gjennomført systematiske undersøkelser 

og kartlegging av fremmede arter i Norge, og 

kunnskapen om disse er mangelfull for mange artsgrupper. 

Dette gjelder både hvilke arter som er fremmede, 

økologi og utbredelse til artene, hvordan og når de 

er kommet til Norge, og om de har negativ effekt på 

stedegent biologisk mangfold. På grunn av begrensede 

kunnskaper kan det tenkes at noen av artene som er 

risikovurderte, kan ha kommet til landet på en naturlig 

måte og derfor ikke er fremmede arter. Andre arter som 

vi på grunnlag av dagens kunnskap mener har spredt seg 

naturlig til norske områder og følgelig ikke står på listen 

over fremmede arter, kan med et bedre kunnskapsgrunnlag 

vise seg å være fremmede arter. Ny kunnskap 

kan gi bedre og mer nyanserte vurderinger om arters 

økologiske effekter. Denne første risikovurderingen av 

fremmede arter i Norge må sees på som en dynamisk 

liste som må oppdateres med ny kunnskap med jevne 

Phase 2: Risk analysis 

The criteria for the risk analysis are given in Box 13. The 

risk analysis requires an answer to all the questions R (a) 

to (d). The following principles are applied to categorise 

the species: 

High risk: Species which have at least one negative 

impact on indigenous biological diversity or may be a 

vector for species (parasites and diseases) that may have 

negative impacts on indigenous biological diversity. 

Thus, a species is classified as having high risk if one or 

more of the criteria R (a) i, ii, iii, iv, (b) i, ii, (c) i, ii and 

(d) i in Box 13 apply. 

Unknown risk: Species for which uncertainty exists as 

to whether they will have negative impacts or may be 

vectors for species (parasites and diseases) which may 

have negative impacts on indigenous biological diversity. 

Thus, a species is classified as having unknown risk if at 

least one of the criteria R (a) vi, (b) iv, (c) iv and (d) iii 

in Box 13 applies and none of the criteria for high risk 

apply (see above). 

Low risk: Species which it is assumed do not have 

significant negative impacts on indigenous biological 

diversity, and which are not vectors for other species 

(parasites and diseases) which may have negative 

impacts on indigenous biological diversity. Thus, a species 

is classified as having low risk if all the criteria R (a) 

v, (b) iii, (c) iii and (d) ii in Box 13 apply. 

A justification is given for evaluations and knowledge 

on which the risk analysis is based. The Alien Species 

Database also contains documentation in the form of 

references, where such exists. The criteria documentation 

and references for each species that has been risk 

analysed are available on the Norwegian Biodiversity 

Information Centre web site (www.Artsdatabanken.no) 

by performing a customised search in the Alien Species 

Database. 

The need for knowledge 

Since no systematic investigations and mapping of alien 

species in Norway have been carried out, knowledge 

of these is inadequate. This concerns which species are 

alien, their ecology and distribution, how and when 

they have come to Norway and whether they have negative 

impacts on indigenous biological diversity. Because 

of the limited information, it is conceivable that some 

55



mellomrom. 

For å få et så godt forvaltningsverktøy som mulig er 

det viktig å øke forskningsinnsatsen på fremmede arters 

forekomst og deres effekter på stedegent biologisk mangfold 

i Norge. Kunnskapsmangel om fremmede arter vil 

være en risiko for forvaltningen av biologisk mangfold. 

Presentasjon av risikovurderingene 

Resultatene fra risikovurderingene presenteres i forenklet 

form i denne boka. På Artsdatabankens nettsted 

(www.Artsdatabanken.no) er mer utfyllende informasjon 

om hver risikovurderte art tilgjengelig ved søk i 

FremmedArtsBasen. 

Tabellen over risikovurderte fremmede arter i Norge 

2007 inneholder i tillegg til vitenskapelig navn på 

artene: i) norsk navn for de artene der det finnes slike 

som er noenlunde entydige, ii) om arten er oppført på 

den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) 

sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden 

species that have been risk analysed may have reached 

Norway naturally and are therefore not alien species. 

Other species which, based on current knowledge, we 

believe have dispersed naturally to Norwegian areas and 

therefore do not figure on the list of alien species, may, 

with better knowledge, prove to be alien species. Better 

and more detailed evaluations of the ecological effects 

may be obtained with new knowledge. 

As regards alien species that are considered to have a 

low risk, more thorough investigations may show that 

the species have negative impacts on indigenous biological 

diversity. This initial risk analysis of alien species in 

Norway must therefore be looked upon as a dynamic 

list that must be regularly updated with new knowledge. 

To obtain a management tool that is as good as 

possible, it is important to increase the research effort 

on the occurrence of alien species and their impacts 

on indigenous biological diversity in Norway. Lack of 

knowledge on alien species will be a risk for the management 

of biological diversity. 

Boks 16. Grov inndeling av livsmiljøer brukt i tabellen over risikovurderte 

fremmede arter i Norge 2007. Inndelingen følger Ødegaard m.fl. (2005): 

Fe Åpent ferskvann – omfatter habitater som er permanent, eller i lengre perioder neddykket eller at selve 

vannmassene utgjør habitatet. Her inkluderes alt fra store innsjøer til små tjern samt alle typer rennende vann. 

Fj Fjell/tundra – omfatter fastmark over tregrensen dvs rabber, lesider, snøleier og tundra/polygonmark. 

Fjellmyrer er inkludert under V og fjellvann er inkludert under Fe. 

I Innendørs – omfatter alle typer menneskeskapte byggverk og naturlige huler. 

J Jordbrukslandskap – som i tillegg til det rene jordbrukslandskapet også omfatter kulturlandskap med trær, 

kulturbetinget eng over og under tregrensa, kystlynghei, skrotemark og sand- og grustak. Jordbruksdammer 

er inkludert under Fe. 

K Kyst/havstrand – inkluderer kystnære habitattyper i området fra nedre tidevannsgrense til springflo (litoral 

sonen) og saltpåvirkete områder overfor. Her inkluderes også sanddyner som ligger nær havet og klipper (eks. 

fuglefjell). Undervannsenger som er permanent eller nesten permanent neddykket er inkludert under M. 

M Marint miljø – omfatter sublitorale habitater, dyphavshabitater og pelagisk miljø. Her inkluderes også isassosierte 

habitattyper og brakkvann. 

P Parasitt/sykdommer – omfatter vertsarter for parasitter og sykdommer. 

R Rasmark/berg/bekkekløft – omfatter tørr og åpen mark som ikke eller i liten grad er kulturpåvirket, ustabile 

løsmasser uten sluttet vegetasjon, stabile habitattyper over og under tregrensen med lite utviklet vegetasjonsdekke 

og bekkekløfter. Saltpåvirket strandberg er inkludert under kyst/havstrand. 

S Skog – omfatter habitattyper der trær dominerer; dvs alle typer skog inkludert hogstflater, nyplantinger, fjellbjørkeskog 

og tresatt impediment. Hagemarkskog, kantkratt, enkelttrær, parker og alléer er inkludert under J, 

elveørkratt er inkludert under V og lesider med busker og trær i fjellet er plassert under Fj. 

V Våtmarker/vannkant/myr – omfatter myr, kilde og kildebekk og habitater som delvis eller periodevis er satt 

under vann som sumper, sivbelter, vannkanter ved rennende vann og ferskvannsstrender. 

For detaljert informasjon om livsmiljøtilknytning til hver enkelt art, viser vi til søkemulighet i FremmedArts- 

Basen på Artsdatabankens nettsted (www.Artsdatabanken.no). 

56



(Global Invasive Species Database, http://www.issg. 

org/database), iii) kriterier for kategoristatus 2007, iv) 

en grov klassifisering av vektor (se boks 14), v) en grov 

klassifisering av spredningsvei (se boks 15) og vi) en 

grov klassifisering av livsmiljø som arten forekommer i 

Norge (se boks 16). 

Presentation of the risk analyses 

The results of the risk analyses are presented in a simplified 

form in this book. More detailed information on 

each risk-analysed species is available by performing a 

search in the Alien Species Database on the Norwegian 

Biodiversity Information Centre web site (www.Artsdatabanken.no). 

In addition to the scientific name of the species, the 

table of the risk-analysed alien species in Norway in 

2007 contains: i) the Norwegian names of those species 

for which a reasonably unambiguous name exists, ii) 

whether the species is listed on the World Conservation 

Union (IUCN) list of the 100 worst invasive species in the 

world (Global Invasive Species Database, http://www.issg. 

org/database), iii) criteria for the category status in 2007, 

Box 16. Broad classification of type of environment used in the table of riskanalysed 

alien species in Norway in 2007. The classification follows Ødegaard et 

al. (2005): 

Fe Open fresh water – comprises habitats that are permanently, or for long periods, submerged, or where the actual water 

bodies form the habitat. It includes everything from large lakes to small tarns, as well as all types of running water. 

Fj Alpine and tundra – comprises mineral soil above the treeline, i.e. alpine ridges, early snow patch vegetation, late 

snow patch vegetation, tundra and patterned ground. Alpine mires are included in V and tarns are included in Fe. 

I Indoors – comprises all types of man-made constructions and natural caves. 

J Agricultural landscape – in addition to the pure agricultural landscape, this comprises cultural landscape with trees, 

anthropogenous grassland above and below the treeline, coastal heath, wasteland and sand and gravel pits. Farm 

ponds are included in Fe. 

K Coast and seashore – includes coastal habitats from the lower tidal limit to the salt-influenced area above the 

spring-tide level, inclusive. It also includes sand dunes close to the sea and sea cliffs (e.g. bird cliffs). Sublittoral 

vegetation that is permanently or almost permanently submerged is included in M. 

M Marine environment – comprises the littoral zone, sublittoral habitats, deep-sea habitats and pelagic environments. 

Ice-associated types of habitat and brackish water are also included. 

P Parasites and diseases – comprises host species for parasites and diseases. 

R Scree and rock vegetation, and gullies with streams – comprises dry, open grassland which is not, or is only slightly, 

anthropogenously disturbed, unstable unconsolidated deposits lacking closed vegetation, stable types of habitat above 

and below the treeline with a poorly developed vegetation cover and gullies with streams. Salt-influenced rocky 

shores are included in Coast and seashore. 

S Forest and woodland – comprises types of habitat where trees predominate, i.e. all types of woodland and forest, 

including clear-felled areas, afforested areas, upland birch woodland and wasteland with trees. Pastures with scattered 

trees, woodland border scrub, isolated trees, parks and avenues are included in J, alluvial scrub and woodland 

is included in V and early snow patch vegetation with shrubs and trees in the mountains is placed in Fj. 

V Wetland, freshwater shore vegetation and mire – comprises mire, spring and flush vegetation and habitats which 

partly or periodically are inundated, such as swamps, rush belts, freshwater shores alongside running water and 

freshwater shore vegetation. 

For detailed information on the habitat attachment of each species, please use the search option in the Alien Species 

Database on the Norwegian Biodiversity Information Centre web site (www.Artsdatabanken.no). 

57



iv) a broad classification of vectors (see Box 14), v) a broad 

classification of the dispersal routes (see Box 15), and vi) 

a broad classification of the habitat in which the species 

occurs in Norway (see Box 16). 

58

Arbeidet i ekspertgruppen 

The work by the team of 

experts 

Artsdatabankens arbeid med fremmede arter 

har i sin første fase vært organisert i et prosjekt 

som startet høsten 2005 og ble avsluttet 31. 

mai 2007 med lansering av Norsk svarteliste 

2007. Prosjektet har vært gjennomført av en 

ekspertgruppe bestående av personer fra seks 

forskningsinstitusjoner på oppdrag fra og under 

ledelse av Artsdatabanken: Bioforsk, Folkehelseinstituttet, 

Havforskningsinstituttet, Norsk 

institutt for naturforskning, Norsk institutt 

for skog og landskap og Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet - Vitenskapsmuseet. 

Medlemmene i ekspertgruppen har ved behov 

trukket inn andre personer med relevant faglig 

kompetanse i arbeidet (tabell 1). Det har vært 

avholdt fem møter i ekspertgruppen. 

Ekspertgruppens mandat har vært å få frem 

en samlet oversikt over antall fremmede arter i 

Norge og gjøre økologiske risikovurderinger for et 

utvalg av disse. Med utgangspunkt i definisjonen 

av fremmede arter som har vært lagt til grunn for 

arbeidet (se Innledning for mer detaljer), har hver 

av forskningsinstitusjonene utarbeidet oppdaterte 

lister over fremmede arter for ulike artsgrupper. 

Sammenstillingen av den totale oversikten over 

fremmede arter påvist i Norge er bygd på disse 

artslistene. En slik oversikt er ikke statisk, men 

må oppdateres med nye funn etter hvert som 

ny kunnskap kommer til. Nedenfor følger en 

nærmere utdyping av hvilket kunnskapsgrunnlag 

som utgjør basis for det utvalg av fremmede arter 

de seks forskningsinstitusjonene har lagt til grunn 

In its initial phase, the work performed on 

alien species by the Norwegian Biodiversity 

Information Centre was organised as a project 

which started in autumn 2005 and concluded 

on 31 May 2007 with the presentation of the 

2007 Norwegian Black List. The project was 

undertaken by a team of experts composed of 

scientists from six research institutions engaged 

and coordinated by the Norwegian Biodiversity 

Information Centre: the Norwegian Institute 

for Agricultural and Environmental Research, 

the Norwegian Institute of Public Health, the 

Norwegian Institute of Marine Research, the 

Norwegian Institute for Nature Research, the 

Norwegian Institute for Forest and Landscape 

and the Museum of Natural History and 

Archaeology at the Norwegian University of 

Science and Technology (NTNU). As required, 

the team has called upon the assistance of other 

scientists with appropriate expertise (Table 1). 

The team has held five meetings. 

The team of experts has had the mandate 

to acquire an overview of the number of alien 

species in Norway and undertake ecological 

risk analyses of a selection of them. Using the 

definition of alien species which has formed 

the basis for the work (see the Introduction for 

more details), each research institutions has 

prepared updated lists of alien species for various 

groups of species. The compilation of the 

overview of alien species recorded in Norway is 

based on these lists of species. Such an overview 

Canadarøye Salvelinus namaycush 

Foto Photo: John G. Backer 

59

Arbeidet i ekspertgruppene The work by the team of experts 


Tabell Table1 Fageksperter som har deltatt i risikovurderingen. Ekspertgruppens medlemmer er vist med uthevet skrift. Experts who have 

taken part in the risk analysis. The members of the team of experts are shown in bold print. 

Bioforsk Plantehelse 

Norwegian Institute for Agricultural and Environmental 

Research, Plant Health and Plant Protection Høgskoleveien 7 NO-1432 Ås 

Trond Hofsvang 

Leif Sundheim 

Folkehelseinstituttet 

Norwegian Institute of Public Health Pb. 4404 NO-0403 Oslo 

Reidar Mehl 

Havforskningsinstituttet 

Norwegian Institute of Marine Research Flødevigen NO-4817 His 

Anders Jelmert 

Tone Falkenberg 

Vivian Husa 

Henning Steen 

Jan Sundet 

I tillegg har følgende eksperter bidratt The following experts have also contributed: 

Per Bie Wikander (Molltax) og Karl Tangen SINTEF Fiskeri og havbruk SINTEF Fisheries and Aquaculture 

Norsk institutt for naturforskning 

Norwegian Institute for Nature Research Tungasletta 2 NO-7485 Trondheim 

Kjetil Bevanger 

Odd Terje Sandlund 

Trygve Hesthagen 

Stein I. Johnsen 

Jon Museth 

I tillegg har følgende eksperter bidratt The following experts have also contributed: 

Dag Dolmen (NTNU Vitenskapsmuseet Museum of Natural History and Archaeology NTNU), Hans 

Mack Berger (Berger Felt-bio) og Anton Rikstad (Fylkesmannen i Nord-Trøndelag County Governor’s 

Office in Nord-Trøndelag) 

Norsk institutt for skog og landskap 

Norwegian Institute for Forest and Landscape Pb. 115 NO-1431 Ås 

Karl H. Thunes 

Hans Blom 

Halvor Solheim 

NTNU Vitenskapsmuseet 

Museum of Natural History and Archaeology NTNU 

Eli Fremstad 

NO-7491 Trondheim 

for sitt arbeid. 

Bioforsk Plantehelse, Folkehelseinstituttet og 

Norsk institutt for skog og landskap 

Utvalget av bakterier, pseudosopp, sopp, rundormer, 

insekter og edderkoppdyr på den totale oversikten er 

basert på belegg ved naturhistoriske museer, Bioforsk 

Plantehelse, Folkehelseinstituttet, veterinærinstitusjonene, 

landets sykehus og mikrobiologiske laboratorier. 

Denne informasjonen er publisert i en rekke artikler og 

rapporter, og det er også brukt upublisert informasjon 

is not static, but must be brought up to date with new 

discoveries as new information becomes available. More 

details are given below regarding the basic knowledge 

that forms the background for the selection of alien species 

on which the work of the six research institutions 

has been based. 

60



Institute of Marine Research 

Comparatively little is known about alien species in the 

marine environment. Certainly, some species have been 

identified that have clearly been introduced, but for 

historical, management-related or biological reasons it 

has frequently been impossible to determine definitely 

whether they occur naturally or are alien. From a historical 

perspective, monitoring the large, economically 

important fish stocks has been a prime objective and 

acquiring information on these species has received priority. 

However, more than half of the principal groups 

of species (phyla) are found in the sea, and our knowlfra 

Bioforsk Plantehelse og Folkehelseinstituttet. En 

del av artene er skadedyr på planter i jord- og hagebruk 

og får spesielt stor oppmerksomhet fordi de er 

karanteneskadegjørere som hører inn under Matloven 

med tilhørende ”Forskrift om planter og tiltak mot 

planteskadegjørere”. Utvalget av insekter er hovedsakelig 

basert på vitenskapelig litteratur som dokumenterer at 

artenes opprinnelse er utenfor Norge, og hvor man samtidig 

har kunnskap om at de har blitt introdusert på en 

eller annen måte over tid. Det er også benyttet materiale 

fra tilgjengelige databaser, som f. eks. DAISIE (Delivering 

Alien Invasive Species Inventories for Europe, 

http://www.daisie.se/) og Fauna Europaea (http://www. 

faunaeur.org/about_fauna_intro.php). Alle artene er 

funnet i Norge, selv om man ikke alltid kan si at de er 

etablert med reproduserende individer/bestander. En 

art som er observert gjentatte ganger over flere år er 

ikke nødvendigvis etablert, men kan og være gjenstand 

for gjentatte introduksjoner uten at arten reproduserer 

her. Noen arter brukt i biologisk bekjempelse er også 

tatt med på grunn av at de har rømt fra veksthus og 

lignende. Noen arter som er skadegjørere på veksthusog 

prydplanter som innføres til Norge, men som ikke 

skal kunne overleve den norske vinteren, er også tatt 

med. 

Havforskningsinstituttet 

Kunnskapen om fremmede arter i det marine miljø er 

forholdsvis dårlig. Det er riktignok identifisert en del 

arter som åpenbart er introduserte, men det er et ikke 

ubetydelig antall arter hvor en ikke har kunnet fastslå 

hva som er en naturlig forekommende og hva som er en 

fremmed art. Dette har sin bakgrunn i både historiske, 

forvaltningsmessige og biologiske forhold. Historisk sett 

har overvåking av de store økonomisk viktige fiskebestandene 

vært et overordnet mål, og produksjon av ny 

kunnskap knyttet til disse artene har blitt prioritert. 

Mer enn halvparten av alle hovedgrupper av arter (fyla) 

finnes imidlertid i havet, og for mange av disse har vi 

mangelfull kunnskap. I tillegg til at vi har en rekke 

artsgrupper som er dårlig studert i marint miljø, har vi 

for tiden en betydelig flytting av grensene for nordlig 

utbredelse for sørlige arter og for grensene for sørlig 

utbredelse for nordlige arter. 

Akvakultur har vært en betydelig kilde til introduksjoner 

av fremmede arter. Dels har arter i kultur unnsluppet 

og etablert forvillede bestander, dels har de 

importerte artene (eller emballasje) utilsiktet vært bærere 

av andre arter. Etter at ICES (International Council for 

the Exploration of the Sea, http://www.ices.dk/indexfla. 

asp) etablerte karanteneregler i sin ”Code of Practice 

on the Introductions and Transfers of Marine Organisms”, 

har dette problemet avtatt. I dag er også skipsfart 

en betydelig kilde til introduksjoner av fremmede 

The Norwegian Institute for Agricultural and Environmental 

Research (Plant Health and Plant 

Protection), the National Institute of Public 

Health and the Norwegian Institute for Forestry 

and Landscape 

The selection of bacteria, pseudofungi, fungi, nematodes, 

insects and arachids in the overview is based 

on specimens available at natural history museums, 

the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental 

Research, the National Institute of Public 

Health, institutions concerned with veterinary science, 

Norwegian hospitals and microbiological laboratories. 

This information is published in a number of articles 

and reports, and unpublished information from the 

Norwegian Institute for Agricultural and Environmental 

Research and the National Institute of Public 

Health has also been used. Some of the species are pests 

affecting agricultural and horticultural plants, and earn 

particular attention because they are quarantine pests 

which come under the terms of the Food Act and the 

appurtenant ”Regulations regarding plants and measures 

against plant pests”. The selection of insects is mainly 

based on scientific literature documenting that the 

species originates outside Norway and they are also, at 

the same time, known to have been introduced in one 

way or another over time. Information from available 

databases, such as DAISIE (Delivering Alien Invasive 

Species Inventories for Europe, http://www.daisie.se/) 

and Fauna Europaea (http://www.faunaeur.org/about_ 

fauna_intro.php), has also been used. All the species are 

found in Norway, even though it is not always possible 

to show that they are established with reproducing individuals 

and/or populations. A species that has repeatedly 

been observed over a number of years is not necessarily 

established, but may be subject to repeated introductions 

without reproducing here. Some species used in 

biological pest control have also been included because 

they have escaped from greenhouses and the like. Certain 

species that are pests on imported greenhouse and 

ornamental plants, but should not be able to survive a 

Norwegian winter, are also included. 

61



Norwegian Institute for Nature Research 

Information on alien species in fresh water (streams, 

rivers, small and large lakes) in Norway mostly concerns 

fish, partly because we know a great deal about the fish 

fauna in Norwegian lakes and rivers. In addition, it has 

long been a practice to release fish to form occurrences 

and stocks that are attractive for angling and provide 

food. Many species of fish have thus been spread to new 

rivers and lakes so that their present distribution bears 

little resemblance to their original one. This includes 

the spreading of species (both fish and other organisms) 

which were thought to be favourable food for the fish 

that had been released to improve the fishing. Some 

alien species in fresh water tolerate brackish water, and 

in some cases also salt water, and shipping has spread 

them to the lower stretches of rivers in ballast water or 

other ways. They have therefore reached this country in 

the same way as many marine species. 

Only a few species of freshwater fish have been 

imported from other parts of the world (mainly North 

America) or Europe. In these cases, it will often be difficult 

to determine with certainty whether the species 

occurs naturally or is introduced, particularly if the 

possible introduction took place a long time ago (in 

the Middle Ages, for instance). Species found naturally 

in Norwegian rivers and lakes, but which people have 

spread to new localities, are nevertheless more problematical. 

This concerns most species of freshwater fish 

which people have considered useful (e.g. trout (Salmo 

trutta), char (Salvelinus alpinus), powan (Coregonus 

lavaretus) and grayling (Thymallus thymallus)). For the 

moment, we have concentrated on species that are conarter. 

Undersøkelser tyder på at om lag halvparten av 

artene kommer som påvekst på skip, og halvparten i 

ballastvann. En annen kilde til introduksjoner i marint 

miljø er handel med levende sjømat. Denne virksomheten 

er global og økende. 

Norsk institutt for naturforskning 

Kunnskapen om fremmede arter i ferskvann (bekker, 

elver, tjern, innsjøer) i Norge er i stor grad konsentrert 

til fisk. Delvis skyldes dette at vi har god kunnskap om 

fiskefaunaen i norske vann og vassdrag. I tillegg har 

det historisk sett vært en tradisjon for å sette ut fisk for 

å skape fiskeforekomster og -bestander som er attraktive 

for sports- og matfiske. Dette har ført til at mange 

fiskearter er spredt av mennesket til nye vassdrag på en 

slik måte at dagens utbredelse ligner lite på den opprinnelige. 

Inkludert i dette er spredning av arter som man 

har trodd vil være gunstig næring for de fiskeartene som 

har blitt satt ut for å bedre fisket. Noen av de fremmede 

artene i ferskvann tolererer brakkvann eller i noen 

tilfelle også saltvann, og er spredd til de nedre delene av 

elver med skipsfart i ballastvann eller på annet vis. De 

er altså brakt til landet på samme vis som mange marine 

arter. 

Utvalget av ferskvannsfisk er relativt enkelt når det 

gjelder arter som er importert fra andre verdensdeler 

(særlig Nord-Amerika) eller fastlands-Europa. For disse 

artene vil det ofte være vanskelig å si med sikkerhet om 

arten er opprinnelig eller innført dersom innførselen til 

Norge skjedde for lenge siden, f. eks i middelalderen. 

Det er likevel mer problematisk med arter som finnes 

naturlig i norske vassdrag, men som er spredd til nye 

lokaliteter ved menneskets hjelp. Dette gjelder de fleste 

ferskvanns-fiskeartene som av mennesket er betraktet 

som nyttige, f. eks ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus 

alpinus), sik (Coregonus lavaretus) og harr (Thymallus 

thymallus). Vi har i denne omgang konsentrert oss om 

de artene som anses å utgjøre et problem når de spres til 

nye lokaliteter, og der det ser ut til å foregå en spredning 

også i dag. I dag må også spredning av oppdrettslaks 

betraktes som et problem knyttet til temaet fremmede 

arter. 

Kunnskapen om hvilke fremmede fugler og pattedyr 

som er introdusert til og spredt i Norge er generelt 

god. I denne oversikten oppgis arter som er påvist en 

eller flere ganger i frihet og som antas å ha mulighet til 

å overleve og reprodusere i norsk natur. Det er i tillegg 

mange arter som er innført til Norge som produksjonsdyr, 

som kjæledyr, i zoologiske hager m.m. og som 

enten ikke er påvist utenfor fangenskap eller som antas 

ikke å kunne overleve og reprodusere i norsk natur. 

Noen eksempler på slike arter er flamingo (Phoenicopterus 

ruber) og lama (Lama glama). Disse er i denne 

omgang ikke tatt med på lista over fremmede arter 

edge of many of these is inadequate. In addition to 

many groups of organisms in the marine environment 

being poorly studied, there is currently a significant 

movement in the boundaries of the northerly distribution 

of southern species and the southerly distribution 

of northern species. 

Aquaculture has been a significant source of introductions 

of alien species, partly because farmed species 

have escaped and established populations in the wild, 

partly because the imported species (or packing materials) 

have unintentionally been bearers of other species. 

This problem has been reduced after ICES (the International 

Council for the Exploration of the Sea, http:// 

www.ices.dk/indexfla.asp) introduced quarantine regulations 

in its ”Code of Practice on the Introductions and 

Transfers of Marine Organisms”. Substantial numbers 

of alien species are nowadays introduced by shipping. 

Studies suggest that about half the species come as fouling 

on ships and half in ballast water. Another source of 

introductions in the marine environment is trade in live 

seafood, which is global and rising. 

62



i Norge. Noen opprinnelige fremmede arter er også 

utelatt da de har vært i Norge i flere hundre år og ikke 

kan sies å være en fremmed art lenger. Dette gjelder for 

eksempel brunrotte (Rattus norvegicus) og husmus (Mus 

musculus). 

Norges teknisk- naturvitenskapeligeuniversitet 

- Vitenskapsmuseet 

Listen over fremmede karplanter er basert på den siste 

utgaven av standardfloraen for Norge (Lid & Lid 2005). 

Floraen gir en oversikt over alle karplanter som gjennom 

alle tider er dokumentert i Norge: ville (naturlig 

forekommende) arter, arter som er innført med hensikt 

(introdusert) og som har forvillet seg, eller som på noe 

vis har ”fulgt med på lasset” ved ulike former for menneskers 

aktivitet. Listen omfatter bare fremmede arter 

som er funnet utenfor kultur. Når dyrkede arter som 

bygg, havre, tomat, mange hageplanter osv. er tatt med, 

skyldes det at de er blitt registrert utenfor dyrkningsstedene 

en eller flere ganger. Nær halvparten av artene i 

listen over fremmede karplanter (46 %) opptrer tilfeldig 

og kan knapt regnes som en regulær del av karplantefloraen. 

Noen av disse er med stor sannsynlighet forsvunnet 

allerede. For ca. 10 % av artene er status uviss, 

mens 44 % av de fremmede karplantene må regnes som 

bofaste, dvs. at de er vel etablert og har reproduserende 

bestander. Av disse er mange i spredning. 

Nasjonal oversikt over fremmede arter 

Oversikten over fremmede arter som ble ferdigstilt 

i april 2006 viste at det totalt var registrert 2318 

fremmede arter i Norge hvorav mer enn 70 prosent 

var karplanter (se Resultater for mer detaljer). En av 

årsakene til denne dominansen av karplanter på listen 

er at karplantene i Norge gjennom mer enn 150 år er 

blitt dokumentert med belegg i herbariene og gjennom 

arbeidet med ”Lids flora”. Utviklingen i karplantefloraen 

blir stadig fulgt opp av fagbotanikere og amatører. 

Den oversikten som presenteres her (vedlegg) er ikke 

fullstendig og dekker ikke alle artsgrupper. Den må sees 

på som starten på et omfattende og kontinuerlig arbeid 

der hovedmålet på lengre sikt er å tette de eksisterende 

hullene i kunnskapen om hva som finnes av fremmede 

arter i Norge. Den er særlig mangelfull for bakterier, 

pseudosopp, sopp og virvelløse dyr. I denne omgangen 

er for eksempel bare et begrenset utvalg av bakterier 

med. Kunnskapen om forekomst og utbredelse av 

virvelløse dyr er generelt dårligere enn for resten av den 

norske faunaen. Oppdatert oversikt over fremmede arter 

inneholder nå 2483 arter og er delt inn i følgende tre 

lister (se vedlegg): 

sidered to constitute a problem when they are spread to 

new localities and where spreading also seems to be taking 

place today. The current spreading of farmed salmon 

must also be looked upon as a problem in the context of 

alien species. 

Our knowledge of which alien birds and mammals 

have been introduced to, and spread in, Norway is on 

the whole good. This survey lists species that have been 

recorded one or more times in the wild and are assumed 

to have the potential to survive and reproduce there. 

Many species have also been introduced to Norway as 

production animals, pets, for zoological gardens and 

so on, and have not been found outside captivity or 

are assumed to be unable to survive and reproduce in 

the wild here. Examples of such species are flamingo 

(Phoenicopterus ruber) and llama (Lama glama). For 

the moment, these are not included on the list of alien 

species in Norway. Some originally alien species are also 

excluded because they have been in Norway for several 

centuries and can no longer be looked upon as alien 

species. This concerns the brown rat (Rattus norvegicus) 

and the house mouse (Mus musculus), for example. 

Museum of Natural History and Archaeology 

at the Norwegian University of Science and 

Technology 

The list of alien vascular plants is based on the latest edition 

of the standard flora for Norway (Lid & Lid 2005), 

which gives information on all the vascular plants that 

have ever been documented as occurring in Norway: 

wild (naturally occurring) species, species that have been 

intentionally introduced and have run wild, and those 

that have reached Norway accidentally through various 

kinds of human activity. The present list only includes 

alien species that have been found outside a cultivated 

setting. Such cultivated species as barley, oats, tomatoes 

and many garden plants have been included because 

they have been recorded beyond cultivated spaces one or 

more times. Nearly half (46 %) of the species on the list 

of alien vascular plants occur as casuals and can scarcely 

be reckoned as a regular element of the vascular plant 

flora. Some of these have probably disappeared already. 

The status of some 10 % of the species is unknown, 

while 44 % must now be considered resident, i.e. they 

are well established and have reproducing stands. Many 

of these are spreading. 

National survey of alien species 

The survey of alien species compiled in April 2006 

showed that 2318 had been recorded in Norway, more 

63



A) Fremmede arter i Norge (2466 arter) 

B) Stedegne arter spredt med menneskelig 

aktivitet i Norge (14 arter) 

C) Foredlete stedegne arter spredt i Norge (3 arter) 

Punkt B og C er ikke vurdert for karplanter. For andre 

grupper gir liste B og C ikke en fullstendig oversikt over 

stedegne og foredlete stedegne arter spredt i Norge, 

men er inkludert i arbeidet for å synliggjøre problemstillingene 

rundt begrepet fremmede arter. Det må 

settes i gang egne prosjekter for å gjøre disse listene mer 

komplette og utfyllende. Det vil også være nyttig å få en 

samlet oversikt over hvilke fremmede arter som er under 

spredning i våre naboland (”dørstokkarter”) og som 

med stor sannsynlighet vil kunne etablere seg i Norge. 

Risikovurderte fremmede arter 

For et utvalg av artene på oversikten er det gjennomført 

en vurdering av økologisk risiko, dvs. en vurdering av 

om den enkelte av de utvalgte fremmede artene kan 

ha en negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. 

Begrepet stedegent biologisk mangfold inkluderer her 

alle nivå; stedegne genotyper, arter, habitater og økosystem. 

Totalt er det gjennomført en risikovurdering av 

217 fremmede arter. I underkant av 10 % av artene på 

den totale oversikten er vurdert (tabell 2). Medlemmene 

i ekspertgruppen har selv foretatt utvalget av artene som 

skulle risikovurderes og mange av de utvalgte artene 

er kjent for å ha negative effekter. For halvparten av artsgruppene 

er tilnærmet alle (80-100%) kjente fremmede 

arter i Norge vurdert. Risikovurderingene er gjennomført 

ved hjelp av et felles kriteriesett for plassering av 

arter i risikokategorier. Ekspertene benyttet databasen 

FremmedArtsBasen, som er utviklet på grunnlag av 

dette kriteriesettet. 

than 70 % of which were vascular plants (see Results 

for more details). One reason for this predominance of 

vascular plants on the list is that vascular plants have 

been documented in Norway for more than 150 years, 

based on specimens in herbaria and through the work 

done on ”Lid’s flora”. The trend in the vascular plant 

flora is constantly followed by professional and amateur 

botanists. 

The survey presented here (Appendix) is incomplete 

and does not cover every group of species. It must be 

looked upon as the start of a major, continuous task 

whose principal long-term objective is to close the existing 

gaps in knowledge regarding which alien species are 

found in Norway. Our knowledge is particularly poor 

as regards bacteria, pseudofungi, fungi and invertebrate 

animals. Only a small selection of bacteria, for example, 

has been included at this stage. Knowledge of the occurrence 

and distribution of invertebrate animals is on the 

whole poorer than for the rest of the Norwegian fauna. 

An updated survey of alien speciesis now includes 2483 

species and is divided into the following three lists (see 

the Appendices): 

A) Alien species in Norway (2466 species) 

B) Indigenous species spread by human activity in 

Norway (14 species) 

C) Improved indigenous species spread in Norway 

(3 species) 

B and C have not been evaluated for vascular plants, 

and for other groups, too, they fail to give complete 

coverage of such species that have spread in Norway. 

However, they are included to give some notion of the 

problems surrounding the concept of alien species. Separate 

projects must be started to make these lists more 

complete. It will also be useful to have a full survey of 

which alien species are spreading in our neighbouring 

countries (”door-knockers”) and will most likely be able 

to establish themselves in Norway. 

Risk-analysed alien species 

An ecological risk analysis, i.e. an evaluation of whether 

the species concerned may have a negative impact on 

indigenous biological diversity, has been carried out 

for a selection of species in the survey. The concept of 

indigenous biological diversity here includes every level: 

indigenous genotypes, species, habitats and ecosystems. 

A risk analysis has been performed for 217 alien species, 

which is just fewer than 10 % of the species in the total 

list (Table 2). Members of the team of experts have chosen 

the species that were to be risk analysed and many 

of these are known to have negative impacts. For half of 

64



Tabell Table 2 Oversikt over antall fremmede arter som er vurdert i ulike artsgrupper og hvilken faginstitusjon som har gjennomført risikovurderingen. 

NISL (Norsk institutt for skog og landskap), BF (Bioforsk Plantehelse), NINA (Norsk institutt for naturforskning), FH (Folkehelseinstituttet), 

HI (Havforskningsinstituttet), VM (NTNU Vitenskapsmuseet). Survey of the number of alien species evaluated in the various 

groups of species and which institution has undertaken the risk analysis. NISL (Norwegian Institute for Forest and Landscape), BF (Norwegian 

Institute for Agricultural and Environmental Research, Plant Health and Plant Protection), NINA (Norwegian Institute for Nature Research), FH 

(Norwegian Institute of Public Health), HI (Norwegian Institute of Marine Research), VM (Museum of Natural History and Archaeology, NTNU). 

Artsgruppe Species group NISL BF NINA FH HI VM 

Bakterier (Bacteria) 2 1 3 

Makroalger (Macroalgae) 9 9 

Mikroalger (Microalgae) 11 11 

Pseudosopp (“Pseudofungi”) 7 1 8 

Sopp (Fungi) 7 17 24 

Moser (Bryophyta, Hepatophyta) 1 1 2 

Karplanter (Vascular plants) 25 25 

Nesledyr (Cnidaria) 2 2 

Ribbemaneter (Ctenophora) 1 1 

Flatormer (Platyhelminthes) 1 2 3 

Rundormer (Nematoda) 2 1 3 

Leddormer (Annelida) 1 1 

Krepsdyr (Crustacea) 4 5 9 

Mangeføttinger (Myriapoda) 0 

Edderkoppdyr (Arachnidae) 4 1 5 

Insekter (Insecta) 24 14 16 54 

Snegler (Gastropoda) 1 6 2 9 

Muslinger (Bivalvia) 5 5 

Sekkdyr (Ascidiacea) 1 1 

Fisk (“Pisces”) 21 21 

Fugl (Aves) 7 7 

Pattedyr (Mammalia) 14 14 

Antall arter 

Number of species 

Totalt antall arter 

Total number of species 32 47 56 17 40 25 217 

the groups of species, almost all (80-100%) the known 

alien species in Norway have been assessed. The risk 

analyses have been carried out with the help of a common 

set of criteria for placing species in categories of 

risk. The experts have used the Alien Species Database, 

developed on the basis of this set of criteria. 

65



66

Resultater 

Results 

Arter i de ulike kategoriene 

Totalt er det gjennomført en vurdering av økologisk 

risiko for 217 arter. Dette er i underkant 

av 10 % av artene på oversikten over fremmede 

arter som er påvist i Norge (tabell 3). 

Med de ressurser vi har hatt tilgjengelig ble 

det i hovedsak valgt å gjøre vurderinger av arter 

som i utgangspunktet ble antatt å ha en negativ 

effekt på stedegent biologisk mangfold. I tillegg 

er flere arter som lever innendørs inkludert i 

vurderingen. For halvparten av artsgruppene er 

det gjennomført vurderinger for de fleste av de 

kjente fremmede artene i Norge. Dette gjelder 

artsgruppene mikroalger, makroalger, moser, 

nesledyr, ribbemaneter, leddormer, krepsdyr, 

snegler, muslinger, sekkedyr, fugl og pattedyr 

(tabell 3). 

Når det gjelder marine arter generelt, er mer 

enn 95 % av alle kjente fremmede arter i Norge 

vurdert. Andelen vurderte arter er også høy 

innenfor gruppen ferskvannsfisk (nærmere 80 

%). Til sammenligning er det kun gjennomført 

vurderinger for mindre enn 2 % av karplantene. 

Selv om ca. 70 % av artene på oversikten 

over fremmede arter er karplanter, utgjør denne 

gruppen bare ca. 10 % av det utvalget som er 

vurdert. 

Om lag 2/3 av de vurderte artene er terrestriske 

og 1/3 er akvatiske (marine og limniske). 

Insekter utgjør en fjerdedel av de artene som 

er vurdert. En tredjedel av disse er arter som 

Pærebrann Erwinia amylovora 

Foto Photo: Erling Fløistad 

Species in the various categories 

An ecological risk analysis has been carried out 

for 217 alien species, just fewer than 10 % of 

those on the list of alien species recorded in 

Norway (Table 3). 

With the resources available, it was decided 

to mainly assess species which, from the outset, 

were assumed to have a negative impact on 

indigenous biological diversity. Several species 

that live indoors were also included. In half 

of the species groups, microalgae, macroalgae, 

mosses, cnidarians, comb jellies, annelids, crustaceans, 

gastropods, bivalves, sea squirts, birds 

and mammals, most of the known alien species 

in Norway were assessed (Table 3). 

With regard to marine species in general, 

more than 95 % of all the known alien species 

in Norway were assessed. The proportion is also 

high among freshwater fish (nearly 80 %). On 

the other hand, less than 2 % of the vascular 

plants have been analysed. Even though about 

70 % of the species on the list of alien species 

are vascular plants, this group comprises only 

about 10 % of the selection that has been analysed. 

Approximately 2/3 of the analysed species 

are terrestrial and 1/3 aquatic (marine and limnic). 

Insects make up 1/4 of the analysed species, 

and 1/3 of these are mainly found indoors. 

Nearly 40 % of the species in the High risk 

category are vascular plants, freshwater fish or 

67

Resultater Results 


Tabell 3 Table 3 Fordelingen av totalt antall fremmede arter, antall risikovurderte arter og prosentvis risikovurderte 

arter innenfor ulike artsgrupper. Distribution of the total number of alien species, the number of risk-analysed species and 

the proportions of risk-analysed species in the various groups of species. 

Fremmede arter 

Alien species 

Risikovurderte fremmede arter 

Risk analysed alien species 

Artsgruppe 

Antall arter 

Prosent av totalt antall 

Antall arter 

Prosent av artsgruppen 

Species group 


Percentage of total number 


Percentage of species group 

Bakterier (Bacteria) 7 0,3 3 42,9 

Makroalger (Macroalgae) 10 0,4 9 90,0 

Mikroalger (Microalgae) 11 0,4 11 100,0 

Pseudosopp (“Pseudofungi”) 50 2,0 8 16,0 

Sopp (Fungi) 242 9,7 24 9,9 

Moser (Bryophyta, Hepatophyta) 2 0,1 2 100,0 

Karplanter (Vascular plants) 1681 67,7 25 1,5 

Nesledyr (Cnidaria) 2 0,1 2 100,0 

Ribbemaneter (Ctenophora) 1 0,0 1 100,0 

Flatormer (Platyhelminthes) 20 0,8 3 15,0 

Rundormer (Nematoda) 60 2,4 3 5,0 

Leddormer (Annelida) 2 0,1 1 50,0 

Krepsdyr (Crustacea) 18 0,7 9 50,0 

Mangeføttinger (Myriapoda) 11 0,4 0 0,0 

Edderkoppdyr (Arachnidae) 21 0,8 5 23,8 

Insekter (Insecta) 263 10,6 54 20,5 

Snegler (Gastropoda) 27 1,1 9 33,3 

Muslinger (Bivalvia) 5 0,2 5 100,0 

Sekkdyr (Ascidiacea) 1 0,0 1 100,0 

Fisk (“Pisces”) 27 1,1 21 77,8 

Fugl (Aves) 8 0,3 7 87,5 

Pattedyr (Mammalia) 14 0,6 14 100,0 

Totalt antall arter 

Total number of species 2483 * 217 

* Dette tallet inkluderer liste A, B og C (Vedlegg). 

This number includes list A, B and C (Appendix). 

hovedsakelig finnes innendørs. 

Mer enn 40 % av artene i kategorien Høy risiko tilhører 

gruppene karplanter, ferskvannsfisk og sopp (figur 

2, tabell 4). Ferskvannsfisk er dominerende innenfor 

gruppen av arter som er vurdert å ha negative effekter på 

økosystemnivå (12 av 30 arter). Karplanter som er klassifisert 

til kategorien Høy risiko er hovedsakelig vurdert 

å ha negativ påvirkning på naturtype, habitat og artsmangfold. 

Totalt er 76 av 93 arter i kategorien Høy risiko vurdert 

å ha en negativ effekt på stedegne arter og fem av 

fungi (Figure 2, Table 4). Freshwater fish predominate 

in the group assessed to have negative impacts at the 

ecosystem level (12 of 30 species). Vascular plants that 

are classified in the High risk category are mainly considered 

to have a negative impact on the environment, 

habitat and species diversity levels. 

In all, 76 of 93 species in the High risk category are 

considered to have a negative impact on indigenous 

species, and five of these have a negative impact on 

Red List species (Figure 3). An example of the latter 

is Vincetoxicum rossicum (Box 3, p. 27), which prefer- 

68



100 

Antall arter Number of species 

90 

80 

70 

60 

50 

0 

0 

20 

10 

0 

Høy/High risk Ukjent/Unknown risk Lav/Low risk 

Kategorier Categories 

Figur 2. Antall arter risikovurdert til å 

utgjøre henholdsvis høy, ukjent og lav risiko 

for stedegent biologisk mangfold. Number 

of species which are considered to constitute, 

respectively, high, unknown and low risk for 

indigenous biological diversity. 

disse virker negativt på rødlistearter (figur 3). Et eksempel 

på sistnevnte er russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) 

(boks 3, s. 27). Russesvalerot vokser fortrinnsvis 

i lysåpne habitater på kalkrik mark der artsmangfoldet 

er høyt og en finner en rekke arter som er sjeldne eller 

truete. Nærmere en femtedel av artene med negativ 

effekt på stedegne arter er skadegjørere på planter, for 

eksempel ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches) og 

almesjuke (Ophiostoma novo-ulmi og O.ulmi) (boks 11, 

s.41). Eksempler på arter i kategorien Høy risiko som 

kan fortrenge lokale arter i det marine miljø er makroalgen 

japansk sjølyng (Heterosiphonia japonica). Arten 

har spredt seg raskt etter at den første gang ble observert 

i Norge i 1996 og har på kort tid blitt en av de vanligste 

algene langs kysten av Vestlandet. I kategorien Høy 

ably grows in open habitats on calcareous soils where 

the species diversity is high and there are many rare or 

endangered species. Nearly a fifth of the species having 

a negative impact on indigenous species are plant pests 

(e.g. Aphanomyces root rot (Aphanomyces euteiches) and 

Dutch elm disease (Ophiostoma novo-ulmi and O. ulmi) 

(Box 11, p. 41). An example of a species in the High risk 

category that can oust local species in the marine environment 

is the red macroalga, Heterosiphonia japonica. 

It has spread rapidly following its first observation in 

Norway in 1996, and has in a short time become one 

the most common seaweeds along the coast of west 

Norway. The High risk category also includes species 

that are looked upon as having potential to negatively 

affect genetic diversity (32 species) or may be a vector 

Figur 3. Fordelingen av arter vurdert til å 

utgjøre høy risiko for stedegent biologisk 

mangfold på de ulike kriteriene brukt i 

risikovurderingen. Ra: negativ effekt på 

naturlige habitater eller økosystemer, Rb: 

negativ effekt på stedegne arter, Rc: negativ 

effekt på genetisk mangfold, Rd: arten 

er vektor for sykdommer/parasitter. Arter 

kan være oppgitt å å ha negativ effekt på 

flere nivåer av biologisk mangfold. 

Distribution of species considered to constitute 

a high risk for indigenous biological 

diversity in the various criteria used in 

the risk analysis. Ra: negative impact on 

natural habitats or ecosystems, Rb: negative 

impact on indigenous species, Rc: negative 

impact on genetic diversity, Rd: the species 

is a vector for diseases/parasites. Species may 

be shown to have a negative impact on more 

than one level of biological diversity. 


90 

80 

70 

60 

0 

40 

30 

20 

10 

0 

Ra Rb Rc Rd 

Kriterier Criteria 

69



risiko er også arter som er vurdert å kunne ha en negativ 

innvirkning på det genetiske mangfoldet (32 arter) eller 

arter som kan være vektor for parasitter og sykdommer 

(18 arter). 

For 83 av de vurderte artene er kunnskapen om 

biologi og økologi for dårlig til at det har vært mulig å 

gjennomføre en vurdering av økologisk risiko. Disse er 

plassert i kategorien Ukjent risiko (tabell 4). De fleste 

vurderte artsgrupper har arter i denne kategorien. Dette 

gjelder i særlig grad for insektene hvor ca. 40 % av 

artene er i kategorien Ukjent risiko. Eksempel på en art 

i kategorien Ukjent risiko er søramerikansk minérflue 

(Liriomyza huidobrensis). Dette er en karanteneskadegjører 

som stadig vekk blir påvist i Norge, men på 

grunn av kunnskapsmangel vet vi ikke hvordan denne 

vil påvirke stedegent biologisk mangfold. 

Arter som ikke er vurdert å ha noen vesentlig effekt 

på biologisk mangfold på grunnlag av dagens kunnskap 

er plassert i kategorien Lav risiko (tabell 4). Totalt 

er 41 arter fra gruppene pseudosopp, sopp, karplanter, 

krepsdyr, edderkoppdyr og insekter plassert i denne 

kategorien. Bortsett fra edelkreps (Astacus astacus), er 

ingen av de akvatiske artene vurdert til å ha lav risiko. 

Mer enn 2/3 av artene i kategorien Lav risiko er kun 

funnet innendørs som f.eks. sølvkre (Lepisma saccharina) 

og faraomaur (Monomoriam pharaonis). Karplanten 

fjæreknapp (Cotula coronopifolia) er et annet eksempel 

på en art som er vurdert å ha lav risiko. Fjæreknapp er 

en ettårig art som har ett eneste kjent voksested i Norge 

(Lærdalsøyri). Der ble den funnet allerede i 1875, men 

arten har ikke klart å etablere seg andre steder. 

for parasites and diseases (18 species). 

Knowledge of the biology and ecology of 83 of the 

species assessed is considered too poor to enable a full 

analysis of their ecological risk. These are placed in the 

Unknown risk category (Table 4). Most of the groups 

assessed have species in this category, particularly the 

insects, where about 40 % of the species are in the 

Unknown risk category. One example of a species in 

the Unknown risk category is the South American pea 

leafminer (Liriomyza huidobrensis). This fly is a quarantine 

pest that is continually being recorded in Norway, 

but due to lack of knowledge we do not know how it 

will affect indigenous biological diversity. 

Species which, based on currently available information, 

are considered not to have a significant impact on 

biological diversity are placed in the Low risk category 

(Table 4). In all, 41 species of pseudofungi, fungi, 

vascular plants, crustaceans, arachnids and insects are 

placed there. The only aquatic species considered to 

have low risk is the European crayfish (Astacus astacus). 

More than 2/3 of the species in the Low risk category 

are only found indoors, and these include the silverfish 

(Lepisma saccharina) and paraoh ant 

(Monomoriam pharaonis). The vascular plant, buttonweed 

(Cotula coronopifolia), is another example of a 

species considered to have low risk. The buttonweed is 

an annual which, in Norway, is only known to grow in 

Lærdalsøyri in west Norway. It was found there as early 

as 1875, but has never succeeded in becoming established 

elsewhere. 

When did they come here? 

About 10 % of the species that have been analysed came 


40 

3 

30 

2 

20 

1 

10 

 

0 

Før/Before1800 

1800-1849 

1850-1899 

1900-1949 

1950-1959 

1960-1969 

1970-1979 

Først observert First observed 

1980-1989 

1990-1999 

2000- 

Vet ikke/Unknown 

Figur 4. Fordelingen av når de risikovurderte 

artene først ble observert i Norge. 

Pga av ulik grad av registrering av arter 

bakover i tid er det valgt å samle arter 

kommet før 1800 i en gruppe, arter 

først obeservert mellom 1800 og 1949 i 

50-årsperioder og arter observert fra 1950 

til 1999 i 10-årsperioder, og til slutt en 

kolonne for arter observert første gang i 

Norge etter 2000. Distribution of when 

the risk-analysed species were first observed 

in Norway. Owing to the differing extent 

to which species were recorded previously, 

four groups of species are recognised: those 

which came before 1800, those first observed 

between 1800 and 1949 (divided into 

50-year periods), those observed from 1950 

to 1999 in 10-year periods, and those first 

observed in Norway after 2000. 

70



Når kom de hit? 

Om lag 10 % av de vurderte artene kom til Norge for 

mer enn 150 år siden, dvs. før 1850 (figur 4). For en 

tilsvarende andel av artene har vi ikke kunnskap om når 

de kom til landet. Dette gjelder i særlig grad for insektene. 

Et eksempel på en fremmed art som kom til Norge 

før 1850 er spansk kjørvel (Myrrhis odorata) (boks 8, 

36). Den er en flerårig skjermplante som har vært dyrket 

som medisin- og krydderplante siden middelalderen. 

Spansk kjørvel finnes nå forvillet mange steder i Sør- og 

Midt-Norge. Den kan forventes å finnes forvillet stadig 

flere steder, også lenger nord, da den er mye dyrket i 

hager på grunn av økt interesse for krydderurter. 

En tredjedel av de vurderte artene ble for første gang 

observert i Norge mellom 1850 og 1949, bl.a. flere 

arter av sopp som er skadegjørere på planter og trær. 

I denne perioden ble også rød skogsnegl (Arion rufus) 

og boakjølsneglen (Limax maximus) introdusert til 

Norge. Mink (Mustela vison) (boks 5, s. 36) og pollpryd 

(Codium fragile ssp scandinavicum) er andre eksempler 

på fremmede arter som kom til landet i siste halvdel av 

denne hundreårsperioden. 

Fra 1950 og fram til i dag har 10-20 av de 217 vurderte 

artene kommet til Norge hvert tiår. Blant de ni 

vurderte artene som antas å ha kommet til Norge etter 

2000, er vinterflått (Dermacentor albipictus) og ribbemaneten 

Mnemiopsis leidyi. Vinterflått ble funnet i stort 

antall i februar 2002 på en hest importert fra USA til 

Ringsaker i Hedmark i desember 2001. Det er ikke registrert 

funn av flåtten etter dette. Ribbemaneten 

M. leidyi ble først observert langs den svenske vestkysten 

høsten 2006 og ble kort tid etter funnet ved Tjøme og 

utenfor Bergen. Det er dokumentert betydelige effekter 

på økosystemet bl.a. i Svartehavet og Kaspihavet 

forårsaket av denne maneten (Kideys m.fl. 2005). Det 

to Norway more than 150 years ago, i.e. before 1850 

(Figure 4). We do not know when a similar proportion 

of the species, particularly insects, came to this country. 

An example of an alien species that came before 1850 is 

sweet cicely (Myrrhis odorata) (Box 8, p.36), a perennial 

umbelliferal plant that has been grown as a medicinal 

and spice plant since the Middle Ages. Sweet cicely is 

now found as an escape in many places in southern and 

central Norway, and can be expected to be found running 

wild in more and more places, also further north, 

since it is widely cultivated in gardens because of the 

increasing interest for spices. 

One-third of the species analysed were first observed 

in Norway between 1850 and 1949, including several 

fungi that damage plants and trees. The European red 

slug (Arion rufus) and the great grey slug (Limax 

maximus) were also introduced to Norway in this period. 

American mink (Mustela vison) (Box 5, p. 36) and 

a green alga, (Codium fragile ssp. scandinavicum), are 

other examples of alien species that entered the country 

in the second half of this hundred-year period. 

From 1950 up to the present day, 10-20 of the 217 

analysed species have come to Norway each decade. The 

nine that are thought to have reached Norway since 

2000 include the winter tick (Dermacentor 

albipictus) and the comb jelly, Mnemiopsis leidyi. A large 

number of winter ticks were found in February 2002 

on a horse imported from the USA to Ringsaker in 

Hedmark in December 2001. No finds of the tick have 

been recorded since then. The comb jelly, M. leidyi, was 

first observed along the Swedish west coast in autumn 

2006 and was shortly afterwards found near Tjøme in 

southeast Norway and off Bergen. This comb jelly has 

had huge effects on the ecosystem in the Black Sea and 

the Caspian Sea, among elsewhere (Kideys et al. 2005). 

However, it is uncertain what impact it will have in 

80 


70 

60 

0 

40 

30 

20 

10 

0 

Eu Am As Af Os St At In Uk 

Naturlig opprinnelse Natural origin 

Figur 5. Fordeling av de risikovurderte 

artenes opprinnelsessted. Koder er: Eu: 

Europa, Am: Amerika, As: Asia, Af: 

Afrika, Os: Oseania, St: Stillehavet, At: 

Atlanterhavet, In: Indiahavet, Uk: ukjent. 

Arter kan være oppgitt å ha flere opprinnelsessteder. 

Distribution of the source of 

the risk-analysed species. Codes for the sources 

are: Eu: Europe, Am: America, As: Asia, 

Af: Africa, Os: Oceania, St: Pacific Ocean, 

At: Atlantic Ocean, In: Indian Ocean, Uk: 

unknown. Species may be shown as having 

several sources. 

71




90 

80 

70 

60 

50 

0 

0 

20 

10 

0 

Ak By Fo Ha Pr Se Tu An 

Spredningsvei Dispersal route 

Figur 6. Fordelingen av spredningsveiene til de risikovurderte fremmede artene. Spredningsveikoder 

er: Ak: fra akvakultur og fiskerier, By: fra bygg, anlegg, industri, forsvaret, Fo: fra botaniske/zoologiske 

hager og forskningsvirksomhet, Ha: fra handel, Pr: fra primærnæringer på land 

inkl. hagebruk/gartneri, Se: sekundær spredning fra naboland, Tu: fra turisme, jakt, fiske, private 

hager mm., An: annen eller ukjent. Arter kan være oppgitt å ha flere spredningsveier. Distribution 

of dispersal routes for the risk-analysed alien species. Dispersal route codes are: Ak: from aquaculture 

and fisheries, By: from building and construction sites, industry, military, Fo: from botanical and zoological 

gardens, and research work, Ha: from trade, Pr: from primary industries on land, incl. nurseries 

and market gardens, Se: secondary dispersal from neighbouring countries, Tu: from tourism, hunting, 

fishing, private gardens, etc., An: other or unknown. Species may be shown as having more than one 

dispersal route. 

70 

60 

Tilsiktet 

Intentional 

Utilsiktet 

Unintentional 


0 

40 

30 

20 

10 

0 

Dy Ma Pl Te Tra Tre An 

Vektor Vector 

Figur 7. Fordelingen av hvordan de risikovurderte artene er kommet til Norge. Vektorkoder er: 

Dy: med dyr/dyrefôr, Ma: med matvarer, Pl: med planter/plantedeler, Te: med tekstiler/lær/sko, 

Tra: med transportmiddel, Tre: med trevirke, An: annet eller ukjent vektor. Arter kan være 

oppgitt å komme med flere vektorer. Distribution of how the risk-analysed alien species have come 

to Norway. Vector codes are: Dy: animals/animal feed, Ma: foodstuffs, Pl: plants/plant parts, Te: 

textiles/leather/shoes, Tra: means of transport, Tre: timber, An: other or unknown vector. Species may 

be shown to have come with more than one vector. 

72



er imidlertid usikkert hvilken effekt den vil ha i norske 

farvann hvor det er konkurrenter og predatorer tilstede. 

Introduksjonen av M. leidyi er imidlertid et eksempel 

på hvor vanskelig det er å hindre videre spredning av 

fremmede arter i det marine miljø når arten først er 

introdusert. 

Hvor kommer de fra? 

I overkant av en tredjedel av de vurderte artene har sin 

naturlige opprinnelse i Europa og er kommet til Norge 

fra sitt naturlige opprinnelsesområde eller gjennom 

sekundær spredning fra våre naboland (figur 5). Noen 

er også stedegne arter i deler av Norge, f.eks pinnsvin 

(Erinaceus europaeus) (boks 7, s. 34), men er spredt til 

nye steder i Norge med menneskets hjelp. 

En stor andel (ca. 60 %) av de vurderte artene som 

har sin naturlige opprinnelse i Europa er karplanter, 

insekter og pattedyr. Eksempler på arter med europeisk 

opprinnelse er kjempebjørnekjeks (Heracleum 

mantegazzianum) (boks 8, s. 36), sibirsk edelgranlus 

(Aphrastasia pectinatae) og sørhare (Lepus europaeus). 

Blant de vurderte artene er det også flere som har sin 

opprinnelse i mer fjerntliggende kontinenter med tilhørende 

kyststrøk som Amerika (47 arter), Asia (34 

arter), Afrika (6 arter) og Oseania (3 arter). Av de totalt 

24 fremmede artene som har sin naturlige opprinnelse 

i Atlanterhavet, Stillehavet og Indiahavet er hele 18 av 

artene introdusert fra Stillehavet. For om lag en femtedel 

av artene inkludert i vurderingene er opprinnelsen 

ukjent. 

Norwegian waters, where competitors and predators are 

present. The introduction of M. leidyi is, nevertheless, 

an example of how difficult it can be to prevent alien 

species in the marine environment from spreading once 

they have been introduced. 

From where do they come? 

Just over 1/3 of the analysed species are native to Europe 

and have reached Norway from their natural ranges or 

by secondary dispersal from our neighbouring countries 

(Figure 5). Some are also indigenous in parts of Norway 

(e.g. European hedgehog Erinaceus europaeus) (Box 7, p. 

34), but people have introduced them to new places in 

Norway. 

Large proportions (nearly 60 %) of the analysed species 

that have their natural origin in Europe are vascular 

plants, insects and mammals. Examples of these are 

giant hogweed (Heracleum mantegazzianum) (Box 8, p. 

36), Aphrastasia (Siberian silver fir louse) (Aphrastasia 

pectinatae) and European hare (Lepus europaeus). The 

analysed species also include many which have their origin 

in more distant continents and nearby coastal areas 

such as America (47), Asia (34), Africa (6) and Oceania 

(3). Eighteen of the 24 alien species that are native to 

the Atlantic Ocean, Pacific Ocean and Indian Ocean 

have been introduced from the Pacific Ocean. The origin 

is unknown for 1/5 of the species that have been 

risk analysed. 

How did they come here? 

Hvordan kom de hit? 

Den aller viktigste spredningsveien for de fremmede 

artene som er vurdert er gjennom landbaserte 

primærnæringer (figur 6). Totalt er 77 av 217 vurderte 

arter introdusert gjennom denne spredningsveien som 

også inkluderer arter spredt gjennom hagebruk og 

gartneri. Dette er hovedsakelig fremmede arter av pseudosopp, 

sopp, karplanter, insekter og snegler. 

En femtedel av de vurderte artene er spredt fra 

turisme, jakt, fiske og fra private hager. Insektene i det 

vurderte utvalget av arter er spredt via de fleste spredningsveier, 

men artsgruppen er spesielt dominerende i 

gruppen av arter som er spredt gjennom handelvirksomhet 

(95 % av artene er insekter). Pattedyr og akvatiske 

arter utgjør hovedandelen av de vurderte artene som 

introduseres til Norge gjennom sekundær introduksjon 

fra naboland. I særlig grad er denne spredningsveien 

dominerende i marint miljø, og mer enn en tredjedel av 

By far the most important dispersal route for the alien 

species that have been analysed is land-based primary 

industries (Figure 6). In all, 77 of the 217 species analysed 

were introduced in this way, including species 

dispersed through nurseries and market gardens. These 

are mainly alien species of pseudofungi, fungi, vascular 

plants, insects and gastropods. 

One-fifth of the analysed species have spread by 

tourism, hunting, fishing and from private gardens. The 

insects among the analysed selection of species have 

dispersed by most routes, but this group of species is 

particularly foremost among those that have been spread 

through trading activities (95 % of these species are 

insects). Mammals and aquatic species form the majority 

of the analysed species that have reached Norway by 

secondary introduction from neighbouring countries. 

This dispersal route is particularly prominent in the 

marine environment, and accounts for more than 1/3 of 

the analysed marine species. 

73



de vurderte marine artene er spredt på denne måten. 

Mange av de fremmede artene av krepsdyr (5 arter), 

pattedyr (7 arter), ferskvannsfisk (14 arter) og fugl (2 

arter) som er vurdert her, er satt ut og spredt i Norge 

med hensikt (figur 7). Eksempler på dette er arter som 

pungreke (Mysis relicta) (boks 4, s. 29), moskusfe 

(Ovibos moschatus), bekkerøye (Salvelinus fontinalis) og 

kanadagås (Branta canadensis). I gruppen av arter som 

har spredt seg med tilsiktet utsetting hører også flere 

insekter (9 arter) som er introdusert til Norge for biologisk 

bekjempelse. Dette gjelder for eksempel australsk 

marihøne (Cryptolaemus montrouzieri) som brukes til å 

bekjempe ullus i veksthus. 

De fleste insekter spres imidlertid gjennom utilsiktet 

introduksjon med vektorer som dyr og dyrefôr, 

matvarer, trevirke, plante og plantedeler, tekstiler, lær 

og sko og med transportmidler (57 arter). Generelt er 

import av planter og plantedeler den vektoren som fører 

til introduksjon av flest fremmede arter til Norge (64 

arter). Dette gjelder ikke bare introduksjoner av fremmede 

planter, men også insekter, pseudosopp, sopp og 

snegler. 

Many alien species of crustaceans (5), mammals (7), 

freshwater fish (14) and birds (2) that have been analysed 

here have been intentionally released and spread 

in Norway (Figure 7). Examples are opossum shrimp 

(Mysis relicta) (Box 4, p. 29), musk ox (Ovibos moschatus), 

brook trout (Salvelinus fontinalis) and Canada 

goose (Branta canadensis). This group also includes nine 

species of insects which were introduced to Norway for 

biological pest control. These include the Australian 

mealybug ladybird beetle (Cryptolaemus montrouzieri) 

used to control mealybugs in greenhouses. 

However, the majority of insects are dispersed by 

unintentional introduction with vectors like animals, 

animal feed, foodstuffs, timber, plants and plant parts, 

textiles, leather and shoes, and means of transport (57 

species). In general, the importing of plants and plant 

parts is the vector that leads to the introduction of the 

majority of alien species to Norway (64 species). This 

concerns not just introductions of alien plants, but also 

insects, pseudofungi, fungi and gastropods. 

Where do they live? 

A large proportion of the analysed species are attached 

to the agricultural landscape (96 of 217 species). More 

120 


100 

80 

60 

40 

20 

0 

Fj J S R V Fe M K P I 

Livsmiljø Type of environment 

Figur 8. Fordelingen av hvilke livsmiljøer de risikovurderte fremmede artene forekommer i i 

Norge. Livsmiljøkoder er: Fj (fjell/tundra), J (jordbrukslandskap), S (skog), R (rasmark/berg/ 

bekkekløft), V (våtmarker/vannkant/myr) Fe (åpent ferskvann), M (marint miljø), K (kyst/ 

havstrand), P (parasitt/sykdomsorganisme), I (innendørs). Arter kan være oppgitt å forekomme 

i flere livsmiljøer. Distribution of in which type of environment the risk-analysed alien species occur 

in Norway. Codes are: Fj (alpine/tundra), J (agricultural landscape), S (forest and woodland), R 

(scree/rock/gully with stream), V (wetland/freshwater shore/mire), Fe (open fresh water), M (marine 

environment), K (coast/seashore), P (parasite/pathogenic organism), I (indoors). Species may be shown 

to occur in more than one type of environment . 

74



Hvor lever de? 

En stor andel av de vurderte artene er knyttet til jordbrukslandskapet 

(96 av 217 arter). Mer enn 60 % av 

disse er introduserte arter av sopp, karplanter og insekter 

(figur 8). Mange fremmede arter er også introdusert 

til leveområder i skog (43 arter), ferskvann (34 arter) og 

marint miljø (44 arter). Blant insektene som er vurdert 

er totalt 20 arter etablert innendørs. 

than 60 % of them are introduced species of fungi, vascular 

plants and insects (Figure 8). Many alien species 

are also introduced to habitats in forests and woodlands 

(43), fresh water (34) and the marine environment (44). 

Twenty of the insect species that have been analysed are 

established indoors. 

75



Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007 

Table 4. Risk-analysed alien species in Norway in 2007 

Artene er vurdert til å utgjøre enten høy, ukjent eller lav risiko for stedegent biologisk mangfold. 

The species are considered to constitute high, unknown or low risk for indigenous biological diversity. 

Forklaringer på koder og forkortinger i tabellen Explanations of codes and abbreviations in the table: 

WWIAS: arten er oppført på IUCN sin liste over de 100 verste invaderende artene i verden The species figures on the IUCN list of the 100 

worst invasive species in the world (World’s Worst Invasive Alien Species). 

Kriterier Criteria: 

H1: ikke potensiale for reproduksjon i Norge no potential for reproduction or propagation in Norway 

H2: utdødd extinct 

H3: dokumentert ingen vesentlig effekt på stedegent biologisk mangfold 

shown to have no significant impact on indigenous biological diversity 

Ra: negativ effekt på naturlige habitater eller økosystemer negative impact on natural habitats or ecosystems 

Rb: negativ effekt på stedegne arter negative impact on indigenous species 

Rc: negativ effekt på genetisk mangfold negative impact on genetic diversity 

Rd: arten er vektor for sykdommer/parasitter the species is a vector for diseases/parasites 

Vektor Vectors: Ti (tilsiktet utsetting intentional release), An (annet eller ukjent other or unknown), Dy (med dyr/dyrefôr animals/animal 

feed), Ma (med matvarer foodstuffs), Pl (med planter/plantedeler plants/plant parts), Te (med tekstiler/lær/sko textiles/leather/shoes), Tra 

(med transportmiddel means of transport), Tre (med trevirke timber). 

Spredningsvei Dispersal routes: Ak (fra akvakultur og fiskerier from aquaculture and fisheries), An (annen eller ukjent other or unknown), By 

(fra bygg, anlegg, industri, forsvaret from building and construction sites, industry, military), Fo (fra botaniske/zoologiske hager og forskningsvirksomhet 

from botanical and zoological gardens, and research work), Ha (fra handel from trade), Pr (fra primærnæringer på land inkl. 

hagebruk/gartneri from primary industries on land, incl. nurseries and market gardens), Se (sekundær spredning fra naboland secondary 

dispersal from neighbouring countries), Tu (fra turisme, jakt, fiske, private hager mm from tourism, hunting, fishing, private gardens, etc.). 

Livsmiljø Type of environment: Fe (åpent ferskvann open fresh water), Fj (fjell/tundra alpine/tundra), I (innendørs indoors), J (jordbrukslandskap 

agricultural landscape), K (kyst/havstrand coast/seashore), M (marint miljø marine environment), P (parasitt/sykdomsorganisme parasite/pathogenic 

organism), R (rasmark/berg/bekkekløft scree/rock/gully with stream), S (skog forest and woodland), V (våtmarker/vannkant/myr 

wetland/freshwater shore/mire). 

Høy risiko High risk 

Art Species 

Bakterier 

Aeromonadales 

Aeromonadaceae 

Norsk artsnavn 

Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 

Dispersal route 

Aeromonas salmonicida ssp. salmonicida (Lehmann & 

Neumann) Griffin et al. Furunkulosebakterie Ra(iv), Rb(ii), Rc(ii) Dy Ak M 

Enterobacteriaceae 

Erwinia amylovora (Burrill) Winslow et al. Pærebrann Ra(i), Rb(ii), Rc(ii) Dy, Pl An, Pr J, P 

Pseudomonaceae 

Xanthomonas translucens pv. graminis (Egli, Goto, 

Schmidt) Dye, Vauterin, Hoste, Kerstens & Swings Grasstripebakteriose Rb(ii) An, Pl An, Pr J 

Makroalger 

Bryopsidales 

Codiaceae 

Codium fragile ssp. tomentosoides (van Goor) Silva, 1955 Ra(i), Rb(ii) An M 

Ceramiales 

Dacyaceae 

Heterosiphonia japonica Yendo, 1920 Japansk sjølyng Rb(ii) Se M 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

76



Art Species 

Rhodomelaceae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Polysiphonia harveyi Bailey, 1848 Rb(ii) Se M 

Fucales 

Fucuceae 

Fucus evanescens (C. Agardh) Rosenvinge, 1893 Gjelvtang Ra(iv), Rc(i) Tra M 

Sargassaceae 

Sargassum muticum (Yendo) Fensholt, 1955 Japansk drivtang Ra(i), Rb(ii) Se M 

Mikroalger 

Biddulphiales 

Coscinodiscaceae 

Coscinodiscus wailesii Gran & Angst, 1931 Ra(i) An M 

Chattonellales 

Chattonellaceae 

Chattonella aff verruculosa Y. Hara & Chihara, 1994 Ra(i), Rb(ii), Rc(ii) M 

Gymnodiniales 

Gymnodiniaceae 

Karenia mikimotoi (Miyake et Kominami ex Oda) Hansen 

& Mostrup, 2000 Ra(i), Rb(ii) An An M 

Karlodinium micrum (Leadbeater & Dodge) Larsen, 2000 Ra(i), Rb(ii) Se M 

Peridiniales 

Goniodomataceae 

Alexandrium tamarense (Lebour) Balech, 1992 Ra(i), Rb(ii) An M 

Prorocentrales 

Prorocentraceae 

Prorocentrum minimum (Pavillard) Schiller, 1933 Rb(ii), Rc(ii) M 

Pseudosopp 

Chytridiales 

Synchytrium endobioticum (Schilb.) Percival Potetkreft Rb(ii), Rc(ii) An, Pl An, Pr J, P 

Pythiales 

Phytophthora fragariae Wilcox & Duncan var. fragariae Rød marg Rb(ii), Rc(ii) An, Pl An, Pr J, P 

Phytophthora fragariae Wilcox & Duncan var. rubi Rotråte Rb(ii), Rc(ii) An, Pl An, Pr J, P 

Phytophthora ramorum S. Werres & A. W. A. M. de Cock Rb(ii), Rc(ii) Pl An, Fo, Pr J, P 

Saprolegniales 

Aphanomyces astaci Schikora, 1906 Krepsepest X Rb(i) Se 

Aphanomyces euteiches Drechsler Ertevisnesjuke Rb(ii), Rc(ii) An, Pl An, Pr J, P 

Sopp 

Coelomycetes 

Colletotrichum acutatum J. H. Simmonds ex J. H. 

Simmonds Jordbærsvartflekk Rb(ii) Pl An, Pr J, P 

Kabatina thujae R. Schneid. & Arx Greindød Rb(ii), Rc(ii) Pl Pr J, S 

Erysiphales 

Podosphaera leucotricha (Ellis & Everh.) Salmon Eplemjøldogg Rb(ii), Rc(ii) An, Pl An, Pr J, P 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

Podosphaera mors-uvae (Schwein.) U. Braun & S. 

Takamatsu Stikkelsbærdreper Rb(ii), Rc(ii) Pl An, Pr J, P, R, S 

Helotiales 

Sclerotinia trifoliorum Erikss. Kløverråte Rb(ii), Rc(ii) Pl Pr J, P 

Hyphomycetes (anamorf sopp) 

Sclerotium cepivorum Berk. Løkkvitråte Rb(ii) An, Pl An, Pr J 

Ophiostomales 

Ophiostoma novo-ulmi Brasier Almesjuke Ra(ii) An An J, S 

Ophiostoma ulmi (Buisman) Nannf. Almesjuke Ra(ii), Rb(ii), Rc(ii) 

Uredinales 

Melampsoraceae 

An, Dy, Pl, 

Tre Pr J, S 

Cronartium ribicola J.C. Fischer Filtrust Rb(ii) An, Pl Pr J, P, S 

Pucciniaceae 

Gymnosporangium tremelloides Hartig Eplerust Rb(ii) Pl An, Pr J 

77



Art Species 

Moser 

Dicranaceae - sigdmosefamilien 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Campylopus introflexus (Hedw.) Brid. Ribbesåtemose Ra(iv), Rb(i) J 

Ricciaceae - gaffelmosefamilien 

Ricciocarpus natans Linnaeus Svanemat Ra(i), Rb(ii) An Fe 

Karplanter 

Aceraceae - lønnefamilien 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

Acer pseudoplatanus L. Platanlønn Ra(i,ii,iii,iv), Rb(i,ii) Pl By, Fo, Pr, Tu J, R, S, V 

Apiaceae - skjermplantefamilien 

Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier Kjempebjørnekjeks Ra(ii,iii,iv), Rb(ii), Rc(ii) Pr, Tu J, K, R, S, V 

Heracleum persicum Desf. ex Fisch. Tromsøpalme Ra(ii,iii,iv), Rb(ii), Rc(ii) Pl Pr, Tu J, K, S, V 

Myrrhis odorata (L.) Scop. Spanskkjørvel Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Pr, Tu J, K 

Asclepiadaceae - svalerotfamilien 

Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar. Russesvalerot Ra(ii,iii,iv), Rb(i,ii) Tu J, R, S 

Asteraceae - kurvplantefamilien 

Petasites hybridus (L.) P.Gaertn., B.Mey. & Scherb. Legepestrot Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Pl Pr, Tu J, V 

Balsaminaceae - springfrøfamilien 

Impatiens glandulifera Royle Kjempespringfrø Ra(iii,iv) Pr, Tu J, K, V 

Brassicaceae - korsblomfamilien 

Barbarea vulgaris W.T.Aiton var. arcuata (Opiz ex J. & 

C.Presl) Fr. Buevinterkarse Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) An Pr, Tu J, R 

Bunias orientalis L. Russekål Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Ma, Tra J 

Fabaceae - erteblomstfamilien 

Lupinus polyphyllus Lindl. Hagelupin Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Pl, Ti, Tra By, Fo, Pr, Tu J, K, V 

Hydrocharitaceae - froskebittfamilien 

Elodea canadensis L. Vasspest Ra(i,ii,iii,iv), Rb(ii) Fe 

Onagraceae - mjølkefamilien 

Epilobium ciliatum Raf. ssp. ciliatum 

Polygonaceae - slireknefamilien 

Vanlig 

amerikamjølke Ra(ii,iii,iv), Rb(ii), Rc(ii) Ma, Pl, Tra J, K, V 

Fallopia japonica (Houtt.) Ronse Decr. Parkslirekne X Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Fo, Pr, Tu J, K 

Fallopia sachalinensis (F.Schmidt ex Maxim.) Ronse Decr. Kjempeslirekne Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Pr, Tu J 

Fallopia x bohemica (Chrtek & Chrtková) J.P.Bailey Hybridslirekne Ra(ii,iii,iv), Rb(ii) Pr, Tu J 

Rosaceae - rosefamilien 

Aruncus dioicus (Walter) Fernals s. lat. Skogskjegg Ra(iii,iv), Rb(ii) Pr, Tu J, S 

Rosa rugosa Thunb. ex Murray Rynkerose Ra(ii,iii,iv), Rb(ii), Rc(i) J, K 

Ribbemaneter 

Tentaculata - ribbemaneter med tentakler 

Bolinopsidae 

Mnemiopsis leidyi A. Agassiz, 1865 X Ra(i), Rb(ii) Se M 

Flatormer 

Dactylogyridea 

Ancyrocephalideae 

Pseudodactylogyrus anguillae (Yin & Sproston) Gusev, 

1965 Rb(ii), Rc(ii) 

Pseudodactylogyrus bini (Kikuchi) Gusev, 1965 Rb(ii) Se 

Gyrodactyloidea 

Gyrodactylidae 

Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 “gyro” Ra(iv), Rb(ii), Rc(ii) Dy Ak P 

Rundormer 

Spirurida 

Anguillicolidae 

Anguillicola crassus Kuwahara, Niimi and Hagaki 1974 Rb(ii) Ak, Se M 

Krepsdyr 

Decapoda - tifotkreps 

Astacidae - langhalekreps 

Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852) Signalkreps Ra(iv), Rb(i), Rd(i) Ti Fe 

Grapsidae 

Eriocheir sinensis H. Milne-Edwards, 1854 Ullhåndskrabbe X Ra(i), Rb(ii) Fe, M 

78



Art Species 

Litodidae - trollkrabber 

Paralithodes camtschatica Tilesius, 1815 

Majidae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Kongekrabbe, 

russerkrabbe Rd(i) Ti M 

Chinocetes opilio Fabricius 1780 Snøkrabbe Ra(iii), Rb(ii) An M 

Nephopidae 

Homarus americanus H. Milne Edwards 1837 Amerikansk hummer Ra(iv), Rb(ii), Rc(i), Rd(i) Ti M 

Mysidacea - mysider, rekebarn 

Mysidae 

Mysis relicta Lovén, 1862 

Thoracica - rur og andeskjell 

Balanidae 

Pungreke (spredt i 

Norge) Ra(i), Rb(ii), Rc(ii) Ti By Fe, M 

Balanus improvisus Darwin, 1854 Ra(iv), Rb(ii) Se M 

Edderkoppdyr 

Acari - midd 

Ixodidae 

Dermacentor albipictus (Packard, 1869) Vinterflått Rb(ii) Dy Pr P 

Insekter 

Coleoptera - biller 

Curculionidae - snutebiller 

Ips amitinus (Eichhoff, 1872) Ra(i), Rd(i) Tre Pr S 

Diptera - tovinger 

Cecidomyiidae - gallmygg 

Contarinia pisi (Loew, 1850) Rd(i) J, P 

Hemiptera - nebbmunner 

Adelgidae 

Aphrastasia pectinatae (Cholodkovsky, 1888) Sibirsk edelgranlus Ra(iii) Pl, Tra Ha, Pr J, S 

Aleurodidae - mellus 

Bemisia tabaci (Gennadius, 1889) Bomullsmellus X Rd(i) Pl Pr P 

Thysanoptera - trips 

Thripidae 

Frankliniella occidentalis (Pergande, 1895) 

Snegler 

Neotaenioglossa 

Calypteridae 

Amerikansk 

blomstertrips Rd(i) Pl Pr P 

Crepidula fornicata (L., 1758) Tøffelsnegl/ østerspest Ra(i), Rb(ii) Se M 

Hydrobiidae 

Potamopyrgus antipodarum (Gray, 1843) Vandresnegl Ra(iv), Rb(ii) An Fe, M 

Pulmonata - lungesnegl 

Arionidae 

Arion lusitanicus (Mabille, 1868) 

Muslinger 

Ostreoida 

Ostraeidae 

Iberiaskogsnegl, 

brunsnegl Ra(iv), Rb(ii), Rc(i) Pl Ha, Pr, Tu J, P, S 

Crassostrea gigas Thunberg, 1793 Stillehavsøsters Ra(iv), Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Ak, An M 

Veneroida 

Pharidae 

Ensis directus Conrad, 1843 

Verenidae 

Amerikansk 

knivskjell Rb(ii) Se M 

Tapes philippinarum Adams & Reeve, 1850 Asiatisk teppeskjell Ra(i), Rb(ii), Rc(ii) M 

Sekkdyr 

Pleurogona 

Mogulidae 

Molgula manhattensis DeKay, 1843 Ra(iv) Se M 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

79



Art Species 

Fisk 

Cypriniformes - karpefisker 

Cyprinidae - karpefamilien 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Phoxinus phoxinus L., 1758 Ørekyt (spredt i Norge) Ra(iii), Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Ti An, By, Tu Fe 

Rutilus rutilus L., 1758 Mort (spredt i Norge) Ra(i), Rb(ii) Ti Tu Fe 

Scardinius erythropthalmus (L., 1758) Sørv (spredt i Norge) Ra(i), Rb(ii) Ti Tu Fe 

Tinca tinca (L., 1758) Suter Ra(i), Rb(ii) Ti Fe 

Esociformes - gjeddefisker 

Esocidae - gjeddefamilien 

Esox lucius (L., 1758) 

Perciformes - piggfinnefisker 

Centrarchidae - solfiskfamilien 

Micropterus dolomieui Lacepède, 1802 

Scorpaeniformes - ulkefisker 

Cottidae - ulkefamilien 

Cottus gobio (L., 1758) 

Salmoniformes - laksefisker 

Salmonidae - laksefamilien 

Coregonus albula (L., 1758) 

Gjedde (spredt i 

Norge) Ra(i), Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Ti Fe 

Småmunnet 

lakseabbor Ra(i) Fe 

Hvitfinnet ferskvannsulke 

(spredt i Norge) Ra(i) Se Fe 

Lagesild (spredt i 

Norge) Ra(i), Rb(ii), Rc(ii) Se Fe 

Oncorhynchus gorbuscha (Walbaum, 1792) Pukkellaks Ra(i), Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Se Fe 

Oncorhynchus keta (Walbaum, 1792) Ketalaks Ra(i), Rb(ii), Rd(i) Se Fe 

Oncorhynchus mykiss (Walbaum, 1792) 

Salmo salar L., 1758 

Regnbueaure, 

Regnbueørret X Ra(i), Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Ti Ak, Tu Fe, M 

Laks (rømt 

oppdrettslaks) Rb(ii), Rc(ii), Rd(i) Ak Fe 

Salvelinus fontinalis (Mitchill, 1815) Bekkerøye Ra(i), Rb(ii), Rd(i) Ti Fe 

Salvelinus namaycush (Walbaum, 1792) 

Pattedyr 

Erinaceidae - pinnsvinfamilien 

Erinaceus europaeus L., 1758 

Leporidae - harefamilien 

Canadarøye, 

Kanadarøye Ra(i), Rb(ii), Rd(i) Ti Fe 

Pinnsvin (spredt i 

Norge) Rb(ii) Ti J, S 

Oryctolagus cunniculus (L., 1758) Kanin X Ra(iii), Rb(ii) Ti J 

Muridae - musefamilien 

Microtus rossiaemeridionalis Ondrias, 1966 Østmarkmus Rd(i) Tra J 

Mustelidae - mårfamilien 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

Mustela vison Schreber, 1777 Mink Ra(i), Rb(ii) Ti Pr, Tu Fe, K, M, V 

Procyonidae - halvbjørnfamilien 

Procyon lotor L., 1758 Vaskebjørn Ra(iv), Rb(ii), Rd(i) Ti Tu I, J, S, V 

Ukjent risiko Unknown risk 

Art Species 

Makroalger 

Bonnemaisonales 

Bonnemaisonaceae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 

Dispersal 

route 

Bonnemaisonia hamifera (C.Agardh) Hariot, 1891 Rødklo (krokbærer) Rb(iv) Dy M 

Bryopsidales 

Codiaceae 

Codium fragile ssp. atlanticum (Cotton) Silva, 1955 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Codium fragile ssp. scandinavicum Silva, 1955 Pollpryd Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

80



Art Species 

Ceramiales 

Dacyaceae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 

Dispersal 

route 

Dasya baillouviana (S.G. Gmel) Montagne, 1841 Strømgarn Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Mikroalger 

Biddulphiales 

Eupodiscaceae 

Odontella sinensis (Greville) Grunow, 1884 Rd(iii) An M 

Thalassiosiraceae 

Thalassiosira punctigera (Castracane) Hasle, 1983 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se M 

Thalassiosira tealata Takano, 1980 Rd(iii) M 



Heterosigma akashiwo (Hada) Hada ex Hada & Chihara, 

1987 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Olisthodiscus luteus Carter, 1937 Rc(iv), Rd(iii) An M 

Sopp 

Erysiphales 

Erysiphe alphitoides (Griffon & Maubl.) U. Braun & S. 

Takamatsu 

Helotiales 

Vanlig 

eikemjøldoggsopp Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv) J, S 

Lachnellula willkommii (Hart.) Dennis Lerkekreftsopp Rd(iii) Pl Pr J, S 


Meria laricis Vuill. Lerkeskyttesopp Rc(iv), Rd(iii) Pl An S 

Pleosporales 

Nematostoma parasiticum (R. Hartig) ME Barr Edelgranfiltsopp Rd(iii) Pl Pr S 

Venturia populina (Vuill.) Fabr. Poppelskurvsopp Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An An J 

Uredinales 


Melampsoridium hiratsukanum Ito Orerustsopp Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv) S 

Karplanter 

Acoraceae - kalmusrotfamilien 

Acorus calamus L. Kalmusrot Rd(iii) Pr, Tu Fe 

Adoxaceae - moskusurtfamilien 

Sambucus nigra L. Svarthyll Rd(iii) Ti An, Pr, Tu J, K 

Sambucus racemosa L. Rødhyll Rd(iii) An, Pr, Tu J, R, S 


Lepidotheca suaveolens (Pursh) Nutt. Tunbalderbrå Rd(iii) Tra Fo, Tu J, K 

Senecio viscosus L. Klistersvineblom Rd(iii) J, K, R 


Arabidopsis suecica (Fr.) Norrl. Svensk skrinneblom Rd(iii) An J 

Noccaea caerulescens (J. & C.Presl) F.K.Mey Vårpengeurt Rd(iii) Fo, Pr, Tu J 

Nesledyr 

Hydroida - hydroider 

Clavidae 

Cordylophora caspia Pallas, 1771 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Olindiidae 

Gonionemus vertens A.Agassiz, 1862 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An M 

Rundormer 

Tylenchida 

Heteroderidae 

Globodera pallida (Stone, 1973) Hvit potetcystenematode Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An, Pl J, P 

Globodera rostochiensis (Wollenweber, 1923) Gul potetcystenematode Rd(iii) Ma Pr J, P 

Leddormer 

Arynchobdellida 

Hirudinidae 

Hirudo medicinalis L., 1758 Blodigle Rd(iii) Ti Fe 

Krepsdyr 

Amphipoda - tanglopper 

Caprellidae - spøkelseskreps 

Caprella mutica Schurin 1935 Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se M 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

81



Art Species 

Edderkoppdyr 

Acari - midd 

Eriophyidae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 

Dispersal 

route 

Cecidophyopsis psilapsis (Nalepa, 1893) Barlindgallmidd Rc(iv) Pl Pr J, S 

Epitrimerus pyri (Nalepa, 1893) Pærebladmidd Rc(iv) Pl Pr J 

Tenuipalpidae 

Cenopalpus pulcher (Canestrini and Fanzago, 1876) Kortbeinmidd Rc(iv) Pl Pr J 

Insekter 


Cryptophagidae - fuktbiller 

Atomaria lewisi Reitter, 1877 Rb(iv), Rc(iv) An An J, S 

Cryptophagus cellaris (Scopoli, 1763) Rd(iii) Ma,Pl,Tra Tu I, J, P 

Tenebrionidae - skyggebiller 

Alphitophagus bifasciatus (Say, 1823) Ra(vi), Rb(iv), Rd(iii) Dy Ha, Pr I 


Agromyzidae - minérfluer 

Liriomyza huidobrensis (Blanchard, 1926) 

Søramerikansk 

minerflue Rd(iii) Pl Pr J 

Liriomyza trifollii (Burgess, 1880) Floridaminerflue Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr J 


Dasyneura mali (Kieffer, 1904) Eplebladgallmygg Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr J, P 

Contarinia quinquenotata (F. Löw, 1888) Rd(iii) Pl Fo, Pr, Tu P 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

Rhopalomyia chrysanthemi (Ahlberg, 1939) 

(Krysantemumgallmygg) 

Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr 



Bemisia tabaci, biotype B (Gennadius, 1889) Bomullsmellus Rd(iii) Pl Pr J, P 

Coccidae 

Parthenolecanium pomeranicum (Kawecki, 1954) Barlindskjoldlus Rc(iv) Pl Pr J, S 

Diaspididae 

Lepidosaphes newsteadi (Sulc, 1895) Rd(iii) Pl Pr J, S 

Quadraspidiotus perniciosus (Comstock, 1881) San José skjoldlus Rd(iii) Ma, Pl Ha, Pr J 

Pemphigidae - gallebladlus 

Eriosoma lanigerum (Hausmann, 1802) Blodlus Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr J 

Triozidae 

Trioza apicalis Foerster, 1848 Gulrotsuger Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) 

Hymenoptera - veps 

Braconidae 

Ma, Pl, 

Tra Ha, Pr, Tu J, P, S 

Aphidius ervi Halliday, 1834 Rb(iv) Ti Pr J 

Torymidae 

Megastigmus spermotrophus (Wachtl, 1893) Ra(vi), Rd(iii) Pl Fo, Ha, Pr, Tu S 

Lepidoptera - sommerfugler 

Gracillariidae 

Gracillaria syringella (Fabricius, 1794) Rd(iii) Pl Pr J, S 


Thripidae 

Chaetanothrips orchidii (Moulton, 1907) Rd(iii) Pl P 

Echinothrips americanus (Morgan, 1913) Rd(iii) Pl J, P 

Selenothrips rubrocinctus (Giard, 1901) Kakaotrips Rc(iv), Rd(iii) Pl J, P 

Thrips palmi (Karny, 1925) Rd(iii) Pl J, P 

Snegler 


Agriolimacidae 

Deroceras reticulatum (Műller, 1774) Nettkjølsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr, Tu J 

Arionidae 

Arion rufus (L., 1758) Rød skogsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr, Tu J, S 

Helicidae 

Helix pomatia (L., 1758) Vinbergsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti J, S 

82



Art Species 

Hygromiidae 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 

Dispersal 

route 

Trochilus hispidus (L., 1758) Hårsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An An J, S 

Limacidae 

Limax maximus (L., 1758) Boakjølsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr, Tu I, J 

Milacidae 

Milax gagates (Drapamaud, 1801) Mørk kjølsnegl Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pl Pr S 

Muslinger 

Myoida 

Teredinidae 

Teredo navalis Linnaeus, 1758 Pelemark Rd(iii) An M 

Veneroida 

Petricolidae 

Petricolaria pholadiformis Lamarck, 1818 Rd(iii) Se M 

Fisk 



Carassius auratus (L., 1758) Gullfisk Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fe 

Cyprinus carpio L., 1758 Karpe X Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fe 

Gobio gobio (L., 1758) 

Grundling, 

Sandkryper Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Tu Fe 

Leucaspius delineatus (Heckel, 1843) Regnlaue Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Tu Fe 



Lepomis gibbosus (L., 1758) Rødgjellet solabbor Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fe 

Micropterus salmoides (Lacepède, 1802) 

Siluriformes - maller 

Ictaluridae - dvergmallefamilien 

Stormunnet 

lakseabbor X Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Fe 

Ictalurus nebulosus (Lesueur, 1819) Dvergmalle Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fe, M 

Fugl 

Anatidae - andefamilien 

Aix galericulata (L., 1758) Mandarinand Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) V 

Livsmiljø 

Type of 

environment 

Anser indicus (Latham, 1790) Stripegås Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Fe, J, K, M, V 

Branta canadensis (L., 1758) Kanadagås Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fe, J, K, M, S, V 

Cygnus atratus Latham, 1790 Svartsvane Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Tu V 

Oxyura jamaicensis (J.F. Gmelin, 1789) Stivhaleand Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) An, Se Fe, V 

Columbidae - duefamilien 

Columba livia ssp. domestica Brisson, 1760 Bydue Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se I, J 

Phasianidae - fasanfamilien 

Phasianus colchicus L., 1758 Fasan Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti J, S 

Pattedyr 

Bovidae - kvegfamilien 

Ovibos moschatus Zimmermann, 1780 Moskusfe Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Fj 

Ovis musimon Pallas, 1811 Mufflon Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti J, R, S 

Canidae - hundefamilien 

Alopex lagopus (L., 1758) 

Fjellrev (rømt 

oppdrettsrev) Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pr, Tu 

Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834) Mårhund Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se J, S, V 

Cervidae - hjortefamilien 

Cervus dama L., 1758 Dåhjort Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se S 

Cricetidae - hamsterfamilien 

Ondatra zibethicus (Linnaeus, 1766) Bisam Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se V 


Lepus europaeus L., 1758 Sørhare Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Ti Se J 


Mustela putorius L., 1758 Ilder Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Pr, Tu J, V 

Suidae - grisefamilien 

Sus scrofa L., 1758 Villsvin X Ra(vi), Rb(iv), Rc(iv), Rd(iii) Se J, S 

83



Lav risiko Low risk 

Art 

Species 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Livsmiljø 

Type of 

environment 

Pseudosopp 

Peronosporales 

Bremia lactucae Regel Salatbladskimmel Ma, Pl An, Pr J, P, R, S 

Peronospora parasitica (Pers.:Fr.) Fr. Kålbladskimmel Pl An, Pr J, P 

Sopp 

Coelomycetes 

Ascochyta aquilegiae (Roum. & Pat.) Sacc. Akeleieflekk Pl Pr J, K, P, S 

Septoria phlogis Sacc. & Speg. Floksflekk Pl Pr J, P 

Erysiphales 

Blumeria graminis (DC. ex Mérat) Speer Grasmjøldogg Pl Pr J, K, P 

Erysiphe berberidis DC. Berberismjøldogg Pl An, Pr J, P 

Erysiphe grossulariae (Wallr.) de Bary Europeisk Pl Pr J, P 

Erysiphe pisi DC. Ertemjøldogg An, Pl Pr J, P, R 

Rhytismatales 

Rhytisma acerinum (Pers.:Fr.) Fr. Tjæreflekk Pl An, Pr J, S 

Uredinales 


Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast Vortemelkrust Pl Pr J, K, P 

Karplanter 


Cotula coronopifolia L. Fjæreknapp Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An K, V 

Krepsdyr 



Astacus astacus (L., 1758) Edelkreps Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ti Fe 

Edderkoppdyr 

Acari - midd 

Tetranychidae 

Eotetranychus lewisi (McGregor, 1943) Pl Pr P 

Insekter 


Anobiidae - borebiller (inkl tyvbiller) 

Epauloecus unicolor (Piller & Mitterpacher, 1783) Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma Ha, Pr I 

Ptinus fur (Linnaeus, 1758) Flekket tyvbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ma An, Ha I, S 

Ptinus tectus Boieldieu, 1856 Australsk tyvbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) 

Carabidae - løpebiller 

An, Dy, 

Ma Ha, Tu I 

Perigona nigriceps (Dejean, 1831) 

Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) 

Coccinellidae - marihøner 

Cryptolaemus montrouzieri Mulsant, 1853 Australsk marihøne Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ti 

Dermestidae - klannere 

Reesa vespulae (Milliron, 1939) Vepsebolklanner Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An, Ma An, By, Ha I 

Latridiidae - muggbiller 

Aridius nodifer (Westwood, 1839) Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) I, J, S 

Silvanidae - skogflatbiller 

Oryzaephilus mercator (Fauvel, 1889) Sagtannet nøttebille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma I 

Oryzaephilus surinamensis (Linnaeus, 1758) Sagtannet melbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma I 

Staphylinidae - kortvinger 

Philonthus rectangulus Sharp, 1874 Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An An 

84



Art 

Species 


Norwegian 

common name 

WWIAS 

Kriterier 

Criteria 

Vektor 

Vector 

Spredningsvei 


Livsmiljø 

Type of 

environment 


Alphitobius diaperinus (Panzer, 1796) Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy Ha I 

Tribolium castaneum (Herbst, 1797) 

Kastanjebrun 

melbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma Ha I 

Tribolium confusum Jacquelin du Val, 1863 Rismelbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma By, Ha I 

Tribolium destructor Uyttenboogaart, 1934 Brunsvart melbille Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ma Ha, Tu I 



Feltiella acarisuga (Vallot, 1827) Spinnmiddgallmygg Ti 


Miridae - bladteger 

Macrolophus melanotoma (A. Costa, 1853) 


Ti 

Aphelinidae 

Encarsia formosa Gahan, 1924 

Eretmocerus eremicus Rose & Zolnerowich, 1997 

Ti 

Ti 

Braconidae 

Aphidius colemani Viereck, 1912 

Ti 

Dacnusa sibirica Telenga, 1934 Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ti 

Encyrtidae 

Leptomastix dactylopii Howard, 1885 

Ti 

Formicidae - maur 

Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758) Faraomaur Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An, Tre Ha, Tu I 


Pyralidae - mott 

Cadra cautella (Walker, 1863) Daddelsmalmott Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Dy, Ma By, Ha I 

Cadra kuehniella Zeller, 1879 Melsmalmott Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) 

Plodia interpunctella (Hűbner, 1813) Tørrfruktsmalmott Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) Ma Ha, Tu I 

Tineidae - ekte møll 

Tineola bisselliella (Hummel, 1823) Klesmøll Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) 

Thysanura - børstehaler 

Lepismatidae 

An, Dy, 

Tre Ha, Tu I 

Lepisma saccharina Linnaeus, 1758 Sølvkre Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An Ha, Tu I 

Thermobia domestica (Packard, 1873) Fyrkre Ra(v), Rb(iii), Rc(iii), Rd(ii) An I 

85



86

Veien videre 

The way ahead 

Mange naturlige spredningsbarrierer for arter 

har i løpet av en relativt kort tidsperiode på 

noen få hundre år blitt gradvis visket ut gjennom 

økt globalisering. Resultatet av dette er 

at fremmede arter nå regnes som en av de fem 

største truslene mot biologisk mangfold på global 

skala. Internasjonal handel og stor reiseaktivitet 

vil også i tiden framover gi stor sannsynlighet 

for nye introduksjoner av fremmede arter 

til Norge. Med de gjeldende klimascenarier fra 

FNs klimapanel (IPCC) kan det også forventes 

at klimaendringer vil øke sannsynligheten for 

etablering av fremmede arter i Norge i fremtiden. 

Fremmede arter er omtalt i en rekke dokumenter 

som har vært politisk behandlet de siste 

årene eller som er under behandling. Dette 

gjelder bl.a.: 

• St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk 

mangfold. Sektoransvar og samordning. 

• St. meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt 

hav. 

• St. meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til 

vekst – for norsk skipsfart og de maritime 

næringer. 

• NOU 2004:28. Lov om bevaring av natur, 

landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven). 

• St. meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens 

miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 

• St. prp. nr. 5 (2006-2007) om tiltredelse av 

den internasjonale ballastvannkonvensjonen. 

Increased globalisation has gradually erased 

many natural dispersal barriers for species over 

a comparatively short period. The result is that 

alien species must now be looked upon as one 

of the five greatest threats to biological diversity 

on a global scale. International trade and a great 

deal of travelling will make new introductions 

of alien species to Norway highly probable 

in the future, too. According to the current 

climate scenarios from the UN Climate Panel 

(IPCC), climate change can also be expected to 

increase the likelihood of alien species becoming 

established in Norway in the future. 

Alien species are mentioned in a number of 

documents that have been politically debated 

in recent years, or are being considered. These 

include: 

• Report No. 42 (2000-2001) to the Storting 

Norwegian biological diversity policy and 

action plan. Cross-sectoral responsibility 

and coordination. 


Protecting the riches of the sea. 


Willingness for growth – for Norwegian 

shipping and the maritime businesses. 

• NOU 2004:28. Act concerning the preservation 

of nature, the landscape and biological 

diversity (The Nature Diversity Act). 


The Government’s environmental policy 

and the state of the environment. 

Søramerikansk minerflue Liriomyza huidobrensis 

Foto Photo: Dag Ragnar Blystad 

87

Veien videre The way ahead 


• St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens 

miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. 

Disse dokumentene viser klart at utfordringene knyttet 

til kunnskap om og forvaltning av fremmede arter 

berører mange samfunnssektorer, og de gir oss som 

samfunn utfordringer knyttet til lovverk, forvaltning og 

behov for kunnskap. For å oppnå best mulige resultater 

i forhold til de mål myndighetene til enhver tid har 

med hensyn til fremmede arter vil det være avgjørende 

at det skapes en samhandling mellom relevante aktører. 

Selv om relevante aktører med oppgaver i kjeden fra 

kunnskap til forvaltning har ulike roller, er det viktig å 

bygge på hverandres samlede kunnskap og erfaringer. 

Det er etter vår mening svært viktig at det etableres 

gode arenaer for samhandling mellom forvaltningsmyndigheter 

og aktører som produserer og 

formidler kunnskap. Dette bør tillegges vekt i oppfølgingen 

av den tverrsektorielle strategi for fremmede 

arter som skal ferdigstilles av Miljøverndepartementet 

i samarbeid med andre relevante departementer våren 

2007. 

Artsdatabankens rolle med hensyn til fremmede arter 

er i hovedsak knyttet til økologiske risikovurderinger 

og formidling av kunnskap om arters utbredelse og 

økologi. For å kunne gjøre vår jobb er vi helt avhengige 

av at det produseres ny kunnskap om fremmede arter 

gjennom forskning, overvåking og kartlegging. Dette 

er aktiviteter som i hovedsak gjennomføres av forskningsinstitusjoner, 

og resultatene utgjør det kunnskapsgrunnlaget 

både Artsdatabanken og andre aktører legger 

til grunn i sitt arbeid. 

Det å bidra målrettet og med ressurser til et godt 

kunnskapsgrunnlag gjennom kartlegging, overvåking og 

forskning er de relevante departementers ansvar. Hvilke 

tiltak som skal prioriteres med hensyn til produksjon av 

ny kunnskap og hvilket ansvar de respektive relevante 

departementer skal ha vil i noen grad bli synliggjort i 

den tverrsektorielle strategien. 

Her følger Artsdatabankens synspunkter på elementer 

i kunnskapsgrunnlag som bør prioritereres fra 

myndighetenes side når den nasjonale strategien mot 

fremmede arter skal omsettes til handling. Det presiseres 

at dette ikke er en total oversikt over kunnskapsbehov 

knyttet til fremmede arter. 

Elementer i et bedre kunnskapsgrunnlag 

Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) 

har i sine retningslinjer for arbeid med fremmede arter 

(http://iucn.org/places/medoffice/invasive_species/docs/ 

• Proposition to the Storting No. 5 (2006-2007) on 

approval to ratify the International Convention on 

control and treatment of ballast water and sediments 

from ships. 

• Report No. 26 (2006-2007) to the Storting The 

Government’s environmental policy and the state of 

the environment. 

These documents clearly show that problems associated 

with knowledge about and management of alien species 

impinge on many sectors of the community and give 

society challenges connected with statutes, management 

and the need for information. To achieve the best possible 

results relative to the objectives held by the authorities 

at any one time regarding alien species, it will be 

decisive to ensure teamwork between relevant parties. 

Even though such parties which have tasks in the chain 

from knowledge to management have different roles, 

it is important to build upon each other’s collective 

knowledge and experience. 

In our opinion, it is vital to establish good arenas for 

interaction between management authorities and those 

who produce and communicate knowledge. Emphasis 

should be placed on following up the cross-sectoral 

strategy for alien species that will be completed by the 

Norwegian Ministry for the Environment in cooperation 

with other relevant ministries in spring 2007. 

The role of the Norwegian Biodiversity Information 

Centre with regard to alien species is chiefly associated 

with ecological risk analyses and imparting information 

on the distribution and ecology of species. To be able to 

do our job, we are entirely dependent on new knowledge 

on alien species being generated through research, 

monitoring and mapping. These are activities which 

are mainly carried out by research institutions, and the 

results form the knowledge base on which both the 

Norwegian Biodiversity Information Centre and other 

parties found their work. 

It is the responsibility of the relevant ministries to 

contribute purposefully and with resources to provide 

a good knowledge base through mapping, monitoring 

and research. Which measures are to be given priority 

with regard to production of new knowledge, and which 

responsibility the respective relevant ministries must 

have, will to some extent be made clear in the cross-sectoral 

strategy. 

The following pages outline the views of the Norwegian 

Biodiversity Information Centre regarding aspects 

of the knowledge base that should be given priority by 

the authorities when the national strategy against alien 

species is to be put into effect. It must be stressed that 

this is not a total survey of the knowledge that is needed 

concerning alien species. 

88



Blodigle (Hirudo medicinalis) er blitt brukt til årelating i alle fall så langt tilbake som 1500-tallet. 

Det diskuteres om blodiglen kan ha kommet til Norge selv eller er satt ut til bruk til medisinske 

formål. Denne usikkerheten gjør at blodigle er oppført på listen over fremmede arter og også 

rødlistet på grunn av reduksjon i habitat og fragmenterte bestander. Om blodigle og lignende 

arter skal forvaltes som en fremmed art eller som rødlistearter må avgjøres av forvaltningen. EU 

sin strategi på fremmede arter (http://www.coe.int/) tar høyde for at fremmede arter med sterk 

kulturtradisjon også kan forvaltes som rødlistearter hvis bestanden er under reduksjon. Medicinal 

leech (Hirudo medicinalis) has been used for blood-letting as far back as at least 1500. There is 

disagreement as to whether it succeeded in reaching Norway on its own, or was introduced for medical 

purposes. The medicinal leech is therefore assessed to be an alien species, and also figures on the Norwegian 

Red List because it has sfragmented populations and suitable habitats are declining. The relevant 

authority must decide whether such species are to be managed as indigenous or alien. The European 

Strategy on Invasive Alien Species (http://www.coe.int/) accepts conservation of species introduced in 

ancient historical times if they play an important cultural role. 

Foto Photo: Ove Bergersen/NN/Samfoto 

iucn_guidline_prev_bio.pdf) trukket fram betydningen 

av bedre kunnskap og lett tilgjengelig informasjon på 

regionalt, nasjonalt og globalt nivå. Det vil i de fleste 

tilfeller være både mer effektivt og kostnadsbesparende å 

hindre fremmede arter i å komme inn til landet, i stedet 

for å rette opp konsekvensene etterpå. En slik tilnærmingsmåte 

krever imidlertid et bedre informasjons- og 

kunnskapsgrunnlag enn det som finnes i dag. 

a) Oversikt over hva vi har og hva vi kan få 

Den vedlagte oversikten over fremmede arter i Norge 

(vedlegg) er et av flere nødvendige bidrag for å bedre 

kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapen her er sammenstilt i 

samarbeid med forskningsinstitusjonene som har deltatt 

i Artsdatabankens ekspertgruppe. For enkelte store 

grupper som for eksempel mikroorganismer og invertebrater 

er oversikten mangelfull. 

Elements in an improved foundation of 

knowledge 

In its guidelines for work on alien species, the World 

Conservation Union (IUCN) (http://iucn.org/places/ 

medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_prev_ 

bio.pdf) has pointed out the importance of better 

knowledge and readily available information on regional, 

national and global levels. In most cases, it will be 

both more efficient and cheaper to prevent alien species 

entering the country than to rectify the consequences 

afterwards. Such an approach, however, requires more 

information and knowledge than exist today. 

a) Survey of what we have and what 

we may get 

The enclosed survey of alien species in Norway (Appendix) 

is one of several essential contributions to improve 

89



Oversikten er oppdatert og revidert i forhold til avgrensninger 

i definisjonen av begrepet fremmede arter og 

ny kunnskap om fremmede arter som har kommet fram 

i løpet av prosjektperioden. 

I og med at det i denne omgang ikke er valgt å ha 

en bestemt avgrensning bakover i tid for når arter skal 

vurderes som fremmede, er det enkelte arter som av den 

grunn også står på den norske Rødlista. Artsdatabanken 

anser det som nyttig å formidle foreliggende kunnskap 

om når en art ble introdusert til Norge. Det er relevante 

myndigheters valg å avgjøre om arter i denne ”gråsonen” 

skal forvaltes som stedegne eller fremmede. 

En oversikt over fremmede arter i Norge vil av 

natur være en dynamisk liste som endres ettersom nye 

arter kommer inn og andre forsvinner ut. For at denne 

nasjonale oversikten skal fungere som et kunnskapsgrunnlag 

for videre arbeid med fremmede arter må oversikten 

til enhver tid være mest mulig oppdatert. Dette 

krever gode metoder for og tilstrekkelig prioritering av 

kartlegging og overvåking. 

Det er også nødvendig å utarbeide gode rutiner 

for rapportering og dokumentasjon av nye funn av 

fremmede arter. Per i dag eksisterer ingen helhetlig 

strategi for dokumentasjon og rapportering av funn, 

og det vil være en stor utfordring å tilrettelegge slik 

informasjon så lenge nye artsfunn ikke rapporteres og 

dokumenteres på en tilstrekkelig god måte. 

Det er særdeles viktig at det etableres gode rutiner 

som bidrar til at kunnskapen som i dag finnes spredt 

og med ulik grad av tilgjengelighet blir gjort allment 

tilgjengelig i en felles løsning via internett. Som et ledd i 

dette arbeidet bør det legges opp til at funn konsekvent 

dokumenteres og registreres i databaser knyttet til våre 

naturhistoriske samlinger. 

I våre nærmeste naboland er det påvist flere 

fremmede arter som så langt ikke er påvist i Norge. Det 

må vurderes som sannsynlig at noen av disse også vil 

bli påvist i Norge, og at de kan etablere seg og medføre 

både økologiske og økonomiske effekter. Det er viktig 

å systematisere og tilrettelegge kunnskap om disse 

”dørstokk-artene”, bl.a. for at de som har ansvar for 

ulike tiltak, som kan bidra til å forhindre etablering, skal 

ha god kunnskap om relevante arter. 

b) Vurderinger av økologisk risiko, og 

metodeutvikling 

I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 er det gjennomført 

økologiske risikovurderinger for 217 fremmede 

arter. For halvparten av artsgruppene som for eksempel 

muslinger og pattedyr er alle arter på oversikten over 

fremmede arter i Norge risikovurdert, mens andelen 

vurderte innenfor andre grupper som karplanter og 

rundormer er lav (2-5%). For å sikre et bedre kunnskathe 

knowledge base. The knowledge here has been 

compiled in cooperation with the research institutions 

that have participated in the Norwegian Biodiversity 

Information Centre’s team of experts. The survey is 

inadequate for some large groups, such as micro-organisms 

and invertebrates. 

The survey is updated and revised in relation to 

delimitations in the definition of the concept of alien 

species and new knowledge on alien species that has 

appeared during the term of the project. 

Since it has been decided not, at the moment, to 

have any specific delimitation back in time for when 

species are to be assessed as alien, some species also 

figure on the Norwegian Red List. The Norwegian 

Biodiversity Information Centre regards it as being useful 

to provide available information on when a species 

was introduced to Norway. It is the task of the relevant 

authority to decide whether species in this ”grey area” 

are to be managed as indigenous or alien. 

A survey of alien species in Norway will obviously be 

a dynamic list which changes as new species enter and 

others disappear. If this national survey is to function as 

a bank of knowledge for further work on alien species, 

it must always be as up to date as possible. This requires 

good methods for, and adequate prioritising of, mapping 

and monitoring. 

It is also essential to draw up good routines for 

reporting and documenting new discoveries of alien species. 

No overall strategy for documenting and reporting 

finds exists today and it will be difficult to organise such 

information as long as new discoveries of species are not 

reported and documented in a sufficiently good manner. 

It is extremely important that good routines are 

established that help to ensure that knowledge that is 

widely dispersed and variably accessible today is made 

generally available in a common web source. As part 

of this work, it should be ensured that discoveries are 

documented and recorded in a consistent manner in 

databases attached to Norwegian natural history collections. 

Our neighbouring countries have recorded a number 

of alien species that have so far not been found in 

Norway. It must be considered likely that some of these 

will also be found in Norway and that they may become 

established and result in both ecological and economic 

impacts. It is important to systematise and organise 

information about these ”door-knockers”, partly to 

ensure that those who are responsible for various measures 

that may help to prevent their establishment can 

have good knowledge on relevant species. 

90



psgrunnlag bør det gjennomføres økologiske risikovurderinger 

for alle de fremmede artene som er påvist i 

Norge. Dette forutsetter imidlertid både økonomiske og 

kunnskapsmessige ressurser. 

Ny tilgjengelig kunnskap om de ulike artene vil 

også gjøre det mulig å risikovurdere fremmede arter på 

et bedre grunnlag, dvs. det blir færre arter som kommer 

i kategorien Ukjent risiko. I det videre arbeidet 

med fremmede arter i regi av Artsdatabanken vil det 

være viktig å sikre at flere artsgrupper blir inkludert i 

vurderingene, og at kriterier for utvelgelse av arter blir 

diskutert med brukere av kunnskapen. Modellen som 

ble brukt ved arbeidet med Rødlista, hvor eksperter 

innenfor de ulike artsgruppene arbeider sammen i 

ekspertgrupper, kan være en aktuell måte å organisere 

det videre arbeidet på. 

Det er et stadig tilsig av nye fremmede arter inn til 

Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) viser 

at importen av planter og planteprodukter er fordoblet 

de siste 10 år, og med på lasset er det flere ganger blitt 

påvist nye fremmede arter for Norge (blindpassasjerer). 

Ut fra dette er det viktig at risikovurderinger også blir 

gjort på fremmede arter som står på dørstokken og 

kan forventes å være på vei inn i Norge. Et av flere 

utgangspunkt kan være EPPO’s (European and Mediterranean 

Plant Protection Organization) varselliste 

over planter som er funnet å representere en alvorlig 

risiko for plantehelse, miljø og biodiversitet (http:// 

www.eppo.org/QUARANTINE/ias_plants.html). En 

videreutvikling av den metodikken som ligger til grunn 

for de vurderinger som er gjort i Norsk svarteliste 

2007 vil gjøre det mulig å også risikovurdere disse 

”dørstokkartene”. 

Dersom det skulle komme bestemmelser om krav 

om risikovurderinger knyttet til tilsiktede introduksjoner, 

kan en videreutvikling av metodikk og verktøy 

(FremmedArtsBasen) lagt til grunn for Norsk svarteliste 

2007 være et viktig grep for å vurdere den økologiske 

risikoen. I og med at handelsregelverket (WTO/SPS) 

kan regulere beskyttelsesnivået i forhold til veterinære og 

fytosanitære tiltak, og dette skal fastsettes på bakgrunn 

av vitenskaplig dokumentasjon, kan en videreutvikling 

av metodikk og verktøy for risikovurdering av fremmede 

arter være et nyttig bidrag til dette arbeidet. 

Metodikken som er benyttet i risikovurderingene 

i Norsk svarteliste 2007 gir ikke mulighet for å gi en 

nærmere inndeling i grad av negativ effekt på stedegent 

biologisk mangfold. Det vil i det videre arbeidet med 

risikovurderinger av fremmede arter vurderes om kriteriesettet 

kan utvides til å inkludere egenskaper ved artene 

som f.eks. sprednings- og vekstpotensial, habitatkrav 

og konkurranseevne. Ved å inkludere disse og andre 

faktorer som har innvirkning på arters evne til å etablere 

seg og utgjøre en trussel mot stedegent biologisk 

b) Analyses of ecological risk and 

development of methodology 

Work on the 2007 Norwegian Black List has included 

ecological risk analyses of 217 alien species. For half of 

the groups of species, such as bivalves and mammals, 

all the species that figure on the lists of alien species 

in Norway have been risk analysed, whereas in other 

groups, like vascular plants and nematodes, the proportion 

is only 2-5 %. Ecological risk analyses of far more 

species should be undertaken to obtain more fundamental 

knowledge, but this requires both more financial 

resources and better general knowledge. 

The availability of new information about the various 

species will also enable alien species to be risk analysed 

on a better basis, i.e. fewer species will be placed 

in the category of Unknown risk. In the future work on 

alien species organised by the Norwegian Biodiversity 

Information Centre it will be important to ensure that 

more groups of species are included in the assessments 

and that criteria for selecting species are discussed with 

those who will use the knowledge. The model that has 

been used in the work on the Red List, where experts 

on the various groups of species worked together with 

teams of experts, may be a suitable way of organising 

the future effort. 

New alien species are continually entering Norway. 

Figures from Statistics Norway (www.ssb.no) show 

that the importation of plants and plant products has 

doubled in the last 10 years and new species that are 

alien to Norway have often been found as stowaways 

there. In view of this, it is important that risk analyses 

are also performed on alien species that are standing 

on the threshold and are expected to be on their way 

into Norway. One basis for this work could be the 

EPPO (European and Mediterranean Plant Protection 

Organization) alert list of plants that have been found 

to present a serious hazard to plant health, the environment 

and biodiversity (http://www.eppo.org/QUAR- 

ANTINE/ias_plants.htm). Further development of the 

methodology on which the evaluations performed in the 

2007 Norwegian Black List are based will also enable 

these ”door-knockers” to be risk analysed. 

Should provisions be issued that require risk analyses 

of intentional introductions, the Alien Species Database 

on which the 2007 Norwegian Black List is based 

can be further developed to provide a valuable means 

of performing such ecological risk analyses. Since the 

trading regulations (WTO/SPS) can regulate the level 

of protection in relation to veterinary and phytosanitary 

measures, and this has to be determined on the basis of 

scientific documentation, further development of the 

methodology and instrument for risk analyses of alien 

species can be a useful contribution to this work. 

91



Ribbemaneten Mnemiopsis leidyi ble først observert i norske 

farvann høsten 2006. Arten har tidligere vist seg å ha store negative 

økologiske effekter i Svartehavet og Kaspihavet og er derfor 

vurdert til kategori Høy risiko. For svært mange fremmede arter 

finnes det imidlertid liten eller ingen kunnskap om effekter på 

stedegent biologisk mangfold og hele 83 av de 217 risikovurderte 

artene er vurdert til kategori Ukjent risiko. The comb jelly 

Mnemiopsis leidyi was first observed in Norwegian waters in 

autumn 2006. The species has earlier been shown to have pronounced 

negative ecological effects in the Black Sea and the Caspian 

Sea, and is therefore classified to the High risk category. For many 

alien species, knowledge of impacts on indigenous biological diversity 

is, however, poor and as many as 83 of 217 risk-analysed species are 

classified in the Unknown risk category. Foto Photo: Marco Faasse 

mangfold, kan et mer gradert kategorisystem utvikles. 

Dette er imidlertid et svært omfattende arbeid som må 

gjennomføres i nært samarbeid med de fremste ekspertene 

innenfor fagfeltet. Målet bør da være å utvikle 

et kriteriesett og en kategori-inndeling som er oppbygd 

etter tilsvarende prinsipper som IUCN sitt arbeid med 

rødlisting (IUCN 2001, 2003, 2005, Kålås m.fl. 2006). 

I arbeidet med å utvikle metodikken videre er det også 

viktig å i nødvendig grad ta hensyn til internasjonal 

metodeutvikling som eventuelt vil bli initiert. 

Det er viktig å være klar over at det kan ta lang tid 

før en fremmed art medfører effekter i det økosystemet 

The methodology used in the risk analyses for the 

2007 Norwegian Black List does not enable a more 

detailed distinction of the degree of negative impact 

on indigenous biological diversity. In the continuing 

work on risk analyses of alien species, we will consider 

the possibility of extending the set of criteria to include 

qualities held by the species, such as potential for 

dispersal and growth, habitat requirements and competitive 

ability. If these and other factors influencing the 

ability of species to become established and pose a threat 

to indigenous biological diversity are included, a more 

finely adjusted system of categories can be developed. 

This is a major task, however, and must be carried out 

in close cooperation with the foremost experts in the 

field. The aim should then be to develop a set of criteria 

and a division of categories constructed in accordance 

with corresponding principles used by the IUCN in 

its work on Red Lists (IUCN 2001, 2003, 2005, Kålås 

et al. 2006). When this methodology is being further 

developed, it is also important to take adequate account 

of any work on methodology development that might 

be initiated in other countries. 

It is important to be aware that a long time may 

ensue before an alien species leads to impacts in an 

ecosystem to which it is introduced. Different species, 

moreover, affect the environment in different ways and 

will have impacts on different levels in the biological 

diversity (ecosystem, species, genes), which is another 

reason why it may take a long time before impacts are 

measurable or visible. This is one of the challenges in 

risk analysing alien species, and one reason why risk 

analyses should be regularly repeated. 

c) Mapping, monitoring and research 

Mapping, monitoring and research must form the 

”basement” of our national knowledge base on alien 

species. On several occasions, the authorities have stated 

that knowledge on the consequences of introducing 

alien species must be improved (e.g. Report No. 42 

(2000-2001) to the Storting, Report No. 21 (2004- 

2005) to the Storting, NOU 2004:28). The present 

government has also pointed out the importance of 

building up a database containing information on 

alien species that will be readily available for management 

authorities and the general public (Report No. 26 

(2006-2007) to the Storting). 

In the cross-sectoral strategy to be published in spring 

2007, the authorities will indicate which overall measures 

will be given priority as regards mapping, monitoring 

and research. 

92



den er introdusert til. Ulike arter vil dessuten påvirke 

miljøet på forskjellige måter, og de vil ha effekter på 

ulike nivåer i det biologiske mangfoldet (økosystem, 

arter, gener), noe som også bidrar til at det kan ta lang 

tid før effekter er målbare eller synlige. Dette er en av 

utfordringene ved å risikovurdere fremmede arter, og en 

av flere grunner til at risikovurderinger bør gjentas med 

jevne mellomrom. 

c) Kartlegging, overvåking og forskning 

Kartlegging, overvåking og forskning må utgjøre 

”grunnfjellet” i vårt nasjonale kunnskapsgrunnlag om 

fremmede arter. Myndighetene har ved flere anledninger 

satt fokus på at kunnskapen om konsekvenser av 

innføring av fremmede arter skal styrkes (for eksempel 

St.meld.nr. 21 (2004-2005), St.meld.nr. 42 (2000- 

2001), NOU 2004:28 ). Nåværende regjering har også 

påpekt betydningen av at det bygges opp en kunnskapsdatabase 

om fremmede arter som blir lett tilgjengelig 

både for forvatningen og allmennheten (St. meld. 26 

(2006-2007)). 

I den tverrsektorielle strategi som skal ferdigstilles våren 

2007 vil myndighetene signalisere hvilke overordnede 

tiltak som skal prioriteres mht. kartlegging, overvåking 

og forskning. 

Kartlegging og overvåking: 

Fortsatt økende globalisering og de gjeldende klimascenarier 

gjør at det må vurderes som meget sannsynlig 

at flere fremmede arter blir påvist og har mulighet til 

å etablere seg i norsk natur. Økologiske endringer som 

følger av et varmere og våtere klima kan også medføre at 

fremmede arter som i dag er etablert i norsk natur, men 

som har lav spredningsevne, kan få bedre livsvilkår. 

Mange aktører kan bidra til kartlegging og overvåking 

av fremmede arter, og det bør bl.a. legges opp til at 

følgende aktiviteter kan bidra til dette: 

• Dokumentasjon og rapportering av funn gjennom 

ulike kontrolltiltak er en viktig aktivitet som bør 

inngå i det nasjonale arbeidet med kartlegging og 

overvåking. 

• Funn av fremmede arter i forbindelse med ulike 

institusjoners arbeid i felt (forskning, oppsyn, 

befaringer m.m) må rapporteres og dokumenteres. 

• Registrering av forekomst av fremmede arter bør 

inngå som element i myndighetenes ”Nasjonale 

program for kartlegging og overvåking av biologisk 

mangfold” og annen relevant kartleggingsaktivitet. 

• Det bør legges opp til at vanlige naturinteresserte 

mennesker (folkelig medvirkning) har en mulighet 

Mapping and monitoring: 

Ever-increasing globalisation and the current climate 

scenarios make it most likely that more alien species will 

be discovered and have the chance to become established 

in the wild in Norway. Ecological changes due to 

a warmer and wetter climate may also give alien species 

that are already established in Norway, but have little 

ability to spread, better living conditions. 

Many institutions and individuals can help to map 

and monitor alien species, and plans should include the 

following kinds of effort: 

• Documentation and reporting of finds through various 

control measures is an important activity that 

should form part of the national mapping and monitoring 

effort. 

• Discoveries of alien species in connection with fieldwork 

performed by various institutions (research, 

surveillance, inspections, etc.) must be reported and 

documented. 

• Recording the occurrence of alien species should 

form part of the authorities’ ”National programme 

for mapping and monitoring of biological diversity” 

and other relevant mapping activities. 

• Ordinary people who are interested in natural history 

should be given simple means to report observations 

of alien species (popular participation). The 

discovery must be documented so that it can be 

checked. 

• Monitoring of selected species should be performed 

in the authorities’ ”National programme for mapping 

and monitoring of biological diversity” and 

other relevant monitoring that is planned to be 

implemented. This should also include the marine 

monitoring that will start in connection with the 

management plan for the Barents Sea and the coming 

management plan for the Norwegian Sea, as well 

as monitoring that will come as part of the national 

implementation of the EU Framework Directive on 

Water. 

Monitoring is expensive and an overall prioritising of 

which species are to be monitored should be undertaken, 

based partly on ecological, economic and health 

hazards. In addition, priority should be put on developing 

cost-effective methods of monitoring alien species. 

Consideration should also be given to which elements 

in an ecosystem should be monitored, and which give 

the best indication of the impacts of an alien species. 

Such prioritising and indicator assessment should form 

the basis of an overall national strategy for monitoring 


93



Iberiaskogsnegl (Arion lusitanicus) ble først påvist i Norge i 1988. Arten er nå spredt til store 

deler av Sør-Norge og det er spredte funn også lengre nord. Ved plantebytte mellom hageeiere kan 

jord med egg følge med og sneglen blir dermed spredt til nye områder. Iberiaskogsneglen er blitt 

en betydelig skadegjører ikke bare i private hager, men også i jord- og hagebruk. Ulovlig planteimport 

foregår likevel på tross av lovverk og fører med seg nye skadegjørere til landet. The Spanish 

slug (Arion lusitanicus) was first observed in Norway in 1988. The species has now spread to large 

parts of southern Norway and there are also some finds further north. When gardeners exchange plants, 

soil with eggs may be included and this is how the slug is dispersed to new areas. The Spanish slug has 

become a significant plant pest, not only in private gardens, but also in agriculture and horticulture. 

Despite regulations, plants are still being illegally imported and this entails the introduction of new 

plant pests to Norway. Foto Photo: Lisbeth Gederaas 

til å rapportere observasjoner av fremmede arter 

på en enkel måte. Funnet må dokumenteres slik at 

etterprøving er mulig. 

• Overvåking av utvalgte arter bør implementeres i 

myndighetenes ”Nasjonale program for kartlegging 

og overvåking av biologisk mangfold” og annen 

relevant overvåking som planlegges iverksatt. Det 

sistnevnte gjelder bl.a. den marine overvåking som 

skal initieres i forbindelse med forvaltningsplan for 

Barentshavet og den kommende forvaltningsplanen 

for Norskehavet, samt overvåking som skal iverksettes 

som ledd i den nasjonale implementering av 

EUs Vannrammedirektiv. 

Overvåking er kostnadskrevende og det bør foretas en 

helhetlig prioritering av hvilke arter som skal overvåkes 

ut fra bl.a. økologisk, økonomisk og helsemessig risiko. 

I tillegg bør utvikling av kostnadseffektive metoder for 

overvåking av fremmede arter prioriteres. Det må også 

vurderes hvilke elementer i et økosystem som bør overvåkes 

og som gir den beste indikasjonen på effekter av 

en fremmed art. En slik prioritering og indikatorvurdering 

bør ligge til grunn for en helhetlig nasjonal strategi 

Research: 

Research on the topic of alien species is mainly performed 

through Norwegian Research Council programmes. 

Various ministries contribute funding and 

steer the targets of these programmes, and clear signals 

on this must be given if research associated with alien 

species is to be given adequate priority. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre 

wishes to point out, in particular, the following research 

requirements: 

• Pure research in taxonomy that can improve our 

understanding of species in general and also help to 

enhance precision in our knowledge of alien species 

• Develop models for dispersal and establishment that 

can form the basis for assessments of ecological risk, 

for example 

• Research on ecology that can supply answers concerning 

the impacts of alien species in Norwegian 

ecosystems 

• Research on physiology that enhances our understanding 

of the physiological mechanisms of various 

species and their possibility of surviving, reproducing 

and establishing viable populations 

94



for overvåking av fremmede arter. 

Forskning: 

Forskning på temaet fremmede arter gjennomføres i all 

hovedsak gjennom Norges forskningsråd sine programmer. 

Ulike departementer bidrar til finansiering og 

målretting av disse programmene, og for at forskning 

knyttet til fremmede arter skal prioriteres i tilstrekkelig 

grad må det gis tydelige signaler om dette. 

Artsdatabanken vil spesielt påpeke følgende forskningsbehov: 

• Taksonomisk grunnforskning som kan styrke vår 

forståelse av arter generelt og også bidra til økt presisjon 

i kunnskapen om fremmede arter. 

• Utvikling av modeller for spredning og etablering 

som kan ligge til grunn for bl.a. vurderinger av 

økologisk risiko. 

• Økologisk forskning som kan gi svar på fremmede 

arters effekter i norske økosystemer. 

• Fysiologisk forskning som øker forståelsen av 

ulike arters fysiologiske mekanismer og mulighet 

for å overleve, reprodusere og etablere levedyktige 

bestander. 

Hva kan Artsdatabanken bidra med? 

Artsdatabanken har en rolle som medfører at vi på 

mange måter befinner oss i ”rommet” mellom de 

aktørene som produserer grunnleggende kunnskap om 

fremmede arter og de aktører i samfunnet som benytter 

denne kunnskapen i sitt arbeid. For Artsdatabanken 

har det derfor vært, og vil fortsatt være, avgjørende å 

etablere samarbeid med kunnskapsprodusentene og lytte 

til de behov som brukere av kunnskap har. 

a) Artsdatabanken kan bidra til 

samordning og samhandling 

Det blir viktig å bygge videre på det samarbeidet som 

Artsdatabanken så langt har etablert med de biologiske 

fagmiljøene for å sammenfatte og videreformidle den 

kunnskapen som allerede finnes om fremmede arter. 

Dette er kunnskap som samfunnet har stor bruk for og 

som er etterspurt, men som i begrenset grad har vært 

tatt i bruk på grunn av manglende kapasitet og infrastruktur. 

Artsdatabanken har god erfaring med at samhandling 

gir resultater, og ønsker derfor å fortsette med 

å være en aktiv og utadvendt organisasjon med mål om 

å kommunisere kunnskap til ulike brukere i samfunnet. 

What contribution can the Norwegian 

Biodiversity Information Centre make? 

The Norwegian Biodiversity Information Centre has a 

role which means that, in many ways, it finds itself in 

the ”space” between those who produce fundamental 

knowledge on alien species and those in society who use 

this knowledge in their work. Consequently, it has been, 

and will continue to be, vital for the Centre to establish 

cooperation with those producing the knowledge and 

listen to the requirements of those using it. 

a) The Norwegian Biodiversity Information 

Centre can assist with coordination 

and teamwork 

It will be important to build on the cooperation which 

the Norwegian Biodiversity Information Centre has so 

far established with groups of bioscientists to compile 

and impart information that already exists on alien 

species. This is information that society has great use for 

and which is in demand, but which has only been put 

to use to a limited extent owing to inadequate capacity 

and infrastructure. The Norwegian Biodiversity 

Information Centre has good experience that teamwork 

gives results, and therefore wishes to continue to have 

an active and outgoing organisation with the objective 

of communicating information to various users in the 

community. 

b) The Norwegian Biodiversity Information 

Centre can systematise and impart 

information on alien species 

An improvement of the Alien Species Database will 

offer great opportunities for knowledge on alien species 

to be available in one place. Since a search on this database 

can be made from the home page of the Norwegian 

Biodiversity Information Centre, up-to-date information 

on alien species and their ecological consequences 

in Norway will be easily available to various groups of 

users in the community. 

The Norwegian Biodiversity Information Centre has 

established a web-based map service to impart localised 

finds of species. This service can also report finds of 


The Norwegian Biodiversity Information Centre 

publishes electronic fact sheets on species as part of its 

provision of information. A selection of red-listed and 

alien species has so far been given priority. The sheets 

are prepared by relevant scientific institutions at the 

request of the Norwegian Biodiversity Information 

Centre and can be downloaded in PDF format from 

95



b) Artsdatabanken kan systematisere og 

formidle kunnskap om fremmede arter 

En videre utvikling av FremmedArtsBasen gir en stor 

mulighet for at kunnskap om fremmede arter kan være 

tilgjengelig ett sted. I og med at denne databasen er 

søkbar fra Artsdatabankens hjemmesider, vil oppdatert 

informasjon over fremmede arter og økologiske konsekvenser 

i Norge være lett tilgjengelig for ulike brukergrupper 

i samfunnet. 

Artsdatabanken har etablert en web-basert karttjeneste 

for å formidle stedfesting av funn av arter. 

Denne tjenesten kan også formidle funn av fremmede 

arter. 

Som et ledd i arbeidet med formidling av kunnskap 

utgir Artsdatabanken elektroniske faktaark om arter. Et 

utvalg av rødlistede arter og fremmede arter er prioritert 

så langt. Arkene er utarbeidet av relevante faginstitusjoner 

på oppdrag fra Artsdatabanken, og kan lastes 

ned i PDF-format fra våre nettsider. Dette arbeidet ser 

vi som svært viktig å videreføre, og det vil etter hvert bli 

produsert flere faktaark om fremmede arter. 

c) Artsdatabanken har en rolle som gir 

spesielle muligheter 

Artsdatabankens organisasjonsform (nasjonalt fellesforetak 

i henhold til loven om universiteter og høyskoler) og 

departementstilhørighet (Kunnskapsdepartementet) gjør 

oss uavhengige i forhold til de samfunnssektorer som 

har ansvaret for å fatte beslutninger om forvaltning/ 

tiltak knyttet til fremmede arter. I og med at mange 

samfunnssektorer berøres av problematikk knyttet til 

fremmede arter, kan det være en kritisk suksessfaktor at 

ansvaret for oppgaver som omhandler systematisering og 

formidling av kunnskap blir lagt til en uavhengig aktør. 

For Artsdatabanken er det svært viktig at den kunnskapen 

vi presenterer både er, og blir oppfattet som, nøytral 

og dermed bidrar til å underbygge Artsdatabankens 

posisjon som uavhengig i forhold til beslutningstakerne. 

Behovet for ny kunnskap om fremmede arter i Norge er 

stort. Artsdatabanken kan ved å videreføre arbeidet med 

risikovurderinger bidra til å synliggjøre kunnskapsmangler 

og være en pådriver for at det blir satt fokus på hvor 

ny kunnskap trengs. 

the Centre’s web pages. The Centre believes it is most 

important to continue this work, and more fact sheets 

on alien species will be prepared as time goes by. 

c) The Norwegian Biodiversity Information 

Centre has a role that offers special 

opportunities 

The way in which the Norwegian Biodiversity Information 

Centre is organised (as a national joint enterprise 

under the terms of the Act relating to Universities and 

Colleges) and its departmental affiliation (the Ministry 

of Education and Research) make it independent in 

relation to those sectors of society that are responsible 

for making decisions on the management of, and 

measures linked with, alien species. Since many sectors 

of society are affected by problems associated with alien 

species, it may be critical for success that the responsibility 

for tasks concerning the systematisation and 

imparting of information is given to an independent 

institution. For the Norwegian Biodiversity Information 

Centre, it is essential that the information it presents is, 

and is looked upon as being, neutral and consequently 

helps to support its position as being independent of 

decision makers. The need for new information on 

alien species in Norway is great. By continuing its work 

on risk analyses, the Norwegian Biodiversity Information 

Centre can help to reveal gaps in knowledge and 

exert pressure to see to it that focus is directed at such 

vacuums. 

96



97



98

Litteratur 

References 

Alpert, P., Bone, E. & Holzapfel, C. 2000. 

Invasiveness, invasibility and the role of 

environmental stress in the spread of nonnative 

plants. – Perspectives in plant ecology, 

evolution and systematics 3: 52-66. 

Amundsen, P.-A., Staldvik, F.J., Reshetnikov, 

Y.S., Kashulin, N., Lukin, A., Bøhn, T., 

Sandlund, O.T. &. Popova, O.A. 1999. 

Invasion of vendace Coregonus albula in a 

subarctic watercourse. – Biological Conservation 

88: 405-413. 

Arnold, M.L. 1997. Natural hybridization and 

evolution. – Oxford University Press, New 

York. 

Baker, H.G. 1965. Characteristics and modes 

of origin of weeds. – S. 147-168 i Baker, 

H.G. & Stebbins, G.L. (red.) The genetics 

of colonizing species. Academic, New York. 

Begon, M., Townsend, C.R. & Harper, J.L. 

2006. Ecology. From individuals to ecosystems. 

Fourth Edition. – Blackwell Publishing 

Ltd. 

Bevanger, K. 1990. Minken. - S. 114-124 i 

Semb-Johansson, A. (red.) Norges dyr. Pattedyrene 

1. – Cappelen, Oslo. 

Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. 

– Landbruksforlaget. 

Bevanger, K. & Henriksen, G. 1995. The 

distributional history and present status of 

American mink (Mustela vison) in Norway. 

– Annales Zoologici Fennici 32: 11-14. 

Bevanger, K. & Ree, V. 1994. Fugler og pattedyr. 

– S. 74-120 i Tømmerås, B.Å. (red.) 

Introduksjoner av fremmede organismer til 

Norge. NINA Utredning 62. 

Bevanger, K. & Ålbu, Ø. 1986. The mink Mustela 

vison in Norway. – Økoforsk Utredning 

6. 

Bjureke, K., upubl. Russesvalerot, Vincetoxicum 

rossicum (Kleopow) Barbar. På øyene i indre 

Oslofjord. Fra rødliste-status til pest-status. 

– Manuskript. 11 s. 

Bjærke, M.R. 2000. Epifytter på Sargassum 

muticum (Yendo) Fensholt på Verdens Ende 

i Vestfold. – Cand.scient.-oppgave, Universitetet 

i Oslo. 83 s. 

Brandrud, T.E. & Mjelde, M. 1999. Vasspest 

(Elodea canadensis). Effekter på biologisk 

mangfold. Spredningsmønstre og tiltak. 

NIVA-rapport 4075-99: 1-48. 

Brittain, J.E., Brabrand, Å., Hasle, K. & Skjølås, 

S. 1995. Effekt på fisk og næringsdyr ved 

introduksjon av ørekyt. – S. 146-148 i 

Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning 

av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN 

Notat 1995-4. 

Brown, J.H. 1989. Patterns, modes and extents 

of invasions by vertebrates. – S. 85–109 i 

Drake, J.A., Mooney, H.A., di Castri, F., 

Groves, R.H., Kruger, F.J., Rejmánek, M. & 

Williamson, M. (red.) Biological invasions, 

a global perspective. Wiley, New York. 

Brown, J.H. 1995. Macroecology. – University 

of Chicago Press, Chicago. 

Pungreke Mysis relicta 


99

Litteratur References 


Burke, M.J.W. & Grime, J.P. 1996. An experimental 

study of plant community invasibility. – Ecology 77: 

776–790. 

Bøhn, T. & Amundsen, P.-A. 1998. Effects of invading 

vendace (Coregonus albula L.) on species composition 

and body size in two zooplankton communities 

of the Pasvik River System, northern Norway. 

– Journal of Plankton Research 20: 243-256. 

Bøhn, T. & Amundsen, P.-A. 2001. The competitive 

edge of an invading specialist. – Ecology 82: 2150- 

2163. 

Bøhn, T. & Amundsen, P.-A. 2004. Invasion-mediated 

changes in the population biology of a dimorphic 

whitefish Coregonus lavaretus population. – Annales 

Zoologici Fennici 41: 125-136. 

Carlton, J.T. 1979. Introduced invertebrates of San 

Francisco Bay. – S. 427-442 i Conomos, T.J. (red.). 

San Francisco Bay: an urbanized estuary. California 

Academy of Science, San Francisco. 

Carlton, J.T. 1985. Transoceanic and interoceanic 

dispersal of coastal marine organisms: the biology of 

ballast water. – Oceanography and Marine Biology: 

an annual review 23: 313-371. 

Carlton, J.T., 1989. Man’s role in changing the face of 

the ocean: biological invasions and implications for 

conservation of nearshore environments. – Conservation 

Biology 3: 265-273. 

Carlton, J.T. & Geller, J.B. 1993. Ecological roulette: 

the global transport of non-indigenous marine 

organisms. – Science 261: 78-82. 

Carlton, J.T. & Ruiz, G.M. (red.) 2004. Invasive species: 

Vectors and management strategies. – Island 

Press. Washington, DC. 518 s. 

Case, T.J. 1990. Invasion resistance arises in strongly 

interacting species-rich model competition communities. 

– Proceedings of the National Academy of 

Science USA 87: 9610–9614. 

Case, T.J. 1996. Global patterns in the establishment 

and distribution of exotic birds. – Biological Conservation 

78: 69–96. 

Courchamp, F., Chapuis, J.-L. & Pascal, M. 2003. 

Mammal invaders on islands: impact, control and 

control impact. – Biological Reviews 78: 347-383. 

Crawley, M.J. 1987. What makes a community invasible? 

- S. 429–453 i Gray, A.J. Crawley, M.J. & 

Edwards, P.J. (red.) Colonization, succession, and 

stability. The 26th Symposium of the British Ecological 

Society held jointly with the Linnean Society of 

London. Blackwell Scientific Publications, Oxford. 

Crooks, D.R. & Soule, M.E. 1999. Mesopredator 

release and avifaunal extinctions in a fragmented 

system. – Nature 400: 563-566. 

Crooks, J. A. 2002. Characterizing ecosystem-level consequences 

of biological invasions: the role of ecosystem 

engineers. – Oikos 97:153-166. 

Dafni, A. & Schmida, A. 1996. The possible ecological 

implications of the invasion of Bombus terrestris (L.) 

(Apidae) at Mt Carmel, Israel. – S. 183–200 i A.C. 

Matheson (red.) The conservation of bees. The Linnean 

Society of London and the International Bee 

Research Association, London, UK. 

Davis, M.A., Grime, J.P. & Thompson, K. 2000. Fluctuating 

resources in plant communities: a general 

theory of invasibility. – Journal of Ecology 88: 528- 

536. 

Davis, M.A., Thompson, K. & Grime, J.P. 2005. 

Invasibility: the local mechanism driving community 

assembly and species diversity. – Ecography 28: 

696-704. 

D’Antonio, C. & Kark, S. 2002. Impacts and extent of 

biotic invasions in terrestrial ecosystems. – TREE 

17: 202-204. 

DeVos, A. & Petrides, G.A. 1967. Biological effects 

caused by terrestrial vertebrates introduced into 

non-native environments. – S. 113–119 i Proceedings 

and Papers of the 10th Technical Meeting. 9. 

International Union for Conservation of Nature and 

Natural Resources Publication. 

Di Castri, F. 1989. History of biological invasions with 

emphasis on the Old World. – S. 1-30 i Drake, J., 

Di Castri, F., Groves, R., Kruger, F., Mooney, H.A., 

Rejmanek, M. & Williamson, M. (red.) Biological 

invasions: a global perspective. Wiley, New York. 

Direktoratet for naturforvaltning 1999. Nasjonal 

rødliste for truede arter 1998. Norwegian Red List 

1998. DN-rapport 1999-3. 

Direktoratet for naturforvaltning 2001. Actual and 

potential effects of introduced marine organisms in 

Norwegian waters, including Svalbard. – Forskningsrapport 

2001-1: 1-53. 

Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn. 

2002. Tiltaksplan for arbeidet med bekjempelse 

av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag. 

Dolmen, D., Økland, K.A., Økland, J., Syvertsen, K. 

& Rabben, J. 1994. Blodiglas utbredelse og levevis i 

Norge. – Fauna 47: 214-229. 

Dowling, T.E. & DeMarais, B.D. 1993. Evolutionary 

signifcance of introgressive hybridization in cyprinid 

fishes. – Nature 362: 444-446. 

Ebenhard, T. 1988. Introduced birds and mammals and 

their ecological effects. – Swedish Wildlife Research 

13: 1–107. 

Eide, N.E., Andersen, R., Flagstad, Ø., Linnell, J.D.C. 

& Landa, A. 2006. Arctic fox in Norway 2006. 

Monitoring report – NINA Rapport 215: 1-30. 

100



Einum, S. & Fleming, I.A. 1997. Genetic divergence 

and interactions in the wild among native, farmed 

and hybrid Atlantic salmon. – Journal of Fish Biology 

50: 634-651. 

Elton, C. 1958. The ecology of invasions by animals and 

plants. – Methuen & Co. Ltd. 

Elven, R. & Fremstad, E. 1996. Fremmede planter i 

Norge. Vårpengeurt, Thlaspi caerulescens. – Blyttia 

54: 115-128. 

Elven, R., Fremstad, E. & Sandved, M. 1991. Genetiske 

risikoer for norske villplanter. – NINA Oppdragsmelding 

73: 1-39. 

Enserink, M. 1999. Biological invaders sweep in. – Science 

285: 1834-1836. 

Falk-Petersen, J., Bøhn, T.&. Sandlund, O.T. 2006. On 

the numerous concepts in invasion biology. – Biological 

Invasions 8: 1409-1424. 

Fiske, P. 2006. Salmo salar. – NOBANIS Invasive Alien 

Species Fact Sheet. From: Online Database of the 

North European and Baltic Network on Invasive 

Alien Species NOBANIS www.nobanis.org. 

Fleming, I., Hindar, K., Mjølnerød, I.B., Jonsson, B., 

Balstad, T. & Lamberg, A. 2000. Lifetime success 

and interactions of farm salmon invading a native 

population. Proceedings of the Royal Society of 

London B. 267: 1517-1523. 

Fleming, I.A., Agustsson, T., Finstad, B., Johnsson, J.I. 

& Björnsson, B.Th. 2002. Effects of domestication 

on growth physiology and endocrinology of Atlantic 

salmon (Salmo salar). - Canadian Journal of Fisheries 

and Aquatic Sciences 59: 1323-1330. 

Folkestad, A.O. 1982. The effect of mink predation on 

some seabird species. - Viltrapp. 21: 42-49. 

Forcella, F. & Wood, J.T. 1984. Colonization potential 

of alien weeds are related to their ‘native’ distributions, 

implications for plant quarantine. – Journal of 

the Australian Institute of Agricultural Science 50: 

35–41. 

Foster, K.R., Vecchia, P. & Repacholi, M.H. 2000. Science 

and the precautionary principle. – Science 288: 

979–981. 

Fox, M.D. & Fox, B.J. 1986. The susceptibility of natural 

communities to invasion. - S. 57–66 i Groves, 

R.H. & Burdon, J.J. (red.) Ecology of biological 

invasions. Cambridge University Press, Cambridge. 

Frankell, R.E. 1977. Ruderal vegetation along some 

Californian roadsides. - University of California 

Publications in Geography 20: 1–163. 

Fremstad, E. 1999. Naturalisering av hageplanter. 

– Bergen Museums Skrifter 5: 32-39. 

Fremstad, E. 2005. Endringer i norsk flora: fremmede 

karplanters betydning for hjemlig karplanteflora. 

– Direktoratet for naturforvaltning Utredning 2005- 

6: 7-14. 

Fremstad, E. & Elven, R. 1996. Fremmede planter i 

Norge. Platanlønn (Acer pseudoplatanus). – Blyttia 

54: 61-78. 

Fremstad, E. & Elven, R. 1997. Alien plants in Norway 

and dynamics in the flora: a review. –Norsk 

geografisk Tidsskrift 51: 199-218. 

Fremstad, E. & Elven, R. 1998. Fremmede planter i 

norge. Hyll-arter (Sambucus spp.) – Blyttia 57: 39- 

45. 

Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene 

Heracleum i Norge. – NTNU, Vitenskapsmuseet, 

Rapport, botaniske serie 2006-2: 1-35. 

Fuller, E. 2000. Extinct Birds, 2nd edition. - Oxford 

University Press, Oxford. 

Gillerfors, G. 1988. Skalbaggar införda till Sverige med 

importerad massaved. – Entomologisk Tidskrift 109: 

42-45. 

Gilpin, M.E. & Soulé, M.E. 1986. Minimum viable 

populations, processes of species extinction. S. 

19–34 i Soulé, M.E. (red.). Conservation biology, 

the science of scarcity and diversity. Sinauer, Sunderland, 

MA. 

Goodwin, B.J., McAllister, A.J. & Fahrig, L. 1999. 

Predicting invasiveness of plant species based on 

biological information. – Conservation Biology 13: 

422-426. 

Grant, V. 1981. Plant speciation. 2nd ed. – Columbia 

University Press, New York. 

Grant, P.R. & Grant, B.R. 1992. Hybridization of bird 

species. - Science 256: 193-197. 

Grant, P.R.,& Grant, B.R. 1996. Speciation and hybridization 

in island birds. - Philosophical Transactions 

of the Royal Society London B 351: 765-772. 

Hammond, P.M. 1974. Changes in the British Coleopterous 

fauna. – S. 323-369 i D.L. Hawksworth 

(red.) The changing flora and fauna of Britain. 

Academic Press, London. 

Hansen, L.O. & Sømme, L. 1994. Cold hardiness of 

the elm bark beetle (Scolytus laevis Chapuis, 1873) 

(Col. Scolytidae) and its potential as dutch elm 

disease vector in the northernmost elmforests in 

Europe. – Journal of Applied Entomology 117: 444- 

450. 

Harrison, R.G.1990. Hybrid zones, windows on 

evolutionary processes. – S. 69-128 i Futuyma, D., 

Antonovics, J. (red.) Oxford surveys in evolutionary 

biology. 7. Oxford University Press, Oxford. 

Harrison, S. 1993. Species diversity, spatial scale, and 

global change. – S. 388–401 i Kareiva, P., Kingsolver, 

J. & Huey, R. (red.) Biotic interactions and 

global change. Sinauer. 

Herbold, B. & Moyle, P.B. 1986. Introduced Species 

and Vacant Niches. The American Naturalist, Vol. 

128 (5) pp. 751-760. 

101



Hesthagen, T. 1995. Årsaker til spredning av ørekyt og 

mulige tiltak for å begrense utbredelsen. – S. 133- 

138 i Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning 

av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN Notat 

1995-4. 

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i 

utbredelse av ørekyt i Norge: årsaker og effekter. 

– NINA Fagrapport 13: 1-16. 

Hesthagen, T., Sandlund, O.T. & Museth, J. 2007. 

Ørekyt Phoxinus phoxinus. – Artsdatabanken 

Faktaark 28. Trondheim. 

Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning av ferskvannsorganismer. 

– Seminarreferat. DN Notat 

1995-4: 1-231. 

Hokstad, O. & Skurdal, J. 1996. Spredning av ferskvannsorganismer. 

– Fauna 49: 10-19. 

Howarth, F.G. 1990. Hawaiian terrestrial arthropods: 

an overview. – Bishop Museum Occasional Papers 

30-4. 

Huitfeldt-Kaas, H. 1918. Ferskvannsfiskens utbredelse 

og innvandring i Norge med et tillegg om krebsen. 

– Centraltrykkeriet, Kristiania. 

Huxel, G.R. 1999. Rapid displacement of native species 

by invasive species: effects of hybridization. – Biological 

Conservation 89: 143-152. 

Indrelid, S. 1986. Fangstfolk og bønder i fjellet. Bidrag til 

Hardangerviddas førhistorie 8500-2500 år før notid. 

– Dr. thesis, Univ. i Bergen. 

IUCN (World Conservation Union) 2001. IUCN 

red list categories and criteria. Version 3.1. IUCN, 

Gland, Switzerland, and Cambridge, United Kingdom. 

IUCN (World Conservation Union) 2003. Guidelines 

for application of IUCN red list criteria at regional 

levels. Version 3.0. IUCN Gland, Switzerland, and 

Cambridge, United Kingdom. 

IUCN (World Conservation Union) 2005. Guidelines 

for using the IUCN Red List categories and criteria. 

April 2005. www.iucn.org/webfiles/doc/SSC/ 

RedList/RedListGuidelines.pdf 

Jackson, D.B. 2001. Experimental removal of introduced 

hedgehogs improves wader nest success in the 

Western Isles, Scotland. – Journal of Applied Ecology 

38: 802–812. 

Jackson, D.B. & Green, R.E. 2000. The importance of 

the introduced hedgehog (Erinaceus europaeus) as a 

predator of the eggs of waders (Charadrii) on machair 

in South Uist, Scotland. – Biological Conservation 93: 

333-348. 

Johansen, O. 1978. Reproduction problems of some 

Laridae species in western Norway. – Ibis 120: 114- 

115. 

Johnsen, B.O. 2006. Gyrodactylus salaris – NOBANIS 

Invasive Alien Species Fact Sheet. From: Online 

Database of the North European and Baltic Network 

on Invasive Alien Species. NOBANIS www.nobanis. 

org. 

Jørgensen, L.L. 2006. Paralithodes camtschaticus. – 

NOBANIS Invasive Alien Species Fact Sheet. From: 

Online Database of the North European and Baltic 

Network on Invasive Alien Species. NOBANIS 

www.nobanis.org. 

Kideys, A., Roohi, A., Bagheri, S., Finenko, G. & Kamburska, 

L., 2005. Impacts of Invasive Ctenophores 

on the fisheries of the Black Sea and Caspian Sea. 

Oceanography Vol 18, No 2, june 2005. 

Koksvik, J.I. & Reinertsen, H. 1995. Langtidsstudier 

av planktonsamfunnet etter introduksjon av Mysis 

relicta. – S. 98-107 i Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) 

Spredning av ferskvannsorganismer. Seminarreferat. 

DN Notat 1995-4. 

Kowarik, I. 1995. Time lags in biological invasions with 

regard to the success and failure of alien species. 

– S. 15-38 i Pysek, P., Prach, K., Rejmànek, M. & 

Wade, M. (red.) Plant invasions: General aspects and 

special problems. SPB Academic Publishing, Amsterdam. 

Kvamme, T. & Magnusson C. 2006. Furuvednematoden 

- like aktuell trussel mot skogen. – Norsk 

Skogbruk 52-7/8: 24-25. 

Kålås, S. & Lura. 1995. Introduksjon og spreiing 

av framande fiskeartar på Vestlandet. – S. 54- 59 

i Hokstad, O. & Skurdal, J. (red.) Spredning av 

ferskvannsorganismer. Seminarreferat. DN Notat 

1995-4. 

Kålås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) 2006. Norsk 

Rødliste 2006 - 2006 Norwegian red List. Artsdatabanken, 

Trondheim. 

Landa, A., Eide, N.E., Flagstad, Ø., Herfindal, I., 

Strand, O., Andersen, R., van Dijk, J., Kvaløy, K. 

& Linnell, J.D.C. 2006. Bevaringsbiologi. Fjellrev i 

NINA 2006. – NINA Rapport 214: 1-37. 

Lande, R. 1988. Genetics and demography in biological 

conservation. – Science 241: 1455–1460. 

Langeland, A. 1988. Decreased zooplankton density in 

a mountain lake resulting from predation by recently 

introduced Mysis relicta. – Verh. Internat. Verein. 

Limnol. 23: 419-429. 

Langeland, A. & Moen, V. 1992. Røyas tilstand og 

framtid i mysissjøer i Norge. – NINA Forskningsrapport 

22: 1-21. 

Larsen, R.S. & Stensrud, O.H. 1988. Elektrisitetsdøden 

– den største trusselen mot hubrobestanden i Sørøst- 

Norge? – Vår fuglefauna 11: 29-33. 

Lawton, J.H. (1984). Non-competitive populations, 

non-convergent communities, and vacant niches: the 

herbivores of bracken. In: Strong, D.R. Jr., Simberloff, 

D., Abele, L.G. and Thistle, A.B. eds. Ecologi- 

102



cal communities: conceptual issues and the evidence. 

Princeton University Press, Princeton, N.J., pp. 

67-101. 

Leavitt, P.R., Schindler, D.E., Paul, A.J., Hardie, A.K. 

& Schindler, D.W. 1994. Fossil pigment records 

of phytoplankton in trout-stocked alpine lakes. 

– Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 

51: 2411-2423. 

Lever, C. 1987. Naturalized birds of the world. - Longman, 

Essex, UK. 

Levin, D.A., Francisco-Ortega, J. & Jansen, R.K. 1996. 

Hybridization and the extinction rate of plant species. 

– Conservation Biology 10: 10-16. 

Lid, J. & Lid, D.T. 2005. Norsk flora. 7. utg. Red.: 

Reidar Elven. – Det Norske Samlaget, Oslo. 

Lloret, F., Medail, F., Brundu, G., Camarda, I., Moragues, 

E., Rita, J., Lambdon, P. & Hulme, P.E. 

2005. Species attributes and invasion success by 

alien plants on Mediterranean islands. – Journal of 

Ecology 93: 512-520. 

Lockwood, J.L., Hoopes, M.F. & Marchetti, M.P. 2007. 

Invasion ecology. – Blackwell Publishing. Malden, 

USA. 

Lodge, D.M. 1993. Species invasions and deletions: 

community effects and responses to climate and 

habitat change. – S. 367–387 i Kareiva, P., Kingsolver, 

J. & Huey, R. (red.) Biotic Interactions and 

Global Change. Sinauer. 

Lonsdale, W.M. 1994 Inviting trouble: introduced 

pasture species in Northern Australia. – Australian 

Journal of Ecology 19: 345-354. 

Louda, S.M. 1999. Negative ecological effects of the 

musk thistle biocontrol agent, Rhinocyllus conicus 

Fröl. – S. 215–243 i Follet, P.A: & Duan, J.J. (red.) 

Nontarget effects of biological control. Kluwer Academic 

Publishers, Dordrecht, The Netherlands. 

Louda, S. M. 2000. Rhinocyllus conicus: insights to 

improve predictability and minimize risk of biological 

control of weeds. – S. 187–193 i Spencer, N.R. 

(red.) Proceedings of the tenth international symposium 

on the biological control of weeds. Agricultural 

Research Service, U.S. Department of Agriculture, 

Bozeman, Montana. 

Louda, S.M., Arnett, A.E., Rand, T.A. & Russell, F.L. 

2003. Invasiveness of some biological control insects 

and adequacy of their ecological risk. Assessment 

and regulation. –Conservation Biology 17: 73–82. 

Louda, S.M., Kendall, D., Connor, J. & Simberloff, D. 

1997. Ecological effects of an insect introduced for 

the biological control of weeds. – Science 277:1088– 

1090. 

Louda, S.M., Simberloff, D., Boettner, G., Connor, D., 

Kendall, D. & Arnett, A.E. 1998. Insights from data 

on the nontarget effects of the flowerhead weevil. 

– Biocontrol News and Information 19: 70N–71N. 

Lynch, M. 1984. Destabilizing hybridization, generalpurpose 

genotypes and geographic parthenogenesis 

– The Quarterly Review of Biology 59: 257-290. 

Mack, R.N. 1995. Understanding the process of weed 

invasions, the influence of environmental stochasticity. 

Weeds in a changing world, BCPC – Symposium 

Proceedings 64, British Crop Protection 

Council, UK 

Majerus, M., Strawson, V. & Roy, H. 2006 The potential 

impacts of the arrival of the harlequin ladybird, 

Harmonia axyridis (Pallas) (Coleoptera: Coccinellidae), 

in Britain. – Ecological Entomology: 31: 

207-213. 

Martin, S.J. 2001. The role of Varroa and viral pathogens 

in the collapse of honeybee colonies: a modelling 

approach. – Journal of Applied Ecology 38: 

1082-1093. 

Mayr, E. 1942. Systematics and the origin of species. 

– Columbia University Press, New York. 

McGinnity, P., Prodöhl, P., Ferguson, A., Hynes, R., 

Ó’Maoiléidigh, N., Baker, N., Cotter, D., O’Hea, 

B., Cooke, D., Rogan, G., Taggart, J. & Cross, T. 

2003. Fitness reduction and potential extinction of 

wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as 

a result of interactions with escaped farm salmon. 

– Proceedings of the Royal Society London B. DOI 

10.1098/rspb.2003.2520. 

McGrath, S. & Farlow, M. 2005. Attack of the alien 

invaders. – National Geographic Magazine 207: 

92-117. 

McKinney, M.L. & Lockwood, J.L. 1999. Biotic 

homogenization: a few winners replacing many 

losers in the next mass extinction. – TREE 14: 450- 

453. 

McWilliams, E.L & Arnold, M.A. 1998. Horticultural 

history repeating itself: Dispersal and the invasion 

lag phase of exotic plants on the TAMU Campus. 

– METRIA 10, Proceedings of the tenth conference 

of the Metropolitan Tree Improvement Alliance, St. 

Louis, Missouri, September 30 - October 1. 

Moulton, M.P. & Pimm, S.L. 1986. Species introductions 

to Hawaii. – S. 231–249 i Mooney, H.A. & 

Drake, J.A. (red.) Ecology of biological invasions of 

North America and Hawaii. Springer Verlag, New 

York. 

Museth, J., Borgstrøm, R., Brittian, J. E, Herberg, I. & 

Naalsund, C. 2002. Introduction of the European 

minnow into a subalpine lake: habitat use and longterm 

changes in population dynamics. – Journal of 

Fish Biology 60: 1308-1321. 

Myers, N. 1997. Mass extinction and evolution. – Science 

278: 597–598. 

Myklevoll, T. 1994. Klappjakt på pinnsvin. – Dagbladet 

103



tirsdag 14.6.1994: 12. 

Myrberget, S. 1987a. Forvillete husdyr i Norge. – Fauna 

40: 160-162. 

Myrberget, S. 1987b. Introduction of mammals and 

birds in Norway including Svalbard. –Medd. norsk. 

Viltforsk. 3-17: 1-28. 

Naylor, R.L. 2000. The economics of alien species invasions. 

– S. 241-259 i Mooney, H.A. & Hobbs, R.J. 

(red.) Invasive species in a changing world. Island 

Press, Washington D.C. 

Newsome, A.E. & Noble, I.R. 1986. Ecological and 

physiological characters of invading species. - S. 

1–20 Groves, R.H. & Burdon, J.J. (red.) Ecology 

of biological invasions. Cambridge University Press, 

Cambridge. 

Nordström M., Högmander J., Nummelin J., Laine J., 

Laanetu N. & Korpimäki E. 2002. Variable responses 

of waterfowl breeding populations to long-term 

removal of introduced American mink. – Ecography 

25: 385-394. 

Nordström M., Högmander J., Nummelin J., Laine J., 

Laanetu N. & Korpimäki E. 2003. Effects of feral 

mink removal on seabirds, waders and passerines on 

small islands in the Baltic Sea. – Biological Conservation 

109: 359-368. 

Næsje, T.F., Saksgård, R., Jensen, A.J. & Sandlund, 

O.T. 2003. Life history, habitat utilisation, and 

biomass of introduced Mysis relicta. – Limnologica 

33: 244-257. 

Often, A., Stabbetorp, O. & Økland, B. 2006. The 

role of imported pulpwood for the influx of exotic 

plants to Norway. – Norsk geografisk Tidsskrift 60: 

295-302. 

Oppegård, G.G. 1996. Pinnsvinet er en plage! – Brønnøysund 

avis 24.8.1996. 

Ottesen, P. & Kvamme, T. 1985. The geographical 

range extension of Heterhelus scutellaris (Heer, 1841) 

(Coleoptera, Nitidulidae) and its host plant Sambucus 

racemosa (L.) (Caprifoliaceae) in Scandinavia. 

– Fauna norvegica Serie B 32: 82-88. 

Parker, J., Henzell, R. & Pickles, G. 1999. Managing 

vertebrate pests: Feral goats. – Australian Government 

Publishing Service, Canberra. 

Pell, A.S. & Tidemann, C.R. 1997. The impact of two 

hollow-nesting birds on two native parrots in savannah 

and woodland in eastern Australia. Biological 

Conservation 79: 145-153. 

Perrings, C., Williamson, M., Barbier, E.B., Delfino, 

D., Dalmazzone, S., Shogren, J. Simmons, P. & 

Watkinson, A. 2002. Biological invasion risks and 

the public good: an economic perspective. - Conservation 

Ecology 6: 1. http://www.consecol.org/vol6/ 

iss1/art1. 

Pimentel, D. (red.) 2002. Biological invasions. Economic 

and environmental costs of alien plant, animal and 

microbe species. – CRC Press. 

Pimentel, D., McNair, S., Janecka, J., Wightman, J., 

Simmonds, C., O’Connel, C., Wong, E., Russell, J., 

Zern, J., Aquino, T. & Tsomondo, T. 2001. Economic 

and environmental threats of alien plant, animals, 

and microbe invasions. – Agriculture, Ecosystems and 

Environment 84: 1-20. 

Pimentel, D., Zuniga, R. & Morrison, D. 2004. Update 

on the environmental and economic costs associated 

with alien-invasive species in the United States. – Ecological 

Economics 52: 273-288. 

Prinzing, A., Durka, W., Klotz, S. & Brandl, R. 2002. 

Which species become aliens? – Evolutionary Ecology 

Research 4: 385-405. 

Rejmánek, M. 1996. A theory of seed plant invasiveness, 

the first sketch. – Biological Conservation 78: 

171–181. 

Rejmánek, M., Richardson, D.M., Higgins, S. I., 

Pitcairn, M.J. & Grotkopp, E., 2005: Ecology of 

invasive plants: State of the art. – S. 104-161 I H.A. 

Mooney, R.N. Mack, J.A. McNeely, L.E. Neville, 

P.J. Schei, & J.K. Waage (red.) Invasive alien species. 

A New Synthesis. Scope 63. Island Press, Washington-Covelo-London. 

Rhymer, J.M. & Simberloff, D. 1996. Extinction by 

hybridization and introgression. – Annual Review of 

Ecology and Systematics 27: 83-109. 

Ricklefs, R.E. & Cox, G.W. 1972. Taxon cycle in the 

West Indian avifauna. – American Naturalist 106: 

195–219. 

Ricklefs, R.E. & Cox, G.W. 1978. Stage of taxon cycle, 

habitat distribution, and population density in the 

avifauna of the West Indies. – American Naturalist 

112: 875–895. 

Rueness, J. 1989. Sargassum muticum and other introduced 

Japanese macroalgae: biological pollution of 

European coasts. – Marine Pollution Bulletin 20: 

173-176. 

Rueness, J. 1998. Alger i farger. En felthåndbok om 

kystens makroalger. – Almater Forlag, Oslo. 

Røv, N. & Frengen, O. 1980. Villmink på kysten av 

Trøndelag og Sør-Helgeland. – Trøndersk Natur 3: 

76-78. 

Sakai, A.K., Allendorf, F.W., Holt, J.S., Lodge, D.M., 

Molofsky, J., With, K.A., Baughman, S., Cabin, 

R.J., Cohen, J.E., Ellstrand, N.C., McCauley, D.E. 

O’Neil, P., Parker, I.M., Thompson, J.N. & Weller, 

S.G. 2001. The population biology of invasive species. 

– Annual Review of Ecology and Systematics 

32: 305-332. 

Samways, M.J. 1999. Managing insect invasions by 

watching other countries. - S. 296-304 i Sandlund, 

O.T., Schei, P.J. & Viken, Å. (red.) Invasive species 

104



and biodiversity management. Kluwer Academic 

Publishers, Dordrecht. 

Sax, D.F. & Brown, J.H. 2000. The paradox of invasion. 

– Global Ecology & Biogeography 9. 

Schindler, D.E., Knapp, R.A. & Leavitt, P.R. 2001. 

Alteration of nutrient cycles and algal production 

resulting from fish introductions into mountain lakes. 

– Ecosystems 4: 308-321. 

Shea, K. & Chesson, P. 2002. Community ecology theory 

as a framework for biological invasions. – Trends 

in Ecology and Evolution 17: 170-176 

Simberloff, D. 1981. Community effects of introduced 

species. – S. 53–81 i Nitecki, T.H. (red.) Biotic crises 

in ecological and evolutionary time. Academic Press, 

New York. 

Simberloff, D. 1992. Conservation of pristine habitats 

and unintended effects of biological control. – S. 

103–117 i Kauffman, W.C. & Nechols, J.E. (red.) 

Selection criteria and ecological consequences of 

importing natural enemies. Entomological Society of 

America, Lanham, Maryland. 

Simberloff, D. & Stiling, P. 1996. How risky is biological 

control? – Ecology 77: 1965–1974. 

Skurdal, J. 1995. Menneskelig påvirkning av Europas 

naturlige krepsebestander. – Fauna 48: 134-143. 

Sletten, A. & Sundheim, L. 2007. Pærebrann Erwinia 

amylovora. – Artsdatabanken Faktaark 53. Trondheim. 

Smith C.S., Lonsdale, W.M. & Fortune, J. 1999. When 

to ignore advice: invasion predictions and decision 

theory. – Biological Invasions 1: 89-96. 

Stachowicz, J.J., Terwin, J.R., Whitlatch, R.B. & 

Osmond, R.W. 2002. Linking Climate Change and 

Biological Invasions: Ocean Warming Facilitates 

Non-indigenous Species Invasions. - Proceedings of 

the National Academy of Sciences, USA. 

Stachowicz, J.J. & Tilman, D. 2005. Species invasions 

and the relationship between species diversity, 

community saturation, and ecosystem functioning. 

– S. 41-64 i Sax, D.F. m.fl. (red.) Species invasions. 

Sinauer Associates Inc. 

Staverløkk, A. 2006. Fremmede arter og andre uønskede 

blindpassasjerer i import av grøntanleggsplanter. 

M.Sc. thesis, 111 s. Universitetet for miljø og biovitenskap 

(UMB). 

Staverløkk, A. & Sætre, M-G. 2007. Innførsel av grøntanleggsplanter 

– fare for spredning av nye organismer. 

Bioforsk FOKUS 2(1), s 60-61. 

Steen, H. 1992. Sargassum muticum i Norge. Årssyklus 

og utbredelse i relasjon til toleranse overfor regulerende 

miljøfaktorer. –Cand.scient.-oppgave Universitetet 

i Oslo. 56 s. 

Steen, O.F. 1989. Prosjekt vandrefalk, Sørøst-Norge. 

Årsrapport for hekkesesongen 1989. 

Steen, O.F. 1990. Vandrefalken i Sørøst-Norge i perioden 

1981-89. 

Stensrud, O.H. & Haga, A. 1990. Prosjekt hubro. 

– Årsrapport 15 - 1989. 

Stiling, P. & Simberloff, D. 1999. The frequency and 

strength of nontarget effects of invertebrate biological 

control agents of plant pests and weeds. – S. 

31–43 i Follett, P.A. & Duan, J.J. (red.) Nontarget 

effects of biological control. Kluwer Academic Publishers, 

Boston. 

Suarez, A.V., Bolger, D.T. & Case, T.J. 1998. Effects of 

fragmentation and invasion on native ant communities 

in coastal southern California. – Ecology 79: 

2041–2056. 

Sundet, J.H. & Hjelset, A.M. 2002. The Norwegian 

Red king crab (Paralithodes camtschaticus) Fishery, 

management and bycatch issues. – S. 681-692 i 

Crabs in cold water regions: Biology, management, 

and economics. Alaska Sea Grant College Programe. 

AK-SG-02-01. 

Sundet, J.H., Kuzmin, S.A., Hjelset, A.M. & Nilsen, 

E.M. 2000 . Migration and migration patterns of 

red king crab (Paralithodes camtschaticus) in the 

southern Barents Sea, Varanger Area Crab 2001 

– Paper to be presented at the 19th Lowell Wakefield 

Fisheries Symposium: Crabs in Cold Water Regions: 

Biology, Management, and Economics. Anchorage, 

Alaska, USA. January 17-20, 2001. 

Sundheim, L., Gjærum, H.B. & Rygg, T. 1994. 

Patogener. Introduserte skadegjørere på planter. – S. 

132-135 i Tømmerås, B.Å. (red.). Introduksjoner av 

fremmede organismer i Norge. NINA Utredning 62. 

Thorstad, E.B., Sandlund, O. T., Heggberget, T.G., 

Finstad, A., Museth, J., Berger, H.M., Hesthagen, 

T. & Berg, O.K. 2006. Ørekyt i Namsenvassdraget: 

Utbredelse, spredningsrisiko og tiltak. – NINA Rapport 

155: 1-69. 

Thunes, K., Kvamme, T. & Økland, B. 2007. Ips amitinus. 

– Artsdatabanken Faktaark 67. Trondheim. 

Torchin, M.E. & Mitchell, C.E. 2004. Parasites, pathogens, 

and invasions by plants and animals. – Frontiers 

in Ecology and the Environment 2: 183-190. 

Tømmerås, B.Å., Andersen, J., Bakke, A., Jensen, A.J., 

Johnsen, B.O. & Ødegaard, F. 1994. Invertebrater. 

– S. 125-130 i Tømmerås, B.Å. (red.). Introduksjoner 

av fremmede organismer til Norge. NINA Utredning 

62. 

Tømmerås, B.Å., Jelmert, A., Rafoss, T., Sundheim, L., 

Ødegaard, F. & Økland, B. 2002. Globalisation and 

invasive alien species. – The Globalisation Project. 

Ministry of Foreign Affairs. Report 15. 

Ulltveit-Moe, M.R. 2001. Om konsekvenser for insektfauna 

ved utsetting av genmodifiserte insektresistente 

planter. – Direktoratet for naturforvaltning 

105



Utredning 2001-7: 1-50. 

Veitch, C.R. & Clout, M. 2001. Human dimensions in 

the management of invasive species in New Zealand. 

– I McNeely, J. (red.) The great reshuffling. I.U.C.N. 

Veltman, C.J., Nee, S. & Crawley, M.J. 1996. Correlates 

of introduction success in exotic New Zealand 

birds. – American Naturalist 147: 542–557. 

Vilà, M., Tessier, M., Suehs, C.M., Brundu, G., Carta, 

L., Galanidis, A., Lambdon, P., Manca, M., Medail, 

F., Moragues, E., Traveset, A., Troumbis, A.Y. & 

Hulme, P.E. 2006. Local and regional assessments of 

the impacts of plant invaders on vegetation structure 

and soil properties of Mediterranean islands. 

– Journal of Biogeography 33: 853-861. 

Vitousek, P.M., D’Antonio, C., Loope, L. & Westbrooks, 

R. 1996. Biological invasions as global 

environmental change. – American Scientist 84: 

468–478. 

Vrålstad, T., Håstein, T., Taugbøl, T. & Lillehaug, A. 

2006. Krepsepest – smitteforhold i norske vassdrag 

og forebyggende tiltak mot videre spredning. – Veterinærinstituttets 

rapportserie 6 – 2006: 1-25. 

Weidema, I. 2006 Arion lusitanicus. NOBANIS Invasive 

Alien Species Fact Sheet. From: Online Database 

of the North European and Baltic Network on 

Invasive Alien Species. NOBANIS www.nobanis. 

org. 

Williamson, M. 1996. Biological invasions. – Chapman 

& Hall, London. 

Williamson, M. 1999. Invasions. – Ecography 22: 5-12. 

Williamson, M. & Fitter, A. 1996. The varying success 

of invaders. – Ecology 77: 1661-1666. 

Willis, K.J. & Birks H.J.B. 2006. What is natural? The 

need for a long-term perspective in biodiversity conservation. 

– Science 314 (5803): 1261-1265. 

Ødegaard, F. 1999. Invasive beetle species (Coleoptera) 

associated with compost heaps in the Nordic 

countries. – Norwegian Journal of Entomology 46: 

67-78. 

Ødegaard, F., Bakken, T., Blom, H.H., Brandrud, T.E., 

Stokland, J. & Aarrestad, P.A. 2005. Habitatklassifisering 

og trusselvurderinger av rødlistearter. Forslag 

til standardisert system. NINA Rapport 96: 1-39. 

Ødegaard, F. & Tømmerås, B.Å. 2000. Compost heaps 

– refuges and stepping-stones for alien arthropod 

species in northern Europe. – Diversity and Distributions 

6: 45–59. 

Økland, B. 2000. Insekter og tømmerimport. – S 16 i 

Horntvedt, R. (red) Seminar om naturlig spredning 

av utenlandske treslag og introduksjon av skadegjørere 

ved tømmerimport. – Skogforsk Oppdragsrapport 

21. 

Økland, B. (red.) 2002. Insekter, sopp og karplanter 

innført til Norge ved tømmerimport fra Russland og 

Baltikum. – Aktuelt fra Skogforsk 2/02. 

Økland, B., Skarpaas, O., Kausrud, K., Stenseth, N.C. 

& Erbilgin, N. 2007 Spatiotemporal dynamics of 

introduced bark beetles. – S. 89-93 i Evans, H. & 

Oszako, T. (red.). Alien invasive species and international 

trade. Forest Research Institute, Warsawa. 

Øyen, B.-H. 1999. Buskfuru og bergfuru: en historie 

fra kystskogbruket i Norge. – Blyttia 57: 162-170. 

106

Artsregister 

Species index 

Vitenskapelige navn 

Scientific names 

Arion lusitanicus 3 

Abies alba 33 

Acer pseudoplatanus 26, 31, 78 

Acorus calamus 81 

Aeromonas salmonicida 

ssp. salmonicida 40, 43, 76 

Aix galericulata 83 

Alca torda 30 

Alexandrium tamarense 77 

Alopex lagopus 38, 39, 40, 83 

Alphitobius diaperinus 85 

Alphitophagus bifasciatus 82 

Anas platyrhynchos 39, 40 

Anguillicola crassus 78 

Anser anser 23, 39, 40 

Anser erythropus 39, 40 

Anser fabalis 39, 40 

Anser indicus 83 

Anthus petrosus 30 

Aphanomyces astaci 40, 43, 77 

Aphanomyces euteiches 69, 77 

Aphidius colemani 85 

Aphidius ervi 82 

Aphrastasia pectinatae 73, 79 

Apis cerana 41 

Apis mellifera 41 

Arabidopsis suecica 81 

Aridius nodifer 84 

Arion lusitanicus 45, 46, 79 

Arion rufus 43, 44, 71, 82 

Aruncus dioicus 78 

Ascochyta aquilegiae 84 

Ascophyllum nodosum 24 

Astacus astacus 70, 84 

Atomaria lewisi 82 

Bacillus thuringiensis 39 

Balanus improvisus 79 

Barbarea stricta 38 

Barbarea vulgaris 38, 78 

Bemisia tabaci 79, 82 

Blumeria graminis 84 

Bombus terrestris 44, 45 

Kanadagås Branta canadensis 

Foto Photo: Per Jordhøy 

Bonnemaisonia hamifera 80 

Branta canadensis 23, 30, 31, 42, 43, 

74, 83, 107 

Bremia lactucae 84 

Bubo bubo 39, 40 

Bunias orientalis 78 

Bursaphelenchus xylophilus 45, 47, 48 

Cadra cautella 85 

Cadra kuehniella 85 

Calidris alpina 34 

Calluna vulgaris 39, 40 

Campylopus introflexus 78 

Caprella mutica 81 

Carassius auratus 43, 44, 83 

Cecidophyopsis psilapsis 82 

Cenopalpus pulcher 82 

Cepphus grylle 30 

Cervus dama 83 

Chaetanothrips orchidii 82 

Charadrius hiaticula 30, 34 

Chattonella aff verruculosa 77 

Chinocetes opilio 79 

Chorda filum 24 

Codium fragile ssp. atlanticum 80 

Codium fragile ssp. tomentosoides 76 

Codium fragile ssp scandinavicum 

71,80 

Colletotrichum acutatum 77 

Columba livia ssp. domestica 83 

Contarinia pisi 79 

Contarinia quinquenotata 82 

Cordylophora caspia 81 

Coregonus albula 27, 34, 80 

Coregonus lavaretus 62 

Coscinodiscus wailesi 77 

Cotoneaster 41 

Cottus gobio 80 

Cotula coronopifolia 70, 84 

Crassostrea gigas 79 

Crepidula fornicata 79 

Cronartium ribicola 77 

Cryptolaemus montrouzieri 74, 84 

Cryptophagus cellaris 82 

Cygnus atratus 83 

Cyprinus carpio 83 

Dacnusa sibirica 85 

Dasya baillouviana 81 

Dasyneura mali 82 

Dermacentor albipictus 71, 79 

Deroceras reticulatum 82 

Echinothrips americanus 82 

Elodea canadensis 29, 32, 35,78 

Encarsia formosa 85 

Ensis directus 79 

Eotetranychus lewisi 84 

Epauloecus unicolor 84 

Epilobium ciliatum 38, 78 

Epilobium montanum 38 

Epilobium palustre 38 

Epitrimerus pyri 82 

Eretmocerus eremicus 85 

Erinaceus europaeus 34, 35, 73, 80 

Eriocheir sinensis 78 

Eriosoma lanigerum 82 

Erwinia amylovora 40, 41, 43, 47, 48, 

67, 76 

Erysiphe alphitoides 81 

Erysiphe berberidis 84 

Erysiphe grossulariae 84 

Erysiphe pisi 84 

Esox lucius 80 

Falco peregrinus 39, 40 

Fallopia japonica 32, 35, 36, 78 

Fallopia sachalinensis 78 

Fallopia x bohemica 78 

Feltiella acarisuga 85 

Frankliniella occidentalis 79 

Fucus evanescens 77 

Geum aleppicum 38 

Geum urbanum 38 

Globodera pallida 81 

Globodera rostochiensis 44, 46, 81 

Gobio gobio 83 

Gonionemus vertens 81 

Gracillaria syringella 82 

Gymnosporangium tremelloides 77 

Gyrodactylus salaris 40, 41,42 

Haematopus ostralegus 34 

107

Artsregister Species index 


Harmonia axyridis 33 

Helix pomatia 82 

Heracleum 36 

Heracleum mantegazzianum 32, 

35, 36, 73, 78 

Heracleum persicum 32, 35, 

36, 78 

Heracleum sibiricum 36 

Heracleum sphondylium 36 

Heterhelus scutellaris 26, 27 

Heterosigma akashiwo 81 

Heterosiphonia japonica 69, 76 

Hirudo medicinalis 81 

Homarus americanus 79 

Ictalurus nebulosus 83 

Impatiens glandulifera 78 

Ips amitinus 45, 46, 47, 79 

Kabatina thujae 77 

Karenia mikimotoi 77 

Karlodinium micrum 77 

Lachnellula willkommii 81 

Lama glama 62, 63 

Larix decidua 33 

Larix sibirica 33 

Larix spp 33 

Lepidotheca suaveolens 81 

Lepidurus arcticus 29 

Lepisma saccharina 70, 85 

Lepomis gibbosus 83 

Leptomastix dactylopii 85 

Lepus europaeus 73, 83 

Leucaspius delineatus 83 

Limax maximus 15, 71, 83 

Linaria repens 38 

Linaria vulgaris 38 

Liriomyza huidobrensis 70, 82 

Liriomyza trifollii 82 

Lithocharis nigriceps 37 

Lithocharis ochracea 37 

Lupinus polyphyllus 78 

Macrolophus melanotoma 85 

Martes martes 34, 35 

Megastigmus spermotrophus 82 

Melampsora euphorbiae 84 

Melampsoridium hiratsukanum 

81 

Meria laricis 81 

Micropterus dolomieui 80 

Micropterus salmoides 83 

Microtus rossiaemeridionalis 14, 

16, 80 

Milax gagates 83 

Mnemiopsis leidyi 71, 73, 78 

Molgula manhattensis 79 

Monochamus spp. 45 

Monochamus alternatus 45 

Monochamus sutor 45 

Monomoriam pharaonis 70, 85 

Mufflon 83 

Mus musculus 63 

Mustela erminea 34, 35 

Mustela putorius 83 

Mustela vison 9, 30, 31, 34, 35, 

71, 80 

Myrrhis odorata 36, 71, 78 

Mysis relicta 27, 29, 35, 74, 79 

Nematostoma parasiticum 81 

Noccaea caerulescens 27, 81 

Nyctereutes procyonoides 42, 

43, 83 

Odontella sinensis 81 

Olisthodiscus luteus 81 

Oncorhynchus gorbuscha 80 

Oncorhynchus keta 80 

Oncorhynchus mykiss 80 

Ondatra zibethicus 42, 43, 83 

Ophiostoma novo-ulmi 32, 40, 

41, 69, 77 

Ophiostoma ulmi 32, 40, 41, 43, 

69, 77 

Oryctolagus cunniculus 80 

Oryzaephilus mercator 84 

Oryzaephilus surinamensis 84 

Ovibos moschatus13, 74, 83 

Ovis musimon 83 

Oxyura jamaicensis 83 

Pacifastacus leniusculus 78 

Paralithodes camtschatica 25, 

35, 79 

Parthenolecanium pomeranicum 

82 

Pasifastacus leniusculus 40, 43 

Pasteurella pestis 40, 42 

Perigona nigriceps 84 

Peronospora parasitica 84 

Petasites hybridus 10, 78, 111 

Petricolaria pholadiformis 83 

Phasianus colchicus 42, 43, 83 

Philonthus rectangulus 84 

Phoenicopterus ruber 62, 63 

Phoxinus phoxinus 27, 29, 35, 

80 

Phytophthora fragariae 77 

Phytophthora ramorum 77 

Picea glauca 33 

Picea sitchensis 33 

Pinus cembra 33 

Pinus contorta 33 

Pinus mugo ssp. mugo 33 

Pinus mugo ssp. uncinata 33, 38 

Pinus sylvestris 38, 45 

Plodia interpunctella 85 

Podosphaera leucotricha 77 

Podosphaera mors-uvae 77 

Polysiphonia harveyi 77 

Potamopyrgus antipodarum 79 

Primula elatior 38 

Primula veris 38 

Procyon lotor 42, 43, 80 

Prorocentrum minimum 77 

Pseudodactylogyrus anguillae 78 

Pseudodactylogyrus bini 78 

Ptinus fur 84 

Ptinus tectus 84 

Quadraspidiotus perniciosus 82 

Rattus norvegicus 63 

Rattus rattus 40, 42 

Reesa vespulae 84 

Rhopalomyia chrysanthemi 82 

Rhytisma acerinum 84 

Ricciocarpus natans 78 

Rosa majalis 38 

Rosa rugosa 32, 35, 36, 38, 78 

Rutilus rutilus 80 

Saccharina latissima 24 

Salmo salar 38, 39, 40, 80 

Salmo trutta 29, 62 

Salvelinus alpinus 62 

Salvelinus fontinalis 74, 80 

Salvelinus namaycush 59, 80 

Sambucus nigra 81 

Sambucus racemosa 26, 27, 81 

Sargassum muticum 24, 35, 77 

Scardinius erythropthalmus 80 

Sclerotinia trifoliorum 77 

Sclerotium cepivorum 77 

Scolytus laevis 41 

Selenothrips rubrocinctus 82 

Senecio viscosus 81 

Septoria phlogis 84 

Silene dioica 38 

Silene latifolia ssp. alba 38 

Solidago canadensis 38 

Solidago virgaurea 38 

Stercorarius parasiticus 30 

Sterna paradisaea 30 

Sturnus vulgaris 22, 23 

Sus scrofa 13, 21, 83 

Synchytrium endobioticum 77 

Tapes philippinarum 79 

Teredo navalis 83 

Thalassiosira punctigera 81 

Thalassiosira tealata 81 

Thermobia domestica 85 

Thrips palmi 82 

Thymallus thymallus 62 

Tinca tinca 80 

Tineola bisselliella 85 

Tribolium castaneum 85 

Tribolium confusum 85 

Tribolium destructor 85 

Trifolium repens 5 

Tringa totanus 34 

Trioza apicalis 82 

Trochilus hispidus 83 

Tsuga heterophylla 33 

Vanellus vanellus 34 

Varroa destructor 40, 41, 43 

Venturia populina 81 

Vincetoxicum rossicum 27, 

69, 78 

Viola tricolor 38 

Viola x wittrockiana 38 

Vulpes vulpes 34, 35 

Xanthomonas translucens 

pv. graminis 76 

Norske navn 

Norwegian names 

Akeleieflekk 84 

åletang 24 

Alke 30 

almesplintborer 41 

almesjuke 32, 40, 41, 69, 77 

Amerikamjølke 38 

Amerikansk blomstertrips 79 

Amerikansk hummer 79 

Amerikansk knivskjell 79 

amerikansk mink 30 

Asiatisk teppeskjell 79 

australsk marihøne 74, 84 

Australsk tyvbille 84 

Barlindgallmidd 82 

Barlindskjoldlus 82 

bekkerøye 74, 80 

Berberismjøldogg 84 

bergfuru 33, 38 

bisam 42, 83 

Blårev 38 

Blodigle 81 

Blodlus 82 

Boakjølsnegl 15, 71, 83 

Bomullsmellus 79, 82 

brunrotte 63 

brunsnegl 79 

Brunsvart melbille 85 

Buevinterkarse 78 

Buskfuru 33 

Bydue 83 

Canadarøye, Kanadarøye 59, 80 

Daddelsmalmott 85 

Dåhjort 83 

dverggås 39 

Dvergmalle 83 

edelgran 33 

Edelgranfiltsopp 81 

edelkreps 70, 84 

Eplebladgallmygg 82 

Eplemjøldogg 77 

Eplerust 77 

Ertemjøldogg 84 

Ertevisnesjuke 77 

europalerk 33 

europeiske stær 22 

Europeisk stikkelsbærmjøldogg 

84 

faraomaur 70, 85 

fasan 42, 83 

Filtrust 77 

fjæreknapp 70, 84 

fjellrev 39, 83 

flamingo 62 

Flekket tyvbille 84 

Floksflekk 84 

Floridaminerflue 82 

furu 38, 45 

furubukk 45 

Furunkulosebakterie 76 

furuvednematode 45, 47 

Fyrkre 85 

Gjedde 80 

Gjelvtang 77 

Glansbillen 26 

grågås 23, 39 

Grasmjøldogg 84 

Grasstripebakteriose 76 

Greindød 77 

grisetang 24 

Grundling, Sandkryper 83 

gullfisk 43, 83 

gullris 38 

Gul potetcystenematode 44, 81 

Gulrotsuger 82 

“gyro” 78 

Hagelupin 78 

Hageprimula 38 

Hagestemorsblom 38 

Harlekinmarihøne 33 

harr 62 

Hårsnegl 83 

hubro 39 

husmus 63 

Hvitfinnet ferskvanns-ulke 80 

hvitgran 33 

Hvit jonsokblom 38 

Hvitkløver 5 

Hvit potetcystenematode 81 

Hybridslirekne 78 

iberiaskogsnegl 45, 79 

Ilder 83 

Japansk drivtang 24, 35, 77 

Japansk sjølyng 69, 76 

Jordbærsvartflekk 77 

Kakaotrips 82 

Kålbladskimmel 84 

Kalmusrot 81 

Kanadagås 23, 30, 42, 74, 83, 

107 

Kanadagullris 38 

kanelrose 38 

108



Kanin 80 

Karpe 83 

Kastanjebrun melbille 85 

Ketalaks 80 

kjempebjørnekjeks 32, 35, 36, 

73, 78 

Kjempeslirekne 78 

Kjempespringfrø 78 

Klesmøll 85 

Klistersvineblom 81 

Kløverråte 77 

Kongekrabbe 25, 35, 79 

Kortbeinmidd 82 

kratthumleblom 38 

krattmjølke 38 

krepsepest 40, 77 

Krysantemum-gallmygg 82 

kusymre 38 

kystbjørnekjeks 36 

Lagesild 27, 34, 80 

laks 38, 39, 80 

lama 62 

Legepestrot 10, 78, 111 

Lerk 33 

Lerkekreftsopp 81 

Lerkeskyttesopp 81 

lintorskemunn 38 

Løkkvitråte 77 

Mandarinand 83 

mår 34 

mårhund 42, 83 

Melsmalmott 85 

Mink 9, 30, 34, 71, 80 

Mørk kjølsnegl 83 

Mort 80 

moskus 13, 74, 83 

myrmjølke 38 

myrsnipe 34 

Nettkjølsnegl 82 

ørekyt 27, 29, 35, 80 

Orerustsopp 81 

Pærebladmidd 82 

Pærebrann 40, 41, 47, 67, 76 

parkslirekne 32, 35, 78 

Pelemark 83 

pinnsvin 34, 73, 80 

platanlønn 26, 31, 78 

pollpryd 71, 80 

Poppelskurvsopp 81 

Potetkreft 77 

Pukkellaks 80 

pungreke 27, 29, 35, 74, 79 

Regnbueaure/ørret 80 

Regnlaue 83 

ribbemanet 71 

Ribbesåtemose 78 

Rismelbille 85 

Rødgjellet solabbor 83 

Rødhyll 26, 81 

rød jonsokblom 38 

Rødklo (krokbærer) 80 

Rød marg 77 

rødnebbterne 30 

rødrev 34 

rød skogsnegl 43, 71, 82 

rødstilk 34 

Røsslyng 39 

Rotråte 77 

røye 62 

røyskatt 34 

Russehumleblom 38 

Russekål 78 

russerkrabbe 79 

russesvalerot 27, 69, 78 

rynkerose 32, 35, 38, 78 

sædgås 39 

Sagtannet melbille 84 

Sagtannet nøttebille 84 

Salatbladskimmel 84 

sandlo 30, 34 

San José skjoldlus 82 

sembrafuru 33 

sibirbjørnekjeks 36 

sibirlerk 33 

sibirsk edelgranlus 73, 79 

signalkreps 40, 78 

sik 62 

sitkagran 33 

skjærpiplerke 30 

skjoldkreps 29 

Skogskjegg 78 

Småmunnet lakseabbor 80 

Snøkrabbe 79 

sølvkre 70, 85 

søramerikansk minérflue 70, 82 

sørhare 73, 83 

Sørv 80 

spansk kjørvel 36, 71, 78 

Spinnmiddgallmygg 85 

stakekarse 38 

Stemorsblom 38 

Stikkelsbærdreper 77 

Stillehavsøsters 79 

Stivhaleand 83 

stokkand 39 

Stor jordhumle 44 

Stormunnet lakseabbor 83 

Stripegås 83 

Stripetorskemunn 38 

Strømgarn 81 

sukkertare 24 

Suter 80 

Svanemat 78 

Svarthyll 81 

svartrotte 40 

Svartsvane 83 

Svensk skrinneblom 81 

teist 30 

Tjæreflekk 84 

tjeld 34 

Tøffelsnegl/ østerspest 79 

Tørrfruktsmalmott 85 

torsk 25 

tromsøpalme 32, 35, 36, 78 

Tunbalderbrå 81 

tyvjo 30 

Ullhåndskrabbe 78 

vandrefalk 39 

Vandresnegl 79 

Vanlig amerikamjølke 78 

Vanlig eikemjøldoggsopp 81 

Vårpengeurt 27, 81 

varroamidd 40, 41 

vaskebjørn 42, 80 

vasspest 29, 32, 35, 78 

Vepsebolklanner 84 

vestamerikansk hemlokk 33 

villmink 30 

villsvin13 

Vinbergsnegl 82 

vinterflått 71, 79 

Vinterkarse 38 

vipe 34 

visnesjuke 69 

Vortemelkrust 84 

vrifuru 33 

ørret 29, 62 

østmarkmus 13, 16, 80 

109



110

Vedlegg 

Appendix 

Fremmede arter i Norge 

Artsdatabanken har sammenstilt en oversikt 

over fremmede arter registrert en eller flere 

ganger i Norge. Utgangspunkt for denne sammenstillingen 

har vært IUCN sin definisjon 

av fremmede arter: Fremmede arter er arter, 

underarter eller lavere takson som opptrer utenfor 

sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere 

eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor 

det området den kan spres til uten hjelp av 

mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer 

alle livsstadier eller deler av individer som har 

potensiale til å overleve og formere seg (http:// 

iucn.org/places/medoffice/invasive_species/ 

docs/iucn_guidline_prev_bio.pdf ). 

På bakgrunn av denne definisjonen er følgende 

arter inkludert på oversikten over fremmede 

arter i Norge: 

a. Arter bevisst satt ut i naturen 

b. Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller 

forvillet fra dyrkning og næringsrettet virksomhet 

c. Arter kommet som blindpassasjer under 

transport/forflytting av dyr, planter, varer 

og mennesker 

d. Arter spredt fra ville bestander i naboland 

der opprinnelse skyldes a., b. eller c. 

e. Arter spredt med menneskelig medvirkning, 

der kunnskap om spredningsmåte er man 

gelfull 

Legepestrot Petasites hybridus 

Foto Photo: Åslaug Viken 

Alien species in Norway 

The Norwegian Biodiversity Information 

Centre has compiled a survey of alien species 

recorded one or more times in Norway. 

The basis for this compilation has been the 

definition of alien species used by the World 

Conservation Union (IUCN): an alien species 

(non-native, non-indigenous, foreign, exotic) 

means a species, subspecies, or lower taxon 

occurring outside of its natural range (past or 

present) and dispersal potential (i.e. outside the 

range it occupies naturally or could not occupy 

without direct or indirect introduction or care 

by humans) and includes any part, gametes or 

propagule of such species that might survive 

and subsequently reproduce. 

(http://iucn.org/places/medoffice/invasive_species/docs/iucn_guidline_prev_bio.pdf 

). 

Based on this definition, the following species 

are included on the lists of alien species in 

Norway: 

a. Species intentionally released into the wild 

b. Species escaped from captivity and breed 

ing, or run wild from cultivation and 

commercial activity 

c. Species arrived as stowaways during transportation 

and/or movement of animals, 

plants, goods and people 

d. Species dispersed from wild populations in 

neighbouring countries, whose origin is due 

to a., b. or c. 

e. Species spread with the aid of human 

111

Vedlegg Appendix 


f. Norske arter (stedegne) spredt til nye områder i 

Norge som en følge av menneskelig aktivitet 

g. Foredlete, stedegne arter spredt i Norge 

Den sammenstilte oversikten over antall fremmede arter 

i Norge er fordelt på tre lister: Fremmede arter i Norge 

som inkluderer arter under punktene a til e, stedegne 

arter spredt med menneskelig aktivitet i Norge (f) og 

foredlete stedegne arter spredt i Norge (g). Oversikten 

over stedegne arter spredt i Norge (f) og foredlede arter 

spredt i Norge (g) er i denne omgang svært ufullstendig. 

Det er bare noen eksempler på arter innen disse to gruppene 

som er tatt med i oversikten nå. 

Listen over fremmede arter er sammenstilt etter innspill 

fra ekspertgruppen tilknyttet Artsdatabankens prosjekt 

på fremmede arter 2005-2007 (se kapitlet Arbeidet 

i ekspertgruppen). Artslisten er oppdatert og kvalitetssikret 

av ekspertgruppelederne som var tilknyttet Artsdatabankens 

prosjekt på Rødlista 2005-2006. Følgende 

personer har bidratt i dette arbeidet: 

beings, where information on the manner of dispersal 

is inadequate 

f. Norwegian species (indigenous) spread to new parts 

of Norway by human activity 

g. Improved, indigenous species spread in Norway 

The survey of alien species in Norway is divided among 

three lists: alien species in Norway that fall under the 

above items a to e, indigenous species spread by human 

activity in Norway (f), and improved, indigenous species 

spread in Norway (g). Information on indigenous 

species spread in Norway (f) and improved species 

spread in Norway (g) is most incomplete at this stage, 

and only a few examples of such species are included 

now. 

The lists of alien species have been compiled in 

response to suggestions made by the team of experts 

engaged on the Norwegian Biodiversity Information 

Centre project on alien species in 2005-2007 (see the 

chapter: The work by the team of experts). The list of 

species has been brought up to date and quality assured 

by those leading the team of experts engaged on the 

Norwegian Biodiversity Information Centre project to 

prepare the 2006 Norwegian Red List. The following 

scientists have contributed information for this work: 

Aagaard, Kaare, VM NTNU 

Aarvik, Leif, NHM, UiO 

Brandrud, Tor Erik, NINA 

Djursvoll, Per, UiB 

Dolmen, Dag, VM NTNU 

Gammelmo, Øivind, NHM, UiO 

Gjershaug, Jan Ove, NINA 

Heggberget, Thrine Moen, NINA 

Hesthagen, Trygve, NINA 

Hansen, Lars Ove, NHM, UiO 

Hassel, Kristian, VM NTNU 

Olsen, Kjell Magne, Biofokus 

Oug, Eivind, NIVA 

Sneli, Jon-Arne, VM NTNU 

Solhøy, Torstein, UiB 

Timdal, Einar, NHM, UiO 

Ødegaard, Frode, NINA 

Åkra, Kjetil, Midt-Troms Museum 

Ferskvannsinvertebrater Freshwater invertebrates 

Sommerfugler Butterflies and moths 

Sopp Fungi 

Terrestriske leddyr Terrestrial arthropods 

Ferskvannsinvertebrater, amfibier, reptiler Freshwater invertebrates, amphibians, reptiles 

Tovinger Flies 

Fugler Birds 

Pattedyr Mammals 

Ferskvannsfisk Freshwater fish 

Veps, rettvinger, kakerlakker, saksedyr Wasps, orthoptera, cockroaches, earwigs 

Moser Mosses 

Landsnegler og meitemark Terrestrial snails and slugs, earthworms 

Svamp, koraller, havbørstemark, havedderkopper, marine krepsdyr 

Sponges, corals, marine bristleworms, sea spiders, marine crustaceans 

Marine bløtdyr, armfotinger, kappedyr, pigghuder Marine molluscs, brachiopods, tunicates, echinoderms 

Landsnegler og meitemark Terrestrial snails and slugs, earthworms 

Lav Lichens 

Biller, nebbmunner Beetles, hemiptera 

Edderkopper Spiders 

112

Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegian Black List 


A) Fremmede arter i Norge (2466 arter) 

Alien species in Norway (2466 species) 

Art Species 

Bakterier 

Aeromonadales 

Aeromonadaceae 


Norwegian 

common name 

Aeromonas salmonicida salmonicida (Lehmann & Neumann) Griffin et al. Furunkulosebakterie 

Enterobacteriaceae 

Erwinia amylovora (Burrill) Winslow et al. Pærebrann 

Pseudomonaceae 

Pseudomonas syringae pv. pisi (Sackett) Young, Dye & Wilkie Bakterierflekk på ert 

Pseudomonas syringae pv. syringae van Hall Bakteriekreft 

Xanthomonas campestris pv. campestris (Pammel) Dowson Svartnerve 

Xanthomonas translucens pv. graminis (Egli, Goto, Schmidt) Dye, Vauterin, Hoste, Kerstens & Swings Grasstripebakteriose 

Thallobacteria 

Rhodococcus fascians (Tilford) Goodfellow Bakteriebladgalle 

Rødalger 

Bonnemaisonales 

Bonnemaisonaceae 

Bonnemaisonia hamifera (C.Agardh) Hariot, 1891 Rødklo (krokbærer) 

Ceramiales 

Dacyaceae 

Dasya baillouviana (S.G. Gmel) Montagne, 1841 Strømgarn 

Heterosiphonia japonica. Yendo, 1920 Japansk sjølyng 

Rhodomelaceae 

Polysiphonia harveyi Bailey, 1848 

Brunalger 

Scytosiphonales 

Scytosiphonaceae 

Colpomenia peregrina (Sauvageau) Hamel, 1937 Østerstyv 

Fucales 

Fucuceae 

Fucus evanescens (C. Agardh) Rosenvinge, 1893 Gjelvtang 

Sargassaceae 

Sargassum muticum (Yendo) Fensholt, 1955 Japansk drivtang 

Art Species 

Grønnalger 

Bryopsidales 

Codiaceae 

Codium fragile ssp atlanticum (Cotton) Silva, 1955 

Codium fragile ssp scandinavicum Silva, 1955 Pollpryd 

Codium fragile ssp tomentosoides (van Goor) Silva, 1955 

Dinoflagellater 

Prorocentrales 

Prorocentraceae 

Prorocentrum minimum (Pavillard) Schiller, 1933 

Gymnodiniales 

Gymnodiniaceae 

Karenia mikimotoi (Miyake et Kominami ex Oda) Hansen & Mostrup, 2000 

Karlodinium micrum (Leadbeater & Dodge) Larsen, 2000 

Peridiniales 

Goniodomataceae 

Alexandrium tamarense (Lebour) Balech, 1992 

Diatomeer, kiselalger 

Biddulphiales 

Coscinodiscaceae 

Coscinodiscus wailesii Gran & Angst, 1931 

Eupodiscaceae 

Odontella sinensis (Greville) Grunow, 1884 

Thalassiosiraceae 

Thalassiosira punctigera (Castracane) Hasle, 1983 

Thalassiosira tealata Takano, 1980 

Nåleflagellater 



Chattonella aff verruculosa Y. Hara & Chihara, 1994 

Heterosigma akashiwo (Hada) Hada ex Hada & Chihara, 1987 

Olisthodiscus luteus Carter, 1937 

Pseudosopp 

Chytridiales 

Synchytrium endobioticum (Schilb.) Percival Potetkreft 

Synchytrium laetum J. Schröt. 

Peronosporales 


Norwegian 

common name 

Albugo candida (Pers.:Fr.) O. Kuntze Korsblomstkvitrust 

Bremia lactucae Regel Salatbladskimmel 

113

114 

Vedlegg Appendix Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegian Black List 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Peronospora aestivalis H. Syd. Lucernbladskimmel 

Peronospora affinis Rossmann Jordrøykbladskimmel 

Peronospora arborescens(Berk.) Casp. Valmuebladskimmel 

Peronospora barbareae Gäum. Bladskimmel 

Peronospora berteroae Gäum. Kvitdodrebladskimmel 

Peronospora buniadis Gäum. Bladskimmel 

Peronospora chenopodii Schltdl. Bladskimmel 

Peronospora conglomerata Fuckel Bladskimmel 

Peronospora corydalis-intermediae Gäum. Bladskimmel 

Peronospora digitalidis Gäum. Revebjellebladskimmel 

Peronospora erysimi Gäum. Bladskimmel 

Peronospora grisea (Unger) Unger Bladskimmel 

Peronospora jacksonii Shaw Gjøglerblombladskimmel 

Peronospora jaapiana Magnus Rabarbrabladskimmel 

Peronospora lagerheimii Gäum. Ertebuskbladskimmel 

Peronospora lamii A. Braun Tvitannbladskimmel 

Peronospora leptosperma (de Bary) Skal. Balderbråbladskimmel 

Peronospora lotorum H. Syd. Tiriltungebladskimmel 

Peronospora mayorii Gäum. Vikkebladskimmel 

Peronospora media Gäum. Stjerneblombladskimmel 

Peronospora myosotidis de Bary Forglemmegeibladskimmel 

Peronospora obovata Bonord. Linbendelbladskimmel 

Peronospora parasitica (Pers.:Fr.) Fr. Kålbladskimmel 

Peronospora phyteumatis Fuckel Bladskimmel 

Peronospora scleranthi Rabenh. Bladskimmel 

Peronospora sisymbrii-officinalis Gäum. Bladskimmel 

Peronospora thlaspeos-arvensis Gäum. Pengeurtbladskimmel 

Peronospora tomentosa Fuckel Arvebladskimmel 

Peronospora trifoliorum de Bary Kløverbladskimmel 

Peronospora violae de Bary ex J. Schröt. Fiolbladskimmel 

Pythiales 

Phytophthora cactorum(Lebert & Cohn) J. Schröt. Lærråte 

Phytophthora cambivora (Petri) Buisman 

Phytophthora citricola Sawada 

Phytophthora cryptogea Pethybr. & Laff. 

Phytophthora fragariae Wilcox & Duncan var. fragariae Rød marg 

Phytophthora fragariae Wilcox & Duncan var. rubi Rotråte 

Phytophthora inundata Brasier, Sanchez-Hernandez & S.A. Kirk 

Phytophthora megasperma Drechsler 

Art Species 

Phytophthora ramorum S. Werres & A. W. A. M. de Cock 

Phytophthora syringae (Kleb.) Kleb. 


Norwegian 

common name 

Plasmopara crustosa (Fr.) Jørst. Bladskimmel 

Pythium dimorphum J. W. Hendrix & W. A. Campb. 

Pythium mamillatum Meurs 

Pythium sylvaticum W. A.Campb. & J. W. Hendrix 

Saprolegniales 

Aphanomyces astaci Schikora, 1906 Krepsepest 

Aphanomyces euteiches Drechsler Ertevisnesjuke 

Sopp 

Agaricales 

Agaricaceae 

Agaricus maleolens F.H. Møller 

Agaricus placomyces Peck 

Lepiota xanthophylla P.D. Orton 

Leucoagaricus americanus (Peck) Vellinga Rødnende paraplyhatt 

Leucoagaricus melanotrichus (Malençon & Berthet) Trimbach 

Leucocoprinus birnbaumii (Corda) Singer Gulfnokket paraplyhatt 

Leucocoprinus cepistipes (Sowerby : Fr.) Pat. Brunskjellet paraplyhatt 

Leucocoprinus cretatus Locq. ex Lanzoni Krittparaplyhatt 

Leucocoprinus lilacinogranulosus (Henn.) Locq. Lilla paraplyhatt 

Leucocoprinus straminellus (Bagl.) Narducci & Caroti Blekgul paraplyhatt 

Bolbitiaceae 

Conocybe intrusa (Peck) Singer Kjempekjeglesopp 

Hydnangiaceae 

Hydnangium carneum Wallr. Rosenknoll 

Nidulariaceae 

Cyathus stercoreus (Schwein.) De Toni Hagebrødkorg 

Tricholomataceae 

Mycena alphitophora (Berk.) Sacc. Tropehette 

Typhulaceae 

Typhula trifolii Rostr. Kløvertrådkølle 

Aphyllophorales 

Clavariaceae 

Clavulinopsis daigremontiana (Boud.) Corner 

Corticiaceae 

Trechispora hypoleucum (Berk. & Broome) K. H. Larsson



Art Species 

Boletales 

Coniophoraceae 


Norwegian 

common name 

Serpula lacrymans (Wulf.:Fr.) Schroet. Ekte hussopp 

Coelomycetes 

Ascochyta aquilegiae (Roum. & Pat.) Sacc. Akeleieflekk 

Ascochyta dianthi (Alb. & Schwein.) Lib. 

Ascochyta doronici Allesch. Gullkorgflekk 

Ascochyta pisi Lib. Erteflekk 

Ascochyta syringae Bres. 

Ascochyta trifolii Bond. & Trus. 

Ascochytella grossulariae (Sacc. & Brioso) Died. 

Ceuthospora foliicola (Lib.) Jaap 

Colletotrichum acutatum J. H. Simmonds ex J. H. Simmonds Jordbærsvartflekk 

Colletotrichum dematium (Pers.: Fr.) Grove 

Coniothyrium laburnophilum Oudem. 

Coniothyrium ribis C. Brun 

Cryptocline taxicola (Allesch.) Petr. 

Diplodia apiraaeina Sacc. 

Diplodia liliacis West. 

Gloeosporium tiliae Oudem. 

Hendersonia rubi Sacc. 

Kabatina thujae R. Schneid. & Arx Greindød 

Phaerosphaeria eustoma (Fuckel) L. Holm 

Phoma phlogis Roum. 

Phomopsis juniperovora Hahn 

Phyllosticta violae Desm. Fiolbladflekk 

Rhizosphaera kalkhoffii Bubák Grannålefall 

Pseudoseptoria donacis (Pass.) Sutton Snerpsopp 

Septoria erysimi Ellis & Everh. 

Septoria lamiicola Sacc. 

Septoria petroselini (Lib.) Desm. Persillebladflekk 

Septoria phleina Sacc. 

Septoria phlogis Sacc. & Speg. Floksflekk 

Septoria scleranthi Desm. 

Septoria secalis Prill. & Delaer Rugseptoria 

Septoria stellariae Roberge ex Desm. 

Strasseria geniculata (Berk. & Broome) Höhn 

Diaporthales 

Diaporthe ilicis (Ellis & Everh.) Wehm. 

Art Species 

Diaporthe perniciosa Ém. Marchal 

Diaporthe strumella (Fr.:Fr.) Fuckel 


Norwegian 

common name 

Vialaea insculpta (Fr.:Fr.) Sacc. Bladfall i kristtorn 

Dothideales 

Dothidea natans Fr.:Fr. 

Guignardia aesculi (Peck) V. B. Stewart Bladflekksopp 

Otthia syringae (Fr.) Niessl 

Erysiphales 

Blumeria graminis (DC. ex Mérat) Speer Grasmjøldogg 

Erysiphe alphitoides (Griffon & Maubl.) U. Braun & S. Takamatsu Vanlig eikemjøldoggsopp 

Erysiphe aquilegiae DC. var. ranunculi (Grev.) Zheng Soleiemjøldogg 

Erysiphe aquilegiae DC. var. aquilegiae Akeleiemjøldogg 

Erysiphe berberidis DC. Berberismjøldogg 

Erysiphe cichoracearum DC. Mjøldogg 

Erysiphe communis (Wallr.) Fr. Rubladmjøldogg 

Erysiphe euonymi DC. Spolebuskmjøldogg 

Erysiphe flexuosa (Peck) U. Braun & S. Takamatsu Hestekastanjemjøldogg 

Erysiphe galeopsidis DC. Tvetannmjøldogg 

Erysiphe grossulariae (Wallr.) de Bary Europeisk stikkelsbærmjøldogg 

Erysiphe heraclei DC. Bjørnekjeksmjøldogg 

Erysiphe hypophylla Nevodovskij Eikemjøldogg 

Erysiphe lonicerae DC. Kaprifolmjøldogg 

Erysiphe magnicellulata U. Braun Floksmjøldogg 

Erysiphe mougeotii (Lév.) de Bary Bukketornmjøldogg 

Erysiphe palczewski (Jaczewski) U. Braun & S. Takamatsu Sibirertebuskmjøldogg 

Erysiphe pisi DC. Ertemjøldogg 

Erysiphe trifolii Grev. var trifolii Kløvermjøldogg 

Erysiphe vanbruntiana (W. R. Gerard) U. Braun & S. Takamatsu Hyllmjøldogg 

Erysiphe verbenicola U. Braun & S. Takamatsu Jernurtmjøldogg 

Podosphaera clandestina (Wallr.:Fr.) Lév. var. clandestina Hagtornmjøldogg 

Podosphaera fuliginea (Schltdl.:Fr.) U. Braun & S. Takamatsu Mjøldogg 

Podosphaera leucotricha (Ellis & Everh.) Salmon Eplemjøldogg 

Podosphaera mors-uvae (Schwein.) U. Braun & S. Takamatsu Stikkelsbærdreper 

Sawadaea tulasnei (Fuckel) Homma Spisslønnmjøldogg 

Helotiales 

Blumeriella jaapii (Rehm) Arx Heggeflekk 

Botryotinia narcissicola (P. H. Gregory) Buchw. Narcissgråskimmel 

Ciboria rufofusca (Weber.) Sacc. Edelgranbeger 

Didymascella thujina (E. J. Durand) Maire Tujasopp 

115

116 


Art Species 

Didymascella thujina (E.J. Durand) Maire Tujasopp 


Norwegian 

common name 

Drepanopeziza ribis (Kleb.) Höhn. Bærbuskbladfall 

Godronia cassandra f.sp. vaccinii Groves Greindød i blåbær 

Lachnellula laricis (Cooke) Dharne 

Lachnellula willkommii (Hart.) Dennis Lerkekreftsopp 

Monilinia fructigena (J. Schröt. ex Aderh. & Ruhland) Honey Gul monilia 

Monilinia laxa (Aderh. & Ruhland) Honey Grå monilia 

Pseudopeziza medicaginis (Lib.) Sacc. Luserneskålsopp 

Pseudopeziza trifolli (Fr.) Fuckel Kløverskålsopp 

Sclerotinia trifoliorum Erikss. Kløverråte 


Alternaria radicina Meier, Drechsler & Eddy Gulrotsvartråte 

Alternaria saponariae (Peck) Neerg. Svartskimmel 

Aureobasidium caulivorum (O. Kirchner) W. B. Cooke 

Botrytis galanthina (Berk. & Broome) Sacc. Snøklokkegråskimmel 

Cercospora apii Fresen. Selleribladflekk 

Cercospora thalictri Thüm. 

Cladosporium macrocarpum Preuss 

Cladosporium phlei (C. T. Gregory) de Vries Timoteiøyeflekk 

Drechslera phlei (Graham) Shoemaker Timoteibrunflekk 

Drechslera poae (Baudy) Shoemaker Rappbrunflekk 

Mastigosporium kitzebergense U. Schlöss. Timoteiflekk 

Meria laricis Vuill. Lerkeskyttesopp 

Mycocentrospora acerina (Hartig) Deigthon Klosopp 

Phyllosticta mahoniicola Pass. & Brun 

Pycnostysanus azaleae (Peck) Mason 

Ramularia collo-cygni B. Sutton & J. Waller Spragleflekk 

Ramularia matronalis Sacc. Dagfiolflekk 

Ramularia rhei Allesch. Rabarbraøyeflekk 

Ramularia sambucina Sacc. Hylleflekk 

Ramularia sonchi-oleracei Faubr. 

Rhynchosporium orthosporum Caldwell Grå øyeflekk 

Sclerotium cepivorum Berk. Løkkvitråte 

Stemphylium sarciniforme (Cav.) Wiltsh. Ringflekk 

Verticillium dahliae Kleb. Visnesyke 

Volutella buxi (DC.: Fr.) Berk. & Broome 

Volutella gilva (Pers.) Sacc. 

Hypocreales 

Epichloë typhina (Pers.: Fr.) Tul. Kjevlesopp 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Nectria galligena Bres. ap. Strasser Frukttrekreft 

Mycosphaerellales 

Cymadothea trifolii (Pers.: Fr.) Wolf Kløverskorpe 

Mycosphaerella pinodes (Berk. & Bloxam) Vestergr. Ertefotsjuke 

Mycosphaerella carinthiaca Jaap Mellomnerveflekk 

Mycosphaerella isariphora (Desm.) Johans. 

Mycosphaerella ribis Feltg. Bærbuskbladflekk 

Ophiostomales 

Ophiostoma novo-ulmi Brasier Almesjuke 

Ophiostoma ulmi (Buisman) Nannf. Almesjuke 

Pezizales 

Peziza ostracoderma Korf Gartneribegersopp 

Pithya cupressina (Batsch:Fr.) Fuckel Oransje greinbeger 

Phallales 

Clathraceae 

Clathrus archeri (Berk.) Dring Blekksprutsopp 

Clathrus ruber P. Micheli : Pers. Gittersopp 

Lysurus cruciatus (Lepr. & Mont.) Lloyd Fingerstanksopp 

Phallaceae 

Mutinus ravenelii (Berk. & M.A. Curtis) Fischer Hagestanksopp 

Pleosporales 

Cucurbitaria laburni (Pers.: Fr.) Ces. & de Not. Svart gullregnvorte 

Leptosphaeria salebricola Sacc. 

Leptosphaerulina trifolii (Rostr.) Petr. Pepperflekk 

Nematostoma parasiticum (R. Hartig) ME Barr Edelgranfiltsopp 

Phaeocryptopus nudus (Peck) Petr. 

Pleospora herbarum (Pers.: Fr.) Rabenh. Lusernebrunflekk 

Pyrenophora bromi (Died.) Drechsler Bladfaksbrunflekk 

Pyrenophora lolii Dovaston Raigrasbrunflekk 

Venturia chlorospora (Ces.) P. Karst. Pileskurv 

Venturia inaequalis (Cooke) G. Winter Epleskurv 

Venturia pirina Aderh. Pæreskurv 

Venturia populina (Vuill.) Fabr. Poppelskurvsopp 

Rhytismatales 

Rhytisma acerinum (Pers.: Fr.) Fr. Tjæreflekk 

Taphrinales 

Tahrina bullata (Berk. & Broome) Tul. Pærebladblære 

Taphrina cerasi (Fuck.) Sadeb. Kirsebærheksekost 

Taphrina cratagei (Fuck.) Sadeb. Hagtornblære



Art Species 


Norwegian 

common name 

Taphrina pruni Tul. Plommepung 

Uredinales 


Chrysomyxa ledi var.rhododenri (de Bary) Savile Alperoserust 

Chrysomyxa abietis (Wallr.) Unger Granbarrust 

Coleosporium campanulae Cooke Engklokkerust 

Coleosporium tussilaginis (Pers.) Berk. Furubarskålrust 

Cronartium flaccidum (Alb. & Schwein.) G. Winter Pionrust 

Cronartium ribicola J. C. Fischer Filtrust 

Melampsora epitea Thüm. Vierrust 

Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast Vortemelkrust 

Melampsora larici-populina Kleb. Poppelrust 

Melampsora lini (Ehrenb.) Desm. var lini Linrust 

Melampsora populnea (Pers.) P. Karst. Osperust 

Melampsora ribesii-viminalis Kleb. Korgpilrust 

Melampsorella caryophyllacearum J. Schröt. Edelgranheksekostrust 

Melampsorella symphyti Bubák Valurtrust 

Melampsoridium hiratsukanum Ito Orerustsopp 

Pucciniaceae 

Caeoma laricis DC. 

Cumminsiella mirabilissima (Arthur) Arthur Mahoniarust 

Endophyllum sempervivi de Bary Takløkrust 

Gymnoconia nitens (Schwein.) Kern & Thurst. Teiebærrust 

Gymnosporangium clavariiforme (Pers.) DC. Hagtornrust 

Gymnosporangium cornutum Arthur ex Kern. Rognerust 

Gymnosporangium tremelloides Hartig Eplerust 

Kuehneola uredinis (Link) Magnus Bjørnebærrust 

Nyssopsora echinata (Lév.) Arthur Rust 

Phragmidium potentillae (Pers.) P. Karst. Murerust 

Phragmidium violaceum (Schultz) G. Winter Bjørnebærrust 

Puccinia aegopodii (Str.) Röhl. Skvallerkålrust 

Puccinia allii Rudolphi Løkrust 

Puccinia arenariae (Schumach.) G. Winter Linbendelrust 

Puccinia asarina Kunze Hasselurtrust 

Puccinia asparagi DC. Aspargesrust 

Puccinia brachyopodii Otth var arrhenatheri (Kleb.) Cummins & H. C. Greene Hestehavrerust 

Puccinia brachyopodii Otth var. poae-nemoralis (Otth) Cummins & H.C. Greene Rapprust 

Puccinia calcitrapae DC. Kuletistelrust 

Puccinia caricina DC. var. caricina Starrust 

Art Species 

Puccinia chaerophylli Purton Rust 

Puccinia chrysanthemi Roze 

Puccinia cnici-oleracei Pers. ex Desm. Rust 


Norwegian 

common name 

Puccinia conii Lagerh. Giftkjeksrust 

Puccinia coronata Corda Kronrust 

Puccinia crepidis J. Schröt. Haukeskjeggrust 

Puccinia difformis Kunze Maurerust 

Puccinia festucae Plowr. Svingelrust 

Puccinia graminis Pers.: Pers. Svartrust 

Puccinia heraclei Grev. Sibirbjønnkjeksrust 

Puccinia hieracii Mart. var. hieracii Gullkorgrust 

Puccinia hordei G. H. Otth Dvergrust 

Puccinia horiana Henn. Kvit krysantemumrust 

Puccinia iridis Rabenh. Irisrust 

Puccinia komarovii Tranzschel Springfrørust 

Puccinia malvacearum Bertero ex Mont. Stokkroserust 

Puccinia menthae Pers. Mynterust 

Puccinia phragmitis (Schumach.) Körn. Takrørrust 

Puccinia pimpinellae (F. Strauss) Röhl. Gjeldkarverust 

Puccinia poarum Nielsen Rapprust 

Puccinia polygoni-amphibii Pers. var. polygoni-amphibii Rust 

Puccinia recondita Rob.ex Desm. Brunrust 

Puccinia ribis DC. Ripsrust 

Puccinia striiformis Westend. var. striiformis Gulrust 

Puccinia tanaceti DC. var. tanaceti Rust 

Puccinia thymi (Fuckel) D. M. Hend. Timianrust 

Puccinia violae DC. Fiolrust 

Pucciniastrum epilobii G. H. Otth Edelgranrust 

Thekopsora areolata (Fr.) Magnus Lokkrust 

Thrachyspora intrusa (Grev.) Arthur Rust 

Tranzschelia pruni-spinosae (Pers.) Diet. Plommerust 

Tranzschelia anemones (Pers.) Nannf. Frøstjernerust 

Uromyces anthyllidis (Grev.) J. Schröt. Rundbelgrust 

Uromyces dactylidis G. H. Otth var. dactylidis Hundegrasrust 

Uromyces fallens (Desm.) F. Kern. Rødkløverrust 

Uromyces geranii (DC.) Fr. Storkenebbrust 

Uromyces pisi (DC.) G. H.Otth Erterust 

Uromyces polygoni-avicularis (Pers.) P. Karst. Tungrasrust 

Uromyces rumicis (Schum.) G. Winter Høymolerust 

117

118 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Uromyces viciae-craccae J. Schröt. Fuglevikkerust 

Uromyces viciae-fabae (Pers.) J. Schröt. Vikkerust 

Uromyces trifolii-repentis Liro Kvitkløverrust 

Ustilaginales 

Entyloma calendula (Oudem.) de Bary Flekksot 

Entyloma dahliae Syd. Flekksot 

Entyloma fergussonii (Berk. & Broome) Plowr. Forglemmegei flekksot 

Microbotryum violaceum (Pers.:Pers.) G. Deml & Oberw. Nelliksot 

Tilletia bromi (Beckm.) Nannf. Bladfakssot 

Urocystis occulta (Wallr.) Rabenh. ex Fuckel Stråsot 

Ustilago tritici (Pers.: Pers.) Rostr. Naken sot 

Vankya ornithogali (J. C. Schmidt & Kunze) Ershad Fuglestjernesot 

Xylariales 

Xylariaceae 

Xylaria arbuscula Sacc. 

Moser 

Dicranaceae - sigdmosefamilien 

Campylopus introflexus (Hedw.) Brid. Ribbesåtemose 

Ricciaceae - gaffelmosefamilien 

Ricciocarpus natans Linnaeus Svanemat 

Karplanter 

Aceraceae - lønnefamilien 

Acer campestre L. Naverlønn 

Acer ginnala Maxim. Sibirlønn 

Acer negundo L. Asklønn 

Acer pseudoplatanus L. Platanlønn 

Acer tataricum L. Tatarlønn 

Acoraceae - kalmusrotfamilien 

Acorus calamus L. Kalmusrot 

Adoxaceae - moskusurtfamilien 

Sambucus nigra L. Svarthyll 

Sambucus racemosa L. Rødhyll 

Viburnum lantana L. Filtkorsved 

Aizoaceae - middagsblomfamilien 

Carpobrotus edulis (L.) N.E.Br. Hornstråle 

Cryophytum nodiflorum (L.) N.E.Br. Krystallblad 

Alliaceae - løkfamilien 

Allium angulosum L. Prydløk 

Allium carinatum L. Roseløk 

Art Species 

Allium cepa L. Kepaløk 

Allium fistulosum L. Pipeløk 

Allium porrum L. Purre 

Allium sativum L. Hvitløk 


Norwegian 

common name 

Allium schoenoprasum L. ssp. schoenoprasum Vanlig grasløk 

Allium scorodoprasum L. ssp. rotundum (L.) Stearn Kuleløk 

Allium senescens L. ssp. montanum (F.W.Schmidt) Holub Kantløk 

Allium victorialis L. Seiersløk 

Allium x hollandicum R.M.Fritsch Kirgisløk 

Amaranthaceae - amarantfamilien 

Amaranthus albus L. Hvitamarant 

Amaranthus blitoides S.Watson Meldeamarant 

Amaranthus blitum L. Blyamarant 

Amaranthus caudatus L. Reveamarant 

Amaranthus deflexus L. Broddamarant 

Amaranthus graecizans L. Gresk amarant 

Amaranthus hybridus L. ssp. powellii (S.Watson) Karlsson Grønnamarant 

Amaranthus hybridus ssp. hypochondriacus (L.) Thell. Praktamarant 

Amaranthus hybridus ssp. cruentus (L.) Thell. Blodamarant 

Amaranthus palmeri S.Watson Soyaamarant 

Amaranthus quitensis Kunth Havneamarant 

Amaranthus retroflexus L. Duskamarant 

Amaranthus spinosus L. Tornamarant 

Amaranthus viridis L. Smalamarant 

Amaryllidaceae - påskeliljefamilien 

Galanthus nivalis L. Snøklokke 

Leucojum vernum L. Klosterklokke 

Narcissus poeticus L. Pinselilje 

Narcissus pseudonarcissus L. Påskelilje 

Anacardiaceae - sumakfamilien 

Rhus typhina L. Hjortesumak 

Anthericaceae - sandliljefamilien 

Anthericum ramosum L. Småsandlilje 

Apiaceae - skjermplantefamilien 

Aegopodium podagraria L. Skvallerkål 

Aethusa cynapium L. ssp. agrestis (Wallr.) Dostál Møllepersille 

Aethusa cynapium L. ssp. cynapium Skogpersille 

Aethusa cynapium L. ssp. cynapioides (M.Bieb.) Nyman Vanlig hundepersille 

Ammi majus L. Narregulrot



Art Species 

Ammi visnaga (L.) Lam. Tannstikke 

Anethum graveolens L. Dill 


Norwegian 

common name 

Anthriscus caucalis M.Bieb. Krokkjørvel 

Anthriscus cerefolium (L.) Hoffm. Hagekjørvel 

Apium graveolens L. Hageselleri 

Apium nodiflorum (L.) Lag. Nikkeselleri 

Astrantia major L. Stjerneskjerm 

Bifora testiculata (L.) Spreng. Dobbeltkoriander 

Bunium bulbocastanum L. Knollarve 

Bupleurum rotundifolium L. Hareøre 

Caucalis platycarpos L. Klengekjeks 

Chaerophyllum aromaticum L. Duftkjeks 

Chaerophyllum aureum L. Narrekjeks 

Chaerophyllum bulbosum Knollkjeks 

Chaerophyllum prescottii DC. Russeknollkjeks 

Chaerophyllum temulum L. Svimekjeks 

Conium maculatum L. Giftkjeks 

Coriandrum sativum L. Koriander 

Cuminum cyminum L. Spisskum 

Cyclospermum leptophyllum (Pers.) Sprague Mølleselleri 

Daucus carota L. ssp. carota Villgulrot 

Daucus carota L. ssp. sativa (Hoffm.) Arcang. Hagegulrot 

Elaeosticta lutea (Hoffm.) Kljuykov, Pimenov & V.N.Tichom. Møllekjeks 

Eryngium alpinum L. Alpestikle 

Eryngium bourgatii Gouan Smalstikle 

Eryngium giganteum M.Bieb. Kjempestikle 

Eryngium planum L. Hagestikle 

Foeniculum vulgare Mill. Fennikel 

Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier Kjempebjørnekjeks 

Heracleum persicum Desf. ex Fisch. Tromsøpalme 

Heracleum sibiricum L. Sibirbjørnekjeks 

Lagoecia cuminoides L. Harekarve 

Levisticum officinale W.D.J.Koch Løpstikke 

Meum athamanticum Jacq. Bjørnerot 

Myrrhis odorata (L.) Scop. Spanskkjørvel 

Pastinaca sativa L. var. sativa Villpastinakk 

Pastinaca sativa L. var. hortensis Gaudin Hagepastinakk 

Petroselinum crispum (Mill.) Nyman ex A.W.Hill Persille 

Peucedanum ostruthium (L.) W.D.J.Koch Mesterrot 

Art Species 

Pimpinella anisum L. Anis 


Norwegian 

common name 

Pimpinella major (L.) Huds. Storgjeldkarve 

Scandix pecten-veneris L. Venuskam 

Turgenia latifolia (L.) Hoffm. Hønsekjeks 

Apocynaceae - gravmyrtfamilien 

Vinca major L. Storgravmyrt 

Vinca minor L. Gravmyrt 

Araceae - myrkonglefamilien 

Arum maculatum L. Flekkmunkehette 

Lysichiton americanus Hultén & H.St.John Skunkkala 

Pistia stratiotes L. Muslingblom 

Araliaceae - bergflettefamilien 

Aralia chinensis L. Tornaralia 

Aralia racemosa L. Staudearalia 

Arecaceae - palmefamilien 

Phoenix dactylifera L. Daddelpalme 

Aristolochiaceae - holurtfamilien 

Aristolochia clematitis L. Legeholurt 

Aristolochia macrophylla Lam. Pipeholurt 

Asarum europaeum L. Hasselurt 

Asclepiadaceae - svalerotfamilien 

Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar. Russesvalerot 

Asparagaceae - aspargesfamilien 

Asparagus officinalis L. Asparges 

Asphodelaceae - asfodillfamilien 

Asphodelus fistulosus L. Løkasfodill 


Acanthoxanthium spinosum (L.) Fourr. Tistelkrokfrø 

Achillea nobilis L. Engryllik 

Achillea ptarmica L. Nyseryllik 

Achillea tomentosa L. Filtryllik 

Ambrosia artemisiifolia L. Beskambrosia 

Ambrosia psilostachya DC. Gråambrosia 

Ambrosia trifida L. Hesteambrosia 

Anacyclus clavatus L. Andeblom 

Anaphalis margaritacea (L.) Benth. Perleevigblom 

Anthemis arvensis L. Hvit gåseblom 

Anthemis austriaca Jacq. Donaugåseblom 

Anthemis cotula L. Tappgåseblom 

119

120 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Anthemis ruthenica M.Bieb. Vranggåseblom 

Anthemis tinctoria L. Gul gåseblom 

Arctium lappa L. Storborre 

Arctium minus (Hill.) Bernh. Småborre 

Arctium tomentosum Mill. Ullborre 

Argyranthemum frutescens (L.) Sch.Bip. Margeritt 

Artemisia abrotanum L. Abrodd 

Artemisia absinthium L. Ekte malurt 

Artemisia austriaca Jacq. Donaumalurt 

Artemisia biennis Willd. Smalmalurt 

Artemisia dracunculus L. Estragon 

Artemisia pontica L. Romermalurt 

Artemisia vulgaris L. Burot 

Aster alpinus L. Alpeasters 

Aster amellus L. Bergasters 

Balsamita major Desf. Balsam 

Bellis perennis L. Tusenfryd 

Bidens ferulifolia DC. Smalbrønsle 

Bidens frondosa L. Hyllebrønsle 

Bidens vulgata Greene Storbrønsle 

Calendula officinalis L. Ringblom 

Callistephus chinensis (L.) Nees Sommerasters 

Carduus acanthoides L. Piggtistel 

Carduus crispus L. ssp. multiflorus (Gaudin) Gremli Krusetistel 

Carduus hamulosus Ehrh. Mølletistel 

Carduus nutans L. Nikketistel 

Carduus tenuiflorus Curtis Smaltistel 

Carduus thoermeri Weinm. Olymptistel 

Carlina acaulis L. Sølvtistel 

Carthamus lanatus L. Stivtistel 

Carthamus tinctorius L. Safrantistel 

Centaurea algeriensis (Durande) Coss. & Pourr. Algerieknoppurt 

Centaurea aspera L. Raspknoppurt 

Centaurea calcitrapa L. Tistelknoppurt 

Centaurea cyanoides J.Berggr. & Wahlenb. Tyrkerkornblom 

Centaurea cyanus L. Kornblom 

Centaurea dealbata Willd. Filtknoppurt 

Centaurea diffusa Lam. Sprikeknoppurt 

Centaurea melitensis L. Maltknoppurt 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Centaurea montana L. Honningknoppurt 

Centaurea nigra L. ssp. nemoralis (Jord.) Gugler Ballastsvartknoppurt 

Centaurea nigra L. ssp. nigra Vanlig svartknoppurt 

Centaurea orientalis L. Orientknoppurt 

Centaurea pallescens Delile Bleikknoppurt 

Centaurea phrygia L. ssp. phrygia Parykk-knoppurt 

Centaurea solstitialis L. Stjerneknoppurt 

Centaurea stoebe L. Greinknoppurt 

Centaurea triumfettii All. Fløyelsknoppurt 

Cicerbita macrophylla (Willd.) Wallr. ssp. uralensis (Rouy) P.D.Sell Kjempeturt 

Cicerbita plumieri (L.) Kirschl. Alpeturt 

Cichorium endivia L. Endivie 

Cichorium intybus L. Sikori 

Cirsium dissectum (L.) Hill Engelsktistel 

Cirsium vulgare (Savi) Ten. Veitistel 

Conyza bonariensis (L.) Cronquist Sprikehamp 

Conyza canadensis (L.) Cronquist Hestehamp 

Conyza sumatrensis (Retz.) E. Walker Pyramidehamp 

Coreopsis tinctoria Nutt. Purpurøye 

Coreopsis verticillata L. Kransøye 

Cosmos bipinnatus Cav. Pyntekurv 

Cotula australis (Sieber & Spreng.) Hook.f. Ugrasknapp 

Cotula coronopifolia L. Fjæreknapp 

Crepis biennis L. Veihaukeskjegg 

Crepis capillaris (L.) Wallr. Brakkhaukeskjegg 

Crepis nicaeensis Balb. Franskhaukeskjegg 

Crepis rubra L. Rødhaukeskjegg 

Crepis setosa Haller f. Busthaukeskjegg 

Dahlia x pinnata Cav. Georgine 

Doronicum columnae Ten. Smågullkurv 

Doronicum macrophyllum Fisch. ex Hornem. Kjempegullkurv 

Doronicum pardalianches L. Hjertegullkurv 

Doronicum plantagineum L. Storgullkurv 

Doronicum x excelsum (N.E.Br.) Stace Praktgullkurv 

Doronicum x willdenowii (Rouy) A.W.Hill Slottsgullkurv 

Echinops bannaticus Rochel ex Schrad. Blå kuletistel 

Echinops exaltatus Schrad. Balkankuletistel 

Echinops sphaerocephalus L. Kuletistel 

Erigeron annuus (L.) Pers. Trådstjerne



Art Species 


Norwegian 

common name 

Eupatorium purpureum L. Storhjortetrøst 

Filago pyramidata L. Pyramideullurt 

Filago vulgaris Lam. Kuleullurt 

Gaillardia x grandiflora Van Houtte Staudekokarde 

Galinsoga parviflora Cav. Peruskjellfrø 

Galinsoga quadriradiata Ruiz & Pav. Nesleskjellfrø 

Glebionis carinata (Schousb.) Tzvelev Ringkrage 

Glebionis coronaria (L.) Tzvelev Kronkrage 

Glebionis segetum (L.) Fourr. Gullkrage 

Guizotia abyssinica (L.f.) Cass. Ramtillablom 

Helianthus annuus L. Solsikke 

Helianthus debilis Nutt. ssp. cucumerifolius (Torr. & A.Gray) A.Gray Hjertesolsikke 

Helianthus decapetalus L. Smalsolsikke 

Helianthus petiolaris Nutt. Møllesolsikke 

Helianthus rigidus (Cass.) Desf. Præriesolsikke 

Helianthus tuberosus L. Jordskokk 

Helianthus x laetiflorus Pers. Strisolsikke 

Helichrysum arenarium (L.) Moench Sandstråblom 

Hemizonia pungens (Hook. & Arn.) Torr. & A.Gray Piggurt 

Hieracium amplexicaule L. agg. Kjertelsvever 

Hieracium aurantiacum L. ssp. aurantiacum Hagesveve 

Hieracium floribundum Wimm. & Grab. Gullsveve 

Hieracium praealtum Vill. ex Gochnat ssp. praealtum Bleik snausveve 

Hieracium praealtum Vill. ex Gochnat ssp. bauhinii (Besser) Petunn. Vanlig snausveve 

Hieracium pratense Tausch ssp. pratense Vanlig plensveve 

Hieracium pratense Tausch ssp. colliniforme (Peter) Nägeli & Peter Grissen plensveve 

Hieracium sabaudum L. agg. Savoysvever 

Hypochaeris glabra L. Åkergriseøre 

Inula britannica L. Lodnealant 

Inula conyzae (Griess.) Meikle Ugrasalant 

Inula ensifolia L. Sverdalant 

Inula helenium L. Alantrot 

Iva xanthifolia Nutt. Gullblad 

Lactuca sativa L. Hagesalat 

Lactuca serriola L. Taggsalat 

Lactuca tatarica (L.) C.A.Mey. Tatarurt 

Leontodon saxatilis Lam. Stripefølblom 

Lepidotheca suaveolens (Pursh) Nutt. Tunbalderbrå 

Leucanthemum maximum (Ramond) DC. Storkrage 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Leucanthemum x superbum (Bergmans ex J.W.Ingram) D.H.Kent Kjempekrage 

Liatris spicata Willd. Akssøyleblom 

Ligularia dentata (A.Gray) H.Hara Stornøkketunge 

Ligularia przewalskii (Maxim.) Diels Aksnøkketunge 

Ligularia stenocephala (Maxim.) Matsum. & Koidz. Hjertenøkketunge 

Logfia arvensis (L.) Holub Ullurt 

Logfia gallica (L.) Coss. & Germ. Franskullurt 

Madia sativa Molina Klisterurt 

Mantisalca salmantica (L.) Briq. & Cavill. Salamancaknoppurt 

Matricaria recutita L. Kamilleblom 

Onopordum acanthium L. Eseltistel 

Petasites albus (L.) Gaertn. Hvitpestrot 

Petasites hybridus (L.) P.Gaertn., B.Mey. & Scherb. Legepestrot 

Petasites japonicus (Siebold & Zucc.) Maxim. ssp. giganteus Kitam. Japanpestrot 

Picris echioides L. Tornbeiskeblom 

Picris hieracioides L. ssp. villarsii (Jord.) Nyman Beiskeblom 

Prenanthes purpurea L. Purpursalat 

Pulicaria dysenterica (L.) Bernh. Strandloppeurt 

Rhodanthe chlorocephala (Turcz.) P.G.Wilson ssp. rosea (Hook.f.) P.G.Wilson Rosesolvinge 

Rhodanthe manglesii Lindl. Rundsolvinge 

Rudbeckia hirta L. Lodnesolhatt 

Rudbeckia laciniata L. Gjerdesolhatt 

Scorzonera hispanica L. Skorsonerrot 

Senecio cordatus W.D.J.Koch Fliksvineblom 

Senecio erucifolius L. Smalsvineblom 

Senecio inaequidens DC. Boersvineblom 

Senecio jacobaea L. Landøyde 

Senecio ovatus (P.Gaertn., B.Mey. & Scherb.) Willd. Grisnesvineblom 

Senecio squalidus L. Steinsvineblom 

Senecio subalpinus W.D.J.Koch Hjertesvineblom 

Senecio vernalis Waldst. & Kit. Vårsvineblom 

Senecio viscosus L. Klistersvineblom 

Senecio vulgaris L. Åkersvineblom 

Silphium perfoliatum L. Høstgull 

Silybum marianum (L.) Gaertn. Mariatistel 

Sinacalia tangutica (Maxim.) B.Nord. Gullstav 

Solidago canadensis L. Kanadagullris 

Solidago gigantea Aiton ssp. serotina (Kuntze) McNeill Kjempegullris 

Solidago graminifolia (L.) Salisb. Skjermgullris 

121

122 


Art Species 

Solidago rugosa Mill. Strigullris 


Norwegian 

common name 

Sonchus arvensis L. ssp. arvensis Vanlig åkerdylle 

Sonchus arvensis L. ssp. uliginosus (M.Bieb.) Nyman Snaudylle 

Sonchus asper (L.) Hill Stivdylle 

Sonchus oleraceus L. Haredylle 

Symphyotrichum cordifolium (L.) G.L.Nesom Hjerteasters 

Symphyotrichum laeve (L.) Á. & D.Löve Snauasters 

Symphyotrichum lanceolatum (Willd.) G.L.Nesom Spissasters 

Symphyotrichum novae-angliae (L.) G.L.Nesom Kleimeasters 

Symphyotrichum novi-belgii (L.) G.L.Nesom Virginiaasters 

Symphyotrichum shortii (Lindl.) G.L.Nesom Kveldsasters 

Symphyotrichum x salignum (Willd.) G.L.Nesom Vierasters 

Symphyotrichum x versicolor (Willd.) G.L.Nesom Hageasters 

Tagetes minuta L. Stankfløyelsblom 

Tagetes patula L. Sprikefløyelsblom 

Tanacetum coccineum (Willd.) Grierson Rosekrage 

Tanacetum corymbosum (L.) Sch.Bip. Skjermkrage 

Tanacetum parthenium (L.) Sch.Bip. Matrem 

Tanacetum vulgare L. Reinfann 

Taraxacum officinale Weber agg. Ugrasløvetenner 

Telekia speciosa (Schreb.) Baumg. Tusenstråle 

Tephroseris palustris (L.) Fourr. Myrsvineblom 

Thelesperma gracile A.Gray Fliseblad 

Tripleurospermum inodorum (L.) Sch.Bip. Ugrasbalderbrå 

Verbesina encelioides (Cav.) Benth. & Hook.f. ex A.Gray Kronskjegg 

Xanthium strumarium L. ssp. strumarium Grønnkrokfrø 

Xanthium strumarium L. ssp. italicum (Moretti) Á.Löve Brunkrokfrø 

Xeranthemum annuum L. Papirblom 

Azollaceae - andematbregnefamilien 

Azolla filiculoides Lam. Andematbregne 

Balsaminaceae - springfrøfamilien 

Impatiens cristata Wallich Kamspringfrø 

Impatiens glandulifera Royle Kjempespringfrø 

Impatiens parviflora DC. Mongolspringfrø 

Berberidaceae - berberisfamilien 

Berberis aggregata C.K.Schneid. Perleberberis 

Berberis thunbergii DC. Høstberberis 

Berberis vulgaris L. Berberis 

Epimedium alpinum L. Alpebispelue 

Art Species 

Mahonia aquifolium (Pursh) Nutt. Mahonie 

Boraginaceae - rubladfamilien 


Norwegian 

common name 

Amsinckia intermedia Fisch. & C.A.Mey. Ugrasgullurt 

Amsinckia lycopsoides (Lehm.) Lehm. Hønsegullurt 

Amsinckia micrantha Suksd. Gullurt 

Amsinckia retrorsa Suksd. Begergullurt 

Amsinckia tesselata A.Gray Mosaikkgullurt 

Anchusa arvensis (L.) M.Bieb. ssp. arvensis Vanlig krokhals 

Anchusa arvensis (L.) M.Bieb. ssp. orientalis (L.) Nordh. Orientkrokhals 

Anchusa azurea Mill. Italiaoksetunge 

Anchusa officinalis L. Oksetunge 

Borago officinalis L. Agurkurt 

Brunnera macrophylla (Adams) I.M.Johnst. Kaukasusforglemmegei 

Buglossoides arvensis (L.) I.M.Johnst. Åkersteinfrø 

Cerinthe major L. Storvoksurt 

Cerinthe minor L. Småvoksurt 

Cynoglossum amabile Stapf & J.R.Drunn. Kinahundetunge 

Cynoglossum glochidiatum Wall. ex Benth. Hagehundetunge 

Cynoglossum officinale L. Hundetunge 

Echium plantagineum L. Hageormehode 

Echium vulgare L. Ormehode 

Heliotropium europaeum L. Ugrasheliotrop 

Lappula marginata (M.Bieb.) Gürke Hønsepiggfrø 

Lappula myosotis Moench Sprikepiggfrø 

Mertensia sibirica (L.) G.Don Nikkeøstersurt 

Mertensia virginica (L.) Pers. Klokkeøstersurt 

Myosotis alpestris F.W.Schmidt Alpeforglemmegei 

Myosotis sparsiflora J.G.Mikan ex Pohl Gjerdeforglemmegei 

Myosotis sylvatica Hoffm. Skogforglemmegei 

Nonea versicolor (Steven) Sweet Såpeblom 

Omphalodes linifolia (L.) Moench Linkjærminne 

Omphalodes verna Moench Vårkjærminne 

Pentaglottis sempervirens (L.) Tausch ex L.H.Bailey Hestetunge 

Plagiobothrys scouleri (Hook. & Arn.) I.M.Johnst. Tiggerstav 

Pulmonaria affinis Jord. Flekklungeurt 

Pulmonaria montana Lej. Kantlungeurt 

Pulmonaria officinalis L. Lungeurt 

Pulmonaria rubra Schott Rødlungeurt 

Pulmonaria saccharata Mill. Broket lungeurt



Art Species 

Symphytum asperum Lepech. Fôrasters 

Symphytum officinale L. Valurt 

Symphytum tauricum Willd. Bleikvalurt 


Norwegian 

common name 

Symphytum x uplandicum Nyman Mellomvalurt 


Alyssum alyssoides (L.) L. Grådodre 

Alyssum desertorum Stapf Havnedodre 

Alyssum hirsutum M.Bieb. Mølledodre 

Arabidopsis arenosa (L.) Lawalrée Sandskrinneblom 

Arabidopsis halleri (L.) Gruveskrinneblom 

Arabidopsis suecica (Fr.) Norrl. Svensk skrinneblom 

Arabis brassica (Leers) Rauschert Kålskrinneblom 

Arabis caucasica Willd. ex Schltdl. Hageskrinneblom 

Arabis pendula L. Hengeskrinneblom 

Armoracia rusticana P.Gaertn., B.Mey. & Scherb. Pepperrot 

Aurinia saxatilis (L.) Desv. Steindodre 

Barbarea intermedia Boreau Frynsevinterkarse 

Barbarea verna (Mill.) Asch. Vårkarse 

Barbarea vulgaris W.T.Aiton var. arcuata (Opiz ex J. & C.Presl) Fr. Buevinterkarse 

Barbarea vulgaris W.T.Aiton var. vulgaris Sørlig vinterkarse 

Berteroa incana (L.) DC. Hvitdodre 

Brassica adpressa Boiss. Narresennep 

Brassica elongata Ehrh. ssp. elongata Rank svartehavskål 

Brassica elongata Ehrh. ssp. integrifolia (Boiss.) Breistr. Vanlig svartehavskål 

Brassica juncea (L.) Czern. Sareptasennep 

Brassica napus L. ssp. rapifera Metzg. Kålrot 

Brassica napus L. ssp. oleifera (DC.) Metzg. Vanlig raps 

Brassica nigra (L.) W.D.J.Koch Svartsennep 

Brassica oleracea L. Kål 

Brassica rapa L. ssp. oleifera (DC.) Metzg. Ryps 

Brassica rapa L. ssp. rapa Vanlig nepe 

Brassica rapa L. ssp. campestris (L.) A.R.Clapham Åkerkål 

Brassica tournefortii Gouan Blygsennep 

Bunias erucago L. Taggkål 

Bunias orientalis L. Russekål 

Camelina alyssum (Mill.) Thell. Lindodre 

Camelina microcarpa Andrz. ex DC. Sanddodre 

Camelina sativa (L.) Crantz Oljedodre 

Cardamine hirsuta L. Rosettkarse 

Art Species 

Cardamine parviflora L. Damkarse 


Norwegian 

common name 

Cardamine pratensis L. ssp. pratensis Vanlig engkarse 

Chorispora tenella (Pall.) DC. Hønsereddik 

Coincya monensis (L.) Greuter & Burdet ssp. cheiranthos (Vill.) Aedo, Leadlay & Muñoz Garm. Lakksennep 

Conringia orientalis (L.) Dumort. Kålurt 

Coronopus didymus (L.) Sm. Ramkarse 

Coronopus squamatus (Forssk.) Asch. Kråkekarse 

Descurainia incana (Bernh. ex Fisch. & C.A.Mey.) Dorn Tårnsennep 

Descurainia pinnata (Walt.) Britton Møllesennep 

Descurainia sophia (L.) Webb Hundesennep 

Diplotaxis erucoides (L.) DC. Stripesennep 

Diplotaxis muralis (L.) DC. Mursennep 

Diplotaxis tenuifolia (L.) DC. Steinsennep 

Draba aizoides L. Karpatrublom 

Draba muralis L. Murrublom 

Draba nemorosa L. Veirublom 

Eruca vesicaria (L.) Cav. ssp. sativa (Mill.) Thell. Salatsennep 

Erucaria hispanica (L.) Druce Spanksreddik 

Erucastrum gallicum (Willd.) O.E.Schulz Svinesennep 

Erysimum altum (Ahti) Tzvelev Storgull 

Erysimum cheirantoides L. Åkergull 

Erysimum cheiri (L.) Crantz Gyllenlakk 

Erysimum repandum L. Kverngull 

Erysimum x marshallii (Henfrey) Bois Hagegull 

Euclidium syriacum (L.) R.Br. Fuglenebb 

Heliophila longifolia DC. Himmelblom 

Hesperis matronalis L. Dagfiol 

Hesperis pycnotricha Borbás & Degen Russedagfiol 

Hesperis tristis L. Skumtfiol 

Hymenolobus procumbens (L.) Nutt. ex Torr. & A.Gray Rynkekarse 

Iberis amara L. Prydsløyfe 

Iberis gibraltarica L. Vintersløyfe 

Iberis sempervirens L. Snøsløyfe 

Iberis umbellata L. Skjermsløyfe 

Isatis tinctoria L. “lysfruktet villrase” Strandvaid 

Isatis tinctoria L. “svartfruktet ugrasrase” Ugrasvaid 

Lepidium bonariense L. Argentinakarse 

Lepidium campestre (L.) W.T.Aiton Markkarse 

Lepidium cordatum Willd. ex Steven Hjertekarse 

123

124 


Art Species 

Lepidium densiflorum Schrad. Tettkarse 


Norwegian 

common name 

Lepidium draba L. Honningkarse 

Lepidium heterophyllum Benth. Vollkarse 

Lepidium latifolium L. Strandkarse 

Lepidium neglectum Thell. Rundkarse 

Lepidium perfoliatum L. Orientkarse 

Lepidium ramosissimum A.Nelson Greinkarse 

Lepidium ruderale L. Stankkarse 

Lepidium sativum L. Matkarse 

Lepidium virginicum L. Virginiakarse 

Lobularia maritima (L.) Desv. Silkedodre 

Lunaria annua L. Judaspenger 

Lunaria rediviva L. Månefiol 

Malcolmia africana (L.) W.T.Aiton Araberlevkøy 

Malcolmia maritima (L.) W.T.Aiton Strandlevkøy 

Matthiola longipetala (Vent.) DC. Hornlevkøy 

Myagrum perfoliatum L. Huldodre 

Neslia paniculata (L.) Desv. Finkefrø 

Noccaea caerulescens (J. & C.Presl) F.K.Mey. Vårpengeurt 

Raphanus raphanistrum L. ssp. raphanistrum Vanlig åkerreddik 

Raphanus raphanistrum L. ssp. landra (Moretti ex DC.) Bonnier & Layens Landrareddik 

Raphanus sativus L. Hagereddik 

Rapistrum perenne (L.) All. Russevindbukk 

Rapistrum rugosum (L.) Bergeret ssp. linnaeanum Rouy & Fouc. Linnévindbukk 

Rapistrum rugosum (L.) Bergeret ssp. orientale (L.) Arcang. Orientvindbukk 

Rapistrum rugosum (L.) Bergeret ssp. rugosum Vanlig lodnevindbukk 

Rorippa amphibia (L.) Besser Vasskarse 

Rorippa x armoracioides (Tausch) Fuss Hybridkulekarse 

Rorippa austriaca (Crantz) Besser Kulekarse 

Rorippa nasturtium-aquaticum (L.) Hayek Engelskkarse 

Rorippa palustris (L.) Besser ssp. hispida (Desv.) Jonsell Amerikabrønnkarse 

Rorippa sylvestris (L.) Besser Veikarse 

Sinapis alba L. Hvitsennep 

Sisymbrium altissimum L. Kjempesennep 

Sisymbrium austriacum Jacq. Wienersennep 

Sisymbrium irio L. Blanksennep 

Sisymbrium loeselii L. Strisennep 

Sisymbrium luteum (Maxim.) O.E.Schulz Amursennep 

Sisymbrium officinale (L.) Scop. Veisennep 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Sisymbrium orientale L. Orientsennep 

Sisymbrium strictissimum L. Stivsennep 

Sisymbrium supinum L. Krypkarse 

Sisymbrium volgense M.Bieb. ex E.Fourn. Volgasennep 

Thlaspi arvense L. Pengeurt 

Buxaceae - buksbomfamilien 

Buxus sempervirens L. Buksbom 

Caesalpiniaceae - kassiafamilien 

Chamaecrista nictitans (L.) Moench Hønsebelg 

Senna marylandica Link Villsenna 

Senna obtusifolia (L.) H.S.Irwin & Barneby Soyasenna 

Campanulaceae - klokkefamilien 

Campanula carpatica Jacq. Karpatklokke 

Campanula cochlearifolia Lam. Nyreklokke 

Campanula glomerata L. ssp. glomerata Engtoppklokke 

Campanula glomerata L. cv. ‘Superba’ Prakttoppklokke 

Campanula lactiflora M.Bieb. Melkeklokke 

Campanula latifolia L. ssp. macrantha (Sims) Prydstorklokke 

Campanula medium L. Mariaklokke 

Campanula patula L. Engklokke 

Campanula pyramidalis L. Aronstav 

Campanula rapunculoides L. Ugrasklokke 

Campanula rapunculus L. Rankklokke 

Legousia pentagonia (L.) Thell. Skaftspeil 

Legousia perfoliata (L.) Britton Tårnspeil 

Legousia speculum-veneris (L.) Chaix Venusspeil 

Lobelia erinus L. Hagelobelia 

Lobelia urens L. Kvasslobelia 

Phyteuma nigrum F.W.Schmidt Svartvadderot 

Phyteuma scheuchzeri All. Kulevadderot 

Phyteuma spicatum L. ssp. caeruleum Rich.Schulz Blåvadderot 

Phyteuma spicatum L. ssp. spicatum Vanlig vadderot 

Cannabaceae - hampefamilien 

Cannabis sativa L. Hamp 

Caprifoliaceae - kaprifolfamilien 

Kolkwitzia amabilis Graebn. Keiserbusk 

Lonicera alpigena L. Alpeleddved 

Lonicera caerulea L. Blåleddved 

Lonicera caprifolium L. Kaprifol



Art Species 


Norwegian 

common name 

Lonicera involucrata (Richardson) Banks Skjermleddved 

Lonicera korolkowii Stapf Prydleddved 

Lonicera nigra L. Svartleddved 

Lonicera tatarica L. Tatarleddved 

Symphoricarpos albus (L.) S.F.Blake var. laevigatus (Fernald) S.F.Blake Snøbær 

Symphoricarpos orbicularis Moench Rosesnøbær 

Symphoricarpos x chenaultii Rehder Hybridsnøbær 

Caryophyllaceae - nellikfamilien 

Agrostemma githago L. Klinte 

Agrostemma gracile Boiss. Sommerklinte 

Arenaria leptoclados (Rchb.) Guss. Spedarve 

Cerastium arvense L. Storarve 

Cerastium biebersteinii DC. Sølvarve 

Cerastium dubium (Bastard) Guépin Møllearve 

Cerastium fontanum Baumg. ssp. vulgare (Hartm.) Greuter & Burdet Vanlig arve 

Cerastium glomeratum Thuill. Veiarve 

Cerastium tomentosum L. Filtarve 

Corrigiola litoralis L. Skorem 

Dianthus armeria L. Saronnellik 

Dianthus barbatus L. Busknellik 

Dianthus carthusianorum L. Kartusianernellik 

Dianthus caryophyllus L. Hagenellik 

Dianthus chinensis L. Kinanellik 

Dianthus plumarius L. Fjærnellik 

Eudianthe coeli-rosa (L.) Rchb. Rosesmelle 

Gypsophila elegans M.Bieb. Bleikslør 

Gypsophila muralis L. Murslør 

Gypsophila paniculata L. Brudeslør 

Gypsophila pilosa Huds. Klisterslør 

Gypsophila repens L. Krypslør 

Herniaria glabra L. Brokkurt 

Herniaria hirsuta L. Lodnebrokkurt 

Herniaria polygama Gay Middelhavsbrokkurt 

Illecebrum verticillatum L. Bruskbeger 

Lychnis chalcedonica L. Karminkam 

Lychnis coronaria (L.) Desr. Fløyelsblad 

Minuartia laricifolia (L.) Schinz & Thell. Lerkearve 

Minuartia verna (L.) Hiern Gruvearve 

Myosoton aquaticum (L.) Moench Sprøarve 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Sagina micropetala Rauschert Hårsmåarve 

Sagina procumbens L. Tunsmåarve 

Sagina subulata (Sw.) C.Presl var. glabrata Gillot Snau sylsmåarve 

Saponaria ocymoides L. Krypsåpeurt 

Saponaria officinalis L. Såpeurt 

Scleranthus annuus L. ssp. annuus Ugrasknavel 

Silene antirrhina L. Præriesmelle 

Silene conoidea L. Møllesmelle 

Silene csereii Baumg. Orientsmelle 

Silene dichotoma Ehrh. Gaffelsmelle 

Silene gallica L. Fransk smelle 

Silene latifolia Poir. ssp. alba (Mill.) Greuter & Burdet Hvit jonsokblom 

Silene noctiflora L. Nattsmelle 

Silene pendula L. Hengesmelle 

Silene stricta L. Vingesmelle 

Silene vulgaris (Moench) Garcke Engsmelle 

Spergula arvensis L. var. arvensis Ugraslinbendel 

Spergula arvensis L. var. maxima (Weihe) Mert. & W.D.J.Koch Storbendel 

Spergula arvensis L. var. praevisa (N.W.Zinger) Asch. & Graebn. Vårlinbendel 

Spergula arvensis L. var. sativa (Boenn.) Mert. & W.D.J.Koch Fôrlinbendel 

Spergularia platensis (Cambess.) Fenzl Møllebendel 

Spergularia rubra (L.) J. & C.Presl Tunbendel 

Stellaria fennica (Murb.) Perfil. Finnstjerneblom 

Stellaria hebecalyx Fenzl Pomorstjerneblom 

Vaccaria hispanica (Mill.) Rauschert Kunellik 

Celastraceae - spolebuskfamilien 

Euonymus europaeus L. Spolebusk 

Euonymus latifolius (L.) Mill. Alpespolebusk 

Cercidiphyllaceae - katsuratrefamilien 

Cercidiphyllum japonicum Siebold & Zucc. Katsuratre 

Chenopodiaceae - meldefamilien 

Atriplex hortensis L. ssp. hortensis Vanlig hagemelde 

Atriplex hortensis L. ssp. nitens (Schkuhr) Pons Blankmelde 

Atriplex patula L. Svinemelde 

Atriplex rosea L. Rosemelde 

Atriplex tatarica L. Tatarmelde 

Axyris amaranthoides L. Amarantmelde 

Bassia scoparia (L.) A.J.Scott ssp. densiflora (Turcz. ex B.D.Jacks.) Ciruja & Velayos Ugraskostmelde 

Beta vulgaris L. ssp. vulgaris Hagebete 

125

126 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Chenopodium album L. Meldestokk 

Chenopodium ambrosioides L. Sitronmelde 

Chenopodium anthelminticum L. Ormemelde 

Chenopodium berlandieri Moq. Texasmelde 

Chenopodium bonus-henricus L. Stolt henrik 

Chenopodium borbasioides A.Ludw. Argentinamelde 

Chenopodium botrys L. Eikemelde 

Chenopodium capitatum L. Jordbærmelde 

Chenopodium ficifolium Sm. Fikenmelde 

Chenopodium foliosum Asch. Bærmelde 

Chenopodium giganteum D.Don Kjempemelde 

Chenopodium glaucum L. Blåmelde 

Chenopodium hircinum Schrad. Bukkemelde 

Chenopodium hybridum L. Hjertemelde 

Chenopodium karoi (Murr) Aellen Asiamelde 

Chenopodium missouriense Aellen Hønsemelde 

Chenopodium multifidum L. Ullmelde 

Chenopodium murale L. Gatemelde 

Chenopodium opulifolium Schrad. ex W.D.J.Koch & Ziz Småmelde 

Chenopodium polyspermum L. Frømelde 

Chenopodium pratericola Rydb. Amerikamelde 

Chenopodium probstii Aellen Møllemelde 

Chenopodium pumilio R.Br. Dvergmelde 

Chenopodium rubrum L. Rødmelde 

Chenopodium salinum Standl. Amerikablåmelde 

Chenopodium schraderianum Schult. Afrikamelde 

Chenopodium simplex (Torr.) Raf. Amerikahjertemelde 

Chenopodium striatiforme Murr Elvemelde 

Chenopodium strictum Roth Indiamelde 

Chenopodium suecicum Murr Svenskmelde 

Chenopodium urbicum L. Bymelde 

Chenopodium virgatum Thunb. Greinmelde 

Chenopodium vulvaria L. Sildemelde 

Hablitzia tamnoides M.Bieb. Stjernemelde 

Monolepis nuttalliana (Schult.) Greene Spydmelde 

Polycnemum majus A.Braun Sylmelde 

Salsola tragus L. Russesoda 

Spinacia oleracea L. Spinat 

Art Species 

Clusiaceae - perikumfamilien 


Norwegian 

common name 

Hypericum humifusum L. Dvergperikum 

Colchicaceae - tidløsfamilien 

Colchicum autumnale L. Tidløs 

Commelinaceae - dagblomfamilien 

Tradescantia virginiana L. Dagblom 

Convallariaceae - konvallfamilien 

Maianthemum stellatum (L.) Link Stjernekonvall 

Polygonatum x hybridum Brügger Kjempekonvall 

Convolvulaceae - vindelfamilien 

Calystegia sepium (L.) R.Br. ssp. spectabilis Brummitt Prydstrandvindel 

Convolvulus arvensis L. Åkervindel 

Cuscuta australis R.Br. Parykksnyltetråd 

Cuscuta campestris Yunck. Amerikasnyltetråd 

Cuscuta epilinum Weihe Linsnyltetråd 

Cuscuta epithymum (L.) L. Timiansnyltetråd 

Ipomoea cairica (L.) Sweet Kairopraktvindel 

Ipomoea coccinea L. Stjernepraktvindel 

Ipomoea hederacea Jacq. Lodnepraktvindel 

Ipomoea lacunosa L. Hvitpraktvindel 

Ipomoea purpurea Roth Purpurpraktvindel 

Cornaceae - kornellfamilien 

Cornus mas L. Bærkornell 

Swida alba (L.) Opiz Sibirkornell 

Swida sericea (L.) Holub Alaskakornell 

Corylaceae - hasselfamilien 

Carpinus betulus L. Agnbøk 

Crassulaceae - bergknappfamilien 

Hylotelephium anacampseros (L.) Ohba Knebergknapp 

Hylotelephium ewersii (Ledeb.) Ohba Høstbergknapp 

Hylotelephium telephium (L.) Ohba Hagesmørbukk 

Phedimus aizoon (L.) ‘t Hart Rakbergknapp 

Phedimus hybridus (L.) ‘t Hart Sibirbergknapp 

Phedimus kamtschaticus (Fisch. & C.A.Mey.) ‘t Hart Gullbergknapp 

Phedimus spurius (M.Bieb.) ‘t Hart Gravbergknapp 

Phedimus stoloniferus (S.G.Gmel.) t’Hart Krypbergknapp 

Sedum forsterianum Sm. Konglebergknapp 

Sedum hispanicum L. Gråbergknapp 

Sedum sexangulare L. Kantbergknapp



Art Species 


Norwegian 

common name 

Sempervivum arachnoideum L. Spindelvevtakløk 

Sempervivum tectorum L. Takløk 

Cucurbitaceae - gresskarfamilien 

Bryonia alba L. Svartgallebær 

Bryonia cretica L. ssp. dioica (Jacq.) Tutin Rødgallebær 

Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum. & Nakai Vannmelon 

Cucumis melo L. Melon 

Cucumis sativus L. Agurk 

Cucurbita pepo L. Gresskar 

Echinocystis lobata (Michx.) Torr. & A.Gray Tagg-gresskar 

Sicyos angulatus L. Møllegresskar 

Thladiantha dubia Bunge Beskagurk 

Cupressaceae - sypressfamilien 

Chamaecyparis lawsoniana (A.Murray bis) Parl. Lawsonsypress 

Chamaecyparis nootkatensis (Lamb.) Spach Nutkasypress 

Juniperus chinensis L. Kinaeiner 

Thuja occidentalis L. Østamerikansk tuja 

Thuja plicata Donn ex D.Don Kjempetuja 

Cyperaceae - starrfamilien 

Bulbostylis capillaris (L.) C.B.Clarke Knølsivaks 

Carex bohemica Schreb. Svøpestarr 

Carex pendula Huds. Hengestarr 

Carex praecox Schreb. Russestarr 

Carex strigosa Huds. Smalaksstarr 

Carex tomentosa L. Filtstarr 

Carex vulpina L. Revestarr 

Cyperus sp(p). … 

Fimbristylis autumnalis (L.) Roem. & Schult. Frynsesivaks 

Dipsacaceae - kardeborrefamilien 

Cephalaria alpina (L.) Roem. & Schult. Fjellknapp 

Cephalaria gigantea (Ledeb.) Bobrov Gullknapp 

Cephalaria syriaca (L.) Roem. & Schult. Syriaknapp 

Dipsacus fullonum L. Kardeborre 

Dipsacus strigosus Willd. Lodnekardeborre 

Scabiosa columbaria L. Bakkeknapp 

Elaeagnaceae - sølvbuskfamilien 

Elaeagnus commutata Bernh. ex Rydb. Sølvbusk 

Elatinaceae - evjeblomstfamilien 

Elatine alsiniastrum L. Kransevjeblom 

Art Species 

Ericaceae - lyngfamilien 


Norwegian 

common name 

Rhododendron brachycarpum D.Don ex G.Don Fujirhododendron 

Rhododendron catawbiense Michx. Parkrhododendron 

Rhododendron sutchuense Franch. Snørhododendron 

Euphorbiaceae - vortemelkfamilien 

Euphorbia amygdaloides L. Dunvortmelk 

Euphorbia chamaesyce L. Dvergvortemelk 

Euphorbia cyparissias L. Sypressvortemelk 

Euphorbia dulcis L. Søtvortemelk 

Euphorbia epithymoides L. Vårvortemelk 

Euphorbia esula L. ssp. tommasiniana (Bertol.) Kusmanov Smal veivortemelk 

Euphorbia esula L. ssp. esula Brei veivortemelk 

Euphorbia esula L. ssp. x pseudovirgata (Schur) Mellom-veivortemelk 

Euphorbia exigua L. Småvortemelk 

Euphorbia helioscopia L. Åkervortemelk 

Euphorbia lathyris L. Hagevortemelk 

Euphorbia peplus L. Byvortemelk 

Mercurialis annua L. Ugrasbingel 

Ricinus communis L. Oljeplante 

Fabaceae - erteblomstfamilien 

Anthyllis lotoides L. Møllerundbelg 

Anthyllis vulneraria L. ssp. carpatica (Pant.) Nyman Fôrrundbelg 

Arachis hypogaea L. Peanøtt 

Astragalus boeticus L. Kaffemjelt 

Astragalus scorpioides Pourr. ex Willd. Møllemjelt 

Caragana arborescens Lam. Sibirertebusk 

Caragana frutex (L.) K.Koch Kløverertebusk 

Chamaecytisus glaber (L.f.) Rothm. Viergyvel 

Chamaecytisus hirsutus (L.) Link Lodnegyvel 

Chamaecytisus purpureus (Scop.) Link Purpurgyvel 

Chamaecytisus supinus (L.) Link Børstegyvel 

Chamaespartium sagittale (L.) Gibbs Vingeginst 

Cicer arietinum L. Bukkert 

Coronilla scorpioides (L.) W.D.J.Koch Skorpionklo 

Cytisus decumbens (Durieu) Spach Krypgyvel 

Cytisus scoparius (L.) Link Gyvel 

Cytisus x praecox Bean Vårgyvel 

Galega officinalis L. Geitvikke 

Galega orientalis Lam. Orientgeitvikke 

127

128 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Galega x hartlandii Clarke Hartlandsgeitvikke 

Genista anglica L. Nåleginst 

Genista tinctoria L. Fargeginst 

Glycine max (L.) Merr. Soya 

Laburnum alpinum (Mill.) J.Presl Alpegullregn 

Laburnum anagyroides Medik. Gullregn 

Laburnum x watereri (Wettst.) Dippel Hybridgullregn 

Lathyrus annuus L. Småflatbelg 

Lathyrus aphaca L. Mølleflatbelg 

Lathyrus cicera L. Purpurflatbelg 

Lathyrus hirsutus L. Lodneflatbelg 

Lathyrus inconspicuus L. Sveltflatbelg 

Lathyrus incurvus (Roth) Willd. Bueflatbelg 

Lathyrus latifolius L. Breiflatbelg 

Lathyrus ochrus (L.) DC. Bleikflatbelg 

Lathyrus odoratus L. Blomsterert 

Lathyrus pisiformis L. Lasarusflatbelg 

Lathyrus pratensis L. Gulflatbelg 

Lathyrus sativus L. Fôrflatbelg 

Lathyrus tuberosus L. Knollflatbelg 

Lens culinaris Medik. Linse 

Lotus angustissimus L. Småtiriltunge 

Lotus corniculatus L. var. sativus Chrtková Veitiriltunge 

Lotus glaber Mill. Strandtiriltunge 

Lotus pedunculatus Cav. Fôrtiriltunge 

Lupinus angustifolius L. Smallupin 

Lupinus arboreus Sims Trelupin 

Lupinus luteus L. Gullupin 

Lupinus nootkatensis Donn ex Sims Sandlupin 

Lupinus perennis L. Jærlupin 

Lupinus polyphyllus Lindl. Hagelupin 

Lupinus x regalis Bergmans Russell-lupin 

Medicago arabica (L.) Huds. Flekksneglebelg 

Medicago lupulina L. Sneglebelg 

Medicago minima Bartal. Småsneglebelg 

Medicago polymorpha L. Kroksneglebelg 

Medicago sativa L. ssp. sativa Blålusern 

Medicago sativa L. ssp. glomerata (Balb.) Tutin Møllelusern 

Medicago sativa L. ssp. falcata (L.) Arcang. Gull-lusern 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Medicago sativa L. ssp. x varia (Martyn) Arcang. Mellomlusern 

Medicago truncatula Gaertn. Gruvesneglebelg 

Medicago turbinata (L.) All. Ballastsneglebelg 

Melilotus albus Medik. Hvitsteinkløver 

Melilotus altissimus Thuill. Strandsteinkløver 

Melilotus dentatus (Waldst. & Kit.) Pers. Steppesteinkløver 

Melilotus indicus (L.) All. Orientsteinkløver 

Melilotus infestus Balb. Åkersteinkløver 

Melilotus officinalis (L.) Lam. Legesteinkløver 

Melilotus segetalis (Brot.) Ser. Saltsteinkløver 

Melilotus wolgicus Poir. Russesteinkløver 

Onobrychis viciifolia Scop. Esparsett 

Ononis spinosa L. ssp. spinosa Vanlig tornbeinurt 

Ornithopus compressus L. Flatfugleklo 

Ornithopus perpusillus L. Dvergfugleklo 

Ornithopus pinnatus (Mill.) Druce Gulfugleklo 

Ornithopus sativus Brot. Fugleklo 

Phaseolus vulgaris L. Hagebønne 

Pisum sativum L. s. lat. Ert 

Robinia pseudacacia L. Robinia 

Scorpiurus vermiculatus L. Skorpionurt 

Securigera securidaca (L.) Degen & Dörfl. Ballastvikke 

Securigera varia (L.) Lassen Kronvikke 

Thermopsis fabacea (Pall.) DC. Ertelupin 

Thermopsis montana Nutt. Ex Torr. & A.Gray Sommerlupin 

Trifolium alexandrinum L. Egyptkløver 

Trifolium angustifolium L. Smalkløver 

Trifolium badium Schreb. Okerkløver 

Trifolium ciliolatum Benth. Møllekløver 

Trifolium glomeratum L. Nøstekløver 

Trifolium hybridum L. ssp. hybridum Vanlig alsikekløver 

Trifolium hybridum L. ssp. elegans (Savi) Asch. & Graebn. Rank alsikekløver 

Trifolium incarnatum L. Blodkløver 

Trifolium micranthum Viv. Sveltkløver 

Trifolium microcephalum Pursh Kaliforniakløver 

Trifolium pallidum Waldst. & Kit. Bleikkløver 

Trifolium pratense L. Rødkløver 

Trifolium repens L. Hvitkløver 

Trifolium resupinatum L. Vendekløver



Art Species 


Norwegian 

common name 

Trifolium retusum L. Svinekløver 

Trifolium spadiceum L. Brunkløver 

Trifolium spumosum L. Spyttkløver 

Trifolium striatum L. Stripekløver 

Trifolium suffocatum L. Frynsekløver 

Trifolium tridentatum Lindl. Kurvkløver 

Trigonella caerulea (L.) Ser. Ostekløver 

Trigonella corniculata (L.) L. Hornkløver 

Trigonella crassipes Boiss. Gruvekløver 

Trigonella foenum-graceum L. Bukkehornkløver 

Trigonella laciniata L. Tannkløver 

Trigonella monantha C.A.Mey. Nettkløver 

Trigonella procumbens (Besser) Rchb. Ramkløver 

Ulex europaeus L. Gulltorn 

Ulex minor Roth Smågulltorn 

Vicia articulata Hornem. Leddvikke 

Vicia bithynica (L.) L. Orientvikke 

Vicia cretica Boiss. & Heldr. Kretavikke 

Vicia cuspidata Boiss. Smyrnavikke 

Vicia dumetorum L. Krattvikke 

Vicia ervilia (L.) Willd. Linsevikke 

Vicia faba L. Bønnevikke 

Vicia grandiflora Scop. Storvikke 

Vicia lutea L. Gulvikke 

Vicia melanops Sibth. & Sm. Trikolorvikke 

Vicia narbonensis L. Franskvikke 

Vicia pannonica Crantz ssp. pannonica Gul ungarskvikke 

Vicia pannonica Crantz ssp. striata (M.Bieb.) Nyman Mørk ungarskvikke 

Vicia sativa L. ssp. sativa Åkervikke 

Vicia sativa L. ssp. segetalis (Thuill.) Gaudin Vanlig åkervikke 

Vicia sepium L. ssp. sepium Sørlig gjerdevikke 

Vicia sepium L. ssp. montana (Koch) Hämet-Ahti Nordlig gjerdevikke 

Vicia tenuifolia Roth Duftvikke 

Vicia villosa Roth ssp. villosa Vanlig lodnevikke 

Vicia villosa Roth ssp. varia (Host.) Corb. Møllevikke 

Fagaceae - bøkefamilien 

Castanea sativa Mill. Edelkastanje 

Quercus rubra L. Rødeik 

Art Species 

Frankeniaceae - frankeniafamilien 

Frankenia pulverulenta L. Frankenia 

Fumariaceae - jordrøykfamilien 


Norwegian 

common name 

Capnoides sempervirens (L.) Borkh. Amerikalerkespore 

Corydalis angustifolia (M.Bieb.) DC. Bleiklerkespore 

Corydalis aurea Willd. Rislerkespore 

Corydalis bracteata (Stephan) Pers. Parklerkespore 

Corydalis nobilis (L.) Pers. Sibirlerkespore 

Corydalis ophiocarpa Hook.f. & Thomson Ranklerkespore 

Corydalis solida (L.) Clairv. Hagelerkespore 

Dicentra formosa (Haw.) Walp. Småhjerte 

Fumaria capreolata L. Hvitjordrøyk 

Fumaria densiflora DC. Begerjordrøyk 

Fumaria officinalis L. Jordrøyk 

Fumaria vaillantii Loisel. Bleikjordrøyk 

Hypecoum pendulum L. Bleikurt 

Lamprocapnos spectabilis (L.) Fukuhara Løytnantshjerte 

Pseudofumaria alba (Mill.) Lidén Hvitlerkespore 

Pseudofumaria lutea (L.) Borkh. Gullerkespore 

Funkiaceae - bladliljefamilien 

Hosta lancifolia (Thunb.) Engl. Smalbladlilje 

Hosta sieboldiana (Hook.) Engl. & Prantl Duggbladlilje 

Hosta ventricosa (Salisb.) Stearn Grønnbladlilje 

Gentianaceae - søterotfamilien 

Gentiana septemfida Pall. Frynsesøte 

Geraniaceae - storkenebbfamilien 

Erodium botrys (Cav.) Bertol. Middelhavstranehals 

Erodium cicutarium (L.) L’Hér. Tranehals 

Erodium moschatum (L.) L’Hér. Moskustranehals 

Geranium bicknellii Britton Amerikastorkenebb 

Geranium carolinianum L. Møllestorkenebb 

Geranium dissectum L. Åkerstorkenebb 

Geranium divaricatum Ehrh. Sprikestorkenebb 

Geranium endressii J.Gay Kjertelstorkenebb 

Geranium macrorrhizum L. Rosestorkenebb 

Geranium nodosum L. Knutestorkenebb 

Geranium palustre L. Myrstorkenebb 

Geranium phaeum L. Brunstorkenebb 

Geranium pusillum L. Småstorkenebb 

129

130 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Geranium pylzowianum Maxim. Knollstorkenebb 

Geranium pyrenaicum Burm.f. Askerstorkenebb 

Geranium rotundifolium L. Hjulstorkenebb 

Geranium sibiricum L. Sibirstorkenebb 

Geranium x magnificum Hyl. Prydstorkenebb 

Grossulariaceae - ripsfamilien 

Ribes divaricatum Douglas Svartstikkelsbær 

Ribes nigrum L. Solbær 

Ribes odoratum H.L.Wendl. Gullrips 

Ribes rubrum L. Hagerips 

Ribes sanguineum Pursh Blodrips 

Ribes uva-crispa L. Stikkelsbær 

Ribes x pallidum Otto & Dietr. Hollandrips 

Hemerocallidaceae - dagliljefamilien 

Hemerocallis fulva (L.) L. Brundaglilje 

Hemerocallis lilioasphodelus L. Guldaglilje 

Hippocastanaceae - hestekastanjefamilien 

Aesculus hippocastanum L. Hestekastanje 

Aesculus x carnea Hayne Rød hestekastanje 

Hyacinthaceae - hyasintfamilien 

Hyacinthoides hispanica (Mill.) Rothm. Spaniablåstjerne 

Hyacinthoides italica (L.) Rothm. Italiablåstjerne 

Hyacinthoides non-scripta (L.) Chouard ex Rothm. Klokkeblåstjerne 

Muscari armeniacum Leichtlin ex Baker Krukkeperleblom 

Muscari botryoides (L.) Mill. Perleblom 

Ornithogalum angustifolium Boreau Fuglestjerne 

Ornithogalum nutans L. Nikkestjerne 

Othocallis siberica (Haw.) Speta Russeblåstjerne 

Puschkinia scilloides Adams Vårpryd 

Scilla bifolia L. Tyrkerblåstjerne 

Scilla forbesii (Baker) Speta Snøstjerne 

Scilla luciliae (Boiss.) Speta Storsnøstjerne 

Scilla sardensis (Barr & Sugden) Speta Dvergsnøstjerne 

Hydrangeaceae - hortensiafamilien 

Deutzia scabra Thunb. Stjernebusk 

Philadelphus coronarius L. Duftskjærsmin 

Philadelphus x virginalis Rehder Jomfruskjærsmin 

Hydrocharitaceae - froskebittfamilien 

Elodea canadensis Michx. Vasspest 

Art Species 

Stratiotes aloides L. Vassaloë 

Hydrophyllaceae - honningurtfamilien 


Norwegian 

common name 

Hydrophyllum virginianum L. Virginiavassblad 

Nemophila menziesii Hook. & Arn. Barneøye 

Phacelia campanularia A.Gray Klokkehonningurt 

Phacelia minor (Harv.) Thell. Kaliforniaklokke 

Phacelia tanacetifolia Benth. Honningurt 

Iridaceae - sverdliljefamilien 

Crocosmia x crocosmiiflora (Lemoine) N.E.Br. Værhane 

Crocus flavus Weston Gulkrokus 

Crocus tommasinianus Herb. Smalkrokus 

Crocus vernus (L.) Hill Vårkrokus 

Gladiolus palustris Gaudin Sumpgladiolus 

Iris chrysographes Dykes Stråleiris 

Iris pumila L. Dvergiris 

Iris sibirica L. Sibiriris 

Iris x germanica L. Hageiris 

Sisyrinchium montanum L. s. lat. Sivlilje 

Juglandaceae - valnøttfamilien 

Juglans regia L. Valnøtt 

Juncaceae - sivfamilien 

Juncus compressus Jacq. Flatsiv 

Juncus ensifolius Wikström Sverdsiv 

Juncus inflexus L. Gråsiv 

Juncus tenuis Willd. Ballastsiv 

Luzula forsteri (Sm.) DC. Parkfrytle 

Luzula luzuloides (Lam.) Dandy & Wilmott Hvitfrytle 

Luzula pallescens Sw. Bleikfrytle 

Lamiaceae - leppeblomfamilien 

Agastache urticifolia Kuntze Hestemynte 

Ajuga genevensis L. Storjonsokkoll 

Ajuga reptans L. Krypjonsokkoll 

Ballota nigra L. ssp. nigra Ballasthunderot 

Ballota nigra L. ssp. meridionalis (Bég.) Bég. Vanlig hunderot 

Dracocephalum moldavicum L. Tyrkerdragehode 

Dracocephalum nutans L. Steppedragehode 

Dracocephalum parviflorum Nutt. Toppdragehode 

Dracocephalum sibiricum (L.) L. Stordragehode 

Dracocephalum thymiflorum L. Russedragehode



Art Species 


Norwegian 

common name 

Elsholtzia ciliata (Thunb.) Hyl. Kammynte 

Galeopsis angustifolia Ehrh. ex Hoffm. Smaldå 

Galeopsis ladanum L. Dundå 

Galeopsis pubescens Besser Mykdå 

Galeopsis segetum Neck. Bleikdå 

Galeopsis speciosa Mill. Guldå 

Galeopsis tetrahit L. Kvassdå 

Hyssopus officinalis L. Isop 

Lamiastrum galeobdolon (L.) Ehrend. & Polatschek ssp. galeobdolon Vanlig gulltvetann 

Lamiastrum galeobdolon (L.) Ehrend. & Polatschek ssp. argentatum (Smejkal) Stace Sølvtvetann 

Lamium album L. Døvnesle 

Lamium amplexicaule L. ssp. amplexicaule Vanlig myktvetann 

Lamium amplexicaule L. ssp. orientale Pacz. Orienttvetann 

Lamium confertum Fr. Vrangtvetann 

Lamium hybridum Vill. Fliktvetann 

Lamium maculatum (L.) L. Flekktvetann 

Lamium purpureum L. Rødtvetann 

Lavandula angustifolia Mill. Lavendel 

Leonurus cardiaca L. ssp. cardiaca Vanlig løvehale 

Leonurus cardiaca L. ssp. villosus (Desf. ex Spreng.) Hyl. Mølleløvehale 

Marrubium vulgare L. Borremynte 

Melissa officinalis L. Sitronmelisse 

Mentha canadensis L. Kanadamynte 

Mentha longifolia (L.) Huds. Gråmynte 

Mentha pulegium L. Poleimynte 

Mentha spicata L. Grønnmynte 

Mentha suaveolens Ehrh. Rundmynte 

Mentha x gracilis Sole Engmynte 

Mentha x piperita L. Peppermynte 

Mentha x rotundifolia (L.) Huds. Ullmynte 

Mentha x smithiana R.A.Graham Tannmynte 

Mentha x verticillata L. Temynte 

Nepeta cataria L. Legekattemynte 

Nepeta grandiflora M.Bieb. Stor kattemynte 

Nepeta nuda L. Møllekattemynte 

Nepeta racemosa Lam. Hagekattemynte 

Nepeta x faasenii Bergmans ex Stearn Prydkattemynte 

Origanum majorana L. Meriam 

Salvia nemorosa L. Steppesalvie 

Art Species 

Salvia officinalis L. Tesalvie 

Salvia pratensis L. Engsalvie 


Norwegian 

common name 

Salvia verticillata L. Kranssalvie 

Salvia viridis L. Spraglesalvie 

Salvia x sylvestris L. Hybridsalvie 

Satureja hortensis L. Sar 

Scutellaria altissima L. Storskjoldbærer 

Sideritis montana L. Sårmynte 

Stachys annua (L.) L. Orientsvinereot 

Stachys arvensis (L.) L. Småsvinerot 

Stachys byzantina K.Koch Lammeøre 

Stachys cretica L. ssp. salviifolia (Ten.) Rchb.f. Salviesvinerot 

Stachys germanica L. Kranssvinerot 

Stachys macrantha (K.Koch) Hyl. Prydbetonie 

Stachys menthifolia Vis. Myntesvinerot 

Stachys officinalis (L.) Trevis. Betonie 

Stachys recta L. Legesvinerot 

Thymus praecox Opiz ssp. praecox Vanlig kryptimian 

Thymus serpyllum L. ssp. serpyllum Smaltimian 

Thymus vulgaris L. Kryddertimian 

Lemnaceae - andematfamilien 

Lemna gibba L. Klumpandemat 

Liliaceae - liljefamilien 

Fritillaria meleagris L. Rutelilje 

Gagea minima (L.) Ker Gawl. Smågullstjerne 

Gagea pratensis (Pers.) Dumort. Enggullstjerne 

Gagea spathacea (Hayne) Salisb. Lundgullstjerne 

Lilium bulbiferum L. s. lat. Brannlilje 

Lilium lancifolium Thunb. Tigerlilje 

Lilium martagon L. Krøll-lilje 

Tulipa sylvestris L. Villtulipan 

Tulipa tarda Stapf Skjermtulipan 

Tulipa x gesneriana L. Hagetulipan 

Limnanthaceae - smørøyeurtfamilien 

Limnanthes douglasii R.Br. Smørøyeurt 

Linaceae - linfamilien 

Linum austriacum L. Berglin 

Linum biennne L. Flerårslin 

Linum grandiflorum Desf. Rødlin 

131

132 


Art Species 

Linum usitatissimum L. Lin 

Lythraceae - kattehalefamilien 


Norwegian 

common name 

Lythrum hyssopifolia L. Møllekattehale 

Lythrum virgatum L. Prydkattehale 

Malvaceae - kattostfamilien 

Abutilon theophrasti Medik. Linderose 

Alcea pallida (Willd.) Waldst. & Kit. Bleikstokkrose 

Alcea rosea L. Praktstokkrose 

Alcea setosa (Boiss.) Alef. Stristokkrose 

Althaea officinalis L. Legestokkrose 

Anoda cristata (L.) Schltdl. Glanskattost 

Hibiscus trionum L. Timerose 

Lavatera thuringiaca L. Poppelrose 

Malope trifida Cav. Sommerstokkrose 

Malva alcea L. Rosekattost 

Malva cretica Cav. Kretakattost 

Malva moschata L. Moskuskattost 

Malva neglecta Wallr. Småkattost 

Malva parviflora L. Møllekattost 

Malva pusilla Sm. Dvergkattost 

Malva sylvestris L. ssp. mauritiana (L.) Asch. & Graebn. Stor apotekerkattost 

Malva sylvestris L. ssp. sylvestris Vanlig apotekerkattost 

Malva verticillata L. var. crispa L. Kruskattost 

Malva verticillata L. Kranskattost 

Sida rhombifolia L. Ballasthamp 

Sida spinosa L. Ugrashamp 

Marsileaceae - vassbregnefamilien 

Marsilea quadrifolia L. Kløverbregne 

Melanthiaceae - giftliljefamilien 

Veratrum album L. ssp. album Hvitnyserot 

Menispermaceae - månefrøfamilien 

Menispermum canadense L. Kanadamånefrø 

Menyanthaceae - bukkebladfamilien 

Nymphoides peltata Kuntze Sjøgull 

Molluginaceae - veikurtfamilien 

Mollugo verticillata L. Kransveikurt 

Moraceae - morbærfamilien 

Ficus carica L. Fiken 

Art Species 

Oleaceae - oljetrefamilien 


Norwegian 

common name 

Forsythia fortunei Lindl. Bleikgullbusk 

Forsythia x intermedia Zabel Praktgullbusk 

Ligustrum ovalifolium Hassk. Vinterliguster 

Ligustrum vulgare L. Liguster 

Syringa josikaea J.Jacq. ex Rchb. Ungarsk syrin 

Syringa vulgaris L. Syrin 

Syringa x chinensis Willd. Kinasyrin 

Onagraceae - mjølkefamilien 

Clarkia amoena (Lehm.) A.Nelson & J.F.Macbr. Atlasblom 

Clarkia elegans Douglas Hageklarkia 

Clarkia pulchella Pursh Klaseklarkia 

Clarkia rhomboidea Douglas Smalklarkia 

Epilobium brunnescens (Cockayne) P.H.Raven & Engelhorn Krypmjølke 

Epilobium ciliatum Raf. ssp. glandulosum (Lehm.) Hoch & P.H.Raven Alaskamjølke 

Epilobium ciliatum Raf. ssp. ciliatum Vanlig amerikamjølke 

Epilobium hirsutum L. Stormjølke 

Epilobium komarovianum H.Lév. Brunmjølke 

Epilobium tetragonum L. Kantmjølke 

Oenothera ammophila Focke Sandnattlys 

Oenothera biennis L. Nattlys 

Oenothera cambrica Rostanski Prærienattlys 

Oenothera canovirens Steele Grånattlys 

Oenothera depressa Greene Møllenattlys 

Oenothera glazioviana P.Micheli ex C.Mart. Kjempenattlys 

Oenothera hoelscheri Renner ex Rostanski var. rubricalyx Rostanski Veinattlys 

Oenothera laciniata Hill Filtnattlys 

Oenothera oakesiana (A.Gray) Robbins Grusnattlys 

Oenothera perangusta R.R.Gates Smalnattlys 

Oenothera perennis L. Dvergnattlys 

Oenothera rubricaulis Kleb. Vortenattlys 

Oenothera stricta Ledeb. ex Link Klubbenattlys 

Orobanchaceae - snylterotfamilien 

Orobanche caryophyllacea Sm. Mauresnylterot 

Orobanche gracilis Sm. Kløversnylterot 

Orobanche hederae Duby Bergflettesnylterot 

Orobanche lucorum A.Braun Berberissnylterot 

Oxalidaceae - gaukesyrefamilien 

Oxalis articulata Savigny Brasilgjøksyre



Art Species 


Norwegian 

common name 

Oxalis corniculata L. Krypgjøksyre 

Oxalis dillenii Jacq. Skjermgjøksyre 

Oxalis stricta L. Stivgjøksyre 

Papaveraceae - valmuefamilien 

Argemone mexicana L. Piggvalmue 

Chelidonium majus L. Svaleurt 

Eschscholzia californica Cham. Kaliforniavalmue 

Glaucium corniculatum (L.) Rudolph Rød hornvalmue 

Meconopsis cambrica (L.) Vig. Gul valmuesøster 

Papaver argemone L. Klubbevalmue 

Papaver atlanticum (Ball) Coss. Atlasvalmue 

Papaver bracteatum Lindl. Flikvalmue 

Papaver croceum Ledeb. Sibirvalmue 

Papaver dubium L. ssp. dubium Vanlig brakkvalmue 

Papaver dubium L. ssp. lecoqii (Lamotte) Syme Blodvalmue 

Papaver hybridum L. Vinvalmue 

Papaver pseudoorientale (Fedde) Medw. Orientvalmue 

Papaver rhoeas L. Kornvalmue 

Papaver somniferum L. Opiumsvalmue 

Roemeria hybrida (L.) DC. Døgnvalmue 

Pinaceae - furufamilien 

Abies alba Mill. Edelgran 

Abies balsamea (L.) Mill. Balsamedelgran 

Abies concolor (Gordon & Glend.) Lindl. ex Hildebr. Koloradoedelgran 

Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. Fjelledelgran 

Abies nordmanniana (Steven) Spach Nordmannsedelgran 

Abies procera Rehder Nobeledelgran 

Abies sibirica Ledeb. Sibiredelgran 

Larix decidua Mill. Europalerk 

Larix kaempferi (Lamb.) Carrière Japanlerk 

Larix sibirica Ledeb. Sibirlerk 

Larix x marschlinsii Coaz Hybridlerk 

Picea engelmannii W.Parry ex Engelm. Engelmannsgran 

Picea glauca (Moench) Voss Hvitgran 

Picea sitchensis (Bong.) Carrière Sitkagran 

Pinus cembra L. Sembrafuru 

Pinus contorta Douglas ex Loudon Vrifuru 

Pinus mugo Turra ssp. uncinata (Ramond) Domin Bergfuru 

Pinus mugo Turra ssp. mugo Vanlig buskfuru 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Pinus sibirica Du Tour Sibirsembrafuru 

Pseudotsuga menziesii (Mirb.) Franco Douglasgran 

Tsuga heterophylla (Raf.) Sarg. Vestamerikansk hemlokk 

Plantaginaceae - kjempefamilien 

Plantago afra L. Ballastgreinkjempe 

Plantago arenaria Waldst. & Kit. Greinkjempe 

Plantago coronopus L. Flikkjempe 

Plantago major L. ssp. major Ugrasgroblad 

Plumbaginaceae - hinnebegerfamilien 

Armeria maritima (Mill.) Willd. ssp. elongata (Hoffm.) Bonnier Storstrandnellik 

Limonium bonduellei (Lestib.) Kuntze Gulrisp 

Limonium sinuatum (L.) Mill. Knerisp 

Limonium thouinii (Viv.) Kuntze Kantrisp 

Poaceae - grasfamilien 

Aegilops cylindrica Host Bukkekorn 

Agropyron cristatum (L.) Gaertn. Kamkveke 

Agrostis gigantea Roth Storkvein 

Agrostis scabra Willd. Møllekvein 

Aira caryophyllea L. Hvitsmyle 

Alopecurus myosuroides Huds. Åkerreverumpe 

Alopecurus pratensis L. ssp. pratensis Vanlig engreverumpe 

Anisantha diandra (Roth) Tutin ex Nevski Trollfaks 

Anisantha madritensis (L.) Nevski Madridfaks 

Anisantha sterilis (L.) Nevski Sandfaks 

Anisantha tectorum (L.) Nevski Takfaks 

Anthoxanthum aristatum Boiss. Ettårsgulaks 

Apera spica-venti (L.) P.Beauv. Åkerkvein 

Arrhenatherum elatius (L.) P.Beauv. ex J. & C.Presl ssp. bulbosum (Willd.) Schübler & Martens Knollhestehavre 

Avena barbata Pott ex Link Skjegghavre 

Avena brevis Roth Stutthavre 

Avena fatua L. Flôghavre 

Avena sativa L. Havre 

Avena sterilis L. ssp. ludoviciana (Durieu) Nyman Prydhavre 

Avena strigosa Schreb. Busthavre 

Beckmannia syzigachne (Steud.) Fernald Radgras 

Briza maxima L. Storhjertegras 

Briza minor L. Småhjertegras 

Bromopsis erecta (Huds.) Fourr. Rakfaks 

Bromopsis inermis (Leyss.) Holub Bladfaks 

133

134 


Art Species 

Bromopsis pubescens (Muhl. ex Willd.) Holub Breifaks 

Bromus arvensis L. Åkerfaks 

Bromus commutatus Schrad. Veifaks 

Bromus japonicus Thunb. ex Murray Møllefaks 

Bromus lanceolatus Roth Prydfaks 

Bromus lepidus Holmb. Harefaks 

Bromus racemosus L. Engfaks 

Bromus secalinus L. Rugfaks 

Bromus squarrosus L. Sprikefaks 

Catapodium rigidum (L.) C.E.Hubb. Steingras 

Ceratochloa carinata (Hook. & Arn.) Tutin Kamfaks 

Ceratochloa cathartica (Vahl) Herter Byfaks 

Cynodon dactylon (L.) Pers. Tannhirse 

Cynosurus cristatus L. Kamgras 

Cynosurus echinatus L. Bustegras 


Norwegian 

common name 

Dactylis glomerata L. Hundegras 

Dactylis polygama Horv. Skoghundegras 

Digitaria ischaemum (Schreb. ex Schweigg.) Muhl. Fingerhirse 

Digitaria sanguinalis (L.) Scop. Blodhirse 

Echinochloa colonum (L.) Link Shamahirse 

Echinochloa crus-galli (L.) P.Beauv. Hønsehirse 

Echinochloa esculenta (A.Braum) H.Scholz Japanhønsehirse 

Eleusine indica (L.) Gaertn. ssp. africana (Kenn.-O’Byrne) S.M.Phillips Afrikahirse 

Elymus canadensis L. Kanadakveke 

Elymus trachycaulus (Link) Gould ex Shinners Møllekveke 

Elytrigia atherica (Link) Kerguélen ex Carreras Mart. Stivkveke 

Elytrigia elongata (Host) Nevski Rukveke 

Eragrostis cilianensis (All.) Vignolo ex Janch. Storfriergras 

Eragrostis minor Host Byfriergras 

Eragrostis pilosa (L.) P.Beauv. Slørfriergras 

Eremopoa persica (Trin.) Roshev. Eremittrapp 

Eremopyrum triticeum (Gaertn.) Nevski Tatarkveke 

Festuca gautieri (Hack.) K.Richt. Mattesvingel 

Festuca ovina L. ssp. capillata (Lam.) Schinz & R.Keller Grannsvingel 

Festuca rubra L. ssp. megastachys Gaudin Engrødsvingel 

Festuca rubra L. ssp. commutata Gaudin Veirødsvingel 

Festuca trachyphylla (Hack.) Krajina Stivsvingel 

Glyceria grandis S.Watson Møllesøtgras 

Glyceria maxima (Hartm.) Holmb. Kjempesøtgras 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Holcus x hybridus Wein Hybridlodnegras 

Hordeum comosum J. & C.Presl Lodnebygg 

Hordeum compressum Griseb. Dvergbygg 

Hordeum distichon L. Toradsbygg 

Hordeum jubatum L. Silkebygg 

Hordeum marinum Huds. Strandbygg 

Hordeum murinum L. Musebygg 

Hordeum secalinum Schreb. Engbygg 

Hordeum vulgare L. Seksradsbygg 

Koeleria pyramidata (Lam.) P.Beauv. Grønn kambunke 

Lagurus ovatus L. Haresvans 

Lamarckia aurea (L.) Moench Lamarckgras 

Lolium multiflorum Lam. Italiaraigras 

Lolium perenne L. Raigras 

Lolium remotum Schrank Linsvimling 

Lolium rigidum Gaudin Stivraigras 

Lolium temulentum L. Svimling 

Melica altissima L. Bleikhengeaks 

Melica ciliata L. Grushengeaks 

Panicum capillare L. Heksehirse 

Panicum miliaceum L. Hirse 

Phalaris angustata Nees ex Trin. Møllerør 

Phalaris brachystachys Link Malmrør 

Phalaris canariensis L. Kanarigras 

Phalaris coerulescens Desf. Blårør 

Phalaris minor Retz. Smårør 

Phalaris paradoxa L. Narrerør 

Phleum arenarium L. Sandtimotei 

Phleum pratense L. ssp. pratense Vanlig timotei 

Poa annua L. Tunrapp 

Poa bulbosa L. Løkrapp 

Poa chaixii Vill. Parkrapp 

Poa pratensis L. ssp. pratensis Vanlig engrapp 

Poa supina Schrad. Veirapp 

Polypogon monspeliensis (L.) Desf. Bartegras 

Puccinellia distans (Jacq.) Parl. Tunsaltgras 

Puccinellia rupestris (With.) Fernald & Weath. Bysaltgras 

Rostraria cristata (L.) Tzvelev Kamaks 

Schedonorus pratensis (Huds.) P.Beauv. Engsvingel



Art Species 

Secale cereale L. Rug 


Norwegian 

common name 

Sesleria caerulea (L.) Ard. Svenskegras 

Setaria faberi Herrm. Kinabusthirse 

Setaria geniculata (Lam.) P.Beauv. Kjevlebusthirse 

Setaria italica (L.) P.Beauv. Storbusthirse 

Setaria pumila (Poir.) Schult. Blåbusthirse 

Setaria verticillata (L.) P.Beauv. Vrangbusthirse 

Setaria viridis (L.) P.Beauv. Grønnbusthirse 

Sorghum bicolor (L.) Moench Durra 

Sorghum halepense (L.) Pers. Villdurra 

Trisetum flavescens (L.) P.Beauv. Gullhavre 

Triticum aestivum L. Hvete 

Triticum compactum Host Klubbhvete 

Triticum spelta L. Spelt 

Vulpia myuros (L.) C.C.Gmel. Musesvingel 

Zea mays L. Mais 

Polemoniaceae - fjellflokkfamilien 

Collomia cavanillesi Hook. & Arn. Skarlagenlimfrø 

Collomia linearis Nutt. Limfrø 

Gilia capitata Sims Nøstegilia 

Gilia tricolor Benth. Spraglegilia 

Linanthus dianthiflorus (Benth.) Greene Nellikflokk 

Phlox drummondii Hook. Sommerfloks 

Phlox paniculata L. Høstfloks 

Phlox subulata L. Vårfloks 

Polygonaceae - slireknefamilien 

Aconogonon alpinum (All.) Schur Alpeslirekne 

Aconogonon divaricatum (L.) Nakai Toppslirekne 

Aconogonon weyrichii (F.Schmidt) H.Hara Filtslirekne 

Aconogonon x fennicum Reiersen Værøyslirekne 

Bistorta affinis (D.Don) Greene Dvergslirekne 

Bistorta officinalis Delarbre Ormerot 

Emex spinosa (L.) Campd. Piggsyre 

Fagopyrum esculentum Moench Bokhvete 

Fagopyrum tataricum (L.) Gaertn. Ugrasbokhvete 

Fallopia baldschuanica (Regel) Holub Klatreslirekne 

Fallopia convolvulus (L.) Á.Löve Vindeslirekne 

Fallopia japonica (Houtt.) Ronse Decr. Parkslirekne 

Fallopia sachalinensis (F.Schmidt ex Maxim.) Ronse Decr. Kjempeslirekne 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Fallopia x bohemica (Chrtek & Chrtková) J.P.Bailey Hybridslirekne 

Persicaria capitata (Buch.-Ham. ex D.Don) H.Gross Krypslirekne 

Persicaria lapathifolia (L.) Gray ssp. brittingeri (Opiz) Ballasthønsegras 

Persicaria lapathifolia (L.) Gray ssp. pallida (With.) S.Ekman & T.Knutsson Rødt kjertelhønsegras 

Persicaria maculosa Gray ssp. maculosa Vanlig hønsegras 

Persicaria maculosa Gray ssp. hirticaulis (Danser) S.Ekman & T.Knutsson Soyahønsegras 

Persicaria pensylvanica (L.) M.Gómez Møllehønsegras 

Persicaria wallichii Greuter & Burdet Syrinslirekne 

Polygonum aviculare L. ssp. aviculare Vanlig tungras 

Polygonum aviculare L. ssp. microspermum (Jord. ex Boreau) Berher Tomtegras 

Polygonum aviculare L. ssp. rurivagum (Jord. ex Boreau) Berher Granntungras 

Polygonum bellardii All. Risslirekne 

Polygonum patulum M.Bieb. Russeslirekne 

Rheum rhaponticum L. Munkerabarbra 

Rheum x rhabarbarum L. Hagerabarbra 

Rumex acetosella L. ssp. pyrenaicus (Pourr.) Akeroyd Møllesyre 

Rumex acetosella L. ssp. tenuifolius (Wallr.) O.Schwarz Smalsyre 

Rumex confertus Willd. Russehøymol 

Rumex conglomeratus Murray Hundehøymol 

Rumex longifolius DC. Høymol 

Rumex maritimus L. ssp. fueginus (Phil.) Hultén Møllehøymol 

Rumex obovatus Danser Nøstehøymol 

Rumex obtusifolius L. ssp. obtusifolius Vanlig byhøymol 

Rumex obtusifolius L. ssp. transiens (Simonk.) Rech.f. Mellomhøymol 

Rumex palustris Sm. Myrhøymol 

Rumex patientia L. ssp. patientia Vanlig hagesyre 

Rumex patientia L. ssp. orientalis (Bernh.) Danser Orienthagesyre 

Rumex pseudoalpinus Höfft Alpehøymol 

Rumex pulcher L. Prydhøymol 

Rumex sanguineus L. Skoghøymol 

Rumex stenophyllus Ledeb. Orienthøymol 

Rumex thyrsiflorus Fingerh. Storsyre 

Rumex triangulivalvis (Danser) Rech.f. Amerikahøymol 

Portulacaceae - portulakkfamilien 

Calandrinia menziesii (Hook.) Torr. & A.Gray Purpurlerkeurt 

Claytonia perfoliata Donn ex Willd. Vinterportulakk 

Claytonia sibirica L. Sibirportulakk 

Portulaca oleracea L. ssp. sativa (Haw.) Celak. Hageportulakk 

Portulaca oleracea L. ssp. oleracea Ugrasportulakk 

135

136 


Art Species 

Potamogetonaceae - tjernaksfamilien 


Norwegian 

common name 

Groenlandia densa (L.) Fourr. Kranstjernaks 

Primulaceae - nøkleblomfamilien 

Anagallis arvensis L. Nonsblom 

Anagallis arvensis L. f. azurea Hyl. Blånonsblom 

Anagallis foemina Mill. Flisenonsblom 

Androsace elongata L. Ugrasnøkkel 

Lysimachia ciliata L. Nikkefredløs 

Lysimachia nummularia L. Krypfredløs 

Lysimachia punctata L. Fagerfredløs 

Primula auricula L. Aurikkel 

Primula elatior (L.) Hill ssp. elatior Vanlig hagenøkleblom 

Primula elatior (L.) Hill ssp. pallasii (Lehm.) W.W.Sm. & Forrest Sibirsk hagenøkleblom 

Primula florindae Ward Augustnøkleblom 

Primula juliae Kusn. Kaukasusnøkleblom 

Samolus valerandi L. Strandsamel 

Ranunculaceae - soleiefamilien 

Aconitum lycoctonum L. ssp. lasiostomum (Rchb. ex Besser) Warncke Gultyrihjelm 

Aconitum napellus L. ssp. lusitanicum Rouy Storhjelm 

Aconitum x stoerkianum Rchb. Prakthjelm 

Actaea rubra (Aiton) Willd. Amerikatrollbær 

Adonis annua L. Åkeradonis 

Anemone blanda Schott & Kotschy Vårsymre 

Anemone sylvestris L. Filtsymre 

Aquilegia vulgaris L. Akeleie 

Cimicifuga racemosa (L.) Nutt. Rødormedrue 

Clematis alpina Mill. Alperanke 

Clematis recta L. Stivranke 

Clematis tangutica (Maxim.) Korsh. Gullklematis 

Clematis vitalba L. Tyskklematis 

Clematis viticella L. Skogklematis 

Consolida ajacis (L.) Schur Hyasintridderspore 

Consolida orientalis (J.Gay ex Des Moul.) Schrödinger Orientridderspore 

Consolida regalis Gray Åkerridderspore 

Delphinium elatum L. Hageridderspore 

Delphinium grandiflorum L. Kinaridderspore 

Eranthis hyemalis (L.) Salisb. Vinterblom 

Nigella damascena L. Jomfrugrønn 

Pulsatilla vulgaris Mill. Storkubjelle 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Ranunculus aconitifolius L. Duppesoleie 

Ranunculus acris L. ssp. friesianus (Jord.) Syme Parksoleie 

Ranunculus arvensis L. Piggsoleie 

Ranunculus cymbalaria Pursh Saltsoleie 

Ranunculus lanuginosus L. Sommersoleie 

Ranunculus muricatus L. Kamsoleie 

Ranunculus polyanthemos L. ssp. nemorosus (DC.) Schübl. & G.Martens Lundsoleie 

Ranunculus sardous Crantz Ballastsoleie 

Thalictrum aquilegifolium L. Akeleiefrøstjerne 

Thalictrum delavayi Franch. Vingefrøstjerne 

Thalictrum minus L. ssp. minus Stor kystfrøstjerne 

Thalictrum speciosissimum L. Hagefrøstjerne 

Trollius yunnanensis (Franch.) Ulbr. Yunnanballblom 

Resedaceae - resedafamilien 

Reseda alba L. Hvitreseda 

Reseda lutea L. Byreseda 

Reseda luteola L. Fargereseda 

Reseda odorata L. Hagereseda 

Rosaceae - rosefamilien 

Alchemilla baltica Sam. ex Juz. Baltisk marikåpe 

Alchemilla heptagona Juz. Sjuhornmarikåpe 

Alchemilla mollis (Buser) Rothm. Praktmarikåpe 

Alchemilla semilunaris Alechin Månemarikåpe 

Amelanchier alnifolia (Nutt.) Nutt. Taggblåhegg 

Amelanchier lamarckii F.G.Schroed. s. lat. Kanadablåhegg 

Amelanchier ovalis Medik. Prydblåhegg 

Amelanchier spicata (Lam.) Koch Blåhegg 

Aphanes arvensis L. Åkermarikåpe 

Aremonia agrimonioides (L.) DC. Veimåne 

Aronia x prunifolia (Marshall) Rehder Svartsurbær 

Aruncus dioicus (Walter) Fernald s. lat. Skogskjegg 

Chaenomeles japonica (Thunb.) Spach Japankvede 

Cotoneaster ascendens Flinck & B.Hylmö Kinamispel 

Cotoneaster bullatus Bois Bulkemispel 

Cotoneaster cv, ‘Alnarps foveolatus’ … 

Cotoneaster cv. ‘Firebrand’ … 

Cotoneaster cv. ‘Latifolius’ … 

Cotoneaster dammeri C.K.Schneid. Vintermispel 

Cotoneaster dielsianus E.Pritz. ex Diels Dielsmispel



Art Species 


Norwegian 

common name 

Cotoneaster divaricatus Rehder & E.H.Wilson Sprikemispel 

Cotoneaster hjelmqvistii Flinck & B.Hylmö Tyttebærmispel 

Cotoneaster horizontalis Decne. Krypmispel 

Cotoneaster laetevirens (Rehder & E.H.Wilson) G.Klotz Breimispel 

Cotoneaster lucidus Schltdl. Blankmispel 

Cotoneaster moupinensis Franch. Mørkmispel 

Cotoneaster multiflorus Bunge Blomstermispel 

Cotoneaster nanshan M.Vilm. ex Mottet Hengemispel 

Cotoneaster rotundifolius Wall. ex Lindl. Myrtemispel 

Cotoneaster salicifolius Franch. Viermispel 

Cotoneaster simonsii Baker Kystmispel 

Cotoneaster tomentosus (Aiton) Lindl. Filtmispel 

Cotoneaster villosulus (Rehder & E.H.Wilson) Flinck & B.Hylmö Spissmispel 

Crataegus laevigata (Poir.) DC. Parkhagtorn 

Crataegus macracantha Lodd. Sylhagtorn 

Crataegus sanguinea Pall. Sibirhagtorn 

Dasiphora fruticosa (L.) Rydb. Buskmure 

Dasiphora glabrata (Willd. ex Schltdl.) Soják Hvit buskmure 

Filipendula kamtschatica (Pall.) Maxim. Kjempemjødurt 

Filipendula purpurea Maxim. Rosemjødurt 

Filipendula rubra (Hill) Rob. Præriemjødurt 

Fragaria chiloensis Duchesne ex Weston Chilejordbær 

Fragaria moschata Weston Moskusjordbær 

Fragaria virginiana Mill. Virginiajordbær 

Fragaria x ananassa (Weston) Duchesne ex Rozier Hagejordbær 

Geum aleppicum Jacq. Russehumleblom 

Geum macrophyllum Willd. Amerikahumleblom 

Geum quellyon Sweet Chilehumleblom 

Holodiscus discolor (Pursh) Maxim. Toppspirea 

Malus baccata (L.) Borkh. Bæreple 

Malus floribunda Siebold & Van Houtte Roseeple 

Malus pumila Mill. Paradiseple 

Malus x domestica Borkh. Hageeple 

Physocarpus opulifolius (L.) Maxim. Blærespirea 

Potentilla alba L. Prydmure 

Potentilla anglica Laichard. Kryptepperot 

Potentilla argyrophylla Wall. ex Lehm Silkemure 

Potentilla atrosanguinea Lodd. ex D.Don Blodmure 

Potentilla inclinata Vill. Filtmure 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Potentilla indica (Jacks.) T.Wolf Guljordbær 

Potentilla intermedia L. Russemure 

Potentilla nepalensis Hook. Nepalmure 

Potentilla norvegica L. ssp. norvegica Vanlig norskmure 

Potentilla norvegica L. ssp. hirsuta (Michx.) Hyl. Amerikamure 

Potentilla recta L. Stormure 

Potentilla reptans L. Krypmure 

Potentilla sterilis (L.) Garcke Jordbærmure 

Potentilla supina L. Møllemure 

Potentilla thuringiaca Bernh. ex Link Tyskmure 

Prunus avium (L.) L. Morell 

Prunus cerasifera Ehrh. Kirsebærplomme 

Prunus cerasus L. Surkirsebær 

Prunus domestica L. ssp. domestica Hageplomme 

Prunus domestica L. ssp. insititia (L.) Bonnier & Layens Kreke 

Prunus mahaleb L. Mahaleb 

Prunus persica (L.) Batsch Fersken 

Prunus serotina Ehrh. Romhegg 

Prunus virginiana L. Virginiahegg 

Pyrus x communis L. Hagepære 

Rosa cv. ‘Hollandica’ Kamtsjatkarose 

Rosa foetida Herrm. Gulrose 

Rosa glauca Pourr. Duggrose 

Rosa majalis Herrm. var. majalis Jomfrurose 

Rosa moyesii Hemsley & Wilson Mandarinrose 

Rosa multiflora Thunb. ex Murray Småklatrerose 

Rosa pendulina L. Bergrose 

Rosa pimpinellifolia L. Trollnype 

Rosa rubiginosa L. Eplerose 

Rosa rugosa Thunb. ex Murray Rynkerose 

Rosa villosa L. Plommenype 

Rubus allegheniensis Porter Alleghenybjørnebær 

Rubus armeniacus Focke Arménbjørnebær 

Rubus bifrons Vest ex Tratt. Barkbjørnebær 

Rubus echinatus Lindl. Mørebjørnebær 

Rubus euryanthemus W.C.R.Watson Breibjørnebær 

Rubus laciniatus Willd. Flikbjørnebær 

Rubus leptothyrsus G.Braun Dansk bjørnebær 

Rubus odoratus L. Rosebær 

137

138 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Rubus parviflorus Nutt. Nutkabjørnebær 

Rubus pedemontanus Pinkw. Rustbjørnebær 

Rubus phoenicolasius Maxim. Vinbringebær 

Rubus rudis Weihe & Nees Rubjørnebær 

Rubus spectabilis Pursh Prydbringebær 

Rubus tuberculatus Bab. Knudrebjørnebær 

Sanguisorba canadensis L. ssp. latifolia (Hook.) Calder & R.L.Taylor Hengeblodtopp 

Sanguisorba canadensis L. ssp. canadensis Vanlig kanadablodtopp 

Sanguisorba minor Scop. ssp. minor Nettpimpernell 

Sanguisorba minor Scop. ssp. balearica (Nyman) Muños Garm. & C.Navarro Ribbepimpernell 

Sibbaldianthe bifurca (L.) Kurtto & T.Eriksson ssp. orientale (Juz.) Kurtto & T.Eriksson Gaffelmure 

Sorbaria sorbifolia (L.) A.Braun Rognspirea 

Sorbus aria (L.) Crantz Sølvasal 

Sorbus intermedia (Ehrh.) Pers. Svenskasal 

Sorbus koehneana C.K.Schneid. Hvitrogn 

Sorbus latifolia (Lam.) Pers. Breiasal 

Sorbus minima (Ley) Hedl. Dvergasal 

Sorbus mougeotii Soy.-Willem. & Godr. Alpeasal 

Sorbus torminalis (L.) Crantz Tarmvrirogn 

Sorbus x thuringiaca (Ilse) Fritsch Eikeasal 

Spiraea alba Du Roi Hvitspirea 

Spiraea chamaedryfolia L. Bjarkøyspirea 

Spiraea douglasii Hook. Douglasspirea 

Spiraea japonica L.f. Japanspirea 

Spiraea latifolia (Aiton) Borkh. Breispirea 

Spiraea media Schmidt Karpatspirea 

Spiraea salicifolia L. Hekkspirea 

Spiraea tomentosa L. Filtspirea 

Spiraea veitchii Hemsl. Bukettspirea 

Spiraea x arguta Zabel Brudespirea 

Spiraea x billardii Hérincq Klasespirea 

Spiraea x bumalda Burv. Rosespirea 

Spiraea x cinerea Zabel Gråspirea 

Spiraea x macrothyrsa Dippel Storspirea 

Spiraea x rosalba Dippel Purpurspirea 

Spiraea x rubella Dippel Bleikspirea 

Spiraea x vanhouttei (Briot) Carrière Gentspirea 

Stephanandra incisa (Thunb.) Zabel Stefanandra 

Waldsteinia geoides Willd. Steinmuregull 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Waldsteinia ternata (Stephan) Fritsch Sibirmuregull 

Rubiaceae - maurefamilien 

Asperula arvensis L. Blåmyske 

Asperula orientalis Boiss. & Hohen. Orientmyske 

Asperula tinctoria L. Fargemyske 

Cruciata laevipes Opiz Korsurt 

Galium mollugo L. ssp. pycnotrichum (H.Braun) O.Schwarz Festningsmaure 

Galium mollugo L. ssp. mollugo Sørlig stormaure 

Galium mollugo L. ssp. erectum Syme Vanlig stormaure 

Galium pumilum Murray Parkmaure 

Galium rotundifolium L. Rundmaure 

Galium spurium L. ssp. spurium Linklengemaure 

Galium spurium L. ssp. vaillantii (DC.) Gren. Vanlig småklengemaure 

Galium tricornutum Dandy Ballastmaure 

Rubia peregrina L. Vandrekrapp 

Sherardia arvensis L. Blåmaure 

Rutaceae - rutefamilien 

Ruta graveolens L. Vinrute 

Salicaceae - vierfamilien 

Populus alba L. Sølvpoppel 

Populus balsamifera L. cv. ‘Hortensis’ Ekte balsampoppel 

Populus balsamifera L. cv. ‘Elongata’ Trønderpoppel 

Populus balsamifera L. cv. ‘Gileadensis’ Ontariopoppel 

Populus laurifolia Ledeb. Laurbærpoppel 

Populus nigra L. cv. ‘Italica’ Pyramidepoppel 

Populus nigra L. Svartpoppel 

Populus simonii Carrière Simonpoppel 

Populus tremuloides Michx. Amerikaosp 

Populus x berolinensis (K.Koch) Dippel Berlinerpoppel 

Populus x canadensis Moench Kanadapoppel 

Populus x canescens (Aiton) Sm. Gråpoppel 

Salix aegyptiaca L. Fløyelsselje 

Salix alba L. var. alba Vanlig hvitpil 

Salix alba L. var. vitellina (L.) Arcang. Gullpil 

Salix alba L. var. sericea Gaudin Sølvpil 

Salix bicolor Ehrh. ex Willd. Gullvier 

Salix daphnoides Vill. ssp. acutifolia (Willd.) Ahlfv. Plommepil 

Salix dasyclados Wimm. Fløyelsvier 

Salix elaeagnos Scop. Dunpil



Art Species 

Salix fragilis L. Skjørpil 


Norwegian 

common name 

Salix glauca x phylicifolia cv. ‘Brekkavier’ Brekkavier 

Salix purpurea L. ssp. lambertiana (Sm.) A.Neum. ex Rech.f. Purpurpil 

Salix purpurea L. ssp. purpurea L. Vanlig rødpil 

Salix viminalis L. Kurvpil 

Salix x alopecuroides Tausch Bronsepil 

Salix x calodendron Wimm. Dunvier 

Salix x ehrhartiana Sm. Elvepil 

Salix x meyeriana Rostk. ex Willd. Blankpil 

Salix x mollissima Ehrh. Flettepil 

Salix x pendulina Wender Fontenepil 

Salix x rubens Schrank Grønnpil 

Salix x rubra Huds. Silkerødpil 

Salix x sepulcralis Simonk. Sørgepil 

Salix x smithiana Willd. Namdalspil 

Salix x stipularis Sm. Spissørevier 

Saxifragaceae - sildrefamilien 

Astilbe japonica (C.Morren & Decne.) A.Gray Sildrespir 

Astilbe x arendsii Arends Hagespir 

Bergenia cordifolia (Haw.) Sternb. Hjertebergblom 

Bergenia crassifolia (L.) Fritsch Spadebergblom 

Heuchera sanguinea Engelm. Blodalunrot 

Rodgersia podophylla A.Gray Bronseblad 

Saxifraga hostii Tausch Hagebergfrue 

Saxifraga hypnoides L. “hagetyper” Hagemosesildre 

Saxifraga moschata Wulfen Moskussildre 

Saxifraga rosacea Moench Teppesildre 

Saxifraga rotundifolia L. Rundsildre 

Saxifraga umbrosa L. Skyggesildre 

Saxifraga x arendsii Arends Hagesildre 

Saxifraga x geum L. Pyreneersildre 

Saxifraga x schraderi Sternb. Prydsildre 

Saxifraga x urbium D.A.Webb Bysildre 

Tellima grandiflora (Pursh) Douglas ex Lindl. Tellima 

Tiarella cordifolia L. Klaseskumblom 

Scrophulariaceae - maskeblomstfamilien 

Antirrhinum majus L. Prydløvemunn 

Calceolaria integrifolia L. Hagetøffel 

Calceolaria scabiosaefolia Sims Ugrastøffel 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Chaenorhinum minus (L.) Lange Småtorskemunn 

Chaenorhinum origanifolium (L.) Fourr. Oreganotorskemunn 

Chelone glabra L. Snauskjoldblom 

Cymbalaria muralis P.Gaertn., B.Mey. & Scherb. Murtorskemunn 

Digitalis lanata Ehrh. Prydrevebjelle 

Digitalis lutea L. Gulrevebjelle 

Kickxia elatine (L.) Dumort. ssp. crinita (Mabille) Greuter Hårtorskemunn 

Kickxia elatine (L.) Dumort. ssp. elatine Vanlig spydtorskemunn 

Kickxia spuria (L.) Dumort. Vrangtorskemunn 

Linaria genistifolia (L.) Mill. Russetorskemunn 

Linaria incarnata (Vent.) Spreng. Blåtorskemunn 

Linaria maroccana Hook.f. Sommertorskemunn 

Linaria repens (L.) Mill. Stripetorskemunn 

Linaria supina (L.) Chaz. Bleiktorskemunn 

Maurandya barclaiana Lindl. Purpurklokkevindel 

Melampyrum nemorosum L. Blåmarimjelle 

Mimulus guttatus DC. Gjøglerblom 

Mimulus luteus L. Gul gjøglerblom 

Mimulus moschatus Douglas ex Lindl. Moskusgjøglerblom 

Misopates orontium (L.) Raf. Småløvemunn 

Odontites vernus (Bellardi) Dumort. ssp. vernus Åkerrødtopp 

Odontites vernus (Bellardi) Dumort. ssp. serotinus (Syme) Corb. Engrødtopp 

Orthocarpus erianthus Benth. Markfrø 

Parentucellia viscosa (L.) Caruel Gulltopp 

Pedicularis comosa L. Møllemyrklegg 

Rhinanthus angustifolius C.C.Gmel. ssp. apterus (Fr.) Åkerengkall 

Rhinanthus angustifolius C.C.Gmel. ssp. angustifolius Greinengkall 

Scrophularia auriculata L. Vassbrunrot 

Scrophularia chrysantha Jaub. & Spach Gullbrunrot 

Scrophularia scopolii Hoppe Møllebrunrot 

Scrophularia scorodonia L. Atlantisbrunrot 

Scrophularia umbrosa Dumort. Strandbrunrot 

Scrophularia vernalis L. Vårbrunrot 

Verbascum blattaria L. Sommerkongslys 

Verbascum chaixii Vill. Franskkongslys 

Verbascum densiflorum Bertol. Prydkongslys 

Verbascum lychnitis L. Melkongslys 

Verbascum olympicum Boiss. Tyrkerkongslys 

Verbascum ovalifolium Donn ex Sims Russekongslys 

139

140 


Art Species 


Norwegian 

common name 

Verbascum phlomoides L. Hjertekongslys 

Verbascum phoeniceum L. Fiolkongslys 

Verbascum pyramidatum M.Bieb. Pyramidekongslys 

Verbascum speciosum Schrad. Praktkongslys 

Verbascum virgatum Stokes Kjertelkongslys 

Veronica agrestis L. Åkerveronika 

Veronica anagalloides Guss. Vrangveronika 

Veronica austriaca L. ssp. austriaca Østveronika 

Veronica austriaca L. ssp. dentata (F.W.Schmidt) Watzl Tannveronika 

Veronica austriaca L. ssp. teucrium (L.) D.A.Webb Vanlig prydveronika 

Veronica cymbalaria Bodard Torskemunnveronika 

Veronica filiformis Sm. Gravveronika 

Veronica gentianoides Vahl Kosakkveronika 

Veronica hederifolia L. ssp. hederifolia Vanlig bergfletteveronika 

Veronica hederifolia L. ssp. lucorum (Klett & Richt.) Hartl. Ballastveronika 

Veronica opaca Fr. Mørkveronika 

Veronica peregrina L. ssp. xalapensis (Humb., Bonpl. & Kunth) Pennell Mølleveronika 

Veronica peregrina L. ssp. peregrina Vanlig vandreveronika 

Veronica persica Poir. Orientveronika 

Veronica polita Fr. Blankveronika 

Veronica repens Clarion ex DC. Krypveronika 

Veronica virginica L. Virginiaveronika 

Simaroubaceae - bittervedfamilien 

Ailanthus altissima (Mill.) Swingle Gudetre 

Solanaceae - søtvierfamilien 

Atropa belladonna L. Belladonnaurt 

Capsicum annuum L. Paprika 

Datura innoxia Mill. Kragepiggeple 

Datura stramonium L. var. chalybaea W.D.J.Koch Blåpiggeple 

Datura stramonium L. var. stramonium Vanlig piggeple 

Hyoscyamus niger L. Bulmeurt 

Lycium barbarum L. Bukketorn 

Lycium chinense Mill. Kinabukketorn 

Lycopersicon esculentum Mill. Tomat 

Lycopersicon racemigerum Lange Druetomat 

Nicandra physalodes (L.) Gaertn. Giftbær 

Nicotiana alata Link & Otto Vingetobakk 

Nicotiana rustica L. Bondetobakk 

Nicotiana tabacum L. Virginiatobakk 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Nicotiana x sanderae W.Wilson Prydtobakk 

Petunia integrifolia (Hook.) Schinz & Thell. Klisterpetunia 

Petunia x hybrida (Hook.) P.Vilm. Hagepetunia 

Physalis alkekengi L. Månelykt 

Physalis grisea (Waterf.) M.Martinez Gyllenbær 

Physalis peruviana L. Perubær 

Physalis philadelphica Lam. Tomatillo 

Physalis virginiana Mill. Virginiabær 

Scopolia carniolica Jacq. Galnebær 

Solanum americanum Mill. Adventivsøtvier 

Solanum carolinense L. Carolinasøtvier 

Solanum ciliatum Lam. Tornsøtvier 

Solanum marginatum L.f. Filtsøtvier 

Solanum nigrum L. ssp. nigrum Vanlig svartsøtvier 

Solanum nigrum L. ssp. schultesii (Opiz) Wessely Kjertelsøtvier 

Solanum physalifolium Rusby Fysalissøtvier 

Solanum rostratum Dunal Kansassøtvier 

Solanum sarachoides Sendtn. Sarachasøtvier 

Solanum sisymbriifolium Lam. Fjærsøtvier 

Solanum sublobatum Willd. ex Roem. & Schult. Dunsøtvier 

Solanum tuberosum L. Potet 

Solanum villosum Mill. ssp. villosum Rødsøtvier 

Solanum villosum Mill. ssp. miniatum (Bernh. ex Willd.) Edmonds Vingesøtvier 

Tiliaceae - lindefamilien 

Tilia platyphyllos Scop. ssp. cordifolia (Besser) C.K.Schneid. Storlind 

Tilia x europaea L. Parklind 

Tropaeolaceae - blomkarsefamilien 

Tropaeolum majus L. Blomkarse 

Tropaeolum peregrinum L. Kanariblomkarse 

Tropaeolum speciosum Poepp. & Endl. Ildblomkarse 

Ulmaceae - almefamilien 

Ulmus laevis Pall. Vrangalm 

Ulmus minor Mill. Lundalm 

Ulmus x hollandica Mill. Storalm 

Urticaceae - neslefamilien 

Parietaria judaica L. Blidnesle 

Parietaria pensylvanica Muhl. ex Willd. Amerikablidnesle 

Urtica gracilis Aiton Amerikanesle 

Valerianaceae - vendelrotfamilien



Art Species 


Norwegian 

common name 

Valeriana officinalis L. Legevendelrot 

Valerianella carinata Loisel. Ballastsalat 

Valerianella dentata (L.) Pollich Brakksalat 

Valerianella eriocarpa Desv. Taggbegersalat 

Valerianella rimosa Bastard Åkersalat 

Verbenaceae - jernurtfamilien 

Verbena bonariensis L. Argentinajernurt 

Verbena officinalis L. Jernurt 

Verbena x hybrida Voss Hagejernurt 

Violaceae - fiolfamilien 

Viola arvensis Murray Åkerstemorsblom 

Viola cornuta L. Hornfiol 

Viola odorata L. Marsfiol 

Viola suavis M.Bieb. Fagerfiol 

Viola x wittrockiana Gams ex Kappert Hagestemorsblom 

Vitaceae - vinfamilien 

Parthenocissus inserta (A.Kern.) Fritsch. Villvin 

Parthenocissus quinquefolia (L.) Planch. Klatrevillvin 

Parthenocissus tricuspidata (Siebold & Zucc.) Planch. Rådhusvillvin 

Vitis vinifera L. Vin 

Vitis vulpina L. Resedavin 

Zygophyllaceae - leddbladfamilien 

Tribulus terrestris L. Malteserkors 

Nesledyr 

Hydroida - hydroider 

Clavidae 

Cordylophora caspia Pallas, 1771 

Olindiidae 

Gonionemus vertens A.Agassiz, 1862 

Ribbemaneter 

Tentaculata - ribbemaneter med tentakler 

Bolinopsidae 

Mnemiopsis leidyi A.Agassiz, 1865 

Flatormer 

Cyclophyllidea 

Anoplocephalidae 

Anoplocephala perfoliata (Goeze, 1782) 

Moniezia benedeni (Moniez, 1879) 

Moniezia expansa (Rudolphi, 1805) 

Art Species 

Dipylidiidae 

Dipylidium caninum (Linnaeus, 1758) 

Hymenolepidae 

Hymenolepis diminuta (Rudolphi, 1819) 

Vampirolepis nana (Siebold, 1852) 

Mesocestoididae 

Mesocestoides lineatus (Goeze, 1782) 

Taeniidae 

Echinococcus granulosus (Batsch, 1786) 

Echinococcus multilocularis Leuckart, 1863 

Taenia hydatigena Pallas, 1766 

Taenia pisiformis (Bloch, 1780) 

Taenia saginata Goeze, 1782 

Taenia serialis (Gervais, 1847) 

Taenia taeniaeformis (Batsch, 1786) 

Dactylogyridea 

Ancyrocephalideae 

Pseudodactylogyrus anguillae (Yin & Sproston) Gusev, 1965 

Pseudodactylogyrus bini (Kikuchi) Gusev, 1965 

Echinostomida 

Fasciolidae 

Fasciola hepatica Linnaeus, 1758 

Gyrodactyloidea 

Gyrodactylidae 

Gyrodactylus salaris Malmberg, 1957 “gyro” 

Plagiorchiida 

Dicrocoeliidae 

Dicrocoelium dendriticum (Rudolphi, 1819) 

Pseudophyllidea 

Diphyllobothriidae 

Diphyllobothrium latum (Linnaeus, 1758) 

Rundormer 

Ascaridida 

Ascarididae 

Ascaridia galli (Schrank, 1788) 

Ascaris lumbricoides Linnaeus, 1758 

Ascaris suum Goeze, 1782 

Parascaris equorum (Goeze, 1782) 

Toxascaris leonine (Linstow, 1902) 


Norwegian 

common name 

141

142 


Art Species 

Toxocara canis (Werner, 1782) 

Toxocara cati (Schrank, 1788) 

Enoplida 

Trichinellidae 

Trichinella spiralis (Owen, 1835) 

Trichuridae 

Trichuris ovis (Abildgaard, 1795) 

Trichuris suis (Schrank, 1788) 

Oxyurida 

Oxyuridae 

Enterobius vermicularis (Linnaeus, 1758) 

Oxyuris equi (Schrank, 1788) 

Passalurus ambiquus (Rudolphi, 1819) 

Skrjabinema ovis (Skrjabin, 1915) 

Rhabditida 

Strongyloididae 

Strongyloides papillosus (Wedl, 1856) 

Strongyloides ransomi Schwartz & Alicata, 1930 

Strongyloides stercoralis (Bavay, 1876) 

Strongyloides westeri Ihle, 1917 

Spirurida 

Anguillicolidae 

Anguillicola crassus Kuwahara, Niimi and Hagaki, 1974 

Habronematidae 

Draschia megastoma (Rudolphi 1819) 

Habronema majus Schneider, 1866 

Habronema muscae (Carter, 1861) 

Onchocercidae 

Onchocerca gutturosa Neumann, 1910 

Onchocerca volvulus (Leuckart, 1893) 

Setaria equina (Abildgaard, 1789) 

Thelaziidae 

Thelazia lacrymalis (Gurlt, 1831) 

Strongylida 

Ancylostomatidae 

Ancylostoma duodenale (Dubini, 1843) 

Bunostomum trigonocephalum (Rudolphi, 1808) 

Necator americanus (Stiles, 1902) 


Norwegian 

common name 

Art Species 

Chabertiidae 

Chabertia ovina (Fabricius, 1794) 

Oesophagostomum dentatum (Rudolphi, 1803) 

Oesophagostomum quadrispinulatum Marcone, 1901 

Oesophagostomum venulosum Rudolphi, 1809 

Dictyocaulidae 

Dictyocaulus arnfieldi (Cobbold, 1884) 

Dictyocaulus filaria (Rudolphi, 1809) 

Dictyocaulus viviparus (Bloch, 1782) 

Filaroididae 

Oslerus osleri (Cobbold, 1879) 

Metastrongylidae 

Metastrongylus elongatus (Dujardin, 1845) 

Molineidae 

Nematodirus battus Crofton & Thomas, 1951 

Nematodirus filicollis (Rudolphi, 1802) 

Nematodirus helvetianus May, 1920 

Nematodirus spathiger (Railliet, 1896) 

Protostrongylidae 

Muellerius capillaris (Müller, 1889) 

Protostrongylus rufescens (Leuckart, 1865) 

Skrjabingylidae 

Skrjabingylus nasicola (Leuckart, 1942) 

Strongylidae 

Oesophagodontus robustus (Giles, 1892) 

Strongylus edentatus (Looss, 1900) 

Strongylus equinus Müller, 1780 

Strongylus vulgaris (Looss, 1900) 

Trichostrongylidae 

Cooparia oncophora (Railliet, 1898) 

Cooperia curticei (Giles, 1892) 

Haemonchus contortus (Rudolphi, 1803) 

Hyostrongylus rubidus (Hassal & Stiles, 1892) 

Ostertagia circumcinctus Staselmann, 1894 

Ostertagia ostertagi (Stiles, 1892) 

Trichostrongylus axei (Cobbold, 1879) 

Trichostrongylus colubriformis (Giles, 1892) 

Trichostrongylus vitrinus Looss, 1905 

Tylenchida 


Norwegian 

common name


Norwegian 

common name 



Art Species 

Heteroderidae 


Norwegian 

common name 

Globodera pallida (Stone, 1973) Hvit potetcystenematode 

Globodera rostochiensis (Wollenweber, 1923) Gul potetcystenematode 

Igler 

Arynchobdellida 

Hirudinidae 

Hirudo medicinalis L., 1758 Blodigle 

Havbørstemark 

Spionida 

Spionidae 

Goniadella gracilis (Verrill, 1873) 

Krepsdyr 

Amphipoda - amfipoder, tanglopper 

Caprellidae - spøkelseskreps 

Caprella mutica Schurin, 1935 

Corophiidae 

Ischyrocerus commensalis Chevreux, 1900 

Cephalobaenida 

Linguatulidae 

Linguatula serrata Frohlich, 1789 



Astacus astacus (L., 1758) Edelkreps 

Pacifastacus leniusculus (Dana, 1852) Signalkreps 

Grapsidae 

Eriocheir sinensis H. Milne-Edwards, 1854 Ullhåndskrabbe 

Litodidae - trollkrabber 

Paralithodes camtschatica Tilesius, 1815 Kongekrabbe, russerkrabbe 

Majidae 

Chionocetes opilio Fabricius, 1780 Snøkrabbe 

Nephopidae 

Homarus americanus H.Milne Edwards, 1837 Amerikansk hummer 

Isopoda - isopoder 

Armadillidiidae 

Armadillidium nasatum Budde-Lund, 1885 

Platyarthridae 

Trichorhina tomentosa (Budde-Lund, 1893) 

Porcellionidae 

Porcellio dilatatus Brandt, 1833 

Art Species 

Porcellionides pruinosus (Brandt, 1833) 

Styloniscidae 

Cordioniscus stebbingi (Patience, 1907) 

Trichoniscidae 

Androniscus dentiger Verhoeff, 1908 

Trichoniscoides sarsi Patience, 1908 

Thoracica - rur og andeskjell 

Balanidae 

Balanus improvisus Darwin, 1854 

Tusenbein 

Julida 

Julidae 

Brachyiulus pusillus Leach, 1814 

Cylindroiulus truncorum (Silvestri, 1896) 

Kryphioiulus occultus (C.L. Koch, 1847) 

Polydesmida 

Paradoxosomatidae 

Oxidus gracilis (C.L. Koch, 1847) 

Pyrgodesmidae 

Poratia digitata (Porat, 1889) 

Skolopendrer 

Geophilomorpha 

Himantariidae 

Stigmatogaster subterraneus (Shaw 1794) 

Lithobiomorpha 

Lithobiidae 

Lithobius lapidicola Meinert, 1872 

Scolopendromorpha 

Cryptopcidae 

Cryptops parisi Brölemann, 1920 

Pauropoder 

Tetramerocerata 

Pauropodidae 

Allopauropus pseudomillotianus Remy & Balland, 1958 

Stylopauropus pedunculatus (Lubbock, 1867) 

Symfyler 

Scutigerellidae 

Hanseniella caldaria (Hansen, 1903) 

143

144 


Art Species 

Edderkoppdyr 

Acari - midd 

Eriophyidae 


Norwegian 

common name 

Cecidophyopsis psilapsis (Nalepa, 1893) Barlindgallmidd 

Epitrimerus pyri (Nalepa, 1891) Pærebladmidd 

Ixodidae 

Dermacentor albipictus (Packard, 1869) Vinterflått 

Rhipicephalus sanguineus (Latreille, 1806) Husflått 

Macronyssidae 

Ornithonyssus bacoti Hirst, 1913 Tropisk rottemidd 

Tenuipalpidae 

Cenopalpus pulcher (Canestrini and Fanzago, 1876) Kortbeinmidd 

Tetranychidae 

Eotetranychus lewisi (McGregor, 1943) 

Varroidae 

Varroa destructor Anderson & Trueman, 2000 Varroamidd 

Aranea - edderkopper 

Agelenidae 

Tegenaria atrica C. L. Koch, 1843 Stor husedderkopp 

Tegenaria domestica (Clerck, 1757) Husedderkopp 

Dictynidae 

Lathys humilis (Blackwall, 1855) 

Linyphiidae 

Ostearius melanopygius (O.P.-Cambridge, 1879) 

Pholcidae 

Pholcus phalangoides (Fusselin, 1775) 

Psilochorus simoni (Berland, 1911) 

Sparassidae 

Heteropoda venatoria (Linnaeus, 1767) Bananedderkopp 

Theridiidae 

Achaearaneae tepidariorum (C. L. Koch, 1841) 

Latrodectus mactans (Fabricius, 1775) Sort enke 

Uloboridae 

Uloborus plumipes (Lucas, 1846) 

Zoropsidae 

Zoropsis spinimana (Dufour, 1820) 

Pseudoscorpiones - pseudoskorpioner, mosskorpioner 

Chelifer cancroides L., 1758 Bokskorpion 

Lamprochernes nodosus (Schrank, 1803) 

Art Species 

Spretthaler 

Collembola 

Entomobryidae 

Orchesella quinquefasciata (Bourlet, 1843) 

Insekter 

Anoplura - ekte lus 

Haematopinidae 

Haematopinus asini (Linnaeus, 1758) 

Haematopinus eurysternus (Nitzsch, 1818) 

Haematopinus suis (Linnaeus, 1758) 

Hoplopleuridae 

Polyplax serrata (Burmeister, 1839) 

Polyplax spinulosa (Burmeister, 1839) 

Linognathidae 

Linognathus ovillus (Neumann, 1907) 

Linognathus setosus (De Olfers, 1816) 

Linognathus stenopsis (Burmeister, 1838) 

Linognathus vituli (Linnaeus, 1758) 

Solenopotes capillatus (Enderlein, 1904) 

Pediculidae 

Pediculus capitis (De Geer, 1778) 

Pediculus humanus (Linnaeus, 1758) 

Pthirus pubis (Linnaeus, 1758) 

Blattaria - kakerlakker 

Blaberidae 


Norwegian 

common name 

Panchlora nivea (Linnaeus, 1758) Kubansk banankakerlakk 

Pycnoscelus surinamensis (Linnaeus, 1758) Veksthuskakerlakk 

Rhyparobia maderae (Fabricius, 1781) Madeirakakerlakk 

Blattellidae 

Blattella germanica (Linnaeus, 1767) Tysk kakerlakk 

Supella longipalpa (Fabricius, 1798) Brunbeltet kakerlakk 

Blattidae 

Blatta orientalis Linnaeus, 1758 Orientalsk kakerlakk 

Periplaneta americana (Linnaeus, 1758) Amerikansk kakerlakk 

Periplaneta australasiae (Fabricius, 1775) Australsk kakerlakk 

Periplaneta brunnea Bermeister, 1838 Brun kakerlakk 

Periplaneta fuliginosa (Serville, 1839) Røkbrun kakerlakk



Art Species 


Anobiidae - borebiller (inkl tyvbiller) 

Epauloecus unicolor (Piller & Mitterpacher, 1783) 

Gibbum psylloides (Czenpinski, 1778) 


Norwegian 

common name 

Lasioderma serricorne (Fabricius, 1792) Tobakkbille 

Niptus hololeucus (Faldermann, 1836) Messingbille 

Ptinus fur (Linnaeus, 1758) Flekket tyvbille 

Ptinus raptor Sturm, 1837 

Ptinus tectus Boieldieu, 1856 Australsk tyvbille 

Ptinus villiger Reitter, 1884 

Stegobium paniceum (Linnaeus, 1758) Brødbille 

Trigonogenius globulus Solier, 1849 

Anthribidae - soppsnutebiller 

Araecerus coffeae (Fabricius, 1801) Kaffebønnebille 

Bostrichidae - hettebiller (inkl splintvedbiller) 

Bostrichus capucinus (Linnaeus, 1758) 

Bostrychoplites cornutus (Olivier, 1790) 

Dinoderus minutus (Fabricius, 1775) Bambusborer 

Lyctus brunneus (Stephens, 1830) Parkettbille 

Rhyzopertha dominica (Fabricius, 1793) Kornborer 

Sinoxylon anale Lesne, 1897 

Trogoxylon impressum (Comolli, 1837) 

Buprestidae - praktbiller 

Buprestis aurolenta Linnaeus, 1767 

Carabidae - løpebiller 

Harpalus signaticornis (Duftschmid, 1812) 

Perigona nigriceps (Dejean, 1831) 

Porotachys bisulcatus (Nicolai, 1822) 

Cerambycidae - trebukker 

Chlorophorus pilosus (Forster, 1771) 

Gracilia minuta (Fabricius, 1781) Pilbukk 

Herophila tristis (Linnaeus, 1767) 

Monochamus alternatus Hope, 1840 

Nathrius brevipennis (Mulsant, 1839) 

Plagionotus detritus (Linnaeus, 1758) 

Chrysomelidae - bladbiller (inkl. frøbiller) 

Acanthoscelides obtectus (Say, 1831) Bønnefrøbille 

Bruchus lentis Frölich, 1799 

Bruchus pisorum (Linnaeus, 1758) Ertefrøbille 

Art Species 

Callosobruchus analis (Fabricius, 1781) 

Callosobruchus chinensis (Linnaeus, 1758) 

Callosobruchus maculatus (Fabricius, 1775) 


Norwegian 

common name 

Caryedon serratus (Olivier, 1790) Jordnøttbille 

Epitrix pubescens (Koch, 1803) 

Leptinotarsa decemlineata (Say, 1824) Koloradobille 

Lilioceris lilli (Scopoli, 1763) Liljebille 

Mimosestes mimosae (Fabricius, 1881) 

Cleridae - maurbiller 

Necrobia rufipes (Degeer, 1775) Rødfotet skinkebille 

Coccinellidae - marihøner 

Cryptolaemus montrouzieri Mulsant, 1853 Australsk marihøne 

Harmonia axyridis (Pallas, 1773) Harlekinmarihøne 

Rhyzobius chrysomeloides (Herbst, 1792) 

Cryptophagidae - fuktbiller 

Atomaria lewisi Reitter, 1877 

Henoticus californicus (Mannerheim, 1843) 

Cryptophagus cellaris (Scopoli, 1763) 

Curculionidae - snutebiller 

Euophryum confine (Broun, 1881) Treborende snutebille 

Hypothenemus hampei (Ferrari, 1867) 

Ips amitinus (Eichhoff, 1872) 

?Otiorhynchus dieckmanni Mangano, 1979 

Sitophilus granarius (Linnaeus, 1758) Kornsnutebille 

Sitophilus oryzae (Linnaeus, 1763) Rissnutebille 

Sitophilus zeamais (Motschulsky, 1855) Maissnutebille 

Dermestidae - klannere 

Anthrenus museorum (Linnaeus, 1761) Museumsbille 

Anthrenus olgae Kalik, 1946 

Anthrenus scrophulariae (Linnaeus, 1758) Teppebille 

Anthrenus verbasci (Linnaeus, 1767) 

Attagenus fasciatus (Thunberg, 1795) 

Attagenus smirnovi Zhantiev, 1973 Sebraklanner 

Attagenus unicolor (Brahm, 1791) Svart pelsbille 

Attagenus woodroffei (Halstead & Green, 1979) Beltepelsbille 

Dermestes ater Degeer, 1774 

Dermestes frischii Kugelann, 1792 

Dermestes haemorrhoidalis Küster, 1852 Husklanner 

Dermestes maculatus De Geer, 1774 Tørrfiskbille 

145

146 


Art Species 

Dermestes peruvianus Laporte de Castelnau, 1840 


Norwegian 

common name 

Reesa vespulae (Milliron, 1939) Vepsebolklanner 

Thylodrias contractus Motschulsky, 1839 

Trogoderma angustum (Solier, 1849) Sebraklanner 

Trogoderma granarium Everts, 1898 Khaprabille 

Histeridae - stumpbiller 

Carcinops pumilio (Erichson, 1834) 

Hydrophilidae - vannkjær 

Cryptopleurum subtile Sharp, 1884 

Laemophloeidae - kjølflatbiller 

Cryptolestes ferrugineus (Stephens, 1831) Rustfarget kornbille 

Cryptolestes pusilloides (Steel & Howe, 1952) 

Cryptolestes pusillus (Schoenherr, 1817) 

Cryptolestes spartii (Curtis, 1834) 

Cryptolestes turcicus (Grouvelle, 1876) 

Latridiidae - muggbiller 

Adistemia watsoni (Wollaston, 1871) 

Aridius norvegicus (Strand, 1940) 

Aridius bifasciatus (Reitter, 1877) 

Aridius nodifer (Westwood, 1839) 

Nitidulidae - glansbiller 

Carpophilus dimidiatus (Fabricius, 1792) 

Carpophilus hemipterus (Linnaeus, 1758) Tørrfruktbille 

Carpophilus ligneus Murray, 1864 

Carpophilus marginellus Motschulsky, 1858 

Ptiliidae - fjærvinger 

Acrotrichis insularis (Mäklin, 1852) 

Baeocrara japonica (Matthews, 1884) 

Ptilodactylidae - kamfølerbiller 

Ptilodactyla exotica Chapin, 1927 

Scarabaeidae - skarabider 

Oryctes nasicornis (Linnaeus, 1758) Nesehornbille 

Silvanidae - skogflatbiller 

Ahasverus advena (Waltl, 1834) 

Nausibius clavicornis (Kugelann, 1794) 

Oryzaephilus mercator (Fauvel, 1889) Sagtannet nøttebille 

Oryzaephilus surinamensis (Linnaeus, 1758) Sagtannet melbille 

Staphylinidae - kortvinger 

Acrotona parens (Mulsant & Rey, 1852) 

Art Species 

Acrotona pseudotenera (Cameron, 1933) 

Atheta coriaria (Kraatz, 1856) 

Bisnius parcus (Sharp, 1874) 

Bohemiellina flavipennis (Cameron, 1920) 

Coproporus immigrans Schülke, 2006 

Gabronthus thermarum (Aubé, 1850) 

Heterothops stiglundbergi Israelson, 1979 

Lithocharis nigriceps Kraatz, 1859 

Myrmecocephalus concinna (Erichson, 1839) 

Oligota parva Kraatz, 1862 

Omalium rugatum Rey, 1880 

Philonthus rectangulus Sharp, 1874 

Phyllodrepa puberula (Bernhauer, 1903) 

Thecturota marchii (Dodero, 1922) 

Trichiusa immigrata Lohse, 1984 

Quedius scintillans (Gravenhorst, 1806) 


Alphitobius diaperinus (Panzer, 1796) 

Alphitobius laevigatus (Fabricius, 1781) 

Alphitophagus bifasciatus (Say, 1823) 


Norwegian 

common name 

Gnathocerus cornutus (Fabricius, 1798) Bredhornet melbille 

Latheticus oryzae Waterhouse, 1880 Langhodet melbille 

Palorus ratzeburgii (Wissmann, 1848) 

Palorus subdepressus (Wollaston, 1864) 

Tenebrio obscurus Fabricius, 1792 

Tribolium castaneum (Herbst, 1797) Kastanjebrun melbille 

Tribolium confusum Jacquelin du Val, 1863 Rismelbille 

Tribolium destructor Uyttenboogaart, 1934 Brunsvart melbille 

Trogossitidae - gnagbiller 

Tenebroides mauritanicus (Linnaeus, 1758) Korngnager 

Zopheridae 

Lasconotus jelskii (Wankowicz, 1867) 


Agromyzidae - minérfluer 

Liriomyza huidobrensis (Blanchard, 1926) Søramerikansk minerflue 

Liriomyza trifollii (Burgess, 1880) Floridaminerflue 

Braulidae - bielusfluer 

Braula coeca Nitzsch, 1818 Bilus 

Calliphoridae - spyfluer



147 

Art Species 

Cordylobia anthropophaga (Blanchard, 1893) 


Contarinia pisi (Loew, 1850) 

Contarinia quinquenotata (F. Löw, 1888) 


Norwegian 

common name 

Dasyneura mali (Kieffer, 1904) Eplebladgallmygg 

Feltiella acarisuga (Vallot, 1827) (Spinnmiddgallmygg) 

Rhopalomyia chrysanthemi (Ahlberg, 1939) (Krysantemumgallmygg) 

Culicidae - stikkmygg 

Culex pipiens molestus Forskål, 1775 Liten husmygg / T-banemygg 

Cuterebridae 

Dermatobia hominis Linnaeus, 1758 

Drosophildae - fruktfluer 

Drosophila repleta Wollaston, 1858 (Pubfluen) 

Hippoboscidae - lusfluer 

Hippobosca equina Linnaeus, 1758 Hestelusflue 

Melophagus ovinus (Linnaeus, 1758) Sauelusflue 

Muscidae - møkkfluer 

Haematobosca stimulans (Meigen, 1824) Høststikkflue 

Musca domestica Linnaeus, 1758 (Stor) Husflue 

Stomoxys calcitrans (Linnaeus, 1758) Stikkflue / Stallflue 

Oestridae - bremser 

Gasterophilus intestinalis (De Geer, 1776) Hestebrems 

Hypoderma bovis (Linnaeus, 1758) Stor kubrems 

Hypoderma lineatum (Villers, 1789) Liten kubrems 

Oestrus ovis Linnaeus, 1758 Sauebrems 

Sciaridae 

Chaetosciara estlandica (Legersdor, 1929) 


Adelgidae 

Aphrastasia pectinatae (Cholodkovsky 1888) Sibirsk edelgranlus 


Bemisia tabaci (Gennadius, 1889) Bomullsmellus 

Bemisia tabaci, biotype B (Gennadius, 1889) Bomullsmellus 

Anthocoridae - nebbteger 

Orius laevigatus (Fieber, 1860) 

Orius insidiosus (Say, 1832) 

Cimicidae 

Cimex lectularius Linnaeus, 1758 Veggdyr 

Art Species 

Coccidae 


Norwegian 

common name 

Parthenolecanium pomeranicum (Kawecki, 1954) Barlindskjoldlus 

Diaspididae 

Lepidosaphes newsteadi (Sulc, 1895) 

Quadraspidiotus perniciosus (Comstock, 1881) San José skjoldlus 

Lygaeidae 

Heterogaster urticae (Fabricius, 1775) 

Miridae - bladteger 

Deraeocoris lutescens Schilling, 1836 

Macrolophus melanotoma (A. Costa, 1853) 

Pemphigidae - gallebladlus 

Eriosoma lanigerum (Hausmann, 1802) Blodlus 

Pentatomidae - breiteger 

Eurydema ventralis Kolenati, 1846 

Nezara viridula (Linnaeus, 1758) 

Piezodorus lituratus (Fabricius, 1794) 

Triozidae 

Trioza apicalis Foerster, 1848 Gulrotsuger 


Aphelinidae 

Encarsia formosa Gahan, 1924 

Eretmocerus eremicus Rose & Zolnerowich, 1997 

Apidae - bier og humler 

Apis mellifera Linnaeus, 1758 Honningbi 

Braconidae 

Aphidius colemani Viereck, 1912 

Aphidius ervi Halliday, 1834 

Dacnusa sibirica Telenga, 1934 

Encyrtidae 

Leptomastix dactylopii Howard, 1885 

Formicidae - maur 

Hypoponera punctatissima (Roger, 1859) 

Iridomyrmex humilis (Mayr, 1868) Argentinamaur 

Monomorium pharaonis (Linnaeus,1758) Faraomaur 

Tapinoma melanocephalum (Fabricius, 1793) Spøkelsesmaur 

Temnothorax crassipinus (Karavaiev, 1926) 

Temnothorax unifasciatus (Latreille, 1798) 

Tetramorium bicarinatum (Nylander, 1846)

148 


Art Species 

Siricidae - bartreveps 

Urocerus flavicornis Fabricius, 1781 

Torymidae 

Megastigmus spermotrophus (Wachtl, 1893) 

Vespidae - stikkeveps 

Polistes nimpha (Christ, 1791) 


Arctiidae - bjørnespinnere 


Norwegian 

common name 

Antichloris viridis Druce, 1884 Bananspinner 

Crambidae - mott 

Duponchelia fovealis Zeller, 1847 

Gelechiidae - båtmøll 

Sitotroga cerealella (Olivier, 1789) Maismøll 

Gracillariidae - bladmøll 

Caloptilia azaleella (Brants, 1913) 

Gracillaria syringella (Fabricius, 1794) 

Phyllocnistis citrella Stainton, 1856 

Noctuidae - nattfly 

Helicoverpa armigera (Hübner, 1808) 

Oecophoridae - prydmøll 

Endrosis sarcitrella (Linnaeus, 1758) 

Hofmannophila pseudospretella (Stainton, 1849) 

Pyralidae - mott 

Apomyelois ceratoniae (Zeller, 1839) Brødfruktsmalmott 

Cadra calidella (Guenée, 1845) Rosinsmalmott 

Cadra cautella (Walker, 1863) Daddelsmalmott 

Cadra elutella (Hübner, 1796) Kakaosmalmott 

Cadra figulilella (Gregson, 1871) Fikensmalmott 

Cadra kuehniella Zeller, 1879 Melsmalmott 

Corcyra cephalonica (Stainton, 1866) Rismott 

Paralipsa gularis (Zeller, 1877) Varehusmott 

Plodia interpunctella (Hübner, 1813) Tørrfruktsmalmott 

Pyralis farinalis (Linnaeus, 1758) Forrådshalmmott 

Tineidae - ekte møll 

Haplotinea ditella (Pierce & Metcalfe, 1938) 

Haplotinea insectella (Fabricius, 1794) 

Nemapogon granella (Linnaeus, 1758) 

Tinea murariella Staudinger, 1859 

Tinea pallescentella Stainton, 1851 Tørrfiskmøll 

Art Species 

Tinea translucens Meyrick, 1917 

Tineola bisselliella (Hummel, 1823) Klesmøll 

Trichophaga tapetzella (Linnaeus, 1758) Tapetmøll 

Tortricidae - viklere 

Epichoristodes acerbella (Walker, 1864) 


Norwegian 

common name 

Thaumatotibia leucotreta (Meyrick, 1913) Appelsinvikler 

Mallophaga - pels- og fjærlus 

Bovicolidae 

Bovicola bovis (Linnaeus, 1758) 

Bovicola caprae (Gurlt, 1843) 

Lepikentron ovis (Schrank, 1781) 

Werneckiella equi equi (Denny, 1842) 

Gliricolodae 

Gliricola porcelli (Schrank, 1781) 

Gyropidae 

Gyropus ovalis (Nitzsch, 1838) 

Trichodectidae 

Felicola subrostratus (Nitzsch, 1818) 

Trichodectes canis (DeGeer, 1778) 

Trimenoponidae 

Trimenopon hispidum (Nitzsch, 1838) 

Orthoptera - gresshopper og sirisser 

Gryllidae - sirisser 

Gryllus domesticus L., 1758 Hussiriss 

Gryllotalpidae 

Gryllotalpa gryllotalpa L., 1758 Jordsiriss 

Rhaphidophoridae - hulegresshopper 

Tachycines asynamorus Adelung, 1902 Veksthusgrashoppe 

Psocoptera - støvlus 

Liposcelididae 

Liposcelis bostrychophila Badonnel, 1931 Boklus 

Psyllipsocidae 

Dorypteryx domestica (Smithers, 1958) 

Psyllipsocus ramburii Sélys-Longschamps, 1872 

Sphaeropsocidae 

Badonnelia titei Pearman, 1953 

Trogiidae 

Lepinotus patruelis Pearman, 1931 Brun støvlus 

Trogium pulsatorium (Linnaeus, 1758)



Art Species 

Siphonaptera - lopper 

Leptopsyllidae 

Leptopsylla segnis (Schönherr, 1811) 

Pulicidae 


Norwegian 

common name 

Ctenocephalides canis (Curtis, 1826) Hundeloppe 

Ctenocephalides felis ssp. felis (Bouché, 1835) Katteloppe 

Pulex irritans Linnaeus, 1758 Menneskeloppe 

Spilopsyllus cuniculi (Dale, 1878) Kaninloppa 

Tungidae 

Tunga penetrans (Linnaeus, 1758) 

Thysanura - børstehaler 

Lepismatidae 

Lepisma saccharina Linnaeus, 1758 Sølvkre 

Thermobia domestica (Packard, 1873) Fyrkre 


Thripidae 

Chaetanothrips orchidii (Moulton, 1907) 

Echinothrips americanus (Morgan, 1913) 

Frankliniella occidentalis (Pergande, 1895) Amerikansk blomstertrips 

Selenothrips rubrocinctus (Giard, 1901) Kakaotrips 

Thrips palmi (Karny, 1925) 

Snegler 

Architaenioglossa 

Viviparidae 

Viviparus viviparus (Linnaeus, 1758) Stor ferskvannsgjellesnegl 

Neotaenioglossa 

Bithyniidae 

Bithynia tentaculata (Linnaeus, 1758) Tentakkelsnegl 

Calypteridae 

Crepidula fornicata (L., 1758) Tøffelsnegl/ østerspest 

Hydrobiidae 

Potamopyrgus antipodarum (Gray, 1843) Vandresnegl 


Agriolimacidae 

Deroceras panormitanum (Lesson & Pollonera, 1882) Gartnerkjølsnegl 

Deroceras reticulatum (Müller, 1774) Nettkjølsnegl 

Arionidae 

Arion distinctus Mabille, 1868 Gulsålet skogsnegl 

Arion lusitanicus (Mabille, 1868) Iberiaskogsnegl, brunsnegl 

Art Species 


Norwegian 

common name 

Arion rufus (L., 1758) Rød skogsnegl 

Boettgerillidae 

Boettgerilla pallens Simroth, 1912 Ormesnegl 

Gastrodontidae 

Zonitoides arboreus (Say, 1816) Gartnerglanssnegl 

Helicidae 

Cepaea nemoralis (L., 1758) Lundsnegl 

Cornu aspersum (O.F. Müller, 1774) Flekkbåndsnegl 

Helix pomatia (L., 1758) Vinbergsnegl 

Helicodiscidae 

Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) Veksthusdiskossnegl 

Hygromiidae 

Helicella itala (L., 1758) Stripesnegl 

Trochilus hispidus (L., 1758) Hårsnegl 

Xerolenta obvia (Menke, 1828) Vollsnegl 

Limacidae 

Lehmannia valentiana (Férussac, 1821) Veksthuskjølsnegl 

Limax maximus (L., 1758) Boakjølsnegl 

Milacidae 

Milax gagates (Drapamaud, 1801) Mørk kjølsnegl 

Oxychilidae 

Oxychilus cellarius (O.F. Müller, 1774) Kjellerglanssnegl 

Oxychilus draparnaudi (Beck, 1837) Stor glanssnegl 

Oxychilus navarricus (Blum, 1881) Båndglanssnegl 

Planorbidae 

Planorbarius corneus (Linnaeus, 1758) Stor skivesnegl 

Planorbis carinatus O.F. Müller, 1774 Kjølskivesnegl 

Pristilomatidae 

Hawaiia minuscula (Binney, 1840) Hawaiisnegl 

Muslinger 

Myoida 

Teredinidae 

Teredo navalis Linnaeus, 1758 Pelemark 

Ostreoida 

Ostraeidae 

Crassostrea gigas Thunberg, 1793 Stillehavsøsters 

Veneroida 

Petricolidae 

Petricolaria pholadiformis Lamarck, 1818 

149

150 


Art Species 

Pharidae 


Norwegian 

common name 

Ensis directus Conrad, 1843 Amerikansk knivskjell 

Verenidae 

Tapes philippinarum Adams & Reeve, 1850 Asiatisk teppeskjell 

Sekkdyr 

Pleurogona 

Mogulidae 

Molgula manhattensis DeKay, 1843 

Fisk 



Carassius auratus (L., 1758) Gullfisk 

Cyprinus carpio L., 1758 Karpe 

Gobio gobio (L., 1758) Grundling, Sandkryper 

Leucaspius delineatus (Heckel, 1843) Regnlaue 

Tinca tinca (L., 1758) Suter 



Lepomis gibbosus (L., 1758) Rødgjellet solabbor 

Micropterus dolomieui Lacepède, 1802 Småmunnet lakseabbor 

Micropterus salmoides (Lacepède, 1802) Stormunnet lakseabbor 



Oncorhynchus gorbuscha (Walbaum, 1792) Pukkellaks 

Oncorhynchus keta (Walbaum, 1792) Ketalaks 

Oncorhynchus mykiss (Walbaum, 1792) Regnbueaure, Regnbueørret 

Salvelinus fontinalis (Mitchill, 1815) Bekkerøye 

Salvelinus namaycush (Walbaum, 1792) Canadarøye 

Siluriformes - maller 

Ictaluridae - dvergmallefamilien 

Ictalurus nebulosus (Lesueur, 1819) Dvergmalle 

Fugl 

Anatidae - andefamilien 

Aix galericulata (L., 1758) Mandarinand 

Anser indicus (Latham, 1790) Stripegås 

Branta canadensis (L., 1758) Kanadagås 

Chen caerulescens (L., 1758) Snøgås 

Cygnus atratus Latham, 1790 Svartsvane 

Oxyura jamaicensis (J.F. Gmelin, 1789) Stivhaleand 

Art Species 

Columbidae - duefamilien 

Columba livia ssp. domestica Brisson, 1760 Bydue 

Phasianidae - fasanfamilien 

Phasianus colchicus L., 1758 Fasan 

Pattedyr 

Bovidae - kvegfamilien 

Ovibos moschatus Zimmermann, 1780 Moskusfe 

Ovis musimon Pallas, 1811 Mufflon 


Nyctereutes procyonoides (Gray, 1834) Mårhund 

Cervidae - hjortefamilien 

Cervus dama L., 1758 Dåhjort 

Cricetidae - hamsterfamilien 

Ondatra zibethicus (L., 1766) Bisam 


Lepus europaeus Pallas, 1778 Sørhare 

Oryctolagus cunniculus (L., 1758) Kanin 

Muridae - musefamilien 


Norwegian 

common name 

Microtus rossiaemeridionalis Ondrias, 1966 Østmarkmus 


Mustela vison Schreber, 1777 Mink 

Procyonidae - halvbjørnfamilien 

Procyon lotor L., 1758 Vaskebjørn 

Suidae - grisefamilien 

Sus scrofa L., 1758 Villsvin



151 

B) Stedegne arter spredt med menneskelig aktivitet i Norge (14 arter) 

Indigenous species spread by human activity in Norway (14 species) 

Art Species 

Krepsdyr 

Mysidacea - rekebarn 

Mysidae 

Mysis relicta Lovén, 1862 Pungreke 

Fisk 



Phoxinus phoxinus L., 1758 Ørekyt 

Rutilus rutilus L., 1758 Mort 

Scardinius erythropthalmus (L., 1758) Sørv 

Esociformes - gjeddefisker 

Esocidae - gjeddefamilien 

Esox lucius L., 1758 Gjedde 


Percidae - abborfamilien 

Sander lucioperca (L., 1758) Gjørs 



Coregonus albula (L., 1758) Lagesild 

Coregonus lavaretus (L., 1758) Sik 

Salmo trutta L., 1758 Aure/ørret 

Salvelinus alpinus (L., 1758) Røye 

Thymallus thymallus L., 1758 Harr 

Scorpaeniformes - ulkefisker 

Cottidae - Ulkefamilien 


Norwegian common 

name 

Cottus gobio Linnaeus, 1758 Hvitfinnet ferskvannsulke 

Cottus poecilopus Heckel, 1837 Steinsmett 

Pattedyr 

Erinaceidae - piggsvinfamilien 

Erinaceus europaeus L., 1758 Pinnsvin 

C) Foredlete stedegne arter spredt i Norge (3 arter) 

Improved indigenous species spread in Norway (3 species) 

Art Species 

Fisk 




Norwegian 

common name 

Salmo salar L., 1758 Oppdrettslaks 

Pattedyr 


Alopex lagopus (L., 1758) Fjellrev 


Mustela putorius L., 1758 Ilder

152 


Norsk svarteliste 2007 2007 Norwegian Black List

Norsk svarteliste 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?